Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Motivasjon for forskning versus behandling

Kristian Gundersen reiser i Snåsakoden kritikk av alternative utøvere og deres forhold til forskning.1 Dette blir en kultur-kollisjon mellom forskere og behandlere.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

I den naturvitenskapelige forskningens verden må man dokumentere sine påstander for å få dem anerkjent, basert på plausible virkningsmekanismer. Dette skjer gjennom kontrollerte forsøk der man tester hypoteser. Bevisbyrden vil alltid hvile på den som kommer med noe nytt som man ønsker å få aksept for. Med et slikt utgangspunkt reiser Gundersen kritisk fokus på alternative retninger. De får kritikk for eller avfeies i en rekke tilfeller fordi deres talspersoner ikke har drevet forskning med henblikk å dokumentere sine påstander/hypoteser. Her blir vi som lesere vitne til en slags kulturkollisjon mellom forskere og behandlere. Folk som har tatt en utdanning i en alternativ retning har sjelden kompetanse, infrastruktur eller penger til å drive forskning, like lite som en allmennlege har det. Enda viktigere er at alternative utøvere (og allmennleger) i utgangspunktet heller ikke er motivert til å forske. Det som står i fokus for dem, er å hjelpe syke mennesker, og det er derfor de har tatt den utdanningen de har. De fleste ser betydningen av å få gjennomført forskning, men de færreste (med unntak av forskere) er motiverte eller kompetente til å gjennomføre den. La oss på denne bakgrunn se på et eksempel der Gundersen retter skarpt skyts mot klinikere som har samlet data om en gitt behandlingsform.

Laserlys mot astma

Lege og akupunktør Vilhelm Schjelderup har studert virkningene av lysbehandling av barn med astma. Metoden går ut på å belyse akupunkturpunkter med laserlys, ofte omtalt som lysakupunktur eller singlett oksygenterapi. Gundersen er kritisk til at de gode resultatene kun er offentliggjort i en norsk bok2 og ikke i en engelsk, vitenskapelig artikkel, at forsøket mangler kontrollgruppe, at det ikke opplyses om hvordan barna ble valgt ut og at det ikke er noen form for blinding (alle de deltakende legene hadde stor tro på behandlingen).

Fra et vitenskapelig ståsted har Gundersen rett i at forsknings-protokollen er ufullstendig, men fra et behandlerståsted er dette en urimelig innvending. Schjelderup og kolleger har nemlig i klinisk praksis vist at denne typen laserbehandling kan være meget effektiv mot astma, og studien har mer karakter av en systematisk samling pasientkasuistikker. I slike tilfeller er det ikke påkrevd med en kontrollgruppe, pasientene er sin egen kontroll (sammenlikning før og etter). Det er ikke uvanlig at det i medisinsk faglitteratur publiseres slike samlinger av pasientkasuistikker som utgangspunkt for systematiske studier med kontrollgruppe og bedre forsøksutforming.

Schjelderup og medarbeideres resul-tater er såpass gode at de burde vært fulgt opp med systematiske studier med kontrollgruppe. Kun et lite utvalg (10-20 personer) ville vært tilstrekkelig til å finne eventuelle effekter fordi de forventede, positive virkningene er så store. (Motsvarende må mange studier av syntetiske medikamenter være store fordi effekten av medikamentet er liten utover placebo.) Det er ikke realistisk å forvente at travle klinikere som er motivert til å hjelpe sine pasienter, skal utføre denne forskningen. Kanskje manglet de også god nok innsikt i hvordan forskning av høy kvalitet skal utformes og gjennomføres, og de hadde sannsynligvis ingen finansiell støtte på tidspunktet dette arbeidet ble gjennomført. Dessuten tror mange at det er nødvendig med store multisenterstudier som kan koste flere hundre millioner kroner, før man kan si noe definitivt om effekt. Det er langt fra tilfellet – i en klinisk hverdag oppdager man store effekter allerede etter noen få forsøk. Det betyr at mange leger kan drive en veldokumentert, erfaringsbasert praksis etter å ha behandlet noen titalls pasienter med samme symptomer.

I mange tilfeller ville det vært bedre om forskning ble ledet av andre enn utøverne av alternative terapier, men et samarbeid med slike utøvere er nødvendig for å få med realistiske kliniske aspekter i forsøksutformingen. Slik kan vi få resultater som setter varig spor etter seg i faglitteraturen. I eksemplet ovenfor kunne forskningen blitt ledet av erfarne forskere på barn med astma i samråd med de klinikerne som både behersker akupunktur og bruk av nevnte type laser. Det er ikke for sent å gjennomføre en slik studie…

Les også: Vitenskapelig søkelys på alternativ medisin

Bøker som dokumentasjon

Motivasjon for forskning versus behandling

Hvem bruker alternativ medisin?

Er dagens medisin vitenskapelig?

Kosthold, kosttilskudd og plantemedisin i Snåsakoden

Den såkalte placeboeffekten

Kilder:

1.  Gundersen K. Snåsakoden: En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin. Oslo: Aschehoug, 2013.

2.  Schjelderup V. Lys som helbreder: Nytt håp for astma-pasienter. Tjøme: Indre Ledelse Forlag, 2004.

Del gjerne med dine venner

Alternativ medisin

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken