Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Muggsoppgifter kan gjøre deg syk!

Muggsoppgifter kan gjøre deg syk!

Muggsopper er levende organismer som ofte finnes på fuktige og varme steder, inkludert i åkeren, på kornlagre og i mange kjellere. De beskytter seg mot andre organismer med stoffer som er giftige for konkurrerende arter. Etter at poteten ble innført til Norge på 1700-tallet, dyrket stadig flere bønder mindre korn og mer poteter, og fra 1815 til 1865 døde langt færre av muggsoppgifter. Muggsoppgiftene bidrar fortsatt til helseproblemer, inkludert kreft og hjerte- og karsykdom. Hvordan kan man unngå å bli forgiftet av muggsoppgifter?

Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock

Mykotoksiner eller muggsoppgifter finnes i enkelte partier peanøtter, kaffe og korn (hvete, rug, havre, bygg, mais, ris) og produkter av slike varer som har vært utsatt for fuktighet. Ved lagring over lengre tid kan organiske materialer bli angrepet av muggsopper eller skimmel.1

Globalt finnes flest muggsopper i tropiske regnskoger, og beregninger antyder at det finnes over 500 000 forskjellige arter.2 Undersøkelser foretatt av 35 forskningsinstitusjoner som samlet inn 15 000 jordprøver fra hele verden, identifiserte 45 000 arter.3

De mest vanlige tilhører slektene Mucor (skjeggmugg), Penicillium og Aspergillus. Muggsoppen Aspergillus flavus lager flere typer giftstoffer (aflatoksiner) som i mat kan gi mennesker og dyr leverkreft. Alt i alt finnes cirka 400 forskjellige muggsopper, som produserer biologisk aktive stoffer som sikrer at de overlever i en fiendtlig verden. Disse stoffene motvirker virus, bakterier og protozoer, encellede parasitter uten nervesystem.4

Annonse:

Noen av disse mikroorganismene kan være særlig helseskadelige hvis de får gode vekstvilkår i mage- og tarmkanalen, der de kan fortrenge den naturlige tarmfloraen. De som for eksempel bruker antibiotika, p-piller eller kortisonpreparater og samtidig inntar soppfremmende produkter som sukker, alkohol og hvitt brød, risikerer å få overvekst av gjærsoppen Candida albicans først og fremst i munnen, underlivet og tarmene, men også i huden, spiserøret eller luftveiene.5 Candida hemmer ikke bare immunapparatet, men gir også en rekke forgiftningssymptomer. Imidlertid utgjør helseproblemene forbundet med Candida-overvekst trolig bare en liten del av alle helseplagene som muggsopper kan forårsake.2:4

Nyttige og
skadelige muggsoppgifter
Et forskningsprosjekt som foregikk i flere tiår i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO), har gitt viktige bidrag til forståelsen av hvordan sykdom kan henge sammen med muggsopper. En forskergruppe i regi av WHOs Samarbeidssenter for mykotoksiner i mat ved Albert-Ludwigs-Universitet i Freiburg, ledet av professor i medisin Antonio V. Costantini (1924 – 2008), har dokumentert at soppgifter er både nyttige og skadelige.6 Det er trolig lite kjent, men skadelige muggsoppgifter kan utløse minst 40 ulike sykdommer, inkludert urinsyregikt, mange former for hjertelidelser, høyt blodtrykk, multippel sklerose (MS), sukkersyke, kreft og beinskjørhet.

Imidlertid finnes det muggsoppgifter som har medisinsk anvendelse, slik at ikke alle kan regnes som fiender, selv om de fleste har potensielt alvorlige bivirkninger. Et eksempel er soppgiften cyklosporin, som utvinnes av en sopp som ble funnet på Hardangervidda i 1969 av mikrobiologen Jean-Francois Borel (f. 1934).7 De immunhemmende virkningene ble oppdaget i januar 1972, og i 1980 ble cyclosporin vist å forhindre organutstøtning i en levertransplantasjon foretatt i USA i 1980. Imidlertid bidrar den også til kreft, leddgikt og forhøyede blodfettverdier hos alle brukere.2:4
Penicillin – en
nyttig muggsoppgift
I løpet av 1930- og 1940-tallet ble cirka 1 000 forskjellige muggsoppgifter studert med tanke på å bruke dem som antibiotika i behandling av bakteriesykdommer. Samtlige ble imidlertid forkastet fordi de var for giftige. Seinere undersøkelser førte imidlertid til at man fant en rekke antibiotika med akseptable bivirkninger, hvorav penicillin er best kjent.8 Det er seinere funnet en rekke tilsvarende antibiotika, som imidlertid forstyrrer den naturlige tarmfloraen, en bivirkning som kan regnes som bagatellmessig dersom antibiotika redder liv. Tarmfloraen kan gjenoppbygges over tid, trolig raskere hvis man tar tilskudd av probiotika (fysiologiske tarmbakterier).

Seinere fant forskere et soppdrepende middel som ble kalt Lovastatin. Det viste seg å kunne senke blodnivået av LDL-kolesterol,9 noe som førte til at det åpnet seg et milliardmarked innen hjertemedisinen for en rekke tilsvarende statiner. Studier har imidlertid ikke dokumentert at statiner reduserer dødeligheten av hjerteinfarkt, men at de i likhet med vitamin C fungerer som antioksidanter og demper betennelser i årene. Statiner har imidlertid en rekke bivirkninger, blant annet hemmer de kroppens produksjon av den viktige antioksidanten koenzym Q10, noe som blant annet ser ut til å bidra til økte kreftrater og muskelsykdommer.10

Et annet interessant stoff er den antibiotiske muggsoppgiften griseofulvin, som motvirker hjerte- og karsykdom – som ifølge WHO-forskerne kan være en hovedårsak til slike sykdommer.9 Forsøk har vist at en rekke soppdrepende midler har god effekt mot vanlige sykdommer, noe som er en god indikasjon på at nettopp disse sykdommene kan forårsakes av muggsoppgifter.

Naturlige,
soppdrepende midler
Det er verd å merke seg at mange mettede fettsyrer enten dreper eller hemmer veksten av muggsopp. Disse fettsyrene finnes blant annet i meieri
smør (smørsyre, kaprylsyre, kaprinsyre) og kokosfett (flere fettsyrer inkludert laurinsyre). Mange etablerte forskere tror at mettet fett er skadelig for hjertet, men dette er neppe korrekt fordi hjertet bruker fett som energikilde og mettede fettsyrer ikke blir så lett ødelagt av oksygen som flerumettede fettsyrer. Derfor gir mettede fettsyrer mye mindre frie radikaler som bidrar til å skade åreveggene, noe som er første skritt på veien til hjerteinfarkt.10

Tobakk og alkohol
De færreste røykere er klar over at tobakk lett infiseres av muggsoppgifter når tobakksbladene modnes ved hjelp av muggsopper.11 Eksempler på giftstoffer i tobakk er penicillin, ergot, fumonisin, okratoksin og oosporein, som samtlige er vist å være sykdomsframkallende. Tobakksskadeloven av 1973 trådte i kraft 1. juli 1975, og et tillegg i 1988 ga vern mot passiv røyking innendørs der offentligheten ferdes.12 Etter at en forskrift i 1993 satte krav om røykfrie arealer på restauranter, hoteller og liknende og kravet om røykfrie serveringssteder ble vedtatt i 2004, har forekomsten av blant annet lungekreft og hjerte- og karsykdom sunket drastisk i Norge. Ved siden av at færre er blitt utsatt for tjærestoffer i tobakk og en rekke skadelige tilsetningsstoffer, har reduksjonen i sykdom som har fulgt av at det er blitt færre røykere, redusert spredningen av mykotoksiner fra tobakksblader både til røykere og andre.

En av de mest kjente soppgiftene som mange stifter bekjentskap med, er alkohol (etanol). Ved siden av at alkohol virker sløvende på hjernen, kan for store mengder alkohol blant annet skade leveren. Alkohol er en utløsende årsak til vold og konflikter på byen og i hjemmene, og inntaket øker med synkende priser, i hvert fall i nordiske land. På grunn av EU-samarbeidet er det vanskelig å stå imot prisreduksjoner på alkohol, og skiftende regjeringer har diskutert fellesnordiske initiativ for å begrense de store tollfrie kvotene som er innført for reisende innenfor EU uten at dette har ført fram.

Soppgifter i morsmelk
Allerede for 20 år siden ble okratoksin A (OTA) funnet i morsmelk hos norske kvinner.13 En analyse av 115 prøver fra forskjellige regioner i Norge fant OTA i 33 prosent av prøvene. Kvinner som spiste mye leverpostei, kaker, frokostkornblandinger, kjøttfarse, ost og juice var mest utsatt. Tilsvarende funn er gjort i Sverige, Sveits og Italia. En doktoravhandling fra 2001 viste at man kan puste inn muggsoppgifter fra støv og soppsporer i lufta. Siden OTA er funnet i fjøs, er kvinner som jobber i landbruket, særlig utsatt. Imidlertid mener andre forskere at muggsoppgifter som inhaleres i muggbefengte hjem, skoler eller kontormiljøer, ikke nødvendigvis fører til sykdom.

Soppgifter i vanlige matvarer
Det er derfor trolig mer problematisk å få i seg slike giftstoffer via mat og drikke. Okratoksin er påvist i en rekke vanlige matvarer, inkludert lakris-ekstrakt, ingefær, paprika, griselever, kaffe, peanøtter og salamipølser.14

Mattilsynet har innført grenseverdier for en rekke muggsoppgifter i Norge, inkludert aflatoksiner, okratoksin A (OTA), patulin og fusarium (trikotecener, zearalenon, fumosiner).15 For krydder tillates for eksempel 5 µg/kg, mens grensen for aflatoksin A1 i melk er på 0,05 µg/kg. EU har vedtatt flere direktiver om måling og grenseverdier for mykotoksiner i matvarer, og dette regelverket gjelder også i Norge. Aktuelle matvarer som Norge må kontrollere med tanke på innholdet av mugg-soppgifter, inkluderer korn, kaffe, tørket frukt, fruktjuice, svinekjøtt, vin, øl, maisprodukter samt epler, bær og syltetøy. En aktuell matvare nå som særlig brukes rundt jul, er fiken. Den kan angripes av Aspergillus flavus, som produserer kreftframkallende aflatoksiner.

Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram for muggsoppgifter i næringsmidler i 2008–2010 fant at grenseverdiene bare ble overskredet i tre av totalt 779 analyserte prøver.16 Produkter som ble analysert, inkluderte hvete, havregryn, ris, pinjekjerner og tørket frukt. En rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet fra 2013 uttrykte imidlertid bekymring for innholdet av Fusarium-muggsopper i norsk kornproduksjon fordi vått klima de foregående fem åra hadde ført til økt forekomst at slike soppgifter.17

Litteraturen om muggsoppgifter er for stor til å oppsummeres her i detalj, men den viser klart at det dreier seg om et globalt problem18 som trolig er blitt større i regioner hvor klimaet er blitt våtere.

Oversett
sykdomsårsak i Norge?
Historisk er svært mange rammet av sykdommer hvor muggsoppgifter er påvist å spille en rolle. For noen av sykdommene befinner vi oss nær verdenstoppen i forekomst. For eksempel gjelder dette aterosklerose (åreforkalkning) og hjertesykdom, forskjellige kreftformer (bryst, lever, lunge, strupehode, tykktarm), Crohns sykdom, leddgikt, MS og osteoporose. Ett problem forbundet med å finne ut hvilken årsak som forårsaker hvilke sykdommer, er at flere faktorer kan virke samtidig – for eksempel et samtidig høyt inntak av raffinerte karbohydrater inkludert sukker, mangel på antioksidanter, alkohol og sigarettrøyking.

Sett på bakgrunn av WHOs forskning er det gode grunner til å undersøke hvorvidt muggsoppgifter kan være en årsaksfaktor som bidrar til å underminere folkehelsa på andre områder enn når det gjelder alkohol og tobakksrøyking. For eksempel anser helsemyndighetene at korn er særlig helsebringende. Norge har de siste tiåra økt andelen norskprodusert hvete på bekostning av importert kanadisk hvete, noe som kan tenkes å øke mengden inntatte muggsoppgifter fordi klimaet i Norge er våtere. En stor andel av norskprodusert korn brukes som dyrefôr. En fuktig seinsommer øker muligheten for muggsoppvekst i korn og dermed risikoen for at dyr som spiser slikt korn, akkumulerer mugg-soppgifter i melka og kjøttet.

Vi vet ikke hvorvidt de kontrollene som foretas av importerte peanøtter og tørket frukt, er gode nok, men stikkprøver som representerer under en promille av varepartiene, beroliger ikke. Ved mangel på tilstrekkelig kunnskap tilsier føre-var-prinsippet at man velger matvarer som minimaliserer risikoen for å bli forgiftet av muggsoppgifter.

Matvarer med lite soppgifter
De fleste muggsoppgifter blir ikke ødelagt ved vanlig matlagning. Det hjelper følgelig ikke å varmebehandle mat som er infisert av muggsopp. Hvis man vil unngå å innta soppgifter via kostholdet, kan man unngå korn som er lagret etter en særlig fuktig høst. Dernest kan vi spise mer fersk og ubearbeidet mat, det vil si før det kan ha blitt dannet mugg, og innta mat som er behandlet med tanke på å minimalisere forekomsten av muggsopp. Dette inkluderer rask nedkjøling, tørking og lagring i muggsoppfrie miljøer.

Det enkleste tiltaket for å unngå muggsoppgifter er å basere seg på «steinaldermat». Det betyr å spise ferskt kjøtt, fisk, fugl og skalldyr, friske grønnsaker og frukt, bær og godt tørkede og kontrollerte nøtter – det Costantini og medarbeidere kaller ”dietten for lang levealder fra Edens hage”.2 Siden muggsoppgifter som finnes i dyrefôr, tas opp av dyrene og gjenfinnes i kjøttet, er det mindre risiko for å innta slike giftstoffer fra vilt og beitedyr enn fra dyr som er fôret på korn.

Mange fettsyrer i melk og kokosolje virker soppdrepende og fremmer veksten av en sunn mikroflora i tarmene. Et annet godt råd er å bruke lite gjærbakst, øl og vin, som er lagd ved hjelp av muggsopper. Alkohol er som nevnt en muggsoppgift.

Villfisk er gunstig fordi de ikke inneholder muggsoppgifter, og pasta og ris er generelt regnet for å være mindre problematiske enn andre kornprodukter fordi de er tørre. Et annet godt råd er å krydre maten godt og å bruke mange urter. Muggsopp hemmes av sterkt krydder (karri, malt pepper, kajenne), Provence-krydder og en rekke urter (oregano, basilikum, peppermynte), samt grønnsaker som paprika, pepperrot, løk og hvitløk. Kosttilskudd som vitamin C og E, betakaroten, frie aminosyrer og mange mineraler motvirker også veksten av muggsopp. Flere mineraler og vitaminer øker leverens evne til å avgifte de soppgiftene vi ikke kan unngå å få i oss. Dette er et godt argument for daglig å ta et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd.

Ved siden av nevnte tiltak er det godt dokumentert at soppdrepende midler kan være nyttige mot en rekke lidelser som helt eller delvis er forårsaket av muggsoppgifter, jf. egen ramme.

Konklusjon

Selv om farlig muggsopp på langt nær forekommer like ofte som før 1800-tallet, kan det vært klokt å være oppmerksom på matvarer som kan rammes og inneholde muggsoppgifter. Globalt bidrar muggsoppgifter trolig fortsatt til mange sykdommer, og med et fuktigere klima finnes gode argumenter for å bruke mindre av de matvarene som kan inneholde slike giftstoffer og mer av matvarer som sjelden eller aldri gjør det. I tillegg er forekomsten av muggsoppgifter et godt argument for daglig inntak av kosttilskudd.


Kort fortalt

- Helseskadelige muggsoppgifter finnes blant annet i korn og kornprodukter, peanøtter og tørket frukt som har vært lagret fuktig.
Muggsopper beskytter seg mot fiender ved å produsere giftstoffer som kan være skadelige for mennesker, samt nyttige stoffer som tar knekken på bakterier (antibiotika).
- Alkohol er en av de mest vanlige giftstoffene i vår kultur ved siden av soppgifter i tobakk og en rekke vegetabilske matvarer.
- Muggsoppgifter er funnet i morsmelk i en rekke land, og undersøkelser har vist at kvinner som inntar frokostblandinger, leverpostei, ost og fruktsaft er mest utsatt.
- Kvinner som jobber i landbruk, er særlig utsatt for muggsoppgifter.
- Mattilsynet overvåker forekomsten av muggsoppgifter i næringsmidler og har funnet få overskridelser av grenseverdiene, men Vitenskapskomiteen for mattrygghet har uttrykt bekymring for økende forekomst på grunn av fuktigere klima i framtida.
- Det enkleste tiltaket for å minimalisere inntaket av muggsoppgifter er å unngå alkohol, tobakk, gjærbakst og raffinerte karbohydrater og basere kostholdet på ”steinaldermat”.


Soppdrepende midler mot ulike sykdommer (norske medikamenter)

Kolkicin (Kolkicin ”Apotek” tabletter): Akutt leddbetennelse, skrumplever (arr), kronisk lymfatisk leukemi, leddgikt (revmatisk artritt), psoriasis, tynntarmbetennelse (inflammatorisk tarmsykdom).
Nystatin (Mycostatin Bristol-Myers Squibb): Hyperaktivitet (AD/HD), multippel sklerose (MS), psoriasis, tykktarmbetennelse (inflammatorisk tarmsykdom).
Taxol: Brystkreft, livmorhalskreft.
Griseofulvin (Fulcin AstraZeneca/Lamisil Novartis): Angina pectoris (hjertekrampe), Raynauds syndrom, systemisk sklerose, skulder-håndsyndrom (betennelse i skulderkapselen).
Allopurinol (Allopur NycomedPharma, Alpharma Glaxo): Duchennes muskeldystrofi, nyrestein (oksalater), sarkoidose, respiratorisk stressyndrom hos nyfødte uten kjent årsak.
Ketoconazol (Fungoral, Janssen-Cilag): Betennelser i tynntarmen (inflammatorisk tarmsykdom), hyperaldosteronisme, infertilitet hos kvinner (uten kjent årsak), prostatakreft, generalisert vaskulær koagulasjon (propper i årene)
Tamoxifen (Nolvadex AstraZeneca, Amofen Schering AG, Tamoxifen NM Pharma): Brystkreft

Kilder:
1. https://no.wikipedia.org/wiki/Muggsopp
2. Costantini AV, Wieland H, Qvick LI. The garden of Eden longevity diet. Freiburg: Johann Friedrich Oberlin Verlag, 1998.
3. Tedersoo L, Bahram M, Põlme S mfl. Global diversity and geography of soil fungi. Science 2014; 346: 1256688-. http://science.sciencemag.org/content/346/6213/1256688
4. https://sml.snl.no/protozoer. Nedlastet 27.11.2017.
5. https://no.wikipedia.org/wiki/Candida_albicans. Nedlastet 27.11.2017.
6. http://www.njmoldinspection.com/fungalbionics.html. Nedlastet 27.11.2017.
7. https://no.wikipedia.org/wiki/Ciklosporin. Nedlastet 27.11.2017.
8. https://no.wikipedia.org/wiki/Penicillin. Nedlastet 27.11.2017.
9. Costantini AV, Weeland H, Qvick LI. Etiology and prevention of atherosclerosis. Freiburg: Johann Friedrich Oberlin Verlag, 1998/99.
10. Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesterotal er nyttigt. Danmark: Forlaget Hovedland 2010. www.hovedland.dk
11. Larsson L, Szponar B, Richa B mfl. Identification of bacterial and fungal components in tobacco and tobacco smoke. Tobacco Induced Diseases 2008; 4: 1–8. https://tobaccoinduceddiseases.biomedcentral.com/articles/10.1186/1617-9625-4-4
12. https://no.wikipedia.org/wiki/Tobakksskadeloven
13. Skaug MA, Størmer FC, Saugstad OD. Ochratoxin A: a naturally occurring mycotoxin found in human milk samples from Norway. Acta Pædiatrics 1996; 87: 1257–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9894829
14. https://en.wikipedia.org/wiki/Ochratoxin_A
15. Matportalen. Tilsyn og kontroll med
muggsoppgifter i mat. http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/biologiske_gifter/tilsyn_og_kontroll_med_muggsoppgifter_i_mat?likes=yes Nedlastet 28.11.2017.
16. Mattilsynet. Få overskridelser av muggsoppgifter
i matvarer. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/biologiske_gifter/muggsoppgifter/faa_overskridelser_av_muggsoppgifter_i_matvarer.6046
17. Bernhoft A, Eriksen GS, Sundheim L mfl. Risikovurdering av mykotoksiner (soppgifter) i korn. Oslo 9.4.2013: Rapport 2013:231, Vitenskapskomiteen for mat og miljø. https://vkm.no/risikovurderinger/allavurderinger/risikovurderingavmykotoksinersoppgifterikorn.4.2994e95b15cc5450716159f7.html.
18. https://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleListURL&_method=list&_ArticleListID=-1243831226&_sort=v&_st=17&view=c&_origin=related_art&panel=citeRelatedArt&_mlktType=Journal&md5=a8e166591eb96638abb68efc1502e41f&searchtype=a. Nedlastet 29.11.2017.
19. https://en.wikipedia.org/wiki/Kashin–Beck_disease. Nedlastet 29.11.2017.
20. http://www.helsesykdom.com/diseasesandconditions/1002199024.html. Nedlastet 29.11.2017.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar