Skip to main content

Munndetektiven

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Naturlig helbredelse»]I denne spalta får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til tannlege Pål Hermansen ved Tannlege Hermansen i Oslo.[/gdlr_box_icon]

Det er ikke bare i politiet vi finner detektiver. Også den som arbeider med helse føler seg ofte som en detektiv på jakt etter diagnoser, sykdomsårsaker og behandlingsmuligheter. Pasienter som er kronisk syke og vanskelig lar seg plassere inn i skolemedisinens rigide, diagnostiske båser, blir ofte kasteballer i helsevesenet. Det er hos disse pasientene vi som behandlere ofte finner de største utfordringene i ”etterforskningen”. Hvis det er vanskelig å finne sykdomsårsaker etter vanlige medisinske eller ”alternative”  undersøkelser, så er mitt råd: se pasientene i munnen!

Vi finner ofte at betennelser i tenner eller kjeve holder allmenntilstanden nede og gir en rekke spesifikke reaksjoner i resten av kroppen. Fjerning av slike tenner kan noen ganger gi så rask respons at det nesten blir som å skru av en bryter.

Det mest dramatiske tilfellet jeg har vært borti, gjaldt søsteren til en venn av meg. Han ringte meg litt fortvilet og fortalte at søsteren (55 år, sykepleier) var svært dårlig av systemisk amyloidose og kanskje bare hadde et par uker igjen å leve. Vanligvis oppstår sykdommen hos pasienter med leddgikt, tuberkulose eller andre kroniske betennelsestilstander, men i dette tilfellet var hun ellers frisk. Sykdommen gir avleiring av amyloid, proteiner som har endret tredimensjonal struktur og som hopes opp som ekstracellulære fibriller i organer som nyre, lever, lunger og bukspyttkjertelen. Amyloidet ødelegger organenes funksjon, og i alvorlige tilfeller får man multiorgansvikt og rask død.  Behandlinga er kraftig immunsuppresjon med kortison og cellegift, en virkelig hestekur. Søsteren fikk slik behandling, men den virket dårlig, og hun ble stadig verre.

LES OGSÅ  Fjerning av plakk med kokosfett

Den siste tida hadde hun hatt noe ubehag i en tann, og vi ble enige om at hun i hvert fall ikke skulle plages med den oppe i alt det andre. Derfor kom hun til meg en kveld med permisjon fra sykehuset, og undersøkelsen viste raskt en rotfylt tann i overkjeven med tydelig betennelse rundt. Jeg tenkte mitt, og pasienten var også helt innstilt på å fjerne tanna. Den ble delt i to, lirket og boret ut, noe som er en vanlig prosedyre med sprø, rotfylte tenner.

Jeg satte av time for kontroll et par uker senere, men fryktet at dette i verste fall kunne være siste gang jeg så pasienten. Desto mer gledelig var overraskelsen da hun kom til avtalt tid. Den gråbleke fargen og det utmattede utseendet var borte, og hun kunne puste og bevege seg mye lettere. Pasienten trengte ikke lenger intensiv behandling og ble skrevet ut fra sykehuset. Etter et par måneder kunne hun erklære seg frisk, og snart gjenopptok hun arbeidet og gikk også lange turer i skog og mark. Det eneste hun nå og da klagde over, var parestesier (nummenhet, kløe, stikkende hudfornemmelse) og noe smerter i fingre og tær, en ettervirkning av cellegiftbehandlinga.

Det går vel knapt an å finne et klarere eksempel på viktigheten av å undersøke munnen på pasienter med kroniske sykdommer. En enkelt tann kan noen ganger rett og slett utgjøre forskjellen mellom liv og død!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Pål Hermansen (f. 1955) ble ferdig utdannet tannlege i 1979 og tok deretter en fireårig utdanning til homøopat ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN; www.nan.no). Han arbeider som helhetsmedisinsk tannlege ved Tannlege Hermansen i Oslo.

LES OGSÅ  Plakk, munnhygiene og risiko for kreft

E-post: paalherm@online.no

Nett:  www.tannlege-hermansen.no[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner