Skip to main content

Munnen – en viktig del av kroppen

Pål Hermansen (f. 1955) er både kjent som en bredt orientert tannlege og god fotograf. Han er like opptatt av hva som skjer i pasientenes kropp som tilstanden i munnen og tennene. Kronisk syke som ikke får hjelp av leger eller alternative terapeuter, blir ofte bedre etter å ha vært hos ham.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock og Tom Schandy

I møte med nye pasienter foretar Hermansen en systematisk nedtegning av sykehistorien. Når opptrådte ulike plager i kroppen? Når gjennomførte de spesielle tannbehandlinger? Kom plagene like etter en tannbehandling, og eventuelt på hvilken måte skjedde dette? Ved hjelp av en grundig sykdomshistorikk, røntgenbilder og kliniske funn forsøker Hermansen å avklare om det kan være sammenheng mellom pasientens plager og tilstanden i tennene og munnen. Ofte kan belastende faktorer fjernes med helsegevinst som resultat. I motsetning til en slik tilnærming fokuserer allmennleger og øre-nese-hals-spesialister sjelden på at tilstanden i tennene og munnen kan ha betydning for generelle symptomer og sykdom, selv om en del forskere begynner å bli mer opptatt av dette.9,10,11 Tannleger er tildelt en rolle som gjør at de tradisjonelt har måttet oppfatte tennene og munnen som et isolert system som kan behandles uavhengig av resten av kroppen. Kunnskap om hvordan sykdommer kan påvirke munnhelsen er en del av tannlegestudiet, men i medisinstudiet får munnhulen liten oppmerksomhet. Pasientene har derfor vært prisgitt tannlegens arbeid og materialvalg. Hva er forklaringa på at Hermansen ble en ”helhetsmedisinsk” tannlege?

Utradisjonell tannlege

Hermansen hadde en onkel som var tannlege og så tidlig i livet at dette representerte et sikkert yrke som ga tidsmessig frihet, samtidig som temaet i seg selv virket interessant. Som tannlegestudent fikk han mye og viktig innsikt i biologi og medisin, men Hermansen ble stadig mer opptatt av hvordan ting henger sammen i kroppen. Dette lærte han lite om på selve studiet. Tennene og forholdene i munnen er en viktig del av kroppen, og med denne overbevisningen orienterte han seg på egenhånd stadig bredere inn i et viktig og sammensatt problemområde. Derfor ble han aldri en ”ordinær” tannlege, men en som like mye ble opptatt av forholdene i resten av kroppen som tennene og munnhulen.

Hans interesse for naturmedisin ble vekket lenge før han begynte på tannlegestudiet etter selv å ha gått til en homøopat. Like etter avsluttet tannlegeutdanning i 1979 startet han derfor på et studium i homøopati ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN), der han også lærte en del om urtemedisin, akupunktur og øreakupunktur. Under dette studiet utga han tre bøker om planter og plantemedisin som han illustrerte med egne fotografier.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Oppslag om tenner og tannbehandling i VOF»]VOF hadde temanummer om tannbehandling og tannhelse i nr. 7/2011. Her ble tannlege Erik Barmann intervjuet,1 og vi fokuserte på hans arbeid med oppretting av feilfunksjoner i kjeveledd og tyggemuskulatur for å lindre helseplager i kroppen.2 Vi skrev også om tannlege Kjell Bjørners oppdagelse av at låsninger i foten kan bidra til bittfeil (”lock-foot-syndromet”)3 og om amalgam, som fortsatt bidrar til helseproblemer.4,5 Komposittfyllinger (plast) er ifølge Erik Barman bedre enn amalgam, mens porselen er best.6

Vi har tidligere også omtalt sammenhenger mellom diabetes, dårlig tannhelse og munnhulesykdommer7 og hvordan kvikksølv har bidratt til tannlegers helseproblemer.8[/gdlr_box_icon]

Helhetsmedisinsk versus tradisjonell tannlege

Hva skiller i praksis en helhetsmedisinsk fra en tradisjonell tannlege? – Generelt foretar vi færre og mindre invasive behandlinger enn de fleste av våre kolleger. Jeg utfører kun den tannbehandlinga som er nødvendig og gjør ellers så lite som mulig, svarer Hermansen. Hans motto er at ”Jo mindre tannbehandling, desto bedre tannhelse!” – Siden alle restaureringer har en begrenset livslengde, viser undersøkelser at jo mer tannbehandling du har fått gjennom livet, desto mer behandling trenger du videre.12 For hver behandling blir det mindre igjen av tennene, og riskoen for komplikasjoner øker. En del tannleger er veldig opptatt av perfekte restaureringer og estetikk, i tillegg til at det økonomiske aspektet selvfølgelig spøker i bakgrunnen. Dermed blir fyllinger og kroner skiftet oftere enn strengt tatt nødvendig ut fra et helseperspektiv. De fleste av mine egne fyllinger er for eksempel fra 1981, da jeg fikk skiftet ut amalgamen. De er ikke lenger perfekte teknisk, men holder likevel tett i år etter år, forklarer tannlegen.

I tillegg framhever han at all invasiv tannbehandling, inkludert kjeveortopedi, medfører fare for lokal celle- og vevdsdød (nekrose), ufullstendige brudd og sprekkdannelser (infraksjoner), brudd (frakturer) og betennelser. Videre kan alle tannmaterialer (amalgam, kronemetaller, plastmaterialer, implantater og rotfyllinger) i større eller mindre grad føre til giftreaksjoner eller allergier.

– Hvis vi er i tvil, starter vi med en forsiktig, konservativ tilnærming og ser om kroppen selv kan gjenopprette normale tilstander. Det kan ta litt lenger tid, men gjør at vi ofte unngår både rotfylling og tannkjøttoperasjon, forklarer Hermansen.

Alle skjønner at så lite behandling som mulig ikke er økonomisk lønnsomt for en privat tannlege. Hermansens overordnete mål er imidlertid å hjelpe kronisk syke mennesker, ikke å tjene mest mulig penger. I tillegg til standard tannlegebehandling er han spesielt opptatt av to forhold: – Jeg er opptatt av å fjerne alle former for betennelser, ikke bare i munnen, men også i resten av kroppen. I munnen finnes ulike bakteriekilder fra for eksempel dårlige rotfyllinger, betennelser i tannkjøttet eller restbetennelser i kjeven, sier Hermansen.

– Det spesielle med belastninger i munnen, sammenliknet med dem man får fra omgivelsene, er at de påvirker oss 24 timer i døgnet. Hvis man vil befri kroppen for unødvendige påkjenninger, er det derfor logisk først å rydde opp i munnen, mener tannlegen.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Helhetsmedisinske behandlingsprinsipper»]Når det gjelder materialbruk, tilstrebes bruk av mest mulig biokompatible materialer, altså stoffer som kroppen tolererer godt. Metaller kan i praksis alltid unngås.

Gamle amalgamplomber fjernes uten at pasienten eksponeres for kvikksølvdamp eller amalgampartikler. Derfor beskyttes pasienten med en gummiduk som isolerer tanna fra resten av munnen (kofferdam), friskluftmaske over nesa og kraftig avsug i rommet og ved tanna. Tannlegen fjerner én eller noen få fyllinger av gangen, og intervallet mellom fyllingene justeres etter pasientens følsomhet.

Behandling kan noen ganger være rotfylling eller revisjon av en gammel rotfylling, men ofte er det aktuelt å fjerne hele tanna.

Behandling av tannkjøttbetennelse (gingivitt) og tannløsningssykdom (periodontitt) har tradisjonelt vært rensing og ofte kirurgi, men undersøkelser viser at langtidseffekten av kirurgiske behandling er tvilsom. Oftest får man like gode eller bedre resultater bare ved tradisjonell rensing.15,16

Biologisk behandling av tannkjøttproblemer består i tillegg til grundig rensing også av å eliminere bakteriene fra tannkjøttlommene med ulike kjemikalier. Dessuten er det som ellers helt avgjørende at pasienten har et optimalt renhold.

Best resultat oppnås ved å fjerne all amalgam, andre metaller og faktorer som kan forstyrre de bakterielle forholdene i munnen. Pasienten bør heller ikke røyke eller gå på immunundertrykkende medikamenter. Det anbefales gjerne tilskudd av probiotika (gunstige bakterier). Antibakterielt middel i lommene anvendes først ukentlig og seinere med lenger intervaller, og pasientens renhold følges tett opp. Ofte forsvinner lommene permanent etter slik behandling, og et vanlig funn er at nytt beinfeste dannes. Dette oppleves svært sjelden ved konvensjonell, konservativ behandling.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Tråkk ikke mobilbransjen på tærne med ubehagelig forskning

Bakterier og bakterieprodukter

I tillegg til tungmetaller spres bakterier og bakterieprodukter fra munnen med blodet til andre deler av kroppen. – Det er for eksempel påvist at bakteriestammer fra munnen kan påvises i indre organer som hjerteklaffer, lever og nyrer,13 forklarer Hermansen.

Fjern metaller!

Etter betennelser er Hermansen opptatt av å fjerne alle kunstige metaller i tennene, for eksempel kroner, broer, stifter og kvikksølvholdige amalgamfyllinger. Men også kunstige metaller i resten av kroppen bør undersøkes hos folk med kroniske helseplager. – Ideelt sett bør både munnen og resten av kroppen være så fri som mulig for betennelser og metaller, sier han.

– Metaller hører kort og godt ikke hjemme i kroppen, mener tannlegen. – Dette gjelder spesielt hos pasienter som er følsomme for strøm. Nikkelallergi betyr ofte også økt følsomhet for kvikksølv i amalgam, fortsetter han. Hermansen legger til at alle metaller kan påvirke biologiske systemer. Mange pasienter har ”stål i bein og armer”, kobberspiraler og titanskruer. Hvis de i tillegg går rundt med gull, kobber, palladium, krom, kobolt, kvikksølv, tinn og andre metaller i munnen, er det ikke vanskelig å forestille seg at de elektrokjemiske potensialene fører til biologisk aktivitet. Når ulike metaller ligger inntil eller nær hverandre i fuktig miljø, oppstår svake strømmer som samtidig frigjør metallioner. Erfaringer tilsier også at noen former for reaksjoner i kroppen kan oppstå når det er langt mellom dem. Han opplyser at heller ikke tanngull er rent metall. Alle ulike typer er legeringer med en rekke bestanddeler. I det gule gullet er det blant annet mye kobber, og det fins også en rekke legeringer av titan. – Mange pasienter føler tydelig metallsmak i munnen, et sikkert tegn på slik innvirkning. Den ubehagelige smaken forsvinner når metallet fjernes, sier Hermansen.

Han forteller at det går svake energi-strømmer langs kroppens meridianer, men er den første til å påpeke at forskere ennå ikke sikkert har klarlagt hva slags fysiske fenomener dette er snakk om. Hermansen mener imidlertid at man ikke dermed kan si at de ikke eksisterer. – Dette er svake impulser som utmerket godt kan la seg forstyrre og blokkere av strømmer i og mellom metaller. Det samme kan skje med svak elektromagnetisk stråling fra strømkilder og mobilnett, områder hvor det gjenstår mye forskning for å forstå sammenhengene, sier tannlegen.

– Jeg bruker av samvittighetsgrunner aldri implantater, sier Hermansen. Et implantat er en titanskrue som skrus ned i kjeven der det mangler en tann. På den plasseres det så en krone, oftest av et annet metall. – Implantater er oftest førstevalg hos andre tannleger, men jeg løser helst det tanntekniske uten å bruke slike. Dersom pasienten trenger eller ønsker et implantat, henviser jeg dem til en kollega, sier Hermansen. – Siden implantater består av metaller og jeg er opptatt av å få metaller ut av kroppen, er dette en prosedyre jeg ikke ønsker å utføre, fortsetter han. Heldigvis er det kommet metallfrie implantater av zirkoniumoksid på markedet, og de har trolig bedre biologiske egenskaper. Bildet kan derfor kanskje endre seg over tid, fortsetter han.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Allsidig tannlege»]Pål Hermansen ble ferdig utdannet tannlege i 1979 og tok deretter en fireårig utdanning til homøopat ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN; www.nan.no). Etter dette tok han ett år med forskerutdanning som tannlege, men gikk ikke videre med dette til en akademisk grad. Helt fra 1980 har deler av inntekten til Hermansen kommet fra fotografering og forfattervirksomhet. I 2005–2009 tok han en bachelorgrad i kunst og fotografi på en privat kunsthøgskole. De siste 30 årene har Hermansen hatt delt arbeid som fotograf og tannlege.

Tannlege Hermansen, Helgesens gate 21, 0553 Oslo
E-post: paalherm@online.no, Tlf.: 22 37 88 76, www.tannlege-hermansen.no[/gdlr_box_icon]

Sonemessig sammenheng

I tillegg til at bakterier, bakterierester og tungmetaller kan spres med blodet fra munnen, er Hermansen også opptatt av at akupunkturmeridianene går gjennom kjevene og korresponderer med forskjellige tenner. Han forteller at fortenner tilsvarer nyre/blære, forjeksler oppe og jeksler nede korresponderer med lunge/tykktarm, jeksler oppe og forjeksler nede henger sammen med mage/bukspyttkjertel/milt og visdomstenner relateres til hjerte/tynntarm. Hermansen forklarer at det i tennene kan oppstå ”blokkeringer” som gir effekter i kroppen og også behandlingsresistens.

– For tannleger og leger som kun er orientert i vestlig medisin, høres det rart ut at det kan være ”energimessige” forbindelser mellom tennene og ulike organer i kroppen. Jeg har imidlertid gjennom mitt yrkesaktive liv observert en rekke eksempler på at dette faktisk er tilfellet, sier Hermansen. Han gir følgende eksempler som illustrasjon: – En mann hadde i ti år hatt uforklarlig vondt i venstre arm. Etter fjerning av en gullkrone med amalgam under på en 6-årsjeksel ble armen raskt bedre (armen hører også til denne tannsonen) Ganske regelmessig rapporterer pasienter om at tarmproblemer blir borte etter sanering av jeksler i underkjeven.En pasient med uregelmessig hjerterytme fikk stabilsert hjertet etter fjerning av en betent visdomstann.

”Vanskelige” pasienter

Hvilke pasienter bør annet helsepersonell sende til en helhetsmedisinsk tannlege? – Enkelt sagt: Folk som ikke responderer på en behandling som normalt skulle virke, svarer Hermansen og legger til at dette gjelder både skolemedisinsk og alternativ behandling (selv om en del kritikere hevder at alternativ behandling aldri virker…).

Tannlegen forklarer at grunnen til slik behandlingsresistens kan skyldes virkninger av giftstoffer/bakterier i munnen og/eller energiblokkering fra munnen. Ved å fjerne disse belastningene er han i stand til å hjelpe pasienter. Når belastningene er borte, har kroppen en fantastisk evne til å reparere seg selv og responderer bedre på behandling.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Utvikling av munnhule, kjeve og tannstilling»]Tannlege Weston A. Price (1870–1947) observerte tidlig på 1900-tallet at det var sammenheng mellom 1) kostholdet og tannhelse og 2) tannhelse og fysisk helse.17 Han fant også en klar sammenheng mellom kostholdet og utvikling av munnhule, kjeve og tannstilling. Finnes det tall som viser noe om økende bruk/behov for regulering hos barn fra 1950-tallet og fram til i dag? Hvis ja, kan noe av dette skyldes kostholdet? – Det er vanskelig å vurdere om behovet for regulering er blitt større fordi kriteriene for når man trenger regulering, er endret underveis. Fagområdet har generelt også gjennomgått en stor utvikling, og det finnes i dag mange flere reguleringstannleger. Det betyr at man har en lavere terskel for å anbefale regulering enn for en del tiår tilbake, svarer Hermansen.

– Imidlertid er ikke bare kostholdet viktig for utviklinga av kjeven, men også tygging. Mange spiser i dag mye som krever lite tygging. Jeg mener derfor at det er viktig å spise en del rå grønnsaker og annen hard mat, ikke bare mat som er varmebehandlet, fortsetter tannlegen.[/gdlr_box_icon]

Tannfyllingsmaterialer

Hva slags tannfyllingsmaterialer anbefaler du? – Nye plastmaterialer er gode fordi de inneholder lite plast, mye fyllstoffer (keramikk) og krymper lite, svarer Hermansen. – Plast er den delen av en slik fylling man gjerne vil ha så lite som mulig av i kroppen. Heldigvis avgis ekstremt lite plaststoffer fra de nye fyllingene. Svært få pasienter har reaksjoner på dem, og jeg har mange følsomme pasienter, sier Hermansen. Han velger følgelig samme typer fyllinger som de fleste andre tannleger.

LES OGSÅ  Fasiten først, takk!

– Hel porselen er fint, men dyrt, krever større inngrep i tanna og må likevel festes med plastbasert sement. Derfor er det for meg sjelden førstevalg, nå som andre materialer er blitt så bra, forklarer han.

Amalgam

Selv om det ikke lenger er lov å sette inn amalgam, har mange det fortsatt i tennene. Vi spør Hermansen om hvem som bør skifte ut slike fyllinger, og hvem som bør la være. – Hvilke råd jeg gir til pasientene, avhenger av hvordan de føler seg, svarer han. – Hvis folk ellers er friske og har en fornuftig livsstil, er det kanskje ikke noe poeng å fjerne fyllingene, selv om de alltid utgjør en belastning for organismen. Imidlertid avgifter rundt 20 prosent av befolkninga dårligere enn andre. Hvis en pasient har kroniske plager, dårligere hukommelse og/eller føler at allmenntilstanden stadig blir dårligere, vurderer jeg utskifting, fortsetter tannlegen. – Selv om ikke amalgamet er direkte årsak til plagene hos kronisk syke, representerer det en belastning, og fjerning vil gi kroppen mer ”å gå på” over tid. Fjerning av amalgam fører blant annet til mindre belastning på immunsystemet, fortsetter han. Også hormonforstyrrelser, leddplager, slapphet og nedsatt konsentrasjon kan ha en sammenheng med kvikksølv. Det er viktig å påpeke at all amalgamfjerning må foregå med nødvendig beskyttelse, både for pasient og tannlege! Uforsiktig amalgamfjerning kan være farlig, poengterer Hermansen.

For friske som ønsker å gjøre noe forebyggende, eller som ønsker å ta tak i problemene på en skånsom måte, gir Hermansen ofte råd som å unngå tyggegummi og å spise mindre varm mat. Mer kvikksølv skilles ut fra fyllingene ved tygging og varme. I tillegg er et fornuftig råd å ta tilskudd av selen, som binder kvikksølv, og ellers sikre at man har en bra mineral- og vitaminstatus. – For enkelte kan dette være nok til å bli bedre, opplyser han. – Hvis en kronisk syk har få fyllinger, er det ofte lurt å skifte dem ut, men hvis vedkommende har mange fyllinger, bør man prioritere hvilke som skiftes ut først. Jeg foretar alltid en individuell vurdering i slike tilfeller. Etter utskiftning av amalgam under gode sikkerhetsrutiner er det for en del hensiktsmessig å følge en individualisert avgiftningsprotokoll under veiledning av en erfaren behandler, sier Hermansen.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Refusjonsordninger»]I Norge dekkes barns utgifter til tannbehandling inntil de er 18 år gamle. Voksne må imidlertid dekke alle utgifter til vanlig tannbehandling som fylling, trekking og utskiftning. Det offentlige dekker imidlertid hele eller deler av tannbehandlinga for grupper med manglende evne til egenomsorg samt utgifter til behandling av tannkjøttbetennelser og sjeldne sykdommer. Pasienter med munntørrhet og dårlig spyttproduksjon, som gir økt risiko for utvikling av hull, får dekket deler av behandlinga. Også ekstrem tannslitasje får behandlingsstøtte, i tillegg til pasienter som går på høydosert cellegiftbehandling (kreftbehandling), pasienter som er transplantert eller skal saneres før store operasjoner.[/gdlr_box_icon]

Kosthold

Hva slags kostholdsråd gir du til dine pasienter, og hvorfor? – Sukker er det verste for tennene, og ulike varianter av kosthold med mindre karbohydrat er derfor å foretrekke. Da får man i seg mindre både av sukker og stivelse, svarer tannlegen. – Jeg anbefaler også å spise regelmessige måltider og ikke spise mellom måltidene. I tillegg bør man for all del unngå å spise om natta. Da er spyttproduksjonen dårligere, og tennene blir ikke vasket for matrester slik de blir på dagtid, fortsetter han. Hermansen mener at det i prinsippet er enkelt å unngå hull i tennene ved å følge et fornuftig kosthold og ha godt spise- og renholdsmønster.

Noen mener at det går an å reversere huller i tennene ved hjelp av kosthold (se boka Cure tooth decay av Ramiel Nagel14). Har du noen synspunkter på dette? – Lavkarbokosthold med nok mineraler og vitaminer er fornuftig i tannsammenheng, men det viktigste er hyppigheten i inntak av sukker og stivelse samt renhold, svar Hermansen. – Tenner har alltid evnen til å remineralisere, men det skjer i praksis bare i emaljen, ikke i store hull hvor tannbeinet er involvert, fortsetter han og legger til at tannbein også kan bli tykkere og tettere, men at det bare skjer innover i tanna, ikke utover.

Rensing av tennene

Som et standardråd mener Hermansen alle bør pusse tennene to ganger om dagen og bruke tanntråd om kvelden. – Folk som har blødninger i eller problemer med tannkjøttet, må også bruke andre typer børster (mellomromsbørster) og/eller tannpirkere. Blødning er tegn på at renholdet er for dårlig, så på steder hvor det blør og er vondt, må du være ekstra nøye og hardhendt. De fleste vil kanskje reagere omvendt og være forsiktige når det er vondt og blør, men det er feil strategi, sier han.

Når det gjelder tannkrem, mener Hermansen at bevisste forbrukere bør gå i helsekostbutikken. Der er ofte produktene bedre for både helsa og naturen. – I en del vanlige tannkremer er det små plastkuler som kan bidra til plastforurensning i naturen, blant annet ved at de hoper seg opp i ulike organismer, opplyser tannlegen. – Et stoff som titandioksid brukes bare for å gjøre tannkremen hvit (samme stoffet som i hvit maling!). Det er helt unødvendig og kan i verste fall gi overfølsomhet mot titan. Natrium-laurylsulfat (SLS på engelsk) gjør at tannkremen skummer, men stoffet kan også vaske bort noe av beskyttelseslaget på slimhinnen og gjøre den sår og følsom for ytre påvirkninger, fortsetter Hermansen. Han legger til at natrium-laurylsulfat også finnes i enkelte tannkremer fra helsekostforretninger, så les pakningene! – I tillegg har en del tannkremer i årevis inneholdt bakteriedrepende stoffer som triklosan, og noen gjør det fremdeles. Dette kan ødelegge en sunn bakterieflora i munnen og kan ha negative effekter når det slippes ut i miljøet, fortsetter Hermansen.

– De fleste tilsetninger i tannkremer er unødvendige. Tannkrem har mindre funksjon enn mange produsenter påstår, mener han. – Tannkremens viktigste funksjon er å fjerne misfarging, og derfor bør en god tannkrem ha en svak slipeeffekt, for eksempel med naturlige ingredienser, som kritt. Dessuten vil tilsetning av fluorider kunne ha en viss effekt mot hull. Både tannkrem og skyllemidler (unntatt fluorskylling, se under) er imidlertid oppskrytt. Det viktigste redskapet mot hull og tannkjøttproblemer er tannbørste og tanntråd! Ikke noe kan erstatte det mekaniske renholdet, fortsetter tannlegen.

Fluorider

– Debatten om fluor, eller mer korrekt fluorider, har bølget i årtier. Frontene har til dels vært steile. Som så ofte i slike diskusjoner ligger sannheten et sted midt mellom ytterpunktene. Det er ingen tvil om at fluorider, i likhet med de aller fleste andre stoffer vi omgir oss med, er giftig i store nok doser. Det er heller ingen tvil om at fluorid ved riktig bruk kan ha en god, forebyggende effekt mot karies og ising i tennene. Heldigvis oppnås den optimale effekten av fluor i svært lave doser, sier Hermansen.

LES OGSÅ  Elektromagnetiske felter forstyrrer honningbiers pollinering

– Det er viktig å merke seg at fluor kun virker lokalt, altså i munnen. Det er derfor ikke logisk å ta fluortabletter, sier Hermansen, men legger til at det isolert sett ikke er ”farlige” doser det dreier seg om. – Fluor i tannkrem er dessuten unødvendig dersom man skyller med fluorvæske, fortsetter tannlegen. Han er tilhenger av kontrollert skylling av munnen en gang i blant, for eksempel en gang i uka. – Til ukentlig bruk for folk med godt renhold er en løsning med 0,2 prosent natriumfluorid (NaF) bra. I tillegg til å beskytte mot hull har NaF nemlig også en utmerket effekt mot ising i tennene. Ved høyere kariesaktivitet kan skyllehyppigheten økes i perioder. Et alternativ er daglig skylling med 0,05 prosent løsning, men dette har ikke særlig effekt mot ising, forklarer han.

Hermansen mener at mange blir unødig redd fluorbruk etter å ha lest på ulike nettsider fra USA. – Debatten fra USA er i liten grad relevant for norske forhold. I USA tilsetter vannverkene fluor i drikkevannet, men det gjør ikke vi. Dessuten bruker produsentene av tannkrem helt andre fluorforbindelser enn de gjør her. Man får i seg minimale mengder fluor ved munnskylling, som virker som et sikkerhetsnett mot hull i tennene. Litt fluorskylling og bruk av tanntråd motvirker hull i de aller fleste tilfellene, hevder han.

– Jeg har vært borti noen pasienter som er livredde for å skylle selv en sjelden gang med fluor, men som samtidig har dårlig hygiene og kostvaner, sier Hermansen, lett oppgitt. – Resultatet blir hyppige tannlegebesøk, mange betennelser, rotfyllinger, kroner, broer og kanskje til slutt implantater. Det er en gåte for meg hvordan ellers oppegående mennesker kan kortslutte så totalt. Sannsynligvis har det vel noe å gjøre med manglende basiskunnskaper i kjemi og biologi, kombinert med manglende evne til kritisk tenking. Men likevel, vanlig sunn fornuft burde fortelle dem hva som gir de farligste helseeffektene, mener tannlegen.

Tannhelse

Hermansen forteller at de fleste unge i dag ikke har hull i tennene. – Det er flere årsaker til dette, hvorav godt renhold og fluor er to. Vi ser hull i tennene hos en liten andel unge mennesker med dårlig kosthold og renhold og som ikke bruker fluor, sier han.

Han forteller at tennhelsa generelt var god under siste verdenskrig, men ble dårligere på 1950- og 1960-tallet grunnet høyt inntak av sukker og dårlig renhold. Tannhelsa er blitt mye bedre de siste tiåra, både på grunn av bedre renhold, tidligere tannhelsekontroller og fluorbruk.

Det meste av tannbehandlingen hos voksne pasienter består i å holde ved like tidligere tannlegearbeider. De aller fleste hull og andre defekter kommer i kanten av gamle fyllinger, kroner og broer. Det er sjelden vi ser nye hull i dag hos vanlig ressurssterke pasienter. Et unntak kan være eldre med munntørrhet.

Stråling

Ved bruk av røntgen i diagnostisk øyemed utsettes pasienten for radioaktiv stråling. Er du opptatt av denne problemstillingen? – Ja, og jeg tar nok derfor bilder sjeldnere enn mange andre tannleger. På denne måten holder jeg stråledosene nede, svarer Hermansen. Han påpeker imidlertid at den strålinga en pasient utsettes for hos tannlegen, er mye lavere enn den man får ved annen medisinsk røntgenundersøkelse.

Til klinisk bruk anvender han fremdeles gammeldags røntgenfilm. Overraskende nok ligger dagens digitalteknologi på tannlegefronten langt bak teknologien i digitalkameraer (som han har en viss erfaring med!). Oppløsning og bildedefinisjon kan være overraskende dårlig, og jeg opplever ikke sjelden at jeg finner detaljer på bildene som er oversett av andre, ”digitale” tannleger.

Kontroversiell?

Hvordan oppfattes du av ordinære tannleger? – De fleste er hyggelige, men kan være lett overbærende overfor det jeg står for. Jeg kan noen ganger føle meg litt utenfor det gode selskap, men er aldri blitt aktivt motarbeidet, sier Hermansen.

Framtidens tannleger

VOF tror at Hermansens tilnærming til tannmedisin vil utgjøre en norm for god tannlegepraksis i framtida. Helsevesenet, inkludert leger og tannleger, vil etter hvert se på tenner og munn som en selvskreven del av kroppen. Disse organene påvirker ulike prosesser i kroppen, og årsaksvirkningen går også andre veien: Ulike prosesser i kroppen påvirker tilstanden i munnen. På denne bakgrunnen spør vi Hermansen om det finnes mange helhetsmedisinske tannleger som ham. – Dessverre arbeider bare en liten håndfull tannleger i Norge på denne måten. Mest kjent blant dem er kanskje Erik Barman på Voss.1 I de siste åra tror jeg heller det er blitt færre som oss. Jeg håper imidlertid at flere unge tannleger vil orientere seg i en helhetsmedisinsk retning og ikke være redde for å tilegne seg kunnskap utenom de offisielle kanalene. Dette er det stort behov for i helsevesenet, avslutter Pål Hermansen, men erkjenner at det er langt fram til allmenn aksept for at munnen er en integrert del av kroppen. Vitenskap og logikk hører dessverre ikke alltid sammen.

Kilder:

1.  Laupsa-Borge J. Tannlegen som ”gjemte seg” i 25 år. VOF 2011; 2 (7): 38-40.

2.  Laupsa-Borge J. Vondt i kneet av skjevt bitt. VOF 2011; 2 (7): 41-8.

3.  Johnsen AL. Lockfoot: fra tann til tå. Kan låsninger i foten rette opp bittfeil? VOF 2011; 2 (7): 46.

4.  Mysterud I. Amalgam – fortsatt et helseproblem. VOF 2011; 2 (7): 49-52.

5.  Mysterud I. Bedre etter fjerning av amalgam?. VOF 2011; 2 (7): 53.

6.  Laupsa-Borge J. Kompositt bedre enn amalgam – porselen best! VOF 2011; 2 (7): 54-5.

7.  Mysterud I. Diabetes, dårlige tenner og munnhulesykdom. VOF 2012; 3 (2): 34-6.

8.  Mysterud I. Kvikksølv og tannlegers helseproblemer. VOF 2012; 3 (2): 93.

9.  Desvarieux M, Demmer RT, Rundek T mfl. Periodontal microbiota and carotid intima-media thickness: the oral infections and vascular disease epidemiology study (INVEST). Circulation 2005; 111: 576-82. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15699278

10.  Piconi S, Trabattoni D, Luraghi C mfl. Treatment of periodontal disease results in improvements in endothelial dysfunction and reduction of the carotid intima-media thickness. FASEB Journal 2009; 23: 1196-1204. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19074511

11.  Chapple ILC. Time to take periodontitis seriously. BMJ 2014; 348: g2645. http://www.bmj.com/content/348/bmj.g2645

12.  Grytten J, Skau I, Holst D. Tannhelsetjenestetilbudet blant voksenbefolkningen i Norge. Den norske tannlegeforenings tidende 2014; 124: 276-83. http://www.tannlegetidende.no/index.php?seks_id=552460

13.  Debelian GJ, Tronstad L. Bacteremia and fungemia in patients undergoing endodontic therapy. Oslo: Division of endodontics, Department of Oral Biology, University of Oslo, 1997.

http://www.worldcat.org/title/bacteremia-and-fungemia-in-patients-undergoing-endodontic-therapy/oclc/45780804?referer=di&ht=edition

14.  Nagel R. Cure tooth decay: heal & prevent cavities with nutrition, USA: Createspace, 2008.

15.  Isidor F, Karring T. Long-term effect of surgical and non-surgical periodontal treatment. A 5-year clinical study. Journal of Periodontal Research 1986; 21: 462-72. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2946847

16.  Heitz-Mayfield LJA, Trombelli L, Heitz, F mfl. A systematic review of the effect of surgical debridement vs. non-surgical debridement for the treatment of chronic periodontitis. Journal of Clinical Periodontology 2002; 29 (s3): 92-102. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12787211

17.  Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: The Price-Pottenger Nutrition Foundation, Inc. 1938, 18. utg. 2008.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner