Kategorier
Musikk som medisin
– Det viktigste i mitt doktorgradsarbeid er utvikling av enkle, billige og gjennomførbare musikkbaserte metoder for eldreomsorgen. De kan brukes av enhver, uavhengig av musikalsk kompetanse og bakgrunn, sier lege Audun Myskja, som disputerte for den medisinske doktorgraden i juni 2012.1
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock, John Nordahl og Marte Garmann Johnsen
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
– Musikk er en av de tidligste dokumenterte terapiene med medisinske virkninger. Hos naturfolk er rytme, sang, toner og sungne helbredelsesritualer en grunnvoll i medisinsk praksis, forteller Myskja. – Ikke alle er klar over at akupunkturen i kinesisk filosofi opprinnelig var en musikkvitenskap (musikologi) med de tolv meridianene som uttrykk for de tolv tonene og deres impulser. I kinesisk høykultur var musikalske prinsipper styrende for helsetanken både hos individet og i samfunnet. I vår kultur har musikalsk tankegang vært grunnleggende hos eksempelvis Platon (427-347 f.Kr.) og Aristoteles (384-322 f.Kr.) og gjennom middelalderen (år 500-1500). Skillet mellom musikk og medisin oppsto med den moderne vektleggingen av anatomi, fysiologi og patologi samt tempereringen i musikk (deling av skalaen i like toneintervaller). Dette skillet er unikt i historisk og kulturell sammenheng. Jeg tror at musikalske og medisinske fagfelter har mye å tilføre hverandre, fortsetter legen.
Banebrytende doktorgrad
Hva er de viktigste resultatene fra ditt doktorgradsarbeid?
– Det viktigste i mitt doktorgradsarbeid, opplever jeg selv, er ikke bevisførselen for at musikk virker, men at jeg har brukt en rekke studier for å utvikle enkle, billige og gjennomførbare musikkbaserte metoder for eldreomsorgen. Metodene kan brukes uavhengig av musikalsk kompetanse og bakgrunn og krever ikke store investeringer eller omlegging av øvrige rutiner, forklarer Myskja. – De har vist seg å være lette å gjennomføre og har latt seg overføre til andre institusjoner med et minimum av opplæring. Metodene som jeg utviklet i doktorgradsprosjektet, kan brukes på institusjonene etter at prosjektet er ferdig, uten nye prosjektmidler, sier han.
Myskja forteller at tankegangen om å bruke sang og musikk terapeutisk, først møtte stor motstand. Nå sier imidlertid en av dem som opprinnelig var kritisk: ”Det er ingen motstand mot å bruke sang og musikk hos oss lenger. Vi ser at det virker, og det er enkelt å bruke i det daglige. Musikk kan brukes for å roe de urolige, for å oppmuntre de deprimerte eller sløve. Viktigst av alt er at det skaper et bedre miljø i avdelingen, både for beboerne, de pårørende og for oss. Det er en vinn-vinn-situasjon.”
– Jeg har gjort både kvalitative og kvantitative studier, dels for å utvikle den grunnleggende metoden for individualisert musikk, altså musikk som treffer den enkelte og mobiliserer ressurser. Jeg har gjort kvantitative studier på depresjon og uro og kvalitative studier på sammenhengen mellom musikk, helse og velvære. I studiene inngår anerkjente måleinstrumenter, videodokumentasjon, spørreskjemaer, intervjuer og systematisk interaktiv observasjon, forklarer Myskja. Studiene ble utført på 14 sykehjem i Oslo, Bergen, Nord-Trøndelag og Lofoten gjennom 12 år og inkluderer drøyt 600 beboere.
Hvilke kriterier la doktorgradskomiteen vekt på i sin vurdering av avhandlinga, og hva kom fram av eventuell kritikk under disputasen?
– Doktorgradskomiteen la særlig positiv vekt på det praksisnære og beboernes perspektiv, på utviklingen av enkle, billige og holdbare metoder som viste seg generaliserbare, sier Myskja. Han forteller at størst vekt ble lagt på at metodene viser vei til en framtidig miljøbehandling som ikke bare kan brukes i eldreomsorgen, men også i psykiatri og psykisk helsevern. – Komiteen stilte seg kritisk til min uvanlig brede bruk av ulike forskningsmetoder, men var enig i at det ga en flerdimensjonal belysning som gjør det mulig bedre å forstå hvordan beboerne på sykehjem har det, hva de trenger og hvordan vi kan løse utfordringene, fortsetter legen.
Fra kritiske til interesserte kolleger
Myskja forteller om en sterk holdningsendring i løpet av de 20 åra han har eksperimentert med de medisinske virkningene av musikk. – I begynnelsen var holdningen overbærende, deretter kritisk, så likegyldig, men nå er det stor interesse. Jeg møter ikke lenger kritiske spørsmål i og med at det akademiske grunnlaget er blitt så sterkt. I stedet er spørsmålet: Hvordan kan vi gjennomføre dette i praksis i en travel hverdag? sier Myskja fornøyd.
Siden Myskja har erfaringer langt utover det han har arbeidet med i doktorgraden, ber vi ham utdype på hvilke andre områder musikk kan ha positive effekter. – Jeg har arbeidet med sang og musikk for døende og opplever at det kan både lindre og løfte ved livets slutt. Ved Senter for livshjelp har jeg brukt sang og musikk blant annet i kurs i toning, altså terapeutisk bruk av stemmen, forteller Myskja. – Jeg har der et stort materiale med oppfølging på mange hundre mennesker som har brukt sin egen stemme for å arbeide seg gjennom vanskelige følelser, for å ”lade batteriene”, ved tretthet, angst og stress. Eksempler på tilstander der jeg har sett særlig god virkning av lyd, er ME (kronisk utmattelsessyndrom), angst, depresjon og senvirkninger av traumer (posttraumatisk stresslidelse), fortsetter han.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Allsidig lege»]
Audun Myskja (f. 1953) bruker et vidt spekter av teknikker for å hjelpe sine pasienter. Han tok utdanning innenfor alternativ behandling på 1970-tallet, har drevet en omfattende kurs- og foredragsvirksomhet i over tjue år og har skrevet en rekke fagartikler og fagbøker om ulike temaer. Hans bøker omfatter musikk og helse,3,4,5 kosthold,67 aloe vera,8 blåbær,9 blomstermedisin,10,11 kreft,12,13 healing,14 døden15 og hvordan alternativ medisin kan integreres i helsevesenet.16 Myskja er en populær foreleser og startet i 2005 utdanning av terapeuter i enhetsterapi, en syntese av urgammel skjult viten om helbredelse og aktuell medisinsk forskning, formidlet gjennom erfaringsbasert læring. Han har også gitt ut 12 CD-er og instruksjons-DVD-er med musikk og instruksjon i avspenning og trening.
Utdanning: Cand.med. 1981 (Trondheim), spesialist i allmennmedisin 1992 (fornyet 1997, 2002, 2007, 2012).
Yrkeskarriere: 1981-98 allmennpraksis, indremedisin, integrert medisin, 1998-99 overlege ved Hospice Lovisenberg, Oslo; fra 1999 faglig leder av Senter for livshjelp, Ski.17
Doktorgrad: Disputerte for den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Bergen 22. juni 2012 med avhandlingen Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care.18
Myskja ble tildelt Legeforeningens Kvalitetspris i 2002 og Brobyggerprisen fra Fritt Helsevalg i 2009.19,20
[/gdlr_box_icon]
Tomatis-metoden
Så vidt vi vet, er du også en av de få klinikerne i Norge som har tatt i bruk musikkterapien som ble utviklet av den franske legen Alfred A. Tomatis (1920-2001). Hva består denne i, og mot hvilke indikasjoner blir den brukt?
Tomatis-metoden2 er beslektet med biofeedback, men går dypere i å øve opp igjen den grunnleggende kommunikasjonssløyfen som finnes mellom ørene, hjernen og stemmen via spesialutviklede lytteprogrammer og stemme-øvelser. Metoden har vist særlig stor effekt ved lærings- og atferdsvansker som dysleksi og AD/HD. Jeg har hatt flere barn som ikke har klart å lære å lese og skrive på barneskolen, og som går ut av videregående med 5-ere etter å ha forsøkt denne metoden, forteller Myskja.
Musikkterapi i globalt perspektiv
Hvilke erfaringer og forsøk foreligger om lyd- og musikkterapi på verdensbasis?
– Internasjonalt er det et skille mellom ”akademisk” musikkterapi og musikkterapi som bruker sang og musikk etter kliniske retningslinjer. På den andre siden har vi et voksende miljø innen alternative og åndelige kretser knyttet til bruk av lyd og stemme til helbredelse. Man bruker gjerne overtonesang, syngeboller og gonger for å ”stemme det menneskelige instrumentet”, svarer Myskja. – Forskning og praksis foregår her i stor grad utenfor akademia, men har møtt stadig voksende interesse, særlig det siste tiåret i de miljøene som arbeider med energimedisin og bevissthetsutvikling, fortsetter han.
Innarbeidelse i helsevesenet
Hvis helsevesenet skal ta i bruk din og andre fagfolk/klinikeres innsikt og forskningsresultater, hvordan kan dette gjøres for å kunne hjelpe så mange som mulig?
– Metodene jeg har utviklet for sykehjem, psykisk helsevern og psykiatri er lett å overføre til andre situasjoner, og jeg har lagd hundrevis av undervisningsopplegg for organisasjoner tilknyttet helsevesen og kommuner de senere årene. Jeg har tilbud om landsomfattende undervisningsopplegg, så det står bare på min kapasitet, svarer Myskja.
– Den optimale måten for å innføre systematisk-terapeutisk bruk av lyd og musikk på i Norge er trolig å gå via de kommunale frisklivsentralene som vokser fram, i tråd med samhandlingsreformen. Da vil en rekke ulike pasientgrupper kunne få nytte av det. Det er vanskelig å tenke seg en pasientgruppe som ikke vil ha nytte av lyd og musikk. Jeg har særlig fått systematisert dette med Parkinsons sykdom, men har også undervist for et tjuetalls andre pasientorganisasjoner som har vist stor interesse, fortsetter legen.
Myskja påpeker at metoden han utviklet i doktorgraden, kan tas i bruk med et minimum av kostnader. Det er nok med et dagsseminar ledet av et par fagpersoner og et par lærebøker og litt musikkutstyr. – Hvis man ansetter musikkterapeuter, kan kostnaden bli betydelig, men utbyttet har erfaringsmessig også vært tilsvarende, poengterer han.
Musikk og medikamentell behandling
I hvilke situasjoner kan man tenke seg bruk av musikk og lyd i tillegg til, eventuelt i stedet for, tradisjonell medikamentell behandling?
– Ved symptomer som uro og depresjon kan riktig bruk av lyd og musikk supplere, og ofte erstatte, tradisjonell medikamentell behandling. Dette er av særlig betydning i eldreomsorgen, der tradisjonell medikamentell behandling har vist seg enten ikke å virke eller å gi uakseptable bivirkninger, så man leter etter nye alternativer i alle geriatriske miljøer. Musikk er det mest lovende jeg har sett per i dag, sier den erfarne legen.
Myskja trekker fram at musikk- og lydbehandling kan være effektiv der ingen andre tiltak virker. – I arbeid med døende sitter vi stort sett igjen med morfin, slimløsende midler og kraftige beroligende medikamenter, og kan være hjelpeløse vitner til lidelser som sang og musikk kan lindre. Jeg har sett mange eksempler på at lyd og musikk når inn der ingen andre tiltak virker hos denne pasientgruppen, sier han.
Etter Myskjas vurdering er det særlig gunstig å behandle Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser med musikk.
Støy versus behagelig lyd
– Vær oppmerksom på at vi hele tiden instinktivt vurderer hvorvidt lydsignaler er behagelige eller ubehagelige, om de oppfattes gunstig eller tolkes som støy, presiserer Myskja. – Dette kan også gjelde tilsynelatende behagelig musikk. Grunnprinsippet i individualisert musikk er å tilpasse det til den enkeltes smak. Det er like viktig å finne ut hva som er støy, som hva som er musikk den enkelte liker. Jeg er personlig musikalsk minimalist, som ikke tror på den gunstige virkningen av å bruke musikk i tide og utide, opplyser han.
Effekt av behandlingen
Hvor lenge varer effekten av behandlingen?
– Bruker man musikk som en engangsforeteelse, vil det som regel være øyeblikkets glede, forhåpentligvis en stjernestund, svarer Myskja. – For å få effekt over tid trenger man ut fra det jeg har funnet i min doktorgradsavhandling, å sette inn musikktiltak minst to ganger i uka, helst med korte påfyllsdoser daglig. Det samme har jeg funnet i trening av Parkinson-pasienter. Allerede da jeg bodde og arbeidet med psykisk utviklingshemmede på begynnelsen av 70-tallet, så jeg at musikk kunne nå inn der ingen andre tiltak nyttet, fortsetter han.
– Det var kjerneerfaringer på sykehjem for tretti år siden, tidlig i min karriere, som satte meg på sporet av at musikk hadde større potensial enn bare å være behagelig atspredelse eller tidtrøyte, minnes Myskja.
Eksempler
Myskja har gjennom sin lange karriere sett tallrike eksempler på at bruk av musikk eller stemmen kan være effektivt. Vi har fått ham til å nevne noen episoder som har gjort særlig inntrykk. – Jeg så en dame med dyp demens og som knapt kunne gå, begynne å danse til en vals. I løpet av kort tid danset hun som en ungdom. Hvis hun bare gjør det den ene gangen, er det øyeblikkets glede, men når vi får gjort dette regelmessig og systematisk, får vi også en funksjonsforbedring over tid, forteller Myskja.
Han har sittet ved dødsleiet til mennesker som har slitt med store smerter. – Det gjør inntrykk å se hvordan enkle toner eller kjente sangstubber kan gi merkbar lindring der og da. Mange trekker et lettelsens sukk der smertene slipper, sier legen. – Jeg opplevde også ei gammel dame med dyp demens som hadde sittet passiv og språkløs på sykehjemmet i flere år som plutselig snakket igjen etter at vi fant en sangstubb som gikk rett hjem. Vet du hva hun sa? ”Jeg vet ikke jeg, men jeg tror ikke de er noe glade i meg lengre.” Hun fikk faktisk deler av språket igjen etter denne episoden, når vi sang med henne regelmessig, fortsetter Myskja. – De jeg har jobbet mest med, er kanskje parkinsonpasienter. Når de får den rette takten fra metronom, sang eller musikk, går de merkbart bedre – mange av dem retter seg opp og ser ti år yngre ut! Yngre pasienter med dyp depresjon som klarer å bryte en ond sirkel med sang som drar fram positive følelser, gjør også inntrykk, sier han.
Myskja mener at innsikten om bruk av musikk har noe å lære hver og en av oss: – Når vi er pårørende til syke og gamle, kan vi hjelpe dem å få tak i musikk som har betydd noe for dem. Dette er mye enklere i praksis i iPodens tidsalder. Vi kan også synge kjente sanger, nynne for dem og gi positiv stimulering, sier Myskja.
Legen trekker fram at man nå vet en del om hvordan musikk virker på nervesystemet og hjernen. – Nyere forskning tyder på at nervesignaler faktisk er lydbølger. De dypere nivåene av hjernen responderer spesifikt og sterkt på rytme, eller, som Bruce Springsteen har sagt: ”Groove is everything.” Den musikkyndige legen forklarer at begrepet ”groove” i denne sammenhengen betyr grunnpulsen i musikken.
Bruk av musikk og stemme på legekontoret
Hvordan bruker du musikk/stemme i din legepraksis? – Jeg hjelper mennesker å finne riktig musikk, svarer Myskja. – De med motoriske problemer hjelper jeg å finne riktig rytme med sang, eventuelt ferdiginnspilt musikk, og ellers lærer jeg opp en rekke mennesker og pasientgrupper til å bruke egen stemme til symptomlindring, helsebygging og vekst. Min praksis har vært sprengt i mange år, så den beste bruken av mine ressurser er hjelp til selvhjelp, det vil si å lære opp mennesker til å bruke gode verktøy, fortsetter legen.
Kurs
Du holder også kurs i bruk av lyd og stemme (toning) – hva lærer man på disse kursene?
– Jeg har særlig god erfaring med toningkurs og toningkvelder, der mennesker får lære slike verktøy systematisk. Disse verktøyene kan både brukes mer dyptgående, men også som lavterskeltilbud for å lade ut stress, roe seg ned når man er urolig eller bygge opp nye krefter ved slitenhet. Jeg har tilbakemeldinger fra en stor andel av de som har fulgt kursene. Langtidsresultatene er lovende, særlig der personen forstår at det er verktøy som kan brukes i hverdagssituasjoner og gi økt kompetanse til selvhelbredelse og personlig forvandling. Jeg håper å få kapasitet til å følge opp disse erfaringene med mer systematisk forskning, slik jeg har gjort det i eldreomsorgen, avslutter den musiskalske legen Audun Myskja.
Kilder:
1. http://www.uib.no/grieg/disputas/2012/04/disputas-audun-myskja [20.11.2012].
2. http://www.livshjelp.no./tomatismetoden.php?tomatis=om [19.11.2012].
3. Myskja A. Den musiske medisin. Oslo: Cappelen, 2003.
4. Myskja A. Metodebok – systematisk bruk av sang og musikk for ansatte. Oslo: Unikum Forlag, 2005.
5. Myskja A. Den siste song: sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2006.
6. Myskja A. Mer enn mat. Oslo: Stenersens forlag 2011.
7. Myskja A. Sannheten om mat: mat mot sykdom, mat som gir overskudd, en slankekur som virker. Oslo: Stenersens forlag, 2012.
8. Myskja A. Aloe vera: naturens skattkammer. Oslo: Noras Ark, 2001 (revidert 2005, 2009).
9. Myskja A. Blåbær: smakfull antioksidant. Oslo: Noras Ark, 2006.
10. Myskja A. Blomstermedisin til vekst og helbredelse. Oslo: Noras Ark, 2000.
11. Myskja A. Blomstermedisiner fra hele verden. Oslo: Noras Ark, 2003.
12. Vinnes B, Myskja A. Kampen om håpet: En bok om livshjelp. Bergen: Fagbokforlaget, 2003.
13. Myskja A. Leve med kreft: Hvordan styrke håp og livsmot. Oslo: Cappelen 2005.
14. Myskja A. Finn din indre kraft. Oslo: J.M. Stenersens Forlag AS, 2009.
15. Myskja A. Kunsten å dø: livet før og etter døden i et nytt lys. Oslo: Stenersens forlag, 2012.
16. Myskja A. På vei mot en integrert medisin: En innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2008.
17. http://www.livshjelp.no
18. Myskja A. Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care. Doktoravhandling. 2012. Griegakademiet – Institutt for musikk, Universitetet i Bergen, 2012.
19. http://fritthelsevalg.org/htmlsite/resultdet.asp?id=686&type=2 [19.11.2012].
20. http://www.alternativ.no/art/?id=221 [19.11.2012].