Skip to main content

Myndighetenes klappjakt på den sunne maten ­ – hvor finnes den sunne fornuften?

I dagene rundt nyttår kunne vi lese at Livsmedelsverket (tilsvarende Mattilsynet i Norge) hadde forbudt hamburgerkjeden Max å markedsføre to hamburgere.

Tekst Bo Zackrisson     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud     Foto Bo Zackrisson og Max

(Dette er en bearbeidet versjon av en artikkel som har stått i LCHF-magasinet.1)

Den ene var GI-burgeren og den andre lavkarboburgeren. Sistnevnte ble lansert i 2005, og GI-burgeren dukket opp på menyen i 2007. I ti–tolv år fungerte dette helt fint, men av en eller annen uklar grunn hadde Livsmedelsverket lagt merke til disse to hamburgerne og mente nå at de truet folkehelsa.

Årsaken til at Max hadde valgt navnet lavkarbo-burger, var at brødet var blitt erstattet av noen salatblader rundt burgeren, noe som medførte at den inneholdt langt mindre karbohydrat. GI-burgeren var omsluttet av et brød med  lav glykemisk indeks. Å kalle hamburgere for sine rette navn var ifølge  Livsmedelsverket uforenlig med EUs regelverk for  tillatte ”helsepåstander”. Hvordan man kan  påstå at en ærlig varedeklarasjon som beskriver en matvares innhold av makronæringsstoffer, kan betraktes som en ulovlig helsepåstand, kan være vanskelig å forstå. Det er kanskje heller ikke helt lett å vite hvordan det diktatoriske EU-byråkratiet tenker. Sannsynligvis er det alliert med den mektige næringsmiddelindustrien, som tjener store penger å selge nøkkelhullmerket og sukkerstinn skrapmat.

LES OGSÅ  Statlige ernæringsråd til barn

Vi vet fra gammelt at både EU og Livsmedelsverket agiterer til fordel for høyraffinert, fettfattig og sukkerdryppende mat. I deres øyne er denne kosten å betrakte som rene helsekosten og skal være utstyrt med nøkkelhullmerket. Mat som inneholder litt mindre karbohydrater og mer uraffinerte og rene matvarer med mer naturlig fett, oppfattes av myndighetene som en trussel mot folkehelsa. Denne sunne maten er selvsagt også en trussel mot Coca Cola og andre skrapmatproduserende matgiganter.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Max i Norge»]Hamburgerkjeden Max har fire restauranter i Norge, og på deres nettside går det fram at de per 5. mai tilbyr lavkarboburgeren under navnet ”Salad wrap burger”.[/gdlr_box_icon]

Livsmedelsverket truer Max med bot

Hamburgerkjeden Max er vellykket og omsetter årlig for over 2 milliarder SEK. Den bør derfor være i stand til å bite fra seg og hevde det opplagte i å få kalle sine hamburgere på en måte som samsvarer med hva de inneholder. Det er lett å si, men vanskeligere i praksis. Livsmedelsverket har nemlig sterke virkemidler  til sin disposisjon. I tilfellet Max koblet Livsmedelsverket forbudet til et salgsforbud . Hvis Max skulle fortsette å tilby sine kunder disse to hamburgervariantene, ville Livsmedelsverket ilegge en bot på 100 000 SEK per måned. Max har derfor fjernet GI-burgeren fra menyen. Når det gjelder lavkarbo-burgeren, ble forbudet gjort gjeldende fra 1. juni 2017. Da kom også den til å bli borte med mindre Max sa fra. Max valgte i stedet å endre dens navn.2

Blues Kök & Bar i Globen

Vi fikk nylig vite at restauranten Blues Kitchen & Bar på Globen i Stockholm hadde fått besøk av miljøforvaltningen i Stockholm. Vi skrev om kokken Leif Magnusson og hans restaurant i LCHF-magasinet nr. 3/2014.3 Miljøforvaltningen skriver i sin protokoll at Leif Magnusson markedsfører sine lavkarbo-/høyfettlunsjer på en måte som er i strid med EUs regler om tillatte ernæringspåstander. I sin protokoll skriver forvaltningen at begrepet ”lavkarbo/høyfett” inneholder to forbudte næringspåstander. De næringspåstandene  om fett som er godkjent, omfatter bare ”lavt fettinnhold”, ”redusert fettinnhold” og ”fettfri”. Dermed er ifølge forvaltningen heller ikke næringspåstander om redusert eller lavt innhold av karbohydrater tillatt.

LES OGSÅ  Hvorfor er Stevia forbudt i Norge?

Det kan legges til at den EU-forordningen  som miljøforvaltningen støtter seg på, er fra 2006. Siden den gang har Socialstyrelsen konstatert at lavkarbohydratkosthold er forenlig med vitenskap og utprøvd erfaring, og Statens Beredning för Medicinsk Utvärdering (SBU) har anbefalt lavkarbokosthold som den beste metoden for å gå ned i vekt. Det er bevist i vitenskapelige studier.

Kokk Leif Magnusson vet i øyeblikket ikke egentlig hva som vil skje. –­ Jeg ligger lavt og fortsetter med mitt vinnende konsept, sier han. – Rundt 30 prosent av våre lunsjgjester ønsker å spise vårt lavkarbo-/høyfettalternativ til lunsj. De føler seg vel  med det.

Det er vanskelig å forstå at våre myndigheter på lokalt og nasjonalt nivå driver klappjakt på naturlig mat. Det synes å mangle både sanser, vett og kunnskap. Kanskje vi burde tilby dem et grunnkurs i mat og helse? Sannsynligheten for at de ville avvise et slikt tilbud,  anser jeg som overhengende. Når myndighetene avstår fra helsearbeidet,  får lavkarbo-/høyfettbevegelsen stå for folkeopplysningen. LCHF-magasinet kommer utrettelig til å fortsette å bidra til å øke kunnskapen om mat og helse.


Om artikkelforfatteren

Bo Zackrisson (f. 1954) er medisinsk journalist. I 2009–2012 var han leder for foreningen for svenske medisinske journalister. Han har vært sjefredaktør for tidsskriftet Medikament og er i dag sjefredaktør og ansvarlig utgiver av LCHF-magasinet. E-post: bo.zackrisson@telia.com


Kilder:

1.  Zackrisson B. Myndighetarnas klappjakt på den nyttiga maten. – Var finns det sunda förnuftet? LCHF-magasinet 2017; 8 (2): 2–3.

2. Zackrisson B. Max tvingades byta namn på sin Low-Carb-burgare. – Nu heter den ”Sallad wrap-burgare”. LCHF-magasinet 2017; 8 (3): 17.

LES OGSÅ  Brød til alt folket

3.  Zackrisson B. Krögaren Leif Magnusson på Blues Kök & Bar: – Jag känner mig som en Duracellkanin! LCHF-Magasinet 2014; 5 (3): 2.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner