Ifølge en nylig publisert studie av Bendik Skinningsrud Hagen og kolleger ble 74 unge i Norge under 30 år rammet av myokarditt – hjertebetennelse – som en direkte følge av COVID-19-vaksinasjon.

Av professor Jarle Arstad, først publisert på hans Substack

Myokarditt er blant de dødeligste sykdommene som kan ramme unge, men den dystre statistikken blir først tydelig etter noen år. I tillegg har Legemiddelverket – Direktoratet for medisinske produkter – klassifisert 1453 av totalt 16085 innrapporterte bivirkninger etter COVID-19-vaksinasjon hos unge under 30 år som alvorlige.

Var COVID-19-vaksinasjon av unge verdt prisen?

På bakgrunn av de dystre tallene er det da legitimt å spørre: var COVID-19-vaksinasjon av unge verdt prisen? Svaret er ja hvis fordelene oppveier de betydelige ulempene. Dvs. at COVID-19-vaksinen forhindret mange COVID-19-dødsfall i den unge norske befolkningen.

Men gjorde den det?

Å få tak i eksakte årlige tall for hvor mange unge under 30 år som har dødd av COVID-19 i Norge er vanskelig, siden det gjelder få individer. Jeg spurte derfor Grok – som jeg ikke tror forfordelte svarene systematisk i en eller annen retning – og nedenfor presenterer jeg lave til høye genererte estimater:

COVID-19-assosierte dødsfall:

• 2020: 0-6 (ingen vaksine)
• 2021: 0-6 (vaksinering begynte blant de fleste unge i årets andre halvdel)
• 2022: 5-10 (vaksinering med minst en dose tilbudt de fleste unge)
• 2023: 3-6
• 2024: 0-3
• 2025: 0-3

Tallene er gjennomgående lave, men vi observerer en kraftig relativ økning i 2022, etter at de fleste unge hadde blitt tilbudt minst én dose. Noen vil kanskje hevde at dødsfallene økte i 2022 pga. høy spredning av omikronvarianten, men lite tyder på vaksineeffekt hvis så var tilfellet, verken mot spredning eller dødsfall, snarere tvert imot.

COVID-19-dødsfall hos unge omtrent som ved influensa

Det er også interessant å ha i bakhodet at mellom 2015 og 2019 døde i snitt mellom 2 og 5 personer i Norge under 30 år hvert år av influensa, hvor jeg igjen tror at Grok ikke har systematisk forfordelt estimatene i en eller annen retning.

Mao., influensa- og COVID-19-relaterte dødsfall avviker ikke særlig fra hverandre, med unntak av 2022 – etter COVID-19-vaksinasjon – da relativt mange unge døde av sistnevnte årsak.

Statistikk om dødsfall av influensa og COVID-19 blant unge sammenfaller ifølge FHI også med tilsvarende statistikk for hele befolkningen per desember 2020 – før vaksinen ble rullet ut – unntatt kraftige influensasesonger som historisk har tatt flere liv.

Så hva var da nytten av at unge tok COVID-19-vaksinen?

Ingen.

Smittespredning

Når det gjelder smittespredning og COVID-19-dødsfall, taler vaksinen snarere i disfavør enn i favør av å ha hatt en beskyttende effekt. Og ulempene? De var betydelige, som jeg har påpekt.

I tillegg har vi hatt kraftig overdødelighet blant unge i både 2023 og 2024, samt kraftig økning i bruk av hjertemedisin blant unge fom. 2021, det første året med COVID-19-vaksine. Og om ikke disse dystre tallene var nok, kan FHI nå fortelle – etter en nedgang i antall personer med hjerte- og karsykdom fra 2019 til 2020 – at det var økt forekomst av høyt blodtrykk og hjertesvikt fra 2021 til 2025 (aldersstandardiserte rater fra 2021).

Vi kan ikke nødvendigvis relatere all den dystre statistikken alene til COVID-19-vaksinen, men siden de dokumenterte ulempene var betydelige og fordelene i beste fall var fraværende, står jeg fortsatt ved min tidligere uttalelse om at unge som avstod COVID-19-vaksinen tok det beste valget.