Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Artikler > Ernæring > Næringsfattig industrimat

Næringsfattig industrimat

Næringsinnholdet i ferske matvarer er trolig betydelig mindre i dag enn på 1930-tallet. Dagens høytytende plantesorter tar generelt opp mindre og danner færre næringsstoffer enn gamle sorter, og intensive dyrkingsmetoder reduserer jordas og plantenes kvalitet.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Utover siste halvdel av forrige århundre ble det avlet fram nye plantesorter og husdyrraser som vokser raskere og gir høyere avkastning enn gamle varianter. Fra 1980-tallet tok landbruket i bruk stadig mer intensive dyrkingsmetoder med enda mer bruk av kunstgjødsel, plantevernmidler, kunstig vanning og tunge landbruksmaskiner. 

Få vitenskapelige undersøkelser kan gi svar på i hvilken grad disse endringene har påvirket innholdet av næringsstoffer i frukt, grønnsaker og andre matvarer. Forklaringen er delvis mangel på gode data og at teamet er så kompleks.1 Derfor er det behov for mer forskning for å avdekke historiske endringer i næringsinnholdet i maten.

Både leg2 og lærd har hevdet i aviser og tidsskrifter at matkvaliteten har sunket dramatisk siden begynnelsen av 1900-tallet. Undersøkelser antyder blant annet en kraftig reduksjon i nivået av jern i spinat, magnesium i gulrøtter, kalsium i brokkoli og vitamin C i epler. Selv om det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til slike endringer i enkeltmatvarer, indikerer tallene generelle trender.


Årsaker til synkende næringsinnhold i maten

– Dagens plantesorter vokser hurtig og gir høye avlinger. Rask vekst gir plantene mindre tid til å danne protein og vitaminer og til å ta opp mineraler fra jorda. Store planter inneholder relativt mindre næring enn små fordi samme mengde vitaminer og mineraler fordeles på et større volum vann og fiberstoffer.
– Moderne landbruk er intensivt med innsatsfaktorer som tunge maskiner, kunstgjødsel, kunstig vanning, plantevernmidler og genmodifiserte organismer. Driftsformen dreper mikroorganismer, sopp og mark, organismer som spiller en nøkkelrolle i jordas og plantenes omsetning av næringsstoffer.
– Nivået av en rekke næringsstoffer reduseres pga. raffinering, varmebehandling og andre prosesser innen næringsmiddelindustrien.
– Transport, lagring og konservering reduserer innholdet av næringsstoffer i varierende grad.
– Mattilberedning i hjemmene bidrar ofte til unødvendig høyt tap av næringsstoffer. Det skjer blant annet hvis man skreller grønnsaker i stedet for bare å vaske dem, koker grønnsaker og kaster kokevannet, bruker for høy varme ved steking og varmebehandler maten for lenge. 

Annonse:

Hva sier forskningen?

Tre studier publisert i vitenskapelige tidsskrifter har sammenliknet utvalgte næringsstoffer i en gruppe matvarer basert på matvaretabeller fra henholdsvis 1930–50 og 1980–99. To av dem er gjennomført i Storbritannia og én i USA. Studiene gir grunn til å hevde at innholdet av enkelte vitaminer, mineraler og sporstoffer har minket betydelig.1,3,4 Det gjelder blant annet fosfor, kalium, kalsium, magnesium, natrium, jern, kobber, riboflavin (vitamin B2) og askorbat (vitamin C).

Andre undersøkelser fra UK og USA viser samme tendens for mineraler, vitaminer, protein og essensielle aminosyrer.5 I en finsk studie fra 2007 sammenliknet man innholdet av en rekke mineraler og sporstoffer i ulike grønnsaker, frukt, bær og kornprodukter.6 Også denne fant en betydelig reduksjon for de fleste undersøkte stoffene siden 1980.

Artikkel fortsetter under annonsen: 

Hvorfor mindre næring?

Den nordamerikanske studien ble utført av biokjemikeren Donald Davis, Melvin Epp og legen Hugh D. Riordan (1932-2005). Ifølge disse forskerne er en viktig årsak til synkende næringsinnhold at man i dag dyrker plantesorter som ikke er avlet fram med tanke på høy næringsverdi, men for å vokse raskt og gi store avlinger.1,7,8 En hypotese er at moderne kulturvekster som vokser fort og mye, ikke er i stand til å ta opp mineraler og annen næring like raskt fra jorda som eldre kulturvekster, eller å danne nødvendige næringsstoffer i samme tempo ved hjelp av tilgjengelig sollys.  

Når plantene vokser raskere, reduseres muligheten for å danne tilsvarende mengder av en del næringsstoffer.1,7 Dette gjelder også en rekke sekundære plantestoffer, inkludert mange sterke antioksidanter. Dessuten kan intensiv nitrogengjødsling skape overskudd av nitrat i plantevevet, noe som bidrar til at plantene tar opp mer vann. Dette hemmer aktiviteten til enkelte enzymer, slik at færre sekundære plantestoffer dannes.9

Et stort kålhode inneholder ikke nødvendigvis mer vitaminer, mineraler og antioksidanter enn et lite. Næringsstoffene blir gjerne fordelt på et større volum med vann og tørrstoff.1 Det kan lønne seg å kjøpe et lite kålhode fordi hver munnfull inneholder mindre vann og mer næring.

I 2006 fikk Svenska Dagbladet testet 120 prøver av ulike frukter og grønnsaker.10 Av disse fikk 64 karakteren ”dårlig” og 56 ”middels”, mens ingen fikk karakteren ”god”. 28 av 33 tomater inneholdt så mye vann at de ikke ville blitt godkjent til produksjon av tomatsaft etter den såkalte Brix-skalaen. Denne angir forholdet mellom oppløst sukker (sukrose) og vann i en væske som jus og vin. Én Brix-grad (°Bx) tilsvarer 1–2 gram sukker per 100 g jus ved 20 °C. Tilsvarende resultater ble funnet for 18 av 24 gulrøtter, 5 av 15 appelsiner og 5 av 15 epler.

Den grønne revolusjon

Mennesket har anvendt en rekke metoder for å øke åkerens avlingsnivå og husdyrenes kjøttfylde og melkeavdrått7 helt siden jordbrukets opprinnelse: For det første har man brukt genetiske metoder, både tradisjonell avl og i senere tid genmodifisering, for å avle fram plantesorter som vokser raskt og gir høy avling under gitte betingelser. Dernest har man utviklet intensive dyrkingsmetoder for å fremme rask vekst og høyt utbytte. De viktigste innsatsfaktorene er kunstgjødsel, plantevernmidler mot ugras og skadedyr, tung mekanisering og kunstig vanning.

Under den ”Grønne revolusjon” på 1960- og 1970-tallet ble disse metodene særlig brukt for å øke kornavlingene, og intensjonen var at flere munner kunne mettes. Imidlertid kan høyere avlinger redusere konsentrasjonen av visse næringsstoffer. Det viser en annen studie av Davis og medarbeidere, som har sammenliknet næringsinnholdet i 14 hvetesorter.7 Resultatene avslører samme tendens: Jo høyere avling, desto mindre næring.

Mindre næring i høytytende planter

I et kontrollert dyrkingsforsøk med 27 brokkolisorter inneholdt de høytytende sortene betydelig mindre av flere mineraler.1,7 Blant annet ble det funnet 30–50 prosent mindre magnesium og kalsium i de høytytende sortene.8

En annen studie målte konsentrasjonen av 5 ulike antioksidanter i 50 brokkolisorter dyrket under kontrollerte betingelser.11 Analysene viste innholdet på tørrstoffbasis, hvilket betyr at man fjernet vannet i plantevevet før målingene. Forskerne fant at nivået av alfakaroten varierte med en faktor på 3,5. Med andre ord kunne én sort inneholde 3,5 ganger mer av dette verdifulle fargestoffet enn en annen variant. Tilsvarende forholdstall var 4 for betakaroten, 9 for alfatokoferol (vitamin E), 22 for gammatokoferol og 2,8 for askorbat (vitamin C).

Forskjellene i næringsinnhold skyldtes hovedsakelig genetisk variasjon, som gir ulik evne til å danne visse næringsstoffer. En tilsvarende studie med 98 tomatsorter viste at det kunne være tre ganger så mye vitamin C i én sort enn i en annen sort,1 og forskere har påvist det samme i ulike potetsorter.

Mange forhold spiller inn

Andre forhold som påvirker næringsinnholdet, er variasjoner i jordtype, klima, gjødslingspraksis, plantenes modningsgrad ved innhøsting, lagrings- og transportforhold og eventuelt andre ukjente miljøforhold.1 Forøvrig ser det ut til at bruken av plantevernmidler kan påvirke nivået av enkelte sporstoffer. En dramatisk reduksjon i kobberinnholdet kan delvis skyldes redusert sprøyting med kobbersulfatpreparater.4

Noe av forskjellen som undersøkelsene påviste mellom gamle og nye matvaretabeller, kan skyldes endringer i innsamlings- og analysemetoder og andre feilkilder.1,7 For eksempel kan forurensing fra jord og laboratorieutstyr mangedoble innholdet av blant annet jern og kobber.

I en kommentar til de nordamerikanske resultatene hevder forskerne at et synkende næringsinnhold i mange tilfeller neppe skyldes for lite mineraler i jorda, bortsett fra jod og selen.1 Ifølge Davis og medarbeidere er det viktigere å se på ulike forhold som påvirker plantenes evne til å ta opp nødvendige mineraler. De påstår at det stort sett finnes nok jern i jorda de fleste steder, noe som i så fall betyr at et synkende jerninnhold kan skyldes dårligere opptak i plantene. Samtidig påpeker de at moderate mengder nitrogen fra husdyr- eller kunstgjødsel kan øke nivået av enkelte næringsstoffer, blant annet betakaroten og tiamin.

Mindre næring i jorda

En rekke studier fra ulike kontinenter tyder på at jordsmonnet mange steder nå har et fattigere eller mer ubalansert mineralinnhold enn før.12,13

I 2002 publiserte tidsskriftet Advances in Agronomy en omfattende artikkel om mineraler og sporstoffer i jord og planter. Tre ledende eksperter gjennomgikk et stort forskningsmateriale og konkluderte at mineralinnholdet i jord og ulike kulturvekster de seinere åra er blitt markant lavere.13 En viktig årsak er at de fleste bøndene ikke gjødsler med tilstrekkelige mengder mikronæringsstoffer som forsvinner når plantene høstes og transporteres vekk. Det har i mange år vært vanlig å bruke lett løselig kalk og kunstgjødsel som kun inneholder nitrogen, kalium og fosfor, mens bruk av husdyrmøkk, kompost, grønngjødsling (planterester) og steinmjøl, ingredienser som inneholder flere mineraler og sporstoffer, er blitt mindre vanlig.

Høytytende plantesorter og intensive dyrkingsmetoder ser ut til å øke kulturvekstenes behov for mikronæringsstoffer, noe som forsterker mangelen i jorda.13 Synkende mineralinnhold kan også skyldes erosjon av den humus- og mineralrike toppjorda, utvasking av næringsstoffer til dypere jordlag eller vassdrag, kalking av sur jord og tap av organisk masse (humus) ved ensidig dyrking.

I likhet med Davis vektlegger disse forskerne blant annet følgende forhold som kan påvirke plantenes næringsopptak: Jordas surhetsgrad (pH) og innholdet av organisk materiale, humus og leire samt forekomsten og aktiviteten til ulike bakterier, sopper og smådyr.13

Intensiv drift med monokulturer, kunstgjødsel, sprøytemidler og tunge maskiner kan redusere jordas innehold av organisk materiale eller humus og redusere den biologiske aktiviteten, noe som hemmer opptaket av sporstoffer. Utstrakt bruk av lett løselig kalk som hever pH-verdien raskt eller mye, kan også medføre tap av næringsstoffer og redusert biotilgjengelighet.


Sunnere med økologisk mat

I 2004 publiserte professor Gerd Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening om økologisk produsert mat. Her skrev hun blant annet: 19
”Nyere studier viser at økologisk mat kan bidra til bedre helse. De viktigste årsakene kan være et høyere innhold av antioksidanter i økologisk produsert plantekost og mer av essensielle fettsyrer i produkter fra dyr som beiter/går fritt. Andre forhold som kan gi positive helseeffekter, er mindre raffinert og bearbeidet mat, mindre tilsetningsstoffer og fravær av plantevernmidler.”

Økologisk drift

Davis og medarbeidere hevder at økologiske driftformer neppe vil øke innholdet av de undersøkte næringsstoffene vesentlig.1,7 De mener at et bedre alternativ er å satse på gamle plantesorter som vokser langsommere, eller å avle fram nye sorter med høyere avling og næringstetthet.

Andre forskere hevder at økologisk drift gir bedre utsikter til å produsere mat med høyere næringstetthet.3,9,14 Innen økologisk jordbruk dyrkes allerede plantesorter som vokser saktere enn dem man vanligvis bruker på konvensjonelle gårdsbruk. Økologisk drift fremmer jordas fruktbarhet og plantenes næringsopptak ved å øke innholdet av organisk materiale og skape bedre betingelser for ulike jordorganismer. I senere publikasjoner medgir også Davis at økologisk produksjon kan være veien å gå for å oppnå bedre matkvalitet.

Sekundære plantestoffer

De nevnte studiene har stort sett bare sammenliknet innholdet av utvalgte vitaminer og mineraler ved siden av protein, fett og karbohydrat. Andre undersøkelser tyder på at den største reduksjonen har skjedd for sekundære stoffer (plantekjemikalier), som det finnes tusenvis av. Økologisk dyrkete kulturvekster inneholder ofte mer av disse forbindelsene enn konvensjonelle planter.

Plantene danner kjemikaler for å beskytte seg mot skadelige solstråler, infeksjoner og skadedyr. Mange forbindelser som gir maten farge og smak, er kraftige antioksidanter som beskytter mot oksidativt stress forårsaket av frie radikaler. Frie radikaler er ustabile molekyler som angriper andre stoffer i cellene og som kan være involvert i mer enn hundre forskjellige sykdommer.15 I tillegg virker noen plantestoffer betennelseshemmende og stimulerer kroppens avgiftningsevne.

Et høyere nivå av sekundære stoffer i økologisk mat skyldes blant annet at man innen økologisk drift bruker bestemte sorter, gjødsler moderat og forbyr giftige plantevernmidler. Det siste betyr at vekstene selv må danne flere sekundære plantestoffer som kan beskytte dem mot stråling, mikrober og skadedyr.

Også Davis påpeker at innholdet sekundære plantestoffer er betydelig høyere i økologiske matvarer enn i konvensjonelle, og at man derfor bør spise mer økologisk mat for å øke inntaket av antioksidanter og andre helsefremmende stoffer. Her er han på linje med blant annet biologen Ane Bodil Søgaard, som i mange år har vært opptatt av sekundære stoffer i maten.9

Før Søgaard pensjonerte seg for noen år tilbake, var hun forsker på Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole (KVL) i København. Her sammenliknet hun i flere forsøk innholdet av sekundære stoffer og helsetilstanden hos planter som fikk varierende gjødselmengder, med planter som ble dyrket økologisk eller konvensjonelt.16 Resultatene viste at blant annet moderat gjødslet korn og grønnsaker og vekster som ble dyrket økologisk, hadde høyere innhold av sekundære stoffer og bedre plantehelse, lengre holdbarhet og mer smak enn ved lave eller høye gjødselmengder og konvensjonell drift.

Kjøp økologisk!

Raffinering og hard varmebehandling av matvarer forårsaker trolig langt større tap av næringsstoffer enn den nedgangen som er påvist ved å sammenlikne ubearbeidde råvarer i matvaretabellene over en periode.6,8 Dette er et tilleggsargument for at vi ikke bør forholde oss passive til at det industrielle jordbruket plyndrer jorda og maten for næringsstoffer. For å sikre befolkningen et best mulig næringsinntak må vi sørge for god matkvalitet skapt med fruktbar jord og som bevares i alle ledd fra jord til bord. Forskning som antyder et synkende næringsinnhold i ferske råvarer, bør motivere oss til å kjøpe økologiske produkter. En økende etterspørsel er den beste stimulansen produsentene kan få for å øke tilbudet.


Dette viser studiene

Den britiske forskeren Anne-Marie Mayer sammenliknet i 1997 mineralinnholdet i 20 frukter og like mange grønnsaker med utgangspunkt i Storbritannias matvaretabeller fra 1930 og 1980.3 Hun fant en signifikant reduksjon av kalsium, magnesium, kobber og natrium i grønnsakene og av magnesium, jern, kobber og kalium i frukt (se tabell 1). Signifikant betyr i denne sammenheng en endring som med minst 95 % sannsynlighet ikke skyldes tilfeldigheter.
Grønnsakene og fruktene inneholdt henholdsvis tre og ni prosent mindre tørrstoff i 1980 enn i 1930, dvs. at de inneholdt mer vann. Her er det viktig å påpeke at matvarenes tørrstoffinnhold i 1930 ikke ble justert til nivået i 1980, noe Mayer burde ha gjort for å oppnå et enda bedre sammenlikningsgrunnlag. Justert tørrstoffinnhold ville ha gitt litt mindre forskjeller i næringsinnholdet.1

En tilsvarende undersøkelse fra Storbritannia ble publisert i to ulike tidsskrifter av David Thomas i 20014 og i 2003.5 Her ble matvaretabellene fra 1940 og 1991 sammenliknet med hensyn til mineralinnholdet i 27 grønnsaker, 17 frukter, 10 kjøttvarer, konsummelk og cheddarost. For flere av matvaregruppene ble det påvist en betydelig reduksjon i innholdet av natrium, kalium, magnesium, kalsium, jern og kobber (se tabell 2). Heller ikke i denne undersøkelsen angir forfatteren at tørrstoffinnholdet ble justert.

I mars 2001 hadde det populærvitenskapelige helsemagasinet Life Extension en sak hvor nivået av enkelte vitaminer og mineraler i bladkål, rødbete, spinat og mais ble sammenliknet med utgangspunkt i USAs landbruksdepartements matvaretabeller for 1963 og 2000. Også her ble det påvist en betydelig reduksjon i innholdet av de fleste undersøkte næringsstoffene (tabell 3),17 men i dette tilfellet er resultatet forbundet med stor usikkerhet fordi det normalt er vanskelig å avdekke historiske endringer for enkelte matvarer.1

I 2004 publiserte Donald Davis og medarbeidere ved Universitetet i Texas (Austin) en undersøkelse i et anerkjent ernæringstidsskrift1 hvor de tok utgangspunkt i USAs landbruksdepartements matvaretabeller fra 1950 og 1999. Så vidt vi vet, er dette den mest pålitelige studien som hittil er gjennomført.

Denne gangen sammenliknet forskerne innholdet av 13 utvalgte næringsstoffer i 39 grønnsaker, tre typer melon og i jordbær. De fant samlet sett en betydelig reduksjon i det gjennomsnittlige innholdet av protein, kalsium, fosfor, jern, riboflavin (vitamin B2) og askorbinsyre (vitamin C) (tabell 4). Målinger av fem andre næringsstoffer (vitamin A, tiamin, niacin, karbohydrater, fett) samt aske- og energiinnhold viste ingen signifikante forskjeller.

Tørrstoffinnholdet hadde i gjennomsnitt sunket 3-4 prosent i perioden, og forskerne justerte tørrstoffinnholdet i 1950 til nivået i 1999 for hver enkelt matvare, noe som tidligere ikke er blitt gjort i slike studier.1 Dette er særlig viktig å gjøre for vannholdige matvarer som frukt og grønnsaker. En forskjell på 1,4 prosent i vanninnhold utgjorde en forskjell på 18 prosent i tørrstoffinnhold for én av matvarene. I dette tilfellet måtte forskerne multiplisere verdiene det ene året med 1,18 (18 prosent økning) for å finne ut om matvaren inneholdt mer eller mindre næring per kilo tørrstoff, eller om endringene bare skyldtes varierende vanninnhold.
Forskerne sammenliknet også verdiene både for enkeltmatvarer og for gruppa som helhet. De fant det nødvendig å se på matvarene samlet for å kunne kartlegge historiske endringer i næringsinnholdet, slik Mayer og Thomas også gjorde. For enkeltmatvarer er det ofte så store variasjoner i næringsinnholdet mellom ulike sorter og steder, at det blir vanskelig å avdekke en klar trend.1 Dessuten bygger verdiene i matvaretabellene på få prøver for mange matvarer, noe som øker sannsynligheten for at tilfeldige variasjoner gir store utslag. Enkelte tidligere undersøkelser har ikke tatt hensyn til dette, blant annet den som ble publisert Life Extension.

At det kan være stor variasjon innen enkeltmatvarer, viste den amerikanske forskeren Firman E. Bear og medarbeidere allerede i 1948.18 Forskerne hadde samlet inn 204 prøver av fem grønnsaker dyrket i 10 ulike stater og fant svært store forskjeller i mineralinnhold. For eksempel varierte jerninnholdet i tomat med en faktor på 2 000, som var det mest ekstreme utslaget. De analyserte grønnsakene tilhørte stort sett samme sort av hver art og ble samlet inn ved lik modningsgrad, det vil si under innhøsting. Derfor er det nærliggende å forklare den store variasjonen med forskjeller i jordtype, klima og gjødslingspraksis.

Tabell 1
UKs matvaretabeller for 1960 (data fra 1930) og 1980.3

Næringsstoffer

Grønnsaker (20)

Frukt (20)

Fosfor

- 6 %

- 1 %

Kalium

- 14 %

- 20 %

Kalsium

- 19 %

=

Magnesium

- 35 %

- 11 %

Natrium

- 43 %

- 10 %

Jern

- 22 %

- 32 %

Kobber

- 81 %

- 36 %

Tabell 2
Sammenlikning av UKs matvaretabeller for 1940 og 1991.4

Næringsstoffer

Grønnsaker (27)

Frukt (17)

Kjøtt (10)

Melk

Cheddar

Fosfor

+ 9 %

+ 2 %

- 28 %

- 3 %

- 10 %

Kalium

- 16 %

- 19 %

- 16 %

- 12,5 %

- 34 %

Kalsium

- 46 %

- 16 %

- 41 %

- 4 %

- 11 %

Magnesium

- 24 %

- 16 %

- 10 %

- 21 %

- 47 %

Natrium

- 49 %

- 29 %

- 30 %

+ 10 %

*

Jern

- 27 %

- 24 %

- 54 %

- 38 %

- 47 %

Kobber

- 76 %

- 20 %

- 24 %

*

=

Tabell 3
Sammenlikning av USDAs matvaretabeller for 1963 og 2000.16

Næringsstoffer

Bladkål

Rødbete

Spinat

Mais

Vitamin C

- 62 %

- 50 %

- 45 %

- 42 %

Betakaroten

- 41 %

+ 90 %

- 17 %

- 30 %

Kalium

- 52 %

- 10 %

+ 19 %

- 4 %

Kalsium

- 29 %

=

+ 6 %

- 33 %

Magnesium

- 84 %

- 8 %

- 10 %

- 23 %

Tabell 4
Sammenlikning av USDAs matvaretabeller for 1950 og 1999.1

Næringsstoffer

Matvaregruppe (43)

Protein

- 6 %

Vitamin B2

- 38 %

Vitamin C

- 15 %

Fosfor

- 9 %

Kalsium

- 16 %

Jern

- 15 %

Kilder:

1.  Davis DR, Epp MD, Riordan HD. Changes in USDA food composition data for 43 garden crops, 1950 to 1999. Journal of the American College of Nutrition 2004; 23: 669-82.

2.  Geelmuyden NC. Maten plyndres for næring. Aftenposten 10.2.07.

3.  Mayer A-M. Historical changes in the mineral content of fruit and vegetables. British Food Journal 1997; 99: 207-11.

4.  Thomas D. Mineral depletion in foods over the period 1940 to 1991. The Nutrition Practitioner 2001; 3: 27-9.

5.  Helman A. Is the nutrient content of our food falling? Arbor Clinical Nutrition Updates 2007; nr. 270:1-3.

6.  Ekholm P, Reinivuo H, Mattila P mfl. Changes in the mineral and trace element contents of cereals, fruits and vegetables in Finland. Journal of Food Composition and Analysis 2007; 20: 487-95.

7.  Davis DR. Trade-offs in agriculture and nutrition. Food Technology 2005; 59: 120.

8.  Davis DR. Declining fruit and vegetable nutrient composition: What is the evidence? HortScience 2009; 44:15-9

9.  Søgaard AB. Økologi og sekundære stoffer. Danmark: Erhvervskolernes forlag, 1997.

10.  Aftenposten.no 25. juli 2006.

11.  Kurilich AC, Tsau GJ, Brown A mfl. Carotene, tocopherol, and ascorbate contents in subspecies of Brassica oleracea. Journal of Agricultural and Food Chemistry 1999; 47: 1576-81.

12.  Drinkwater LE, Snapp SS. Nutrients in agroecosystems: Rethinking the management paradigm. Advances in Agronomy 2007; 92: 163-86.

13.  Fageria NK, Baligar C, Clark RB mfl. Micronutrients in crop production. Advances in Agronomy 2002; 77: 185-268.

14.  Søgaard AB. Økologisk jordbrug - kvalitet og sundhed: Specialarbejderforbundet i Danmark, 1995.

15.  Halliwell B, Gutteridge JMC. Free radicals in biology and medicine. Second edition. New York: Clarendon Press, 1995.

16.  Søgaard AB. Udvikling af kvalitetsmetode i økologisk jordbrug ved hjelp af sekundære indholdsstoffer. København: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, 2000.

17.  LE Magazine mars 2001.

18.  Bear FE, Toth SJ, Prince AL mfl. Variation in mineral composition of vegetables. Soil Science Society Proceedings 1948: 380-4.

19.  Holmboe-Ottesen G. Bedre helse med økologisk mat? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2004; 124: 1529-31.

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar