Skip to main content

Nærsynthet – både genetisk og miljøbestemt

I industrialiserte land er gjerne 30–40 prosent av befolkningen nærsynt, og enkelte steder må flertallet av barna bruke briller. Skyldes dette dårlige gener, eller finnes årsakene i vår kultur og livsstil?

Tekst Iver Mysterud 

Kort fortalt

– Andelen nærsynte er 2–3 prosent hos nålevende jegere og sankere, mens den i industrialiserte land kan ligge på 30–40 prosent, enkelte steder høyere.
– Andelen nærsynte har økt i alle industrialiserte områder, men mer i enkelte regioner. Ett område som i denne sammenhengen utmerker
seg negativt, finnes øst i Asia.
– Hvis ikke nærsynthet korrigeres fullt ut, kan det bli en viktig årsak til synssvekkelse.
– Ifølge én hypotese utvikles nærsynthet fordi ”genetisk sårbare” barn
leser og bruker øynene mye på nærarbeid i oppveksten. Dette fører til økt vekst av øyet slik at innkommende lys fokuseres foran, ikke på netthinna. Dette er trolig en korrekt, men ufullstendig forklaring.
– En annen hypotese er at barn og unge tilbringer stadig mer tid inne, og mangel på dagslys bidrar til nærsynthet. Grunnen er at den økte lysintensiteten utendørs øker frigjøringa av signalstoffet dopamin i netthinnen. Dopamin reduserer øyets vekst. Ved lite dagslys blir det frigjort mindre dopamin, slik at øyet vokser for mye.
– En tredje hypotese er at nærsynthet utvikles fordi barn spiser høyglykemisk mat, og at dette fører til for stor øyevekst stimulert
av forhøyet insulinpåvirkning.
– Mangel på dagslys har i faglitteraturen bedre støtte som medvirkende årsak til utvikling av nærsynthet enn høyglykemisk kosthold og insulinresistens.

Nærsynte ville klart seg dårlig i vår fortid.1 Tenk om en steinalderkvinne ikke kunne skille mellom giftige og spiselige planter før hun sto bøyd over dem eller en jeger ikke kunne se byttedyrets bevegelser klart før han sto på kort avstand! Hvordan ville det vært ikke å kunne skille mellom venn og fiende før det var for seint? Nærsynthet ville i en jeger- og sankertilværelse ha vært et alvorlig handikap, og eldgamle hulemalerier av stjernehimmelen indikerer at urfolk må ha hatt ekstremt godt syn.2:510

Andelen med svak grad av nærsynthet er som forventet lav hos nålevende jegere og sankere, rundt 23 prosent, mens andelen nærsynte i industrialiserte land kan ligge på 3040 prosent, enkelte steder høyere. Her snakker vi ikke bare om svak grad av nærsynthet. Andelen nærsynte har økt i alle verdens industrialiserte områder, men mer i enkelte regioner. Én region som i denne sammenhengen utmerker seg negativt, er områder øst i Asia.

I land som Singapore, Kina, Taiwan, Hong Kong, Japan og Korea har forekomsten av nærsynthet økt raskt de siste 5060 åra. I byområder i disse landene er 80­90 prosent av barn som fullfører videregående skole, nærsynte.3 For 60 år siden var 1020 prosent av alle kinesere nærsynte, mot opp mot 90 prosent av tenåringer og unge voksne i dag. I Seoul i Sør-Korea er nesten 97 prosent av alle 19-årige menn nærsynte. Om lag halvparten av unge voksne i USA og Europa er nærsynte, en forekomst som har doblet seg på 50 år. Ifølge noen beregninger kan en tredel av verdens befolkning – 2,5 milliarder mennesker – bli rammet av nærsynthet på slutten av nåværende tiår.4

Verdens helseorganisasjon (WHO) erkjenner at hvis ikke nærsynthet korrigeres fullt ut, kan det bli en viktig årsak til varig svekket syn. Folk med sterk grad av nærsynthet har betydelig økt risiko for sykdomsprosesser som potensielt kan føre til blindhet, og dette kan ikke hindres av optisk korreksjon.3 Dette tilsier at nærsynthet bør diagnostiseres og egnede tiltak settes inn så tidlig som mulig. Viktigst vil imidlertid være å forebygge at noen utvikler nærsynthet i utgangspunktet. Skal forebygging bli effektiv, må man vite hvorfor nærsynthet utvikler seg.

Lesing og nærarbeid

Kanskje blir vi nærsynte fordi vi leser så mye fra tidlig alder. Når man leser, fokuserer man på omtrent samme avstand over lengre tid, noe øynene ikke er tilpasset. Nærsynthet kan tenkes å gjenspeile at det finnes forskjeller i følsomhet for mekanismene som regulerer øyets vekst. Øyet vokser nemlig for mye hos dem som utvikler nærsynthet. Konsekvensen blir at innkommende lys fokuseres foran og ikke på netthinna.

Dette støttes av undersøkelser av folk fra andre kulturer der nærsynthet ikke finnes. Forekomsten øker markert når barna gis skolegang. Denne formen for ”sykdomsskapende gener” er nøytrale eller har små kostnader i et jeger- og sankermiljø, men viser seg å være negative i et miljø der barn leser i tidlige år. Det er altså ingen ”fordeler” assosiert ved slike gener, noe som kan være tilfellet for andre ”sykdomsskapende gener”. Det diskuteres om nærsynthet delvis kan forebygges ved å bruke bøker med store bokstaver og marger, og om skolene i større grad bør basere seg på lesing på lengre avstand, for eksempel på tavler, i stedet for i bøker.1:1034 Ideelt sett burde lesing foregå på varierende avstand i tråd med at synsinntrykk ved et liv som jegere og sankere kommer fra varierende avstander.

LES OGSÅ  Karotenoider for skarpt syn

Den moderne framveksten av nærsynthet gjenspeiler en trend der barn i mange land stadig bruker mer tid på å lese, studere og helt nylig begynte å stirre på skjermer til datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner. Dette er særlig tilfellet i østasiatiske land, der det legges sterk vekt på å lykkes i skolesystemet. Dette får barna til å tilbringe stadig mer tid på skolen og med sin utdanning. Ikke uventet finner forskere at jo mer man utdanner seg, desto større er forekomsten av nærsynthet.4

Selv om denne hypotesen er attraktiv, begynte det tidlig på 2000-tallet å komme data som viste at lesing ikke kunne være den viktigste faktoren. Da begynte forskere å studere spesifikke atferder, for eksempel bøker lest per uke eller timer brukt på å lese eller sitte ved en datamaskin, men intet av dette så ut til å være viktige bidragsytere til utvikling av nærsynthet.4

Dagslys

I stedet for hypotesen om at nærsynthet skyldes for mye lesing og nærfokus, har en ny hypotese kommet i fokus: Barn og unge tilbringer stadig mer tid inne, og mangel på dagslys bidrar til nærsynthet. Dette er også en hypotese som kan passes inn i en evolusjonær tilnærming. Et liv som jeger og sanker medfører per definisjon et liv utendørs, så dette er nok et område der vi har fjernet oss fra menneskets opprinnelige livsstil.

En av pionerene i utforskningen av helsevirkningene av naturlig lys var den allsidige fotografen og oppfinneren John Nash Ott5 (1909–2000), som i sin bok fra 1976 beskriver hvordan han oppdaget at UV-lys kan påvirke synet.6 Ved et uhell knuste han brillene og følte seg først hjelpeløs uten. Av ulike årsaker oppholdt han seg mye utendørs og tilbragte også en uke under Floridas sol. Vel hjemme merket han at synet hadde bedret seg, og han reduserte arbeidstida inne i studioet fra omkring 16 timer per uke til 40 minutter samtidig som ha oppholdt seg så mye som mulig utendørs.

Otts opplevelse av bedre syn (og helse generelt) samsvarer med befolkningsstudier som indikerer at tiden en person tilbringer ute, beskytter mot nærsynthet. I disse studiene ser det ut til at lesing og nærarbeid eller at man har nærsynte foreldre, spiller mindre rolle. Den beskyttende effekten ser ut til å henge sammen med total tid man tilbringer utendørs, snarere enn at man er fysisk aktiv når man er utendørs.3

Det er reist en hypotese om at økt lysintensitet utendørs kan beskytte mot nærsynthet fordi lyset fører til økt frigjøring av signalstoffet dopamin i netthinnen. Eksperimentelle studier har vist at dopamin reduserer øyets vekst. Den beskyttende effekten av dagslys er blitt påvist ved bruk av UV-fritt lys, altså dagslys uten UV-stråler, og den beskyttende effekten kan blokkeres av et medikament som blokkerer dopamin.3

Grunnen til at fysisk aktivitet ikke kan være hovedgrunnen til at opphold utendørs virker beskyttende, er at innendørs fysisk aktivitet ikke beskytter. Hva man gjør utendørs, enten man er fysisk aktiv, er på piknik eller leser på stranda, har ingen betydning så lenge man er ute.4

Det er beregnet at barn bør tilbringe rundt tre timer per dag under lysnivåer på minst 10 000 lux for å bli beskyttet mot nærsynthet. Det er omtrent det man i Norge blir eksponert for ved middagstid midtsommers. Tre eller fire timer daglig utendørs er allerede vanlig for barn i Australia, og der er bare rundt 30 prosent av 17-åringene nærsynte. I andre deler av verden – inkludert USA, Europa og Øst-Asia – er barna ofte bare ute i 1–2 timer.4

I Kina har barn på seks skoler for 6–7-åringer fått en 40-minutters utendørsøkt på slutten av dagen, mens seks andre skoler uten dette tiltaket fungerte som kontroll. Av de 900 elevene som tilbrakte tid utendørs, utviklet 30 prosent nærsynthet i 9–10-årsalderen mot 40 prosent på kontrollskolene.4

På en skole i Taiwan fikk elevene beskjed om å oppholde seg ute i alle 80 minutter av dagens frikvarter i stedet for å være inne. Etter ett år ble det påvist nærsynthet hos åtte prosent av barna, sammenliknet med 18 prosent på en naboskole.4 Det er erfaring for at denne typen tiltak må være obligatorisk, siden det ikke er enkelt å få barna ut frivillig.

Enkelte steder i Kina er man opptatt av å forsøke andre tiltak basert på denne lyshypotesen. Det ene dreier seg om å ha store glassvegger i klasserommene så man får inn mye dagslys. Det andre er mer egnet i områder der det er mindre dagslys ute. Her er tiltaket å bruke kraftige lys innendørs. For eksempel kan den typen terapilamper som brukes mot mørketidsdepresjon, gi opp til 10 000 lux. Deres eventuelle påvirkning på utvikling av nærsynthet er ikke testet skikkelig på mennesker.4

LES OGSÅ  Interaksjoner med medikamenter

Høy- versus lavglykemisk kosthold

Allerede før hypotesen om manglende dagslys som bakgrunn for utvikling av nærsynthet så dagens lys, hadde andre forskere kommet med en tilsvarende erkjennelse. Den rådende oppfatningen til da om at all lesingen på korte avstander gjorde mange nærsynte, kunne ikke være hele forklaringen på fenomenet. Disse forskerne hadde nemlig oppdaget at også kostholdet så ut til å være viktig for å utvikle nærsynthet og som er unaturlig for mennesket. De snakker da om et kosthold med mye hvitt sukker, stivelse andre kilder til karbohydrater som raskt øker blodsukkeret. Karbohydrater som brytes lett ned i tarmen (stivelse), fører raskt til høyt glukosenivå i blodet. Kroppens svar er å frigjøre insulin for å få normalisert glukosenivået. Hyppige inntak av mye karbohydrater som gir rask blodsukkerstigning, kan over tid bidra til at insulinet ikke fungerer etter hensikten fordi ”kroppen gjør motstand”. Dette kalles insulinresistens, og denne tilstanden kan bidra til nærsynthet.7,8 Insulinresistens kan i tillegg være en bakenforliggende årsak til kreft i bryst, prostata, tykk- og endetarm og bukspyttkjertel, kviser, polycystisk ovariesyndrom (”blærer” på eggstokkene), fedme, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og Alzheimers sykdom.

Insulinresistens er ikke en konkurrerende hypotese til de øvrige forklaringene for nærsynthet, som baserer seg på 1) genetisk mottakelighet og 2) at lesing bidrar til unormal øyevekst. Tvert imot utfyller denne hypotesen modellen. Koblingen er som følger: Ved lesing på nært hold i barndommen reduseres aktiviteten av lysømfintlige reseptorer utenfor den gule (blinde) flekken i øyet. Dette gir et uskarpt bilde på netthinnen.9 Lesing av en trykket tekstside med dens spesielle kjennetegn er en viktigere faktor for denne uskarpheten enn andre typer nærarbeid.10 Netthinnen registrerer det uskarpe bildet og signaliserer til senehinnens vev om å vokse i et forsøk på å korrigere øyeeplets lengde i forhold til bildet. Det kjemiske budbringermolekylet som oversetter netthinnens billedskarphet i tilpasning til øyets størrelse, har vist seg å være retinolsyre eller en variant av vitamin A. Dette stoffet lages i netthinnen og senehinnen. Hvis produksjonen av retinolsyre blir mindre, øker senehinnetilveksten og motsatt: mer retinolsyre fører til mindre vekst av øyet.

Derav følger det at overdreven lesing fremmer nærsynthet fordi et utydelig bilde på netthinnen gjør at den produserer for lite retinolsyre. Den regulerende virkningen av retinolsyre blir ytterligere redusert ved forhøyet insulinnivå i blodet. Dette utløser flere biokjemiske endringer som ytterligere forsterker veksten av øyet.

Forhøyet insulin i blodet fører også til økt vekst andre steder i kroppen. I likhet med visse typer kreftpasienter er nærsynte personer generelt høyere enn de som ikke er det,11,12 og nærsynte kvinner får gjerne sin første menstruasjon tidligere enn ikke-nærsynte. Det er viktig å merke seg er at det samme kostholdet som forbedrer insulinfølsomheten, har vist seg å hemme utviklingen av nærsynthet.13 Dette gjelder varianter av kosthold som motvirker et forhøyet insulinnivå i blodet og dermed nærsynthet. Slike kosthold likner i større grad enn ”normalkostholdet” det kostholdet man som jegere og sankere spiser ute i naturen, ofte omtalt som steinalderkosthold.

Eksempler

En rekke studier indikerer at kostholdet påvirker utviklingen av nærsynthet.8 For eksempel finnes det folk som i liten grad er industrialiserte og påvirket av vestlige kostholds- og livsstilsfaktorer, men der alle går på skolen og leser bøker. Selv om nærarbeid med øynene er obligatorisk, er det mye mindre nærsynthet der enn i mange vestlige land. I Nepal er det foretatt sammenlikninger mellom barn i Katmandu og på landsbygda. Begge gruppene hadde obligatorisk skolegang. I Katmandu var 22 prosent nærsynte, mot bare 3 prosent på landsbygda (like få som hos jegere og sankere).14 De barna som var mest nærsynt i Katmandu, var mye mer nærsynt enn de mest nærsynte på landsbygda. Riktignok brukte barna i storbyen øynene noe mer intenst på skolen, men de hadde også tilgang på all slags bearbeidet mat.

På en høyskole for lærerstudenter i Malawi i Afrika kom studentene fra landsbygda. Der hadde de hatt grunnskole og minst to års videre skolegang, og alle hadde lest regelmessig. Andelen nærsynte var ikke mer enn 4 prosent. Disse studiene viser med andre ord at lesing på skolen ikke gir samme grad av nærsynthet på landsbygda som i storbyen.

I tillegg er det undersøkt folk i storbyer som ikke kan lese. I Kairo i Egypt har flere undersøkelser funnet at mellom 11 og 39 prosent er nærsynte, mens det blant fiskere i Hong Kong er 18 prosent nærsynte. Blant folk på landsbygda som ikke kan lese, ligger andelen nærsynte på 23 prosent, altså like lavt som blant jegere og sankere.8

Det er derfor en viss støtte for at et vestlig kosthold kan bidra til utvikling av nærsynthet, selv blant folk som ikke leser. En reduksjon av matvarer med mye sukker og stivelse er derfor ut fra denne hypotesen en hensiktsmessig strategi for at våre barn og framtidige generasjoner skal unngå nærsynthet. Når man i tillegg kan redusere risikoen for en rekke andre sykdommer som er forbundet med forhøyet insulin, skulle valget være enkelt.

Vurdering av kostholdshypotesen

Forskere som har studert effekten av dagslys på utvikling av nærsynthet, har vurdert denne kostholdshypotesen. De mener at den er viktig og at den antatte virkningsmekanismen er elegant forklart, men en del sentrale konsekvenser av den støttes ikke i faglitteraturen. Det gjelder særlig en forventet sammenheng mellom kroppshøyde, fedme og nærsynthet. Noen av samfunnene med høyest grad av fedme, for eksempel på flere stillehavsøyer, har noe av den laveste forekomsten av nærsynthet. Dette kan indikere at metabolsk syndrom og nærsynthet ikke er tett koblet. Noe av det som støtter denne kostholdshypotesen, er at et høyt inntak av høyglykemisk mat korrelerer med økt høydevekst og med vekst av øyet, men ikke med forandringer i øyets lysbrytning.15

Flere miljøfaktorer?

Siden utvikling av nærsynthet forekommer hyppigere i bystrøk enn på landet, har forskere lurt på om enda flere faktorer som avviker fra naturmiljøet, eventuelt bidrar til utvikling av nærsynthet. Ett eksempel kan være eksponering for ”grønne områder”, altså områder med gressplener, busker og trær. I én studie er det faktisk påvist at økt eksponering for grønne områder var korrelert med redusert bruk av briller hos barn.16 Bruken av briller var i studien valgt som en markør for underliggende nærsynthet. Studien var ikke utformet for å si noe om årsaksforhold, og forskerne mente denne problemstillingen burde tas opp i framtidig forskning.

Også andre faktorer er diskutert i faglitteraturen, slik som luftforurensning, befolkningstetthet, påvirkninger i svangerskapet, fødselsrekkefølge, når på året man er født og helseforhold i oppveksten. Ingen av disse faktorene kan imidlertid forklare like mye som eksponering for dagslys kan.15

Avrunding

Selv om lesing og nærarbeid i oppveksten ser ut til å bidra til utvikling av nærsynthet, må barn samtidig eksponeres for visse andre miljøfaktorer. Et høyt inntak av høyglykemisk mat er en slik faktor, men den har bare en viss støtte i faglitteraturen. Det som ser ut til å være viktigst, er eksponering for dagslys. Å være mye innendørs avviker sterkt fra menneskets naturmiljø. Dette er også en faktorer det går an å gjøre noe med, og ulike tiltak er i ferd med å bli testet. Dette handler om det mest opplagte, nemlig å få barn til å være mer ute på dagtid, men det er mulig at tiltak som å slippe mer dagslys inn i klasserommene gjennom glasstak og -vegger eller bruk av sterke, kunstige lyskilder inne også kan hjelpe.

LES OGSÅ  Melk og melkeprodukter i evolusjonært perspektiv

Uansett er nærsynthet et problem det er viktig å diagnostisere og behandle. For oss er det en selvfølge at barn i Norge får hjelp, men like viktig er det å sørge for at barn i alle land, spesielt i urbaniserte miljøer, får gode tilbud som kan redusere forekomsten av nærsynthet. Ubehandlet nærsynthet kan i verste fall føre til blindhet.

Kilder:

1. Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: The new science of darwinian medicine. New York: Times Books, 1994.

2. Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: Price-Pottenger Nutrition Foundation, 1970.

3. Morgan IG, Ohno-Matsui K, Saw S-M. Myopia. The Lancet 2012; 379: 1739–48. http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(12)60272-4/abstract

4. Dolgin E. The myopia boom. Nature 2015; 519: 276–8.

https://www.nature.com/news/the-myopia-boom-1.17120

5. https://en.wikipedia.org/wiki/John_Ott

6. Ott JN. Health and light. Simon & Schuster, Inc., 1976.

7. Cordain L. 2001. Den kompensatoriska hyperinsulinemi bakom en mångfald sjukdomar. Medikament 2001; desember: 48–51.

8. Cordain L, Eaton SB, Brand Miller J mfl. An evolutionary analysis of the etiology and pathogenesis of juvenile-onset myopia. Acta Ophthalmologica Scandinavica 2002; 80: 125–35. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1034/j.1600-0420.2002.800203.x/abstract

9. Meyer C, Mueller MF, Duncker GIW mfl. Experimental animal myopia models are applicable to human juvenile-onset myopia. Survey of Ophthalmology 1999; 44 (Suppl. 1): S93–S102. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10548121

10. Chew SJ, Balakrishnan V. Myopia produced in young chicks by intermittent minimal form visual deprivation – can spectacles cause myopia? Singapore Medical Journal 1992; 33: 489–92.

11.Teikari JM. Myopia and stature. Acta Ophthalmologica 1987; 65: 673–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3434232

12. Teasdale TW, Goldschmidt E. Myopia and its relationship to education, intelligence and height. Acta Ophthalmologica 1988; 185 (Suppl.): 41–3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2853538

13. Gardiner PA. Dietary treatment of myopia in children. The Lancet 1958; 1: 1152–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13550953

14. Garner LF, Owens H, Kinnear RF mfl. Prevalence of myopia in Sherpa and Tibetan children in Nepal. Optometry and Vision Science 1999; 76: 282–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10375242

15. Rose KA, French AN, Morgan IG. Environmental factors and myopia: paradoxes and prospects for prevention. Asia-Pacific Journal of Ophthalmology 2016; 5: 403–10.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27898443

16. Dadvand P, Sunyer J, Alvarez-Pedrerol M mfl. Green spaces and spectacles use in schoolchildren in Barcelona. Environmental Research 2017; 152: 256–62. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27816006


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner