Skip to main content

Nasjonalt råd for ernæring: Gammel vin på nye flasker!

Den 31. januar presenterte Helsedirektoratet de nye kostrådene for å fremme folkehelsa og forebygge kroniske sykdommer. Som ventet ble seansen en demonstrasjon på manglende nytenkning, selektiv kildebruk og resyklerte argumenter som for lengst er gått ut på dato. Rapportens 13 råd er delvis dårlige, delvis trivielle, og sjelden gjennomtenkte.

Tekst Dag Viljen Poleszynski   Foto Shutterstock

Den 31. januar stimlet flere hundre ernæringsfysiologer, leger og andre helseinteresserte sammen i det store auditoriet til Helsedirektoratet for å høre hovedpunktene i de nye, nasjonale ernæringsrådene fra statlig hånd.1

Det ble en ”topptung” begivenhet med fine titler og mange ord, men lite nytt. Med små modifikasjoner er de samme rådene gitt helt siden 1976. Det ”nye” er at rådene omsettes i konkrete tall for hvor mye av ulike matvarer det skal være helsefremmende å spise.

Arbeidsgruppas leder dr.med. professor Rune Blomhoff, som også er medlem av Nasjonalt råd for ernæring, presenterte sammen med rådets leder, dr.med. professor Haakon E. Meyer, den 350 sider lange A4-rapporten.

Dr.philos. Anne Hafstad (tidligere helsejournalist i Aftenposten) ønsket på vegne av Helsedirektoratet velkommen og ledet den timelange presentasjonen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen kastet glans over seansen ved å uttrykke støtte og beundring for arbeidet, som startet i 2006 med en arbeidsgruppe på fem personer, som rådførte seg med de 11 medlemmene av Nasjonalt råd (Rune Blomhoff inkludert).

Utvalget presenterte et utkast til anbefalinger om kosthold som skulle fremme folkehelsa 9. mai 20102 og la opp til omfattende diskusjons- og høringsrunder som skulle føre til endringer i den endelige rapporten. Til tross for at det ble levert mer enn 100 høringsuttalelser og mange var kritiske til deler av rapporten, har utvalget beholdt samtlige konklusjoner med kun små endringer i enkelte ord og setninger.

Hva er poenget med høringer hvis man er døv?

Rapportens basis

Vårt viktigste ankepunkt mot rapportens innhold er at den viser manglende forståelse av vitenskapsteori.3 Det er ikke nok å vise til og sitere studier som er publisert på den amerikanske databasen Medline og ellers gjøre bruk av utredninger gjort av status quo- og konsensusorienterte internasjonale organisasjoner.4 Rapporter fra slike organisasjoner er aldri kontroversielle og holder seg til ”etablert kunnskap”, noe som gjerne betyr standpunkter og kompromisser som er forhandlet fram mellom ulike parter – altså politiske dokumenter.

Vitenskapssyn og svarte svaner

En grunnleggende vitenskapelig tilnærming er å fremme hypoteser som forskere søker å falsifisere, dvs. å forkaste. Flere hypoteser kan framsettes samtidig, og forskere skal gjøre sitt beste for å forkaste dem, ikke å forsvare dem. Dette gjelder ikke minst i medisin og ernæring, hvor man blant annet har framsatt hypoteser som at mettet fett fører til økt kolesterolnivå, som igjen øker sannsynligheten for å få hjerteinfarkt.

Forut for en hypotese må man ha en plausibel biologisk forklaring, basert på nøyaktige observasjoner av det fenomenet man ønsker å studere. Hypoteser som ikke blir falsifisert (forkastet), danner grunnlag for teorier, som ikke framstår som bevis og heller ikke er av vitenskapelig karakter med mindre de kan etterprøves (falsifiseres).

Et enkelt eksempel kan illustrere metoden, som først ble framsatt av den kjente vitenskapsteoretikeren og filosofen, østerrikeren Karl Raimund Popper5 (1902-94), nylig utdypet av professor i usikkerhetsvitenskap Nassim Nicholas Taleb i boka The black swan:6

Hvis en hypotese sier at alle svaner er hvite, vil funn av bare én svane med en annen farge gjøre at hypotesen må forkastes. Den kan da ikke danne grunnlag for en teori. Hvis man over lengre tid bare hadde observert hvite svaner, kan hypotesen danne grunnlag for en teori som forklarer hvorfor det er slik. Den dagen en svart svane dukker opp, faller teorien sammen.

Samme framgangsmåte gjelder naturligvis også innen ernæringsfaget. Hvis man har en teori for å forklare hjerteinfarkt som støtter seg på flere hypoteser, må de kunne testes og falsifiseres. Hypotesen om at mettet fett fører til forhøyet kolesterolnivå, som igjen fører til arteriosklerose, hvilket fører til hjerteinfarkt, er lett å falsifisere: En rekke studier har vist at mettet fett ikke behøver å gi et forhøyet kolesterolnivå, et forhøyet kolesterolnivå forekommer ikke bare hos dem med aterosklerose, og aterosklerose fører ikke alltid til hjerteinfarkt.7

Arbeidsgruppa nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring (NRE) har ingen betraktninger om verken hypoteser, falsifisering eller om hvordan de skal forholde seg til motstridende studier. De overser dessuten fem sentrale innfallsvinkler til forståelsen av sammenhengen mellom ernæring og helse:

1. Evolusjonsperspektivet glimrer med sitt fravær. På side 15 i utredningen nevnes at ”evolusjonsbetraktninger” kan gi grunnlag for å framsette ”hypoteser om hvilket kosthold mennesket evolusjonært er tilpasset” og at ”dette kan være interessant” uten å føre argumentet videre. Utrederne avslører dermed sin uvitenhet om all forskning som i årtier er gjort for å karakterisere og etterprøve data om kostholdet våre forgjengere spiste før jordbruksrevolusjonen.

2. Studier av tradisjonelle jegere/fiskere og sankere, er ikke viet ett ord. En rikholdig vitenskapelig litteratur rapporterer om slike folkegruppers gode helsetilstand – med nesten totalt fravær av våre mest vanlige folkesykdommer – så lenge de holder seg unna ”vestlige” matvaner som våre.8

LES OGSÅ  Kunnskapsløse kostholdsråd om fett

3. Utrederne skriver absolutt ingen ting om mekanismer ved ulike sykdommer. Kjennskap til fysiologiske og biokjemiske mekanismer som følger ulike typer kosthold ville gjort det mulig for leserne av rapporten å forstå grunnlaget for de rådene som blir gitt. Mest grunnleggende er at maten vi spiser, styrer utskillelsen og balansen mellom kroppens hormoner, hvorav insulin spiller en nøkkelrolle.

4. Historiske erfaringer fra klinikere i vår egen del av verden er ikke med. Utredningen fokuserer kun på nyere studier. Det er imidlertid av interesse å vite at for eksempel den franske juristen Jean Anthèlme Brillat-Savarin (1755-1826) i sin bok fra 1826 (norsk utgave9 i 2007) beskrev de negative helsekonsekvensene av å spise mye karbohydrater. Han var en dyktig observatør som rapporterte om sine erfaringer fra mange tiår tilbake. Slike erfaringer er blitt gjentatt og observert med jevne mellomrom siden den gang, men er ikke funnet verdig å nevnes.

5. Kliniske erfaringer er utelatt. Man kan lære mye av å lese studier med de mange hundre tusen pasientene som dyktige klinikere har høstet med et kosthold som domineres av naturlige fettkilder og inneholder svært lite karbohydrater. Nettsiden til den amerikansk-japanske legen Robert K. Su10 lister for eksempel opp 1163 studier av nyere dato.11 Selv har han samlet over 2200 studier som både dokumenterer de helsebringende virkningene av et kosthold med lite karbohydrater og forkaster hypotesen om at et slikt kosthold er det mest helsebringende.

Gitt slike mangler er det ikke uventet at de råd som presenteres, ikke er særlig gode.


13 ikke trivielle, dels dårlige råd

Her følger en kort kommentar til de 13 rådene som presenteres i rapporten:

Råd 1: Det anbefales hovedsakelig plantebasert mat med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk og at man bør begrense inntaket av rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

Kommentar: Ifølge utrederne er rådet gitt etter ”en helhetlig vurdering av dokumentasjonen”. Imidlertid er den svært mangelfull når det for eksempel gjelder kategoriske påstander om at fullkornsbrød reduserer risiko for sykdom og at matvarer med høy energitetthet øker risikoen. I Norge er brød ensbetydende med glutenholdige kornsorter, og ved siden av uoppdaget cøliaki har en rekke personer både lav toleranse for hveteprotein og stivelse. Brød har som kjent høy glykemisk indeks.

Utrederne hevder at fett er skadelig (mat med høy energitetthet), men det motsatte er vist i en rekke studier (svarte svaner). Fett gjør mett, og inntak av naturlig fett har ingen sammenheng med sykdom, tvert imot.

En kontroversiell sak har vært at svinekjøtt klassifiseres som ”rødt”, til tross for at det er lyst. Det finnes ingen studier som dokumenterer at kjøtt er kreftframkallende, hvilket biologisk sett ville vært ulogisk, tatt i betraktning at Homo sapiens ble til i et miljø hvor rødt kjøtt utgjorde en dominerende andel av kostholdet.

Blant evolusjonsbiologer er det generell enighet om at våre forgjengere fra to millioner år før vår tid og vår egen art, Homo sapiens, har foretrukket et kosthold dominert av kjøtt, fisk og fugl. Det totale inntaket av karbohydrater er beregnet til mellom 10 og 125 g per dag for henholdsvis istider og mellomistider. Det finnes ingen gode studier som dokumenterer noen fordel med et plantebasert kosthold.

Råd 2: Det anbefales å opprettholde balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Kommentar: Utrederne lever i den vrangforestilling at menneskekroppen er konstruert slik at man bevisst må passe på hva man spiser for å unngå overvekt. Erfaringene fra jegere og sankere, bønder og fiskere og andre som lever på et naturlig, lite bearbeidet kosthold, viser entydig at fedme sjelden eller aldri oppstår uten at noen bevisst forsøker å opprettholde noen balanse i energiregnskapet.

En annen sak er at energi ikke forbrukes. Energi kan bare omdannes i andre former. For eksempel blir energien i matvarer omdannet til en nyttig energibærer som ATP. Kroppen er så viselig innrettet at den gir signal hvis den er sulten og ”sier fra” når man er mett. Slike mekanismer fungerer så lenge kostholdet (eventuelt i tillegg ulike forurensninger, medikamenter eller stress) ikke forstyrrer slike naturlige mekanismer.

I naturen finnes ikke overvektige dyr med unntak av dem som har spesielt behov for et beskyttende fettlag, slik som for eksempel seler, hvalross, hval, flodhest, neshorn og brunbjørn like før den går i hi.

Den amerikanske vitenskapsjournalisten Gary Taubes har skrevet en meget enkel forklaring på hvorfor ”energimodellen” ikke fungerer. Les hans bøker! 12,13

Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Kommentar: En porsjon defineres som 100 g. 500 g søt frukt tilfører omkring 50 g sukker, som gir en betydelig blodsukkerstigning med påfølgende insulinstigning. Kombinert med mye brød og lite fett, slik rapporten anbefaler, er det liten tvil om at mange med et slikt råd vil oppleve sultfølelse og vektøkning.

Det finnes heller intet vitenskapelig grunnlag for å gi så konkrete anbefalinger. De mest næringsrike matvarene som finnes, er innmat, egg og andre animalske produkter. Dessuten skiller ikke anbefalingen mellom søt og annen frukt. Spist alene gir søte frukter og bær en skadelig stigning i blodsukkeret med påfølgende insulinstigning.

Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. Dette konkretiseres til 70-90 g per porsjon, dvs. 280-360 g per dag, tilsvarende et inntak av stivelse på ca. 150-200 g. Det anbefales å spise produkter med lite fett, sukker og salt.

Kommentar: Ved siden av at stivelse gir rask økning i blodsukkeret uansett om det er pakket inn i sammalt eller fint mel, vil valg av produkter med lite fett forsterke en påfølgende stigning i blodsukkeret. Fett bidrar til å forsinke fordøyelsen og reduserer derfor opptaket av sukker i blodet.

Dersom man skulle hindre hormonelle skadevirkninger av kostholdet, ville et bedre råd vært å spise så tynne brødskiver som mulig (helst flatbrød) med mest mulig naturlig fett (smør, smult).

LES OGSÅ  Anbefalingen om magre meieriprodukter bør fjernes!

Den ernæringskyndige legen Robert C. Atkins14 (1930-2003), som hadde klinisk erfaring fra behandling av nesten 70.000 pasienter, hvorav en stor andel var overvektige, anslo at omkring 1/3 av alle nordamerikanere og europeere tålte karbohydrater så dårlig at de burde holde seg unna brød og andre stivelsesholdige produkter. Ytterligere 1/3 tålte slike produkter relativt dårlig, og bare 1/3 kunne fortsette med glutenholdige kornvarer.

Råd 5: Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner hver uke. Dette konkretiseres til 300-450 g per uke.

Kommentar: Det finnes ingen forskning som kan begrunne dette rådet. Man kan leve med utmerket helse uten fisk i det hele tatt, hvilket er godt dokumentert bl.a. av Weston Price.8 Han undersøkte folkegrupper med usedvanlig god helse og fant at helsetilstanden ble like gode, enten de hovedsakelig spiste kjøtt, brukte kamelmelk (nomader i arabiske land), spiste blod og melk (masaier), melk og melkeprodukter (sveitsere i Lötschenthal) eller sjømat (flere europeiske fiskebefolkninger).

Råd 6: Magre meieriprodukter bør inngå i det daglige kostholdet. Begrunnelsen er at de inneholder mange viktige næringsstoffer, særlig kalsium og jod.

Kommentar: Vektleggingen av magre melkeprodukter kan ikke begrunnes i forskning. Det finnes god dokumentasjon på at melkefett beskytter mot hjertesykdom,15 mens innholdet av kalsium er for høyt og går på bekostning av et lavt innhold av magnesium.

Melk inneholder dessuten proteinet kasein, som mange er dårlig tilpasset, i likhet med melkesukker (laktose). Muligens skyldes intoleransen mot kasein at all melk i Norge blandes, slik at melk med samme type kasein som morsmelk (betakasein A2) og som vi per definisjon er vant til, blandes med melk av en annen type (betakasein A1).16

Råd 7: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, men begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt.

Kommentar: Rent bortsett fra at utrederne setter kjøtt fra storfe, svin, sau og geit i samme bås og kaller alt sammen ”rødt kjøtt”, finnes ingen overbevisende dokumentasjon på at naturlig kjøtt fra noen dyr er skadelig. Forvirringen gjelder en sammenblanding med bearbeidet og feilbehandlet kjøtt, som ved for sterk steiking kan utvikle steikemutanter. Tilsetning av nitritt er kjent for å øke risikoen for tarmkreft, dersom man ikke samtidig inntar vitamin C, som hemmer omdanningen til kreftframkallende nitrosaminer.

Kjøtt har lav glykemisk indeks, og protein utløser dessuten glukagon fra bukspyttkjertelens alfaceller. Dette holder blodsukkeret jevnt, noe som bidrar til å dempe sultfølelsen. Det er interessant å merke seg at brødmat, som jo fører til skadelig insulinstigning, blir anbefalt i større doser enn kjøtt.

Det finnes ingen faglig funderte hensyn til å begrense kjøttinntaket til 500 g per uke (70 g per dag). Et argument mot kjøtt at det kan inneholde fett, er ubegrunnet. Fett er ikke skadelig, og fettsyrer er et foretrukket energisubstrat for musklene inkludert hjertet og kan også omdannes til helsebringende ketoner. Ketonlegemer kan brukes av hjernen og annet nervevev og er funnet å virke terapeutisk mot en rekke nervelidelser, hvorav epilepsi er best kjent.

Råd 8: Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin. Konkret anbefales matoljer og margarin med et lavt innhold av mettede fettsyrer og et høyt innhold av umettede, for eksempel raps-, solsikke-, oliven- og soyaolje.

Kommentar: Med unntak av rapsolje har de anbefalte fettkildene et svært ubalansert forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer. Her er noen beregninger som viser den relative andelen omega-6-fettsyrer:17 Rapsolje: 2,2; margarin (blanding): 7,9; soyamargarin og – olje: 6,9; minarin: 7,1; solsikkeolje 18,8;18 olivenolje 11,4; maisolje 44,9.18 Smør, som ikke anbefales av utvalget, har et langt forholdstall mellom de nevnte fettsyrene – avhengig av sesong og foring varierer det mellom 1,8 og 5.19

Beregninger foretatt av evolusjonsforskere20 tyder på at jegere og sankere i fortidsmiljøet i gjennomsnitt inntok fettsyrer med et forholdstall på omkring 1-2:1. Et mye relativt høyere inntak av omega-6-fettsyrer bidrar til betennelser, høyt blodtrykk, oksidativt stress, astma og allergier og økt forekomst av kreft.

Råd 9: Vann anbefales som drikke.

Kommentar: Det er lite kontroversielt å gi råd om å drikke rent vann. Rapportens påpekning at sukker i andre drikker er helseskadelig, tjener til ære. Imidlertid mangler totalt en vurdering av drikkevannets kvalitet. Norsk drikkevann er delvis tilsatt oksiderende (helsenedbrytende) klor, kommer fra vannreservoarer som kan være sterkt forurenset, og er ofte surt. Utrederne burde ha drøftet helseproblemene med surt drikkevann (vann som mangler elektroner og dermed virker som oksidanter) og drikking av vann fra plastflasker (som kan tilføre skadelige stoffer som bisfenol A).

Råd 10: Begrens inntaket av tilsatt sukker. Det anbefales å innta mindre enn 10 % av energien fra rent sukker.

Kommentar: For en person som inntar matvarer med et energiinnhold på 2500 kcal per dag, tilsvarer anbefalingen 250 kcal eller 62,5 g sukker. Dette kommer i tillegg til anbefalingen om å innta frukt i mengder som kan gi 50 g sukker og brød som gir 150-200 g stivelse – totalt en sukkermengde på 250-350 g per dag. Dette er en ufysiologisk stor mengde, minst dobbelt så mye som øverste beregnede inntak i fortidsmiljøets mellomistider, samtidig som virkningen på blodsukkeret av slike matvarer er dramatiske.

Mer fornuftig ville vært å erstatte hvitt sukker med erytritol eller xylitol og dessuten bruke mindre mengder. Et minimum burde være å redusere gjennomsnittsinntaket av farin fra dagens 32 kg/innbygger til maksimalt 10 kg (tilsvarende 4000 kcal), dvs. til 25-30 g per dag.

LES OGSÅ  Kostfonden – nå satser vi sammen for mer effektive kostholdsråd

Råd 11: Begrens inntaket av salt. Målet her er å redusere inntaket av salt til maksimalt 6 g per dag (tilsvarende 2,4 g natrium).

Kommentar: Det er trolig for mange fornuftig å innta mindre raffinert salt, men utrederne diskuterer ikke ulikhetene mellom raffinert, hvitt salt, som utelukkende inneholder Na og Cl, og uraffinert havsalt, som inneholder en rekke livgivende mineraler.

Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen. Et grunnleggende premiss er at hvis ”man har et variert og sunt kosthold,” trenger de fleste ingen tilskudd.

Anbefalingen gjelder tran eller andre omega-3-tilskudd, vitamin D, multivitamin- og mineraltilskudd og folat (for kvinner i fruktbar alder).

Kommentar: Rådet representerer en viss oppmykning i forhold til tidligere råd, som mer kategorisk advarte mot kosttilskudd. At nå vitamin D-tilskudd blir anbefalt, er likevel for seint og helt utilstrekkelig: Anbefalingen lyder på 10 µg/d, dvs. ikke mer enn 1/20-1/25 av det man vil danne i huden i løpet av 20-30 minutter midt på sommeren i Norge. Den lave anbefalingen bør ses i sammenheng med at kosttilskudd med større doser enn anbefalt, ikke er tillatt i fritt salg.

Myndighetene har naturligvis ingen tanker om biokjemisk individualitet og behovet for større doser vitaminer og mineraler (se artikkel om temaet annet sted).

Råd 13: Det anbefales alle å være i fysisk aktivitet 30 minutter per dag. Et grunnleggende premiss er at fysisk aktivitet kan ”vedlikeholde et større vekttap”, men det krever ”60-90 minutter med moderat intensitet utført de fleste dager” i uka.

Kommentar: Som diskutert annet sted i VOF, er ikke fysisk aktivitet vist å ha betydning for vekttap. Det viktigste tiltaket for å holde seg slank og frisk, er å spise lavglykemisk, dvs. slik at måltidene ikke fører til en signifikant blodsukkerstigning. Fysisk aktivitet med moderat intensitet har dessuten få gunstige virkninger, blant annet på muskulaturen. Skal man kunne øke eller opprettholde en optimal muskelmasse, kreves fysisk høy intensitet, som imidlertid ikke behøver å vare mer enn 12-15 minutter per uke.

Når det er sagt, finnes andre helsegevinster ved å spasere, jf. artikkelen til Anne Lene Johnsen om virkningene på hjernen av å spasere.

Lite nytt, mye galt

På den positive siden kan man si at det kostholdet Nasjonalt råd anbefaler, er bedre enn det kostholdet mange har og som inkluderer mye brus, skolebrød, ferdigpizza, kaker, slikkerier, osv. Hvis man tenker seg en skala fra et slikt håpløst kosthold til et helt optimalt kosthold, er de offentlige rådene tross alt et skritt i riktig retning, dvs. at mange på et ”søppelkosthold” vil få det bedre hvis de faktisk følger dem.

Med utgangspunkt i myndighetenes råd er det også mulig å sette sammen noen kostholdsvarianter som er bedre enn andre, for eksempel hvis man med fem om dagen primært velger grønnsaker og ikke frukt.

Etter VOFs oppfatning er det likevel ille at statlige utredere har brukt fem år på å komme fram til såpass trivielle råd som dessuten i mange tilfeller ikke kan rettferdiggjøres med forskning. Selv om rådene er velmente og vi er enige i en del av dem, gjenstår nok et fettfobisk produkt – til stor glede for matvareindustrien, som gjør sitt ytterste for å fjerne fett og selge magre varer med lang holdbarhet.

Kilder:

1.  Blomhoff R, Andersen LF, Iversen PO mfl. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring, 2011; jf. helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostr_d_for___fremme_folkehelsen_og_forebygge_kroniske_sykdommer_i_norge___metodologi_og_vitenskapelig_kunnskapsgrunnlag___790144

2.  Blomhoff R, Andersen LF, Iversen PO mfl. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring, mai 2010.

3.  Chalmers AF. What is this thing called science? 2. utgave. Milton Keynes, UK: Open University Press, 1994.

4.  Se note til artikkelen “Fett gir ikke kreft”.

5.  http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Popper

6.  Taleb NN. The black swan. The impact of the highly improbable. London, UK: Penguin Books, 2007.

7.  Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt. Danmark: Forlaget Hovedland, 2010.

8.  Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: The Price-Pottenger Nutrition Foundation, Inc. (1938), 18. utgave 2008.

9.  Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. Oslo: Spartacus Forlag AS, 2007.

10.  Su RH. Carbohydrates can kill. Minneapolis, MN: Two Harbors Press, 2009.

11.  http://www.carbohydratescankill.com/book/reading-list

12.  Taubes G. Good calories. Bad calories. New York: Alfred A. Knopf, 2007.

13.  Taubes G. Why we get fat and what to do about it. New York: Alfred A. Knopf, 2011.

14.  Poleszynski DV. Hva døde egentlig Atkins av? VOF 2010; 3: 34-6.

15.  Mysterud I. Melkefett er sunt! VOF 2010; 3: 28-30.

16.  Woodford K. Devil in the milk. Illness, health and politics. A1 and A2  milk. Nelson, NZ: Craig Cotton Publishing, 2007.

17.  Beregnet fra Rimestad AH, Trygg K. Fettsyreinnhold i matvarer. Vedlegg til Statens ernæringsråds matvaretabell. Oslo: Landsforeningen for kosthold & helse, 1988.

18.  Beregnet fra Enig M. Know your fats. Silver Spring, MD: Bethesda Press, 2000.

19.  Beregnet til 4,7 med tall oppgitt av Rimestad og Trygg, note 17.

20.  Simopoulos AP. The importance of the ratio of omega-6/omega-3 essential fatty acids. Biomedical Pharmacotherapy 2002; 56: 365-79.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner