Skip to main content

Naturlig utvalg og samfunnets tilpasningsdyktighet

[wcm_restrict]

Et viktig grunnlag for Helsemagasinet er forståelsen av hvordan menneskets evolusjon blir drevet fram ved naturlig utvalg. Begrepet ble lansert av Charles Darwin (1809–1882) i sitt berømte arbeid Artenes opprinnelse fra 18591 som forklaring på den viktigste mekanismen bak evolusjon. Deler av begrepsbruken og forståelsen i denne artikkelen2 er ikke i hundre prosent samsvar med moderne evolusjonsbiologi, men forfatteren har like fullt interessante perspektiver på økonomi, forskjeller i samfunnet og en del av de problemene menneskeheten står overfor i vår tid.

Tekst Naresh Jotwani     Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski

Levende økonomi

Folk feiltolker ofte begrepet naturlig utvalg – som driver utviklingen av levende arter videre – og bruker i stedet uttrykket ‘de sterkeste overlever’. Den siste fortolkningen kan imidlertid være svært misvisende – av to grunner. Én årsak er at ‘overlevelse’ feilaktig kan forstås som ‘overlevelse av ett individ’, mens den rette forståelsen bør være ‘overlevelse og videreføring av en art’. Den andre grunnen er at et kriterium for ‘fitness’ ikke er spesifisert i andre setning. Hvis disse to potensielle feilene unngås, kan ‘de sterkeste overlever’ bringes til enighet med uttrykket ‘naturlig seleksjon’.

For å unngå den første av disse potensielle feilene må vi rette oppmerksomheten mot arten i stedet for et individuelt medlem av en art. I moderne terminologi ville dette bety at – selv i vår tids ‘individfokus’! – man må legge vekt på samfunnets helse.

Den andre potensielle feilen krever imidlertid litt mer for å unngå. Vi trenger en definisjon av ‘fitness’ som er ‘naturlig’ – en definisjon som med andre ord inkluderer hele prosessen fra fødsel, omsorg, vekst og forfall til død. Siden denne prosessen fanger den sanne og naturlige meningen med livet, trenger vi et kriterium for fitness som er i samsvar med hele livet.

En kortfattet oversikt over evolusjonsprosessen kan gi oss nyttig veiledning.

Hvis de tidligste encellede organismer ikke hadde vært ekstremt veltilpasset biologisk sett, ville de første livstegnene på denne planeten snart ha forsvunnet. Selv i dag – rundt fire milliarder år etter at liv oppsto på jorda – klarer encellede organismer seg ganske godt. Disse organismenes evne til å tilpasse seg og reprodusere er virkelig uten like. Alle som tviler på dette, trenger bare å ta i betraktning fremveksten av ulike varianter medikamentresistente bakterier på sykehus rundt om i verden.

Den tilpasningen som disse organismene har vist så lenge – og fortsetter å gjøre – kan beskrives som økonomisk bruk av tilgjengelige næringsstoffer. Det rapporteres at når amøber legges i en petriskål som inneholder en sukkeroppløsning med varierende konsentrasjon, beveger de seg mot områder med høyere sukkerkonsentrasjon. Antakelig har disse  organismene lettere for å overleve og vokse der sukkerkonsentrasjonen er høyere. Reproduksjon følger som en naturlig konsekvens.

Generelt er mindre og derfor mindre spesialiserte arter økonomisk bedre tilpasset enn større og mer spesialiserte arter; for eksempel tilpasser termitter seg bedre enn ville esler. Et liknende argument gjelder også for arter av alger, planter, fisk, krepsdyr og så videre. Planter er økonomisk bedre tilpasset enn dyr fordi de kan benytte seg av sollys og vann direkte – begge deler ressurser som finnes i overflod. Plantefrø er mye mer holdbart enn eggene til dyr, og en plante produserer langt flere frø enn ett enkelt dyr kan produsere avkom. Dermed ser kriteriet om økonomisk egnethet til å stemme i naturen.

LES OGSÅ  Evolusjonært perspektiv på trening og mosjon

Kriteriet om biologisk egnethet (fitness) har drevet prosessen med naturlig seleksjon gjennom milliarder av års evolusjon. Men biologisk fitness er nødvendigvis også økonomisk fitness i betydningen effektiv bruk av ressurser som er nødvendige for opprettholdelsen av liv. Enhver mangel på økonomisk fitness blir straffet, enten direkte av naturkreftene, eller indirekte av konkurrerende individer innen samme eller andre arter.

Den generelle evolusjonsprosessen som skissert her, vedvarte på jorda i milliarder av år – inntil for rundt tre hundre tusen år siden med tilsynekomsten av Homo sapiens.

Antropocen og planetens dominerende art

I dag er den dominerende arten på planeten vår Homo sapiens. Handlingene til denne arten har stor innvirkning på biosfæren vår, og derfor brukes gjerne begrepet antropocen3 (menneskets tidsalder) for å beskrive den geologiske epoken som starter med den industrielle revolusjonen. [Epoken før antropocen kalles holocen, red. anm.]

I antropocen ser det ut til å være veldig sannsynlig at de eneste større landdyrene som vil unngå utryddelse eller nær utryddelse, vil være de som av økonomiske årsaker mennesker har alet opp som husdyr – for å betjene menneskets økonomi. Dette gjelder dyr som storfe, fjærkre, hest, kamel … og så videre.

Mindre dyr er mer tilpasningsdyktige – på land og i vann – og trives selv når de ikke blir alet opp av mennesker. De tilfører også viktige økologiske forbindelser i landbruket og i oppdrett av husdyr. På denne måten vil de mindre dyrene overleve og trives ‘under radaren’ til menneskelig økonomisk aktivitet. Sett i forhold til planlagt menneskelig økonomisk aktivitet vil deres rolle være indirekte.

Hele jordas økologi blir i veldig stor grad påvirket av de økonomiske aktivitetene til Homo sapiens, men det naturlige kriteriet om biologisk fitness vil fortsatt gjelde for lavere organismer som lever ‘under radaren’ til menneskets økonomiske aktiviteter. Disse lavere organismene vil naturlig fortsette å tilpasse seg til menneskepåvirkede økosystemer. Siden de er mindre spesialiserte, vil de biologisk sett være bedre tilpasset enn mennesker. I løpet av evolusjonen har sannsynligvis heller aldri de dominerende, store artene vært biologisk best tilpasset miljøet.

Homo sapiens har tatt i bruk ”ekstremt isolerte livsstiler” ved hjelp av sitt enorme intellekt og oppfinnsomhet, og dermed skapt forhold som reduserer deres egen biologiske fitness. Som vi har bemerket, må biologisk fitness i fundamental betydning også være økonomisk fitness. Hvis en person for eksempel bruker en million dollar i året for å bo i et luksuriøst og beskyttet miljø, kan denne millionen fra et perspektiv om biologisk fitness utgjøre en enormt sløsing med ressurser.

Fra dette perspektivet blir nyere økonomiske teorier sett på som de patetiske arbeidene til en begrenset menneskelig intellekt som ikke klarer å forstå levende økonomi – økonomien til Moder jord. Vi kan si at noen få årtusener med grådighet og begjær, ofte forkledd som religion og sivilisasjon, går mot essensen i fire milliarder år med en vellykket, naturlig økonomi.

Inflatert selvbilde

Forestill deg en gruppe arrogante herrer fra viktoriansk tid – med et inflatert selvbilde forårsaket av tidlige oppdagelser om vitenskap og plyndring av koloniene – som stolt kunngjør sitt prosjekt om ”erobring av naturen”. Et par hundre år senere, når vi går inn i antropocen, ser det ut til at erobringen vil være illusorisk og kortvarig så lenge de langt dødeligere, unaturlige kreftene av grådighet og begjær forblir nedkjempet.

Dødens økonomier, drevet av grådighet og begjær, konkurrerer dermed med den levende naturens økonomi. Det er ikke veldig vanskelig å forutsi utfallet. I nær framtid, gitt at enorme mengder grådighet og arroganse har drevet dødens økonomi, kan man forutsi at all den feildirigerte energien må brenne opp før noe som minner om en slags normalitet, blir gjenopprettet.

Vi har hørt om ekorn som lagrer nøtter som forberedelse til en kald vinter; på samme måte foretrekker mennesker også å legge noe til side ”for en regntung dag”. Greit nok. Men ekorn er ikke kjent for å gå berserk på grunn av lagrene av nøtter. Dessverre går mennesker fullstendig av skaftet over hva de legger til side – og de finner på alle slags historier om sivilisasjon, religion, rase, osv. for å kamuflere sin galskap.

LES OGSÅ  Vi er ikke tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

I mellomtiden kan det bemerkes at Homo implacatus – sistnevnte ord betyr misfornøyd – er et mer passende navn for arten som feilaktig har fått navnet Homo sapiens – det tenkende, kloke mennesket.4

Økonomisk privilegert betyr ikke moralsk opphøyd

Et resultat av argumentet ovenfor er at overdreven økonomisk ulikhet i menneskelige samfunn er sløsing i biologisk forstand. Anta at personen V – for velstående – bruker 100 ganger mer ressurser enn det som trengs for å dekke hans eller hennes behov for et anstendig liv, mens personen F – for fattige – bare bruker halvparten av det som kreves for å dekke liknende grunnleggende behov. Fra synspunktet om biologisk fitness går både V og F glipp av det ”optimale midtpunktet” som er i samsvar med naturlig bærekraft.

Det blir ofte hevdet at – bare fordi han eller hun ‘har råderett over mer ressurser’ – må person V også være ‘moralsk overordnet’ person F. Når det gjelder menneskelig psykologi, skiller imidlertid veldig lite de to. Den rikere personen har flere utspekulerte, rikere venner og slektninger, og mye mer ‘frihet’ til å være uøkonomisk i hans eller hennes ressursbruk. Alle andre påstander som angår moralsk eller kulturell overlegenhet, er ved nærmere undersøkelse funnet bare å tjene dem selv og ikke være bærekraftige.

Ingen av de ”ekstragodene” som er tilgjengelig for den rikere personen, bidrar til hans eller hennes biologiske fitness. Det er ingen grunnleggende årsaker til at en fattigere familie ikke kan oppdra barna sine godt, og det er ingen garanti for at en rikere familie alltid vil oppdra barna sine godt. Barns oppvekst er også en del av levende økonomi, og kjærlighet er en langt viktigere ingrediens enn materielle goder.

En urettferdig økonomi

En mer rettferdig økonomi ville unngå overdreven utbytting og ekstreme ulikheter; den ville også unngå enhver systemisk uaktsomhet i omsorgen for neste generasjon. En slik økonomi ville være i harmoni med den levende økonomien i naturen, og som har opprettholdt liv på jorda fra ”dag én”.

Dessverre forblir dette verdige målet utenfor rekkevidde så lenge folk erklærer høyt at ”grådighet er bra”.

Vi kan vurdere et spesifikt nylig eksempel. Krisen i forbindelse med pant på små boliger i USA mellom 2007 og 2010,5 da boligprisene sank til under det folk hadde lånt, var forårsaket av at grådige, men naive mennesker ble lurt og utnyttet av grådige lurendreiere. Førstnevnte var naturlig nok i mye større antall, siden det er et kjennetegn ved økonomisk utbytting. Hele episoden av ”mega-grådighet” – inkludert de påfølgende statlige erstatningene til de rikeste – rammet hele økonomien i landet og forverret de dype skillelinjene i samfunnet.

Hvis man studerer slike episoder med ”mega-grådighet”, ville det vært vanskelig å argumentere for at ”grådighet er bra”.

Den såkalt moderne vitenskapen sosial–økonomi er totalt ute av takt med levende økonomier, som er den sanne økonomien til Moder jord. Den ”falske vitenskapen” om økonomi holder uleilige kostnader unna regnskapsbøkene og kommer alltid opp med feil diagnoser og gale prognoser. Ikke desto mindre står denne ”falske vitenskapen” i høysetet grunnet uvitenhet og grådighet hos politiske ledere.

Vi må håpe på en smidig overgang fra dødsøkonomi til levende økonomi. Imidlertid er det allerede investert altfor mye psykisk energi i de unaturlige teoriene som rettferdiggjør utbytting av natur, våre medmennesker og økonomisk gevinst gjennom blodig konflikt.

En smertefull avkledning eller katarsis er derfor uunngåelig – noe som har skjedd mange ganger i menneskets historie. Som tidligere blir slike perioder med voldelig opprydding etterfulgt av rasjonaliseringer, ofte basert på foreldete bøker. Deretter følger en konkurranse blant ‘lærde’ for å vise hvem som er flinkere, eller hvilke lærebøker som har vist seg å være riktige. Galskap født av grådighet blir klassifisert som ”en høyere form for sivilisasjon”.

LES OGSÅ  (R)evolusjonsmedisin: Bevegelsen som kan omskape helsevesenet

Gen for sykelig grådighet?

Dessverre ser det ut til at en sykelig dans av grådighet og begjær potensielt kan uttrykkes av det menneskelige genom. I en hvilken som helst historisk tid er det faktiske potensialet i form av dette genuttrykket forkledd som en form for ‘høyere sivilisasjon’ – ganske enkelt fordi denne nakne virkeligheten ikke kan overleve sannhetens lys. Fem tusen års menneskelig historie garanterer for dette sykelige potensialet; og muligens til og med den tidligere, forhistoriske perioden var kanskje ikke annerledes i så måte.

Vi kan ikke naivt forvente at dette sykelige potensialet ikke vil uttrykke seg i antropocen.

Imidlertid vil det være en avgjørende forskjell fra nå og utover – og en viktig grunn til håp. Den avgjørende forskjellen er et langt høyere bevissthetsnivå, forståelse og visdom over alt. Vi kan kalle dette en globalisering av bevissthet, forståelse og visdom.

Grådighetens sanne natur blir avslørt

Mennesker over hele verden har lidd under det sykelige potensialet med uhemmet grådighet og begjær. Når den tid kommer at folk har forstått dens sanne natur, vil de være bedre i stand til å utvikle forsvarsmekanismer basert på kreativitet og medfølelse.

Selv om de kortsiktige utsiktene kan virke dystre, kan det på lengre sikt bli mye vanskeligere for 1 prosent å utnytte 99 prosent. Alle myter om overlegenhet – basert på rase, kaste, ideologi, nasjon, Guds vilje, religion, manifestert skjebne … eller andre former for bla, bla, bla – kan bli avslørt og avvist.

Det enormt ufattelige ser for tiden ut til å være følgende:

Hvilken globalisering vil ha større innflytelse over menneskeliv de neste tiårene – penger, makt og vold, eller bevissthet, forståelse og medfølelse? Sistnevnte vil være i harmoni med den levende naturøkonomien, mens den førstnevnte representerer dødsøkonomien, som ikke er annet enn kamuflasje for grådigheten og begjæret til Homo implacatus.

Om forfatteren
Naresh Jotwani (f. 1951) er elektroingeniør fra Indisk institutt for teknologi i Bombay6 (1973) og PhD i datavitenskap fra Rice universitet i Houston (1977). Han arbeidet fem år i dataindustrien i India, Singapore og USA, og i 1996–2002 ledet han G. H. Patel høgskole for ingeniørfag og teknologi7 ved Sardar Patel universitet i Gujarat8 i egenskap av stifter. Til sammen har han undervist i datafag og elektrofag i 25 år ved universiteter i India, Singapore og USA, inkludert som professor og direktør for forskning og utvikling ved Dhirubhai Ambani institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi9 (DA-IICT) i Gandinagar, India. Ved siden av dette har han oversatt en berømt Gujarati-novelle til engelsk og skrevet en biografi om den indiske industrialisten Genshyam Das Birla10 (1894–1983), som var nær medarbeider av Gandhi og tidligere minister Sardar Patel11 (1875–1950).

Jotwani er nå delvis pensjonert, bosatt i India og medlem av TRANSCEND. Ved siden av deltidsoppgaver innen ingeniørfag og rådgivning er han engasjert i en personlig utforskning av hvordan Gautama Buddhas dyptgripende funn og læresetninger kan brukes på akutte problemer i det moderne liv. E-post: naresh.jotwani@gmail.com

Kilder:

1 Darwin C. The origin of species by means of natural selection. London: John Murray, 1859. https://snl.no/Artenes_opprinnelse.

2 Jotwani N. ”Homo Implacatus”. Leder, TMS 24.12.2018. https://www.transcend.org/tms/category/editorial/.

3 Store norske leksikon. https://snl.no/antropocen

4 https://en.wikipedia.org/wiki/Homo_sapiens

5 Subprime and mortgage crisis. https://en.wikipedia.org/wiki/Subprime_mortgage_crisis

6 https://en.wikipedia.org/wiki/Indian_Institute_of_Technology_Bombay

7 https://en.wikipedia.org/wiki/G._H._Patel_College_of_Engineering_and_Technology

8 http://www.spuvvn.edu/

9 https://www.daiict.ac.in/institute/about-da-iict/

10 https://en.wikipedia.org/wiki/G._D._Birla

11 https://en.wikipedia.org/wiki/Vallabhbhai_Patel

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner