Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Naturlige midler mot smerter

Naturlige midler mot smerter

Smertedempende medikamenter gir ofte negative bivirkninger. Heldigvis finnes det en rekke virksomme kosttilskudd der bivirkningene mangler eller er ubetydelige.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

En rekke kosttilskudd kan brukes for å motvirke smerter, inkludert vitaminer, substanser i brusk og ulike urter eller konsentrater av planter. Slike produkter kan kjøpes i helsekost, på apotek eller via postordre.

Naturmedisin først

Mange har lett for å glemme at en rekke naturlige stoffer kan dempe smerter. Før man tyr til sterke medikamenter med mange bivirkninger, bør man lytte til det eldgamle rådet ”naturen helbreder”. En grunnleggende forutsetning for god helse og helbredelse er at en organisme tilføres alle livsnødvendige stoffer. I tillegg kan man med fordel bruke av naturens apotek.

Vitamin C

Annonse:

Dette vitaminet kan være viktig for å redusere smerter ved at det øker sårtilhelingen, demper betennelser og fester seg på opioidreseptorer i hjernen.1,2,3,4,5 La oss se på to eksempler, smerter ved slitasjegikt og ved håndleddsbrudd.

Dansk forskning viser at vitamin C i form av kalsiumaskorbat (Ester C) kan redusere smerte hos pasienter med slitasjegikt. Vitamin C er en viktig antioksidant og inngår som kofaktor i dannelsen av kollagen og bindevevenes grunnsubstans (proteoglykaner). Derfor kan det tenkes at vitamin C hemmer de nedbrytende prosessene ved slitasjegikt.

Studien var en såkalt randomisert, dobbeltblind kryssoverstudie med 133 personer. Det betyr at den ene halvparten fikk vitamin C i første halvdel av studien (14 dager), mens den andre fikk placebo. Etter en sju dagers “utvaskingsperiode” for å nullstille effektene av tilskuddene ble rollene byttet om. Da fikk kontrollgruppa vitamin C i 14 dager, mens testgruppa fikk placebo.

Konklusjonen var at kalsiumaskorbat i en moderat dose på 1000 mg to ganger daglig reduserer smerter hos personer med slitasjegikt i hofter og knær. Virkningen ble anslått å være halvparten så sterk som ved bruk av tradisjonelle medikamenter som ofte benyttes ved slitasjegikt (NSAID og COX-2-hemmere). I motsetning til hva man normalt finner ved medikamenter, ble det ikke rapportert om noen bivirkninger.6

Nederlandske forskere har studert ulike doser av vitamin C ved håndleddsbrudd. I hvilken grad kan ulike doser av vitamin C redusere smerter etter slike brudd (såkalt komplekst, regionalt smertesyndrom)? Det ble trukket lodd om hvem som skulle få vitamin C og hvem som skulle få placebo. 416 pasienter med 427 håndleddsbrudd var med i studien. Det var lavere forekomst av smertesyndromet hos dem som fikk vitamin C (2,4 prosent) enn hos dem som fikk placebo (vel 10 prosent).

Forskerne fant også at jo høyere dosen var, desto lavere andel led av smertesyndrom: Hos de som fikk 200 mg vitamin C daglig i 50 dager, utviklet fire prosent smertesyndromet. Ved 500 mg var andelen 1,8 prosent og ved 1500 mg 1,7 prosent. Basert på denne studien anbefaler forskerne en daglig dose på 500 mg ved håndleddsbrudd.7

Vitamin C og andre vitaminer og mineraler er sentrale hvis man skal forsøke å få bukt med migrene. Interesserte henvises til Hickeys bok The vitamin cure for migraines fra 2010.8

Frederick R. Klenner og andre har brukt langt større doser.9,10,11 Har du smerter, er det ingen grunn til å ”spare på kruttet”. Bruk gjerne vitamin C i gramdoser så ofte du kan uten å få diaré. Mange kan gjerne innta 10-15 gram eller mer per dag.

Andre næringskonsentrater

Flere andre kosttilskudd er brukt mot kroniske smerter. Noen er utvunnet fra dyr, mens andre utvinnes fra planter. Noen av dem kan også lages syntetisk i form av bioidentiske molekyler.

Kondroitin er et glukosaminoglykan, som består av N-acetylgalaktosamin og glukoronsyre koblet i kjede, og er en bestanddel av bruks. Det har lenge vært brukt i kosttilskudd for å motvirke slitasjegikt.

En fransk studie underbygger at kondroitintilskudd kan være nyttige. Forskere trakk lodd om hvilken halvpart av 622 mennesker med slitasjegikt i knærne som skulle få 800 mg/dag kondroitin eller placebo hver dag i to år. Sykdomsutviklingen ble fulgt over tid med røntgen. I tillegg vurderte forskerne pasientenes symptomer og smerter. Etter to år hadde kondroitingruppa fått mindre skader i leddene, og deres opplevde smerter var lavere enn i kontrollgruppa. Smertelindring var også raskere i kondroitingruppa.12 

Glukosamin (glukose bundet til en amingruppe) er en annen bestanddel av brusk og har vært brukt som tilskudd alene eller sammen med kondroitin. Kombinasjonen glukosaminsulfat og kondroitinsulfat er kjent for å være effektiv ved inflammatoriske tilstander som slitasjegikt i kneet. I en oversiktsartikkel klassifiseres denne kombinasjonen til nivå 3 på en skala fra 1-5, dvs. den er sannsynligvis effektiv mot kroniske smerter.13 Flere nye studier av disse stoffene har imidlertid ikke funnet noen effekter ved kroniske smerter, slik at en del fagfolk har mistet tiltro til deres mulige effekt.14,15,16

Proteolytiske enzymer, altså enzymer som bryter ned protein, er også brukt i smertelindring. Et eksempel er bromelain, som har ulike smertelindrende egenskaper som har vist seg nyttige i behandlingen av revmatiske lidelser.17

Også aminosyrer som D-fenylalanin og L-tryptofan ser ut til å øke smertetoleransen hos både dyr og mennesker.18,19

Urter

En rekke urter kan dempe smerter. Alternative terapeuter og leger som er skolerte i urtemedisin, kan sikkert supplere lista med flere urter og/eller bruksområder basert på tradisjonell erfaring eller nyere forskning enn vi har funnet fram til.

Capsaicin, et ekstrakt fra kayenne, kan lette mange typer kroniske smerter når det påføres regelmessig på huden der man føler smerte. I en studie viste bruk av capsaicinplaster seg å være bedre enn placebo hos pasienter med kroniske ryggsmerter.20 I en metaanalyse som kombinerte resultatene av denne og en annen studie, ble det funnet en liten (men signifikant) effekt av urten i å lindre smerter på kort sikt.21

Ingefær ser ut til å virke både smertedempende og betennelsesdempende.22 I et forsøk med kvinner med menstruasjonssmerter var ingefærtilskudd like effektivt som to vanlige, antiinflammatoriske medikamenter (mefenamsyre og ibuprofen) i å dempe smertene. Studien var dobbeltblind, og i hver av de tre gruppene ble det inntatt enten 250 mg kapsler med ingefærpulver, 250 mg mefenamsyre eller 400 mg ibuprofen tre ganger daglig fra starten av menstruasjonssyklusen.23

Djevleklo kan være nyttig mot leddgiktssmerter og smerter i nedre del av ryggen. Ifølge én studie måtte daglig dose av urten inneholde minst 50 mg av det aktive stoffet harpagosid for å være effektiv. Det var kun mot nevnte to smertetilstander at djevleklo ble ansett å være et attraktivt alternativ til syntetiske, smertestillende medikamenter.24 I en metaanalyse av to studier av djevleklo ble det påvist en viss smertelindrende effekt på kort sikt, selv om dette ikke var statistisk holdbart.21 Behandling med djevlekloekstrakt er funnet å redusere risikoen for bivirkninger sammenliknet med behandling med syntetiske medikamenter.24

Seljebark, som kjemisk likner på aspirin, ser ut til å gi akutt, korttids lettelse for pasienter med smerter i nedre del av ryggen. Standardiserte doser på 120 mg og 240 mg av ekstraktet salicin reduserte smerter mer enn placebo. En dose på 240 mg reduserte smerten like mye som medikamentet Vioxx, som i 2004 ble trukket fra markedet grunnet alvorlige bivirkninger. De fleste av studiene ble ansett å være av moderat eller høy kvalitet, men de testet kun effektene i maksimalt seks uker.25

Kampo er en anerkjent del av tradisjonell medisin i Japan. Japanske forskere har med hell gitt kampomedisiner til seks migrenepasienter. De fleste av pasientene var blitt behandlet skolemedisinsk, bl.a. med ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) eller triptaner (innholdet i vanlige migrenemedikamenter), men var ikke fornøyde med utfallet av dette. I stedet ble disse seks pasientene gitt to urtepreparater, ett for å forebygge migrene (goshuyuto) og ett som virker smertedempende (senkyuchachosan). Begge kampomedisinene var virkningsfulle i å behandle migrene, og pasientene var fornøyd med effektene. Forskerne mener at kampomedisiner er lovende i behandlingen av migrene.26

Bistikk mot leddsmerter

Giften fra bistikk har vist seg å redusere smerter og inflammasjon (betennelser) hos personer med en rekke typer leddplager. Koreanske forskere har funnet hva som kan ha denne effekten og har identifisert stoffet melittin, et sentralt, giftig protein i bigiften. Dette stoffet har vist seg å hemme den DNA-bindende aktiviteten til NF-kappaB (et protein i cellekjernen). Dermed motvirkes inflammasjon. Denne kunnskapen kan brukes terapeutisk ved at pasienter med leddsmerter lar seg stikke av bier eller får injeksjoner med bigift under huden. Hyppigheten av behandlingen avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad. Selv om virkningen er positiv, vil trolig de fleste foretrekke omega-3-fettsyrer og andre betennelsesdempende naturmidler…27 

 

Kilder:

1.  www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/002404.htm

2.  www.o-wm.com/content/the-facts-about-vitamin-c-and-wound-healing

3.  Huemer RP, red. The roots of molecular medicine: A tribute to Linus Pauling. New York: Freeman, 1986.

4.  Cheraskin E, Ringsdorf WM, Sisley E. The vitamin C connection. Getting well and staying well with vitamin C. Wellingborough, UK: Thorsons Publishing Limited, 1983.

5.  Rice ME. Ascorbate regulation and its neuroprotective role in the brain. Trends in Neurosciences 2000; 23: 209-16.

6.  Hertz Jensen NHP. Færre smerter ved slidgigt i hofte- eller knæled under behandling med calciumascorbat. Et randomisert, placebokontrollert overkrydsningsforsøg i almen praksis. Ugeskr Læger 2003; 165: 2563-4.

7.  Zollinger PE, Tuinebreijer WE, Breederveld RS mfl. Can vitamin C prevent complex regional pain syndrome in patients with wrist fractures? a randomized, controlled, multicenter dose-response study. J Bone Joint Surg Am 2007; 89: 1424-31.

8.  Hickey S. The vitamin cure for migraines. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, 2010.

9.  Klenner FR. Observations on the dose and administration of ascorbic acid when employed beyond the range of a vitamin in human pathology. Journal of Applied Nutrition 1971; 23: 61-88.

10.  Klenner FR. Significance of high daily intake of ascorbic acid in preventive medicine. Journal of Preventive Medicine 1974; 1: 45-69.

11.  Cathcart RF. The method of determining proper doses of vitamin C for the treatjment of disease by titrating to bowel tolerance. Orthomolecular Psychiatry 1981; 10: 125-32.

12.  Kahan A, Uebelhart D, De Vathaire F mfl. Long-term effects of chondroitins 4 and 6 sulfate on knee osteoarthritis: The study on osteoarthritis progression, prevention, a two-year, randomized double-blind, placebo-controlled trial. Arthritis and Rheumatism 2009; 60: 524-33.

13.  Tan G, Craine MH, Bair MJ mfl. Efficacy of selected complementary and alternative medicine interventions for chronic pain. Journal of Rehabilitation Research & Development 2007; 44: 195-222.

14.  Berge HM, Gjelstad S, Furu K mfl. Glukosaminbruk reduserer ikke behovet for analgetika. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 1463-6.

15.  Haugen TB. Effect av glukosamin og kondroitin ved artrose? Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 2331.

16.  Hem E. Glukosamin har ingen effekt mot korsryggsmerter. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 2003.

17.  Klein G, Kullich W. Reducing pain by oral enzyme therapy in rheumatic diseases. Wien Med Wochenschr 1999; 149: 577-80.

18.  Seltzer S, Dewart D, Pollack RL mfl. The effects of dietary tryptophan on chronic maxillofacial pain and experimental pain tolerance. Journal of Psychiatric Research 1982; 17: 181-6.

19.  Ehrenpreis S. Analgesic properties of enkephalinase inhibitors: animal and human studies. Prog Clin Biol Res 1985; 192: 363-79.

20.  Keitel W, Frerick H, Kuhn U mfl. Capsicum pain plaster in chronic non-specific low back pain in chronic non-specific low back pain. Arzneimittelforschung 2001; 51: 896-903.

21.  Rubinstein SM, van Middelkoop M, Kuijpers T mfl. A systematic review on the effectiveness of complementary and alternative medicine for chronic non-specific low-back pain. Eur Spine J 2010; 19: 1213-28.

22.  Young H-Y, Luo Y-L, Cheng H-Y mfl. Analgesic and anti-inflammatory activities of [6]-gingerol. Journal of Ethnopharmacology 2005; 96: 207-10.

23.  Ozgoli G, Goli M, Moattar F. Comparison of effects of ginger, mefenamic acid, and ibuprofen on pain in women withh primary dysmenorrhea. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009; 15: 129-32.

24.  Chrubasik S. Wirksamkeit pflanzlicher Schmerzmittel am Beispiel des Teufelskrallenwurzelextrakts. Orthopäde 2004; 33: 804-8.

25.  Gagnier JJ, van TulderMW, Berman BM mfl.Herbal medicine for low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006; nummer 2: CD004504 (DOI: 10.1002/14651858.CD004504.pub3).

26.  Ishida K, Sato H. Kampo medicines as alternatives for treatment of migraine: Six case studies. Complementary Therapies in Clinical Practice 2006; 12: 276-80.

27.  Park HJ, Lee SH, Son DJ mfl. Antiarthritic effect of bee venom: inhibition of inflammation mediator generation by suppression of NF-KB through interaction with the p50 subunit. Arthritis and Rheumatism 2004; 50: 3504-15.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami