Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Nei til klimaavgift på husdyrprodukter

Nei til klimaavgift på husdyrprodukter


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av professor Odd Magne Harstad og forsker Ola Flaten.

Norge er et grasland. Det er bare drøvtyggerne (småfe og storfe) som kan foredle disse store fôrressursene til høgverdige matvarer som mjølk og kjøtt. Denne unike evnen til drøvtyggerne har imidlertid en kostnadsside i form av klimagassutslipp. Å pålegge husdyrprodukter klimaavgift som virkemiddel til å senke produksjonen og dermed redusere utslippet av klimagasser, er et blindspor av flere årsaker.

Matvaresikkerheten svekkes

Ensidig fokus på klimabelastning vil undergrave vår evne til å produsere mat. Husdyrprodukter produsert på grovfôrressurser blir byttet ut med matvarer vi ikke har naturgitte forhold til å produsere nok av selv. Myndighetenes mål om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten betinger at vi utnytter det naturgrunnlaget vi har.

Må gjenspeile reelle utslipp

Annonse:

Ved innføring av en klimaavgift basert på prinsippet ”forurenser betaler” må alle data om utslipp av klimagasser som danner grunnlaget for avgiften, være nøyaktig og etterrettelig. Avgifter etter en slik standard er mulig for varer hvor fossilt brennstoff (bensin, diesel, gass, kull) er kilden til klimagasser. Utslippet av klimagasser er konstant per enhet fossilt brennstoff brukt, og klimabelastningen kan dermed beregnes nøyaktig.

Utslipp underlagt naturens luner

Utslippet av klimagasser fra husdyrhold er et resultat av en rekke biologiske prosesser som er påvirket av mange faktorer som ikke lar seg kontrollere. Det er derfor knyttet betydelig variasjon og usikkerhet til klimagassberegningene fra fôrproduksjonen og fra utnyttelsen av fôret i dyra.

Klimamerking av matvarer ingen suksess

Noen år tilbake var det stor entusiasme og tro på at merking av matvarer med deres utslipp av klimagasser skulle få forbrukerne til å velge klimavennlige matvarer, og dermed påvirke produksjonen av mat og derigjennom redusere utslippene av klimagasser. Merkingen har ikke fått nevneverdig omfang. Dette skyldes erkjennelsen av at det i praksis er umulig å få til et troverdig system for å fastsette klimagassutslipp fra biologiske produksjoner.

Nei til klimaavgift på husdyrprodukter

Som for klimamerking vil det være umulig eller innebære urimelig høye overvåkings- og kontrollkostnader å fastsette en avgift basert på faktiske klimagassutslipp fra husdyr. Dette er en viktig forklaring på hvorfor ingen land har innført klimaavgift på kjøtt.

Gulrot bedre enn pisk

Husdyrholdet må også redusere utslippet av klimagasser. En FAO-rapport fra 2013 beskriver mange tiltak.1 Viktige stikkord er fôring, avl, dyrehelse og driftsledelse. Hvis de mest klimavennlige driftsformene skal bli tatt i bruk i praksis, må gardbrukerne heller stimuleres til å ta disse i bruk. Å avgiftsbelegge husdyrprodukter er å begynne i feil ende.


Om forfatterne

Odd Magne Harstad (f. 1952) er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. E-post: odd.harstad@nmbu.no

Ola Flaten (f. 1966) er forsker ved Norsk institutt for bio-økonomi. E-post:ola.flaten@nibio.no

Kilde:

1.  Gerber PJ, Steinfeld H, Henderson B mfl.Tackling climate change through livestock: A global assessment of emissions and mitigation opportunities. Roma: Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2013. http://www.fao.org/ag/againfo/resources/en/publications/tackling_climate_change/index.htm

You may also like
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier
En hyllest til sauen
Kan vi akseptere at naive politikere kjører norsk mat- næring i grøfta?
Bryst – og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor

Legg igjen et svar