Skip to main content

Netthets i vaksinedebatten

– Det er ikke måte på hva slags hets jeg selv og andre har opplevd fordi vi forsøker å nyansere argumentene i vaksinedebatten, sier pensjonert farmasøyt Sandy Lunøe fra Bærum.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Hun vet hva hun snakker om etter å ha deltatt i nettdebatter om vaksiner i lang tid. Vinteren og våren 2015 var det mange medieoppslag om utbrudd av meslinger i USA og vaksinering som strategi for å forebygge infeksjonssykdommer, men helsemyndighetenes syn på vaksinering dominerte totalt. Avisoppslag og -innlegg har vært unyanserte, og få personer har i avisinnlegg forsøkt å nyansere en ellers svart-hvitt-debatt. Selv helseeksperter bryter normer for saklig debatt omkring vaksinering.1 Debatten har vært temperamentsfull og engasjert, særlig i kommentarfeltene til avisartikler og på sosiale medier. Sandy Lunøe er en av dem som i nettdebatter har tatt til motmæle mot feilaktige eller unyanserte argumenter for vaksinering. Det har falt i dårlig jord hos en del motdebattanter.

Feilsiteringer

– Våre poster fra diskusjonstråder saumfares av vaksinetilhengere, som feilsiterer og klipper ut deler slik at de er uten sammenheng og kan misforståes, for så å bli postet og spredt på nettsteder som er sterke tilhengere av vaksinering, forklarer Lunøe.

– På grunn av hets fra nettmobbere har flere vaksinekritiske Facebook-grupper endret status til ”lukket”, som innebærer at alle må søke om å delta. Dette inkluderer en gruppe med over 5 000 medlemmer. Gruppa tillater kun respektfulle kommentarer, men mange medlemmer våget ikke en gang poste spørsmål der eller nevne noe om vaksineskader fordi de kunne bli hetset og sjikanert av nettmobbere. Noen med vaksineskadde barn ble til og med beskyldt for å være løgnere, fortsetter hun.

– Dersom vi stiller kritiske spørsmål om vaksiner, blir vi ofte også beskyldt for automatisk å være holocaustbenektere, tro på UFOer, være mot genmodifisering og være opptatt av kjemikaliespor som slippes ut fra fly (chemtrails). Vi beskyldes for å være høyreekstremister, terrorister eller mot jøder. Når vi lenker til en publikasjon fordi det finnes en vaksineartikkel der, riskikerer vi å bli hengt ut dersom det tilfeldigvis finnes andre artikler der som tar opp andre temaer mobberne ikke liker. Dette kan være artikler som vi kanskje ikke har lest en gang, sier Lunøe oppgitt.

De som motarbeider

Hvem motarbeider dere på denne måten?

– Både enkeltindivider og grupper. Noen har forbindelser med ”skeptikermiljøet”. Det finnes også flere ”hatgrupper” på Facebook. En av dem drives av en kjent nettmobber fra Bergen med forskerbakgrunn. En annen er tilknyttet Human-Etisk Forbund og viser arroganse og mangel på toleranse overfor dem som stiller kritiske spørsmål, svarer Lunøe. – Også nettbloggere henger ut personer de er uenig med og publiserer fornærmende personkarakteristikker. De har ofte ingen medisinsk bakgrunn, men noen får informasjon med provaksine-propaganda fra enkelte leger som ikke ønsker at deres navn publiseres. I avisenes nettdiskusjoner lar ofte moderatorer kommentarer med lenker til hatblogger stå, selv når de absolutt bør fjernes, fortsetter Lunøe.

Til og med helsemyndighetene kan være usaklige. For eksempel latterliggjorde en avdelingsleder hos Folkehelsa seriøse fagpersoner og beskyldte en lege for å være konspirasjonsteoretiker da han etterlyste evaluering av myndighetenes håndtering av svineinfluensautbruddet. – Etter at flere av oss inkludert fageksperter stilte kritiske spørsmål ved svineinfluensavaksinen, er fortsatt noen av oss stemplet som konspirasjonsteoretikere. Vi stiller nå seriøse faglige spørsmål ved HPV-vaksinen Gardasil og kan forvente å bli hetset, selv om stadig flere reiser kritikk, sier Lunøe.

Trusler

LES OGSÅ  Uetisk markedsføring av influensavaksine?

– Noen av oss mottar trusler via Facebook, e-post og SMS. Vi har mottatt hatmeldinger som inneholder diffuse trusler, for eksempel at vi må vokte hvert ord vi sier, forteller hun.

Hatkommentarer

– Mange skjermdumper med hatkommentarer florerer på internett. Noen er så kreative at de er blitt samlerobjekter. Enkelte egner seg ikke på trykk, og det gjøres stadig forsøk med falsk rapportering til Facebook, sier hun. – Det betyr at kommentarer rapporteres til Facebook selv om de kan være saklige og seriøse. Dette er forsøk på å utestenge vedkommende som har kommentert fra Facebook, forklarer Lunøe.

Kan du gi noen eksempler på hatpost?
Jeg får tilsendt en del skjermdumper med hatefulle ytringer. For å nevne ett eksempel, skrev den nevnte nettmobberen fra Bergen dette om meg: ”Det finnes ikke den løgn om vaksiner som er så bedriten at den ikke kan komme ut av kjeften til Sandy Lunøe”. Den samme nettmobberen skrev en annen gang: ”Sandys ustoppelige desiformasjonsvirksomhet skal henges ut, hånes, debunkes, plukkes fra hverandre, smadres og saboteres”.

I forbindelse med diskusjon om eventuell vaksine mot analkreft hadde Lunøe postet offentlig statistikk fra USA om at forekomsten av dødsfall i forbindelse med analkreft var lav. Da skrev det samme ”nettrollet” fra Bergen: ”Rævva til Sandy Lunøe feis for 20 minutter siden. Er visst ikke så farlig om folk får analkreft…. og vi minner om Lunøe-loven: Det finnes ingen løgner som er så grove at de ikke kan komme ut av kjeften (eller i dette tilfelle rævva) på Sandy Lunøe”.

– Det finnes et stort antall eksempler på slik grov netthets, men langt flere enn ham følger ikke saklighetsnormene i debatten om vaksiner, sier Lunøe. – Noen underskriver med fullt navn uten at jeg ønsker å navngi dem. For eksempel skrev en rådgiver i HumanEtisk Forbund: ”Har du advart offentlig mot å ta MMR-vaksine pga. fare for autisme, har du blod på hendene”. – Er det ikke godt kjent at vaksinasjon er frivillig i Norge? spør Lunøe.

En annen netthater skrev at ”Dersom en person er så sterkt imot vaksiner, mener sannsynligvis også den personen at verden styres av hemmelige sionistiske maktnettverk og at den egentlige sannheten om 11. september og 22. juli holdes skjult for oss av myndigheter, media og vitenskap”. Et tredje skrev ”I informasjonsjungelen er det mye ugress. Vaksinemotstandere er et slikt ugress. Vi er ugresskverkene”, og en fjerde at ”Lunøe er en katastrofe hva gjelder å holde seg til fakta, men hun har sin lille klan av uvitende, alltid lite kunnskapshungrige klan hun kan holde antivaks andakt for”.
– Jeg kan gi mange flere eksempler, men poenget er at det finnes en gruppe personer i Norge som er svært ubehagelige og usaklige i debatter om vaksinasjon. De skyr ingen verbale midler, sier Lunøe.

Personlig reaksjon

LES OGSÅ  Hva er ”flokkimmunitet”?

Hvordan reagerer du personlig
på all denne netthetsen?

Jeg lar meg aldri engasjere i diskusjoner med personer som poster slemme kommentarer eller som sprer løgner eller fornærmer meg. Personlig fraråder jeg sjeldent noen å ta en bestemt vaksine, men det gjør selvsagt mange andre som sliter med vaksineskader. Jeg oppfordrer alle til å undersøke nøye før man vaksinerer og minner om etter at man har tatt en vaksine, finnes det ingen slettetast! sier Lunøe.

– Netthets kan være ubehagelig, men heldigvis får jeg god støtte av mange, både i Norge og utlandet. Jeg arbeider med og skriver artikler for Vactruth.com og Sanevax.org, en gruppe med HPV-vaksiner som spesialfelt. Støtten fra venner og kollegaer er uvurderlig, forteller hun.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Spørsmål om vaksiner Sandy Lunøe mener vi kan stille»] Hvorfor testes ikke vaksiner for kreftframkallende egenskaper?
Hvorfor blir ikke vaksiner testet for langtidsbivirkninger, inklusiv autoimmune sykdommer?
Hvorfor testes ikke vaksiner for helsekonsekvenser forbundet med innhold av fremmed-DNA som stammer fra dyrkningsmedier? (Vaksiner dyrkes på vev fra blant annet hunder, griser, aper, insekter, aborterte menneskefostre og snart vev fra ondartede kreftsvulster.)
Hvorfor opplyses ikke om hvilke stoffer som kan være farlige når de injiseres, selv om de trygt kan spises?
Hvorfor er det så lite fokus på helsemyndigheters og enkelte legers forbindelser med vaksineindustrien?
Hvorfor er det så vanskelig å få erstatning for vaksineskader i Norge?
Hvorfor er det mye mer informasjon på engelskspråklige pakningsvedlegg for vaksiner enn på norske?
Hvorfor hører vi ikke om at uvaksinerte barn er friskere enn vaksinerte?
Hvorfor opplyses det ikke om at nyvaksinerte kan smitte de uvaksinerte og at dette kan føre til utbrudd av smittsomme sykdommer?
Hvorfor opplyser media i andre land (f.eks. Danmark) om jenter som er skadd av HPV-vaksinen Gardasil, mens det er helt stille om dette i Norge?
Hvorfor brukes polysorbat i vaksiner (bl.a. i Gardasil) når stoffet er mistenkt for å øke risikoen for infertilitet og hjerneskader?
Hvorfor brukes aluminium i vaksiner når det kan øke risiko for autoimmune sykdommer, akkumuleres i hjernen og kan øke risikoen for hjerneskader?
Hvorfor stiller ikke store norske media og journalister flere kritiske spørsmål om vaksiner?[/gdlr_box_icon]

Påvirkning på debatten

Hvordan påvirker netthetsen debatten om vaksinering på internett?
– Netthets fører til at kritikere får enda flere støtteerklæringer. Til og med helsepersonell inkludert leger kontakter oss privat om ubehageligeter de erfarer dersom de tør å stille kritiske spørsmål om vaksiner. Det er synd om dette blir et ”hviske-tiske-samfunn”, sier Lunøe.

LES OGSÅ  Gir media og myndighetene oss riktig informasjon om covid-19?

– Folk som sliter med egne eller barnas vaksineskader, får ofte verken forståelse eller hjelp av leger eller helsemyndigheter. De ber oss om opplysninger om blant annet vaksineskader, innholdsstoffer og langtidsbivirkninger. Vi søker i utenlandsk faglitteratur og kontakter uavhengige, internasjonale fageksperter for informasjon. Med uavhengig mener jeg eksperter som ikke har forbindelse med vaksineindustrien, forklarer hun.

– Generelt kan vi si at jo mer netthets, desto mer støtte får vaksinekritikere. Dette fører igjen til at flere stiller kritiske spørsmål om vaksiner! sier Lunøe.
– Netthets kan være basert på uvitenhet, og vi tar hatkommentarer som en oppfordring til å påpeke feil og fakta om vaksiner. Et typisk eksempel er at mange tror på ”flokkimmunitet” – at vaksinering av mange i befolkningen vil beskytte dem som ikke er vaksinert. Dette kan være kilde til hat mot oss som ikke vaksinerer, da vi beskyldes for å være usolidariske. Imidlertid mener stadig flere uavhengige fagfolk at vaksinasjon ikke fører til flokkimmunitet.2 Hat er alltid ubegrunnet, og i tillegg tyder mye på at tilhengerne tar feil, fortsetter hun.

Personlig engasjement

Hvorfor har du engasjert deg i debatten om vaksiner?
Vaksinasjon skal være basert på informert samtykke, noe som forutsetter at de det gjelder, får relevant og adekvat informasjon. Det gjør de ikke i dag. Både jeg og andre vaksinekritikere engasjerer oss ved å hjelpe folk å finne opplysninger som bør være lett tilgjengelig fra offisielle kilder, slik at de kan foreta informerte valg, svarer Lunøe.

– Jeg har arbeidet innen farmasi både i Norge og internasjonalt, blant annet med produksjon av injeksjoner. Etter hvert stilte jeg spørsmål ved innholdsstoffer i vaksiner og potensielle skadevirkninger på kroppen. Først studerte jeg stoffer enkeltvis og til slutt hvordan ulike ingredienser påvirker hverandre, det vil si interaksjoner. Det finnes ikke mye tilgjengelig informasjon om interaksjoner, spesielt når det gjelder virkninger av flere vaksiner som gis samtidig, forklarer hun.
Leger flest lærer lite om vaksiner, og det de lærer, er stort sett basert på informasjon fra vaksineprodusenter. Dessuten omfatter vaksinasjon mange fag. En gynekolog, patolog eller mikrobiolog er ikke nødvendigvis ekspert på giftvirkninger av injiserte stoffer og slett ikke på interaksjoner mellom dem. Vaksinekritikere, spesielt de som sliter med vaksineskader, har ofte studert temaet i flere år. Mange har mer kunnskap om vaksiner enn gjennomsnittslegen, mener Lunøe.
– Jeg ønsker å bidra til at stadig flere tør å stille spørsmål om vaksiner. Vi bør oppfordres til å lete etter sannheten og stille kritiske spørsmål fra barndommen av, uten å bli utsatt for utskjelling og hets! avslutter Sandy Lunøe.

Kilder:

1.  Poleszynski DV. Helseeksperter bryter alle normer for en saklig debatt. VOF 2015; 6 (4): 44-9.

2.  Tetyana Obukhanych T. Herd immunity: Can mass vaccination achieve it? http://www.naturalimmunityfundamentals.com/herdimmunity


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner