Forside > Arkiv > 2011 > Nøkkelhull – bare tull?

Nøkkelhull – bare tull?

I forbindelse med lansering av ”nye”, nasjonale retningslinjer for kostholdet har myndighetene vedtatt å merke matvarer med nøkkelhull for å gjøre det enklere for folk flest å velge sunnere alternativer innen ulike grupper matvarer. Vårt råd er å ligge unna varer merket med nøkkelhull.


Vaktbikkja

Her setter vi et nådeløst søkelys på politiske og samfunnsmessige forhold mange mener rammer urettferdig eller bidrar til dårlig helse.

Nøkkelhullsmerket har til hensikt i å styre forbrukerne mot matvarer som inneholder lite sukker, fett og salt og mer kostfiber og uraffinerte karbohydrater. I praksis betyr det at de anbefaler produkter som øker blodsukkeret og dermed bukspyttkjertelens insulinproduksjon.

Siden det ikke foreligger noen anbefaling om skadelige transfettsyrer og naturlig fett er helsebringende, betyr valg av nøkkelhullsmerkede produkter at man velger matvarer som er mindre sunne. At de samtidig bare utdeles til sterkt bearbeidete produkter, gir et helt feilaktig signal om at slike varer er helsebringende.

Myndighetene regner for deg

I Norge har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for den frivillige ordningen, som definerer 25 ulike matvaregrupper som kan merkes med Nøkkelhull. På den norske nettsiden kan man med et tastetrykk finne ut hvor mye mindre fett, sukker og salt visse matvarer inneholder, sammenliknet med matvarer som ikke oppfyller merkekravene.

Annonse:

Under fisk og skalldyrprodukter finner man at de ”sunneste” fiskepinnene inneholder 8,7 % mindre fett per 100 g og at man i løpet av et år med fiskepinner til middag en dag i uka vil spare 0,7 kg fett.

Velger man kjøtt og kjøttprodukter, kan man på servelat spare 7,3 % eller ½ kg fett per år om man spiser 2 brødskiver med servelat hver dag.

Mest er å spare på karbonadeig, som gir 1,9 kg mindre fett ved ”riktig” valg om man spiser 175 g to ganger i uka.

Fettinntaket går også kraftig ned om man velger magre melkeprodukter, hvor man også kan redusere sukkerinntaket kraftig. Sistnevnte gjelder også for mysli med frukt, for ikke å snakke om frokostblanding type ”crüsli”, som er tilsatt hele 26 % sukker.

Fiberholdig pasta kan øke fiberinntaket med 1 kg i året om man spiser 125 g pasta hver dag i et år!

Den største reduksjonen i fettinntak får man ved å velge margarin med Nøkkelhullet. Spiser man fire brødskiver per dag i et år, kan forskjellen utgjøre hele 2,2 kg fett.

Få kritiske røster

Merkelig nok har ingen ernæringsfysiologer eller leger i skrivende stund kritisert Nøkkelhullmerket, som vil bidra til å forskyve matinntaket mot varer som inneholder mer karbohydrater og mindre sunt fett enn før.

Den eneste reaksjonen som til nå er publisert i store aviser, ser ut til å være en kronikk av sosiolog og skribent Kjetil Rolness, som 12. mars fikk en artikkel på trykk i Aftenposten kalt ”Nøkkelhull i hodet”. Han traff spikeren på hodet.

Rolness trekker fram flere eksempler som er egnet til å skape forvirring: Egg faller utenfor ordningen, selv om ”plommen anbefales av ni av ti leger”. ”Det samme gjelder for nøtter og mandler, for lengst opplest som helsekost.”

Han påpeker også at det ikke er lett å finne ut at ”ubehandlet frukt, grønt og fisk pr. def. «har» Nøkkelhullet.” Dette kan man lese på myndighetenes nettside. Dessuten handler ”Sunnhet om det beste valg innenfor hver varegruppe, selv om alle alternativene skulle være ernæringsmessig tvilsomme”.

En rekke av de Nøkkelhullsmerkede produktene er direkte helseskadelige. Det vil mange umiddelbart forstå ved å se nærmere på alle de 140 matvarene som Kiwi nylig avbildet i sitt 4-siders reklamebilag til Aftenposten. Her finner vi både Grandiosa pizza, frokostblandinger som Weetabix, Minifras, Fitness, Multi crush og Go dag blåbær müsli.

Alle animalske produkter er reinskåret for fett, og melkeproduktene likeså. Yoghurtene som framheves, har tilsatt bær eller vanilje, og blant smørefett finnes Vita lett plantemargarin, Soft light og Vita pro aktiv margarin. Reklamepåstanden for Vita hjertego’5 er at det har ”en gunstig effekt på nivået av kolesterol i blodet”, som om dette naturlige molekylet skulle være farlig!6

Kiwi kutter prisene tilsvarende ”moms” på alle disse nøkkelhullmerkede produkter.7 Hvorfor i all verden gjør de det?


Bakgrunn

Svenske myndigheter lanserte Nøkkelhullet allerede i 1989, og i 2009 kom Norge etter.1 Det svenske Livsmedelsverket vedtok Nøkkelhullforskriften i 2005 og har utarbeidet en veiledning på 42 sider2 om bruken.
Tanken bak merkingen er at forbrukerne raskt og enkelt skal kunne velge sunne matvarer uten å måtte finlese innholdsfortegnelsen for å finne ut om matvarene oppfyller kravene til ”sunnhet”. Myndighetene godkjenner alle matvarer som inneholder mer kostfiber og mindre fett, salt og sukker enn andre i samme gruppe.
Ordningen er nå felles i Skandinavia, hvor alle tre land har vedtatt samme kriterier for merking av ferdigpakkede matvarer med Nøkkelhullet. Dette skal garantere at en matvare er sunnere enn andre innen samme gruppe.3
Fødevarestyrelsen i Danmark lagde i september 2009 en informasjonsfilm som inngående forklarer ordningen.4 Den er tatt opp i et stort supermarked hvor ledere i ulike organisasjoner uttrykker sin støtte for ordningen samtidig som en rekke merkede matvarer vises.
Bare ferdigvarer kan merkes med Nøkkelhullet, men frukt, bær, grønnsaker, fisk og sjømat er av myndighetene definert som sunne matvarer som ikke trenger slik merking.

God forretning

Hvis du tror at Kiwi og andre dagligvarekjeder plutselig er blitt så bekymret for folks helse at de frivillig reduserer inntektene for å selge sunne produkter billigere enn andre, tar du nok skammelig feil. Ta det med ro: Kiwi, Rimi, Rema, Coop, Meny og alle de andre kjedene vil fortsatt gjerne tjene stadig mer penger. De som tjener stadig mindre og må jobbe mer for pengene, er de utskjelte bøndene.

Årsaken til at eierne av de store matvarekjedene etterplaprer myndighetene, er naturligvis at det lønner seg å selge produkter med lite fett og mye fiber. Slike varer kan nemlig oppbevares i romtemperatur i årevis uten å bli dårlige, i motsetning til produkter som inneholder rikelig med naturlig fett – de må oppbevares nedfryst eller i kjølediskene på grunn av lav holdbarhet.

Gjør det noe at noen tjener penger på maten? Er ikke det viktigste at folk spiser sunt, slik at samfunnets utgifter til sykehus og individenes utgifter til behandling blir mindre? Hadde det enda vært slik at Nøkkelhullmerket var en garanti for at de aktuelle matvarene var helsebringende, kunne man kanskje svelget en kamel i nye og ne. Men slik er det ikke.

Nøkkelhullmerket betyr ikke helse

Som vi har diskutert tidligere i VOF, er det ikke sunt med magre produkter med mye karbohydrat. Fett er ikke skadelig, det er tvert i mot karbohydratene i maten som har størst potensial for å gjøre skade.8 Naturlig fett er helsebringende, og det gjelder også fett med et høyt innhold av mettede fettsyrer, slik som i smør, kokosfett eller animalske fettkilder.

Nøkkelhullet inkluderer ikke krav om minimalt innhold av syntetiske transfettsyrer. Slike fettsyrer utgjorde en del av fettet i all norsk margarin inntil myndighetene med omkring 30 års forsinkelse på slutten av 1990-tallet fant ut at syntetiske transfettsyrer kan bidra til hjerte- og karsykdom9 og nedla forbud mot margarin som inneholdt dem. Noen studier har vist en mulig sammenheng mellom inntak av transfettsyrer, kreft og diabetes,10 og omvendt sammenheng mellom inntak av syntetiske transfettsyrer, testosteron, syn og fruktbarhet hos menn og kvinner.11

Fiber fra korn er heller ikke spesielt sunt, så kornmøllene må være fra seg av begeistring når de kan tilsette celluloseholdige fibre til alle slags ferdigvarer og få en god pris på det fordi myndighetene anbefaler det som sunt. Som tidligere diskutert i VOF, virker kornfibre så irriterende på tarmene at de trolig bidrar til tarmsykdommer.12

Forestillingen om at fett er ugunstig får stadig nye skudd for baugen. Nylig fikk jeg tilsendt en artikkel i et renommert medisinsk tidsskrift som oppsummerte forsøk med marsvin og karbohydrater.13 Marsvin har det til felles med mennesker at de ikke kan lage vitamin C i kroppen. 10 dyr ble gitt fôr med enten lite eller mye kolesterol, kombinert enten med lite aller mye karbohydrat. De som fikk lite karbohydrat i maten, reduserte risikoen for å utvikle arteriosklerose signifikant, enten de ble gitt lite eller mye kolesterol.

Nye bomskudd

Myndighetenes ”nye” kostråd ble lansert 31. januar 2011. De presenterte lite nytt og avslørte dessuten en fundamentalt manglende forståelse for anerkjente forskningsmetoder.14 Dårlig funderte råd basert på dårlig forskning følges nå opp av en aggressiv markedsføringskampanje for Nøkkelhullmerking med Kiwi i spissen. De store matvarekjedene har grunn til å glede seg over myndighetenes valg av hva som er ”sunt”.

De som konsekvent holder seg til ”nøkkelhullsmat”, risikerer ikke bare å få mangel på essensielle fettsyrer, men også å forsterke helseproblemer som skyldes et kronisk forhøyet sukker- og insulinnivå i blodet. Det er nemlig hva de anbefalte ferdigproduktene vil bidra til.

I evolusjonært perspektiv er myndighetenes velsignelse av høyglykemiske ”lettprodukter” i form av deres ”sunnhetsmerke” et alvorlig feiltrinn på veien mot et bedre kosthold og bedre helse i befolkningen.

Kilder:

1.  www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/sf/ho/xo-20090617-0665.html

2.  www.slv.se/upload/dokument/livsmedelsforetag/vagledningar/Vagledning_nyckehalet.pdf

3.  www.nokkelhullsmerket.no/nokkelhull/Hva_er_n_kkelhullet/article17.ece

4.  www.nokkelhullsmerket.no/nokkelhull/Hva_er_n_kkelhullet/article18.ece

5.  www.vitahjertego.no/Produkter/Vita+hjertego/Margarin?gclid=CITh_KOuzqcCFQaFDgodfRT4Dg

6.  Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt. Højbjerg, DK: Forlaget Hovedland, 2011. www.hovedland.dk.

7.  www.kiwi.no/

8.  Poleszynski DV. Gir fett kreft? Nei, men det gjør sukker… VOF 2011; 2: 72-5.

9.  Johansson L, Borgejordet Å, Pedersen JI. Transfettsyrer i norsk kosthold. Tidsskrift for Den norske Legeforening 2006; 126: 760-3.

10.  Odegaard AO, Pereira MA. Trans fattty acids, insulin resistance, and type 2 diabetes. Nutrition Reviews 2006; 64: 364-72.

11.  Enig MG. Know your fats: The complete primer for understanding the nutrition of fats, oils, and cholesterol. Silver Spring, MD: Bethesda Press, 2000.

12.  Poleszynski DV. Hvor mye kostfiber er optimalt? VOF 2011; 1: 53-5.

13.  Torres-Gonzales M, Volek JS, Leite JO mfl. Carbohydrate restriction reduces lipids and inflammation and prevents atherosclerosis in Guinea pigs. Journal of Atherosclerosis and Thrombosis 15: 235-43.

14.  Poleszynski DV. Nasjonalt råd for ernæring: Gammel vin på nye flasker. VOF 2: 64-71.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar