Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Norge 2050 – en visjon

Norge 2050 – en visjon

I år feirer vi at det er 200 år siden Norge fikk en moderne grunnlov, samtidig som landet fikk tilbake sin nasjonale identitet etter å ha vært underlagt dansk styresett siden 1380 – i 434 år. Norge ble ikke et fritt land i 1814, men ble underlagt Sverige inntil landet først i 1905 fikk full selvråderett. Johan Galtung går nærmere inn på hvorfor Norge i 1814 ble underlagt Sverige, ser nærmere på norske politikeres geopolitiske strategi etter 1905 og bidrar med noen prognoser om Norges og verdens politiske utvikling de neste tiåra.

Tekst Johan V. Galtung     Redigert/oversatt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Dette ble skrevet i Oslo 17. mai, 200 år etter at Norge fikk sin uavhengige grunnlov. Og hvorfor skjedde det? Bakgrunnen var Napoleons-krigene 1792–1815,1 som endte med nederlag for Frankrike og deres allierte, som inkluderte Danmark-Norge.2 Sverige og Storbritannia tilhørte de seirende, og under fredsforhandlingene i Kiel 14. januar 1814 måtte København avstå Norge til Sverige.3

Hvorfor måtte nå danskekongen avstå Norge til Sverige? Fordi Russland etter ubeskrivelige lidelser hadde vunnet 1812-krigen mot Napoleon – vinneren av slag, men taper av kriger; Waterloo 18. juni 1815 var fortsatt langt unna. Alt dette er beskrevet i en av de beste bøkene som noensinne er skrevet, Leo Tolstojs Krig og fred (1869); om den er det blitt sagt, som om Livet selv var forfatteren.

Nordmenn brukte tida etter Kieltraktaten godt for å sikre seg uavhengighet med en egen grunnlov, før Sverige invaderte og Norge kapitulerte og skrev under på Mossekonvensjonen av 14. august 1814. Resultatet ble ikke et Sverige-Norge underlagt Stockholm, bare en felles konge og felles utenrikspolitikk, begge svenske; en union som ble oppløst i 1905.

Annonse:

Og hvordan uttrykte vi vår takknemlighet overfor Russland og russere? Uten deres innsats mot Napoleon ville København neppe sluppet Norge fri! Vi gjorde ingen ting, men beholdt den samme paranoide frykten for den store naboen i øst, og tilga aldri Russland for å ha blitt angrepet av vikinger for mer enn tusen år siden, noe de antakelig fortsatt har planlagt å hevne helt tilbake til den gangen.

Den samme historien gjentok seg i 1944, da den Røde armé forfulgte Nazi-hæren gjennom Russland, Finland og inn i Norge, inntil russerne ble stoppet – ikke av tyskerne, men av den norske eksilregjeringen i London. Den forsøkte å overtale Storbritannia og USA til å gjøre jobben, men de hadde hendene mer enn fulle nok på Kontinentet, noe som ga tyskerne den tida de trengte for å sette hele Nord-Norge i flammer.

Hvor er vår takknemlighet? Fraværende. I stedet ble norsk utenrikspolitikk basert på paranoia, inkludert frykten for at russerne kommer – eller ”når russera kommer” på Arbeiderparti-norsk. Norsk utenrikspolitikk ble underlagt USA og NATO, inkludert i denne politikken inngikk å være imot alle som USA anså som konkurrenter. Hvilken skam!

Takk Russland, for god innsats og for å ha tålt forferdelige lidelser i kampen mot slike vesteuropeiske monstre som Napoleon og Hitler. Takk og atter takk! Kanskje 1812-overtyren4 av Pjotr Illitsj Tsjaikovski (1903–43) burde spilles sammen med Norges nasjonalsang?

I norsk dypkultur synes det å eksistere et verdenskart: Øst er ondt og starter med Sverige, blir stadig verre i overgangen til Den gule fare; Sør framstår blandet og blir verre nedover Afrika; Vest er bra og starter med England, blir stadig bedre når vi kommer fram til Vår store venn og allierte USA; Nord er best, det er oss, Nor-Vegen, eiere av Spitsbergen, store deler av isen i Arktis, Nordpolen og alt nedenfor, bare truet av en overdimensjonert, ondsinnet russisk sektor.

Legg til en annen hypotese: vi klamrer oss til verdier snarere enn fakta; vi er på parti med det Gode mot det Onde, uansett fakta. Derfor må vi aldri kritisere USA for at de kanskje ikke vil komme ”når russera kommer” (for det gjør de jo før eller seinere).

Den norske nobelkomiteens fordeling av nobelpriser gjenspeiler dette kartet perfekt. Og slik vil det fortsette – selv om dypkultur endrer konsensus, skjer det svært langsomt. Før eller seinere vil imidlertid et godt forhold til Russland med deres utrolig rike kultur bane seg vei. La fakta og ikke moralisme være vår guide.

Det er på denne måten norsk elitekonsensus ”hevet over partiene” (et annet navn for dypkultur) bygger utrygghet, utsetter landet for afghansk og libysk hevn fordi vi tok parti med det ”gode” ved å gå utenom en forsvarspakt med Russland og å delta i et spirende Eurasia; å bygge en bro av sikkerhet, en fredsnasjon basert på fakta, ikke på propaganda.

Dette er ganske viktig på grunn av to vesentlige faktorer som truer vår indre sikkerhet mens Norge står handlingslammet og ser landet oppløse seg foran våre øyne. Nordmenn lever med to store motsetninger: mellom å rangere som nr. 1 i verden på livskvalitetsindikatorer, men ved samtidig å ha en høy og økende grad av ensomhet, og ikke bare når man blir gammel; og ved å ha et land som i økende grad lar andre gjøre jobben.

Hvordan?

Fordi sosiale nettverk oppløses. Utvidede familier forsvant for lenge siden; blant kjernefamilier blir kanskje 50 prosent skilt, kanskje enda flere foreldre-barn og søsken; små nabolag blir absorbert som små kommuner i større – planen er å redusere antallet kommuner fra 423 til 100 med en minstestørrelse på 15 – 20 000 innbyggere.5 Og hele landet er absorbert inn i en europeisk økonomisk union i henhold til EØS-avtalen, som betyr at vi følger EUs regelverk uten medlemskap. Frivillige organisasjoner jobber for enkeltsaker, ikke for allmenne, menneskelige mål.

Legg til dette at svenskene gjør det veldig bra med mye av arbeidet på toppen og at muslimer befinner seg nederst; nordmenn blir i økende grad erklært arbeidsuføre, de lider av alt mulig – andelen mottakere av uførepensjon økte fra 2 prosent av den yrkesaktive befolkninga på 1960-tallet til 9–10 prosent på 2000-tallet.6 Selv om de største gruppene er i alderen 55–64 år,7 rammes også yngre under 25 stadig mer, og tendensen til å bli trygdet går i arv: hvis én forelder blir erklært uskikket, så også barnet. Det finnes dem som sier at mens den offisielle arbeidsledigheten er lav, omkring 3 prosent, er den reelle arbeidsløsheten – hvis vi legger til dem som er uskikket og andre som ikke arbeider – nærmere 20 prosent. Legg til alle dem som misbruker narkotika, og vi får Joachim Triers film Oslo, 31. august.8

Norge er oljerikt og kan kaste penger på sosiale bål, investere i alderdomsboliger, tjenester og sykehus (Spania kan ikke det, men har velfungerende familier og lokalsamfunn å falle tilbake på mens de skjuler at 50 prosent av unge er arbeidsledige, og en utbredt fattigdom bare øker).

Det kan være én felles faktor bak de tre usikkerhetene: dårlig evne til å løse konflikter. For det som trengs, er kunnskap om virkeligheten, om hva partene ønsker, ikke bare å identifisere god versus ond – og kreativitet til å foreslå og bygge en ny virkelighet med nye fakta. Som å være på parti med begge de gamle stormaktene, å lære i barnehagen og skolen hvordan man kan utvikle positive relasjoner med alle, å utvide antallet kommuner til 4 000 med 1 250 innbyggere i gjennomsnitt, små nok til at folk kan ta vare på hverandre, som å lære og løse konflikter (ikke lett når man er programmert til å ta parti for den ene mot den andre, veiledet av et dumt verdenskart innskrevet i vårt kollektive sinn).

Så hva er prognosen for Norge 2050? Noen trender fortsetter: Vesten går nedover og resten oppover, Islam oppover og kristendom–sekularisering nedover (tomme kirker) fordi islam tilbyr samhold og deling til isolerte mennesker, stater ned – bortsett fra de største – og regioner opp mens de absorberer de mindre med kommunikasjons- og transportmidler. Men Kartet og Moralismen gir ikke så lett etter.

For å gjøre disse spådommene selvfornektende, trenger Norge en kulturrevolusjonen for å kunne ta del i virkeligheten. Måtte alle gode krefter forenes.

Kilder:

1.  Napoleonskrigene. http://no.wikipedia.org/wiki/Napoleonskrigene

2.  Den sjette koalisjonskrigen. http://no.wikipedia.org/wiki/Den_sjette_koalisjonskrigen

3.  Kielfreden. http://no.wikipedia.org/wiki/Kielfreden

4.  https://www.youtube.com/watch?v=VbxgYlcNxE8&feature=kp

5.  Kommunereform. Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2014 (Prop. 95 S). http://www.regjeringen.no/pages/38649362/Meldingsdel_kommunereform_og_vedlegg.pdf

6.  Leder. Norge må hindre en ny klasse av unge på trygd. Aftenposten, 13.3.2014: 2.

7.  Mottakere av uførepensjon, etter kjønn og alder. Pr. 31.3.2005-2014. https://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uførepensjon/Uførepensjon/Mottakere+av+uførepensjon%2C+etter+kjønn+og+alder.+Pr.+31.03.2005-2014+.+Antall..379742.cms

8.  http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo,_31._august

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar