Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Norges beste vektløfter på lavkarbo

Norges beste vektløfter på lavkarbo

Sindre Rørstadbotnen (f. 1992) har lagt om til lavkarbo, gått ned i vekt og er blitt sterkere enn noen gang. Tidligere var det vanskelig å komme seg under vektgrensa i klassen, men nå veier han 2–3 kg under selv om han “fråtser” i mat. To måneder etter omlegging av kostholdet ble han norgesmester for lag og satte ny personlig rekord sammenlagt.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Alf Vidar Snæland

Etter et år med lite framgang var Sindre innstilt på å gjøre forandringer. Hans søster Mariel, som også trener med vekter, hadde noen måneder tidligere lagt om til et animalskdominert steinalderkosthold med lite karbohydrat og mye fett. Hun mente at dette kostholdet kunne hjelpe broren til å nå sine store mål. Sindre var litt skeptisk i starten, men etter å ha sett Mariels gode resultater valgte han å gi kostholdet en sjanse. Etter den vanlige innkjøringsuka med blant annet litt slapphet og søtsug har pila bare pekt én vei: oppover. Mindre enn to måneder seinere satte Sindre personlig stevnerekord med 312 kg. Nå er målet å sette norske rekorder i alle øvelser i klassen opptil 94 kg: støt, rykk og sammenlagt.

Kjempetalent

Sindre er et av Norges største talenter innen vektløfting og stiller skyhøye krav til seg selv. At noen mener de er urealistisk høye, gjør ham bare mer motivert. Sølv både i NM og i det nordiske mesterskapet i 2014 var ikke godt nok for ham. Gullet i NM glapp på et underkjent løft der stanga var oppe. – Jeg plasserte meg bra, men løftinga var ikke god nok. Framgangen på bare ett kilo siste året er lite, min unge alder tatt i betraktning. Selv om jeg var med i satsingsgruppa til Norges vektløfterforbund og ble tatt godt vare på, følte jeg at opplegget var for lite individuelt tilpasset og at det ikke passet meg godt nok. Derfor gikk jeg tilbake til min gamle trener Geir Grønnevik, og i tillegg optimaliserte jeg kostholdet.

Annonse:


Klubbkamerat – en av tidenes beste

Geir Grønnevik1 (f. 1980) er en av Norges beste vektløftere gjennom tidene, kommer i likhet med Sindre fra Naustdal og representerer Tambarskjelvar IL – samme bygd og klubb som tidligere olympiadeltaker Stian Grimseth2 (f. 1972) representerte. Geir Grønnevik innehar alle norgesrekordene i klassen inntil 105 kg: 156 kg i rykk, 191 kg i støt og 347 kg sammenlagt. Han vant kongepokalen i 2005.

Søstera viste vei

– Mariel skrøt av sitt nye kosthold med lite karbohydrat og mye fett og mente at dette også ville være bra for meg. Jeg var litt i tvil, da jeg mente at jeg hadde et forholdsvis bra kosthold, men så jo at hun hadde gått kraftig ned i vekt og likevel stadig ble sterkere og sterkere. Dette inspirerte meg såpass at jeg bestemte meg for å gi kostholdet en sjanse. Mariel bryter flirende inn i samtalen:

– Du var litt kritisk da jeg første gang nevnte dette kostholdet.

– Joda, men da jeg først bestemte meg, var jeg fast bestemt på å gi det en skikkelig sjanse, forklarer Sindre.

– Det skal Sindre ha: når han gjør noe, gjør han det 100 prosent, skryter Mariel.

– Jeg kjenner ingen som er like seriøs på trening og alt rundt som ham og er sikker på at det nye kostholdet vil hjelpe ham til å nå sine mål.

Vi lurer på hvorfor Mariel søkte hjelp til å legge om kostholdet.

– Jeg har lett for å legge på meg, er intolerant overfor mange matvarer og har derfor nesten alltid vært opptatt av kostholdet. Jeg har søkt mye på nett, snakket med ulike fagpersoner og prøvd flere kostholdsretninger for å finne ut hva som passer meg best. Hovedgrunnen til at jeg la om kostholdet, var likevel at jeg ikke fikk ønskede resultater tross svært mye trening. Jeg trente 10–11 økter i uka, men var fortsatt mer enn 10 kg for tung. Jeg fulgte samme kosthold som flere andre jenter hadde hatt suksess med, men for meg virket det ikke bra. Det inneholdt mye såkalt sunne karbohydrater, noe som blant annet gjorde at kroppen holdt på mye væske. Dette forsvant etter at jeg la om til lavkarbo. Nå har jeg gått ned mer enn 10 kilo – fra nesten 77 til 66 kilo. Selv om jeg startet eget firma i desember og derfor ikke har fått trent så mye som ønskelig, har jeg satt mange nye løfterekorder. Før omlegginga tok jeg 78,5 kg i frontknebøy, mens jeg nå tar 97,5 kg. I markløft har jeg økt fra 115 til 125 kg.

Hva med rykk og støt?

– Der har jeg ikke mye å skryte av. Jeg klarer bare 53 kilo i rykk og 70 kilo i støt.

”Bare” er vel litt beskjedent, du veier jo ikke mer enn 66 kg! Hvor lenge har du drevet med vektløfting?

– Jeg begynte sommeren 2014, så det er kanskje ikke så dårlig likevel. Etter kostholdsomlegginga har jeg økt mine personlige rekorder med totalt 13 kilo.

Har du merket noe annet etter kostholdsomlegginga?

– Jeg har mer jevn energi gjennom dagen, sover bedre, føler meg mer uthvilt og har lite søtsug. Dette kunne tidligere være problematisk. Dessuten er jeg kvitt PMS og menssmerter. Jeg kan gå lenge uten mat, og trening på tom mage fungerer veldig bra. Oppblåstheten er borte, og det skyldes nok at jeg spiser mye animalske matvarer som kroppen min tåler godt.

Hvordan er kostholdet nå?

– De 3–4 første ukene holdt jeg meg slavisk til kostholdsplanen hver dag, men deretter har jeg gjerne én dag i uka også inntatt for eksempel proteinplater, kakaosjokolade og vin. Dessuten pleier jeg å spise det jeg vil i selskaper og bursdager. Vanligvis har jeg 2–3 måltider om dagen, men øker med et ekstra måltid om det blir to treninger. Jeg vil at det skal gå 2–3 timer fra siste måltid til trening, men trener også ofte på tom mage om morgenen. I og med at jeg trener så ofte og hardt, tar jeg tilskudd av proteinpulver og forgreinede aminosyrer (valin, leucin og isoleucin) før og etter trening.

– Jeg trives veldig godt med det nye kostholdet og anbefaler det ofte til andre. Det er lett å følge et animalskdominert steinalderkosthold når man har satt seg inn i hva det går ut på. Variasjonsmulighetene er nesten ubegrenset, og maten smaker godt. Dessuten er mine problemer med matvareintoleranse og -allergi borte.


Sindres treningsprogram

Mandag:
Kl. 06:45–08:45: Trening, vektløfting trening på tom mage, kun en kaffekopp
proteindrikk – begynner litt før treninga er ferdig
Kl. 17:00–19:30: Trening, vektløfting

Tirsdag:
Kl. 06:45–08:45: Sykling og skadeforebygging
mage, korsrygg, kneledd, hofte
kaffe og proteindrikk som mandag
Kl. 17–19:30: Trening, vektløfting – tunge vekter

Onsdag:
Kl. 06:45–08:45: Trening, vektløfting
kaffe og proteindrikk som mandag
Kl. 17–19:30: Trening, vektløfting

Torsdag:
Kl. 06:45–08:45: Styrke og alternativt
alt fra vektløfting til boksing
fokus på svake punkt: korsrygg, ankler, balanseputer, spensthopp med mer
Kl. 17–19:30: Behandling av fysioterapeut og rolig svømmetrening
fri fra vektløfting

Fredag:
Kl. 06:45–08:45: Knalltung vektløftertrening
dette er den tyngste dagen i uka
Kl. 17–19:30: tung knebøy og støt

Lørdag:
Kl. 09–11:30: Trening, vektløfting
kun ei økt denne dagen
Av og til litt sykling på ettermiddagen, men ofte fri resten av dagen.

Søndag:
Kl. 14:00–16:00: Svømming

Kostholdforandring

Mange har tilpasningsvansker i starten av en omlegging fra mye til lite karbohydrater i kostholdet. De vanligste problemene er vondt i hodet, treg mage, svimmelhet og litt ømme muskler, noe som kan motvirkes av å øke saltinntaket. Siden det tar to-tre uker å bli godt tilpasset et fettrikt kosthold, blir mange som trener hardt, litt mer slitne i denne perioden.

Vi lurer på hvordan Sindre har opplevd kostholdforandringen.

– Selv om jeg ble advart mot mulige tilpasningsvansker både fra Mariel og andre, opplevde jeg overraskende få problemer. Den første uka merket jeg nok litt søtsug og slapphet, men deretter har det kun vært positive ting å si om det nye kostholdet. Det som overrasket meg mest, var hvor raskt kroppen henter seg inn etter trening. Jeg pleier å trene 9–11 økter i uka og tar gjerne fri søndagene. Tidligere har lørdagsøkta vært knallhard, ikke minst mentalt. Nå har jeg like mye overskudd på denne treninga som på mandagsøktene. Jeg har også slitt en del med sjukdom før konkurranser, trolig fordi jeg da trener spesielt hardt og intensivt. Derfor pleide jeg å kutte ut noen treningsøkter. Etter kostholdsomlegginga har jeg ikke vært sjuk en eneste gang eller hatt slitasjetendenser, selv om jeg har deltatt i flere konkurranser enn før. Jeg har heller ikke kuttet ut en eneste treningsøkt selv om jeg har trent hardere enn noen gang.

NM 2015

Sindres personlige rekorder i klassen inntil 94 kg er 136 kg i rykk og 178 kg i støt, og hans ferske sammenlagtrekord er 312 kg. Med nytt kosthold går han inn for å sette norske rekorder i alle øvelser, det vil si at han må slå 187 kg i støt, 152 kg i rykk og 332 kg sammenlagt. Rekordene i støt og sammenlagt håper han å “snuse på” allerede i NM i februar. Sindres mål for NM er å klare 145 kg i rykk og 185 kg i støt eller 330 kg sammenlagt.

– Klarer jeg det, er det sannsynlig at jeg vinner kongepokalen, sier Sindre med håp i røsten.

– Går det etter planen, er det ikke umulig at jeg på en god dag kan ta rekordene både i støt og sammenlagt under NM. Det spesielle er at jeg nå løfter mer enn noen gang, samtidig som jeg veier mindre. Kongepokalen blir gitt til den løfteren som oppnår flest poeng ut fra en tabell basert på kroppsvekt i forhold til antall løftede kg. I praksis betyr dette at en lettere utøver kan vinne kongepokalen selv om han kommer på andreplass. Med 3–4 kg mindre kroppsvekt er jeg allerede 4–5 poeng bedre enn tidligere – uten å løfte mer. Siden kongepokalen som regel blir vunnet på 360–70 poeng, er disse 4–5 poengene svært viktige.

Vektfokus

– Selv om jeg aldri har hatt problemer med å holde meg i min vektklasse, har jeg tidligere måttet være litt forsiktig med hva jeg spiste i dagene før konkurranser. Dette slipper jeg nå. Jeg spiser som en “konge” hele tida og veier inn flere kilo under maksimalt tillatt. Dette tror jeg også er med på å gi meg en ekstra fordel under konkurranser.

Kilder:

1.  http://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Grønnevik

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/Stian_Grimseth

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar