Norsk ”konvertitt” om vitamin D

Møt Geir Flatabø – legen som i årevis advarte en rekke pasienter mot inntak av store doser vitamin D, men som nå går god for Cicero Coimbras megadosebehandling.

Tekst Iver Mysterud

Flatabø var på seminar i Tyskland i april 2018 der han snakket med Cicero Coimbra. Dette ble et banebrytende møte fordi han da drastisk endret oppfatning. Tidligere hadde han med utgangspunkt i den såkalte Marshall-protokollen^, ment at en rekke pasienter ikke burde ta tilskudd av vitamin D. Denne protokollen er utarbeidet av australieren Trevor Marshall (f. 1948) og går ut på å aktivere det medfødte (uspesifikke) immunforsvaret slik at kroppen får tilbake sin evne til selv å bekjempe mikrober. Pasientene forskrives et spesifikt medikament (olmesartan medoksimil) og unngår kilder til vitamin D, eventuelt supplert av lave doser antibiotika etter behov. Flatabø har fremdeles tro på Marshall-protokollen, men erkjenner at det er større fordeler av å ta tilskudd av vitamin D enn å unngå det. Dette gjelder særlig de høye dosene Coimbra bruker på sine pasienter.

– Samme ideen ligger til grunn for begge protokollene: De er basert på vitamin D-resistens og feilfunksjon i vitamin D-reseptorene, sier Flatabø. – Marshall-protokollen er derfor sannsynligvis både basert på god teori og effekt, men tilskudd av vitamin D ser ut til å være bedre og mer effektivt, særlig når det er satt i system slik Coimbra har gjort det, sier Flatabø. – Coimbra-protokollen er fysiologisk, kroppstilpasset, billig og nær ufarlig. Selv om den har noen begrensninger, er den klart å foretrekke framfor standard farmakologisk immunhemmende behandling, som er det rådende i vestlig medisin, mener legen.

Hvorfor må dosene være så høye?

– Det skyldes at en rekke pasienter har resistens mot vitamin D. For å overkomme dette trengs høye doser, svarer Flatabø. Tilsvarende skjer i kroppen ved insulinresistens, der kroppen må kompensere ved å produsere mer insulin for å nedregulere blodsukkeret. (Siden insulinresistens oftest forårsakes av et forhøyet inntak av karbohydrater, kan man imidlertid motvirke dette ved å gå over til et kosthold med lite karbohydrat og mye fett.) Flatabø forklarer at høye doser trengs for å aktivere vitamin D-reseptorene. Jo større doser som gis, desto større effekt har vitamin D. Dette vitaminet regulerer bortimot 1 000 gener! En av effektene er styring av mange av kroppens antimikrobielle peptider (korte kjeder av aminosyrer) og er således en viktig del av kroppens forsvar mot mikroorganismer.

Hvorfor har noen vitamin D-resi-stens? 

– Hovedhypotesen Coimbra følger, er at dette dels er arvelig, dels miljøbetinget. Sistnevnte skyldes at en rekke sykdomsframkallende mikroorganismer som tuberkelbakterier (TBC), borreliabakterier, hiv, cytomegalovirus og Epstein Barr-virus kan hemme eller blokkere vitamin D-reseptorene. Dette er en av måtene de skader oss på, forklarer Flatabø.

Sykdommer

Flatabø forteller at Coimbra-protokollen særlig benyttes ved autoimmune sykdommer. Spesielt ser man gode resultater ved psoriasis, vitiligo og multippel sklerose, men protokollen har også vist gode resultater mot blant annet leddgikt, irritert tarmsyndrom, Crohns sykdom og ME (kronisk utmattelsessyndrom). Faktisk er et stort antall av de 140 autoimmune sykdommene som finnes, blitt behandlet med gode resultater. Siden vitamin D er involvert i celleregulering og kontrollert celledød (apoptose) og har dokumentasjon for positive effekter på forebygging og behandling av kreft, har også en rekke kreftleger i Tyskland tatt i bruk Coimbra-protokollen. Ifølge Coimbra er vitamin D-resistens typisk i familier med autoimmune sykdommer og kreft.

Avslutning

– Coimbra har på relativt kort tid skaffet fram erfaringskunnskap som viser at bruk av ”megadoser” vitamin D stopper og reverserer sykdommer som er karakterisert med høye nivåer av hvite blodceller kalt TH17, som produserer interleukin IL17 og lave nivåer av regulerende T-celler (Treg). Dette gjelder oftest det vi kaller autoimmune sykdommer, forteller Flatabø. Han legger til at man ser tilsvarende nivåer av TH17/IL17 hos autister, og Coimbra har med stor suksess behandlet autister med samme metode. – Erfaringene og kunnskapen hans har spredd seg som ”ild i tørt gress” via internett og sosiale media. De lar seg ikke stoppe, selv om han opplever at noen forsøker nettopp det. Grunnen er at hans tilnærming truer etablert medisinsk praksis og økonomi, som overveiende bruker patenterte, immunhemmende medikamenter med kjente negative bivirkninger, mener Flatabø.

Den frittalende legen trekker avslutningsvis fram siste punkt i Helsinkideklarasjonen som utgangspunkt for rett til å ta i bruk ny kunnskap innen etablert medisin:

37. Ved behandling av en individuell pasient der det ikke foreligger dokumenterte intervensjoner eller andre kjente inngrep har vært ineffektive, kan legen etter å ha søkt ekspertråd med informert samtykke fra pasienten eller en juridisk autorisert representant, bruke en udokumentert intervensjon dersom dette etter legens vurdering gir håp om å redde liv, gjenopprette helse eller lindre lidelse. Denne intervensjonen skal etterpå bli gjenstand for forskning, utformet for å evaluere sikkerheten og effekten. I alle tilfeller må ny informasjon bli registrert og, om nødvendig bli offentlig tilgjengelig.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Geir Flatabø»]Flatabø fra Ulvik er født i 1953 og 

avsluttet sin legeutdanning ved Univer-sitetet i Oslo i 1980. Han har seinere ett års spesialisering i psykiatri. Flatabø har arbeidet som distriktslege, bedriftslege og allmenn-/fastlege i Ulvik siden fastlege-
ordninga startet i 2001. Han fikk inns-krenket retten til å praktisere som lege i 2017 (i praksis mistet han autorisasjonen)  og fikk Brobyggerprisen fra Fritt helsevalg seinere samme år.¹⁷[/gdlr_box_icon]

Kilder:

Der ikke annet er angitt, er denne artikkelen basert på den offisielle nettsiden til Coimbra-protokollen, www.coimbraprotocol.com.

1. https://sml.snl.no/parathyreoideahormon

2. Syversen U, Halse JI. Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdommer. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 244 –7. https://tidsskriftet.no/2011/02/oversiktsartikkel/bisfosfonatbehandling-av-osteoporose-og-andre-skjelettsykdommer

3. Mysterud I. Beinskjørhet – en oversikt. VOF 2017; 8 (3): 24–5.

4. Mysterud I. Beinskjørhet – en livsstilssykdom. VOF 2017; 8 (3): 26–9.

5. Mysterud I. Sukkerspising svekker skjelettet. VOF 2017; 8 (3): 30–3.

6. Mysterud I. Skjelettet må belastes. VOF 2017; 8 (3): 34–5.

7. Mysterud I. Yoga mot beinskjørhet – ja takk. VOF 2017; 8 (3): 36–7.

8. Brev om bruk av D-vitaminer til behandling av autoimmune sykdommer fra Helsedirektoratet ved Karin Stubberud Stey e.f. og Per Haugum til Tor Gunnar Steen datert 12.12.2016. 3 sider.

9. Finamor DC, Sinigaglia-Coimbra S, Neves LCM mfl. A pilot study assessing the effect of prolonged administration of high daily doses of vitamin D on the clinical course of vitiligo and psoriasis. Dermato-Endocrinology 2013; 5: 222–34. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24494059

10. E-post til IM fra Tor Gunnar Steen 30.8.2018.

11. https://www.marshallprotocol.com/

12. https://mpkb.org/home/translations/norwegian

13. Korn T, Bettelli E, Oukka M mfl. IL-117 og Th17 cells. Annural Review of Immunology 2009; 27: 485–517. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19132915

14. https://en.wikipedia.org/wiki/Regulatory_T_cell (22.11.2018).

15. WMA declaration of Helsinki – ethical principles for medical research involving human subjets. https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/ (5.9.2018).

16. Mysterud I. Heksejakten på lege Geir Flatabø. VOF 2017; 8 (8): 64–6.

17. Mysterud I. Brobyggerprisen 2017 til lege Geir Flatabø. VOF 2018; 9 (1): 62–3.