Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Norsk regelverk for kosttilskudd strengest i hele EU?

Norsk regelverk for kosttilskudd strengest i hele EU?

Norsk regelverk for kosttilskudd, naturlegemidler og urter har lenge vært blant verdens mest restriktive. EUs strenge regelverk gjør ikke saken bedre. Leder av Fritt Helsevalgs fagråd Jan Klyve gir her en kortfattet oversikt over norske forbrukeres problemer med å få kjøpt effektive kosttilskudd.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock og privat

 – EØS-avtalen forplikter Norge til å innføre alle EUs direktiver og regulativer. Regulativene (forordningene) skal innføres slik de er innen gitte tidsfrister, og ferdig med det, forklarer Klyve.

Han forteller at direktivene skal innlemmes i det nasjonale lovverket innen fastsatte frister. Norge kan tilpasse direktivene eksisterende nasjonalt lovverk, med andre ord via en form for ”tillempning”. Direktiver og forordninger innføres på departementsnivå, mens Stortinget bare ”informeres”. Fordi politikerne sjelden bryr seg med slike detaljer, blir det som regel ingen debatt. Unntakene har vært barnematdirektivet, tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet.

Vetorett

Klyve trekker fram at Norge har vetorett mot slike direktiver på linje med alle EU-medlemmer. – Helsedepartementet informerte meg en gang om at vetoretten ikke anvendes fordi det ”krever solid vitenskapelig fundament som dokumentasjon på at det (direktivet/regulativet) er skadelig”. Hvis Norge ikke innfører et EU-direktiv, medfører det for øvrig bøter som er hjemlet i EØS-avtalen, sier han. – Norske myndigheter er med andre ord ikke politisk villig til å bruke en rett de har, eller sagt på en annen måte: Man kan kvele motstand ved å henvise til hvor vanskelig det er å demonstrere ”skadevirkninger”, fortsetter Klyve.

Annonse:

–På vegne av Fritt Helsevalg tok jeg opp et mulig veto med Helsedepartementet. De svarte at man for å kunne bruke vetoretten måtte kunne demonstrere at kosttilskuddsdirektivet medførte en fare/risiko for det norske folk. I dette tilfellet gjaldt det en mulig helserisiko forbundet med å innføre dette direktivet, der maksimumsdosene ennå ikke var fastsatt, men som kunne bli enda strengere enn den eksisterende og etter mitt syn alt for strenge norske forskriften, sier Klyve. I ettertid medgir han at det naturligvis ville vært umulig å  overbevise helsebyråkratene om at restriksjoner på kosttilskudd og doser kunne medføre helsefare. 

Det reviderte legemiddeldirektivet

I denne sammenheng påpeker Klyve at en håndfull direktiver/regulativer er relevante: – Det reviderte legemiddeldirektivet har vært gyldig siden 30. oktober 2005 (direktiv 2004/27) fra EUs side, men innføringen i Norge ble lenge forsinket. Nå er det og urtemedisindirektivet imidlertid fullt innført i vårt land. Resultatet finnes i den nye legemiddelforskriften fra 2009,1 som trådte i kraft 12. januar 2010, sier han. Klyve framhever at dette er det ”øverste” direktivet. Urtemedisindirektivet (direktiv 2004/24 om plantelegemidler) er en del av det og således subsidiært (altså underlagt det), mens kosttilskuddsdirektivet er et unntak fra Legemiddeldirektivet. – Når det gjelder hvilke helsepåstander man kan fremme for kosttilskudd, er de vedtatt via et regulativ og må derfor innføres slik det er. Her går altså grensa for norsk lovgiving, påpeker Klyve.

Legemiddelloven

I Norge gjelder Lov om legemidler (legemiddelloven).2 Under denne finnes blant annet Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) fra 20093 og Forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) fra 1999.4

 Definisjonen av et legemiddel er nå å finne i legemiddelforskriften (ikke i forskrift om legemiddelklassifisering, som tidligere). Legemiddelforskriften er ikke inkludert i selve legemiddelloven. I forskriften menes med legemiddel ethvert stoff, droge eller preparat som utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr; eller kan anvendes eller gis til mennesker eller dyr for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom.

Kosttilskuddsdirektivet

Kosttilskuddsdirektivet (direktiv 2002/46/EF endret ved direktiv 2006/37/EF) er innført i form av Forskrift om kosttilskudd fra 2004.5 – Problemet med denne er at den både forbyr visse vitaminer og mineraler (Vedlegg 1) og ulike former for vitaminer og mineraler som tillates brukt i kosttilskudd (Vedlegg 2). En rask kikk på Vedlegg 2 viser at den favoriserer de minst biotilgjengelige formene, altså de formene som tas dårligst opp i kroppen. Videre er ca. 300 former som var i salg i Europa da direktivet ble innført (2005), ikke lenger lovlige. Tillatte doseringer er ennå ikke fastsatt, sier Klyve.

Urtemedisindirektivet

Urtemedisindirektivet er altså innført i Norge underlagt til legemiddeldirektivet. Det gir en såkalt ”bestefarsklausul” for å lette godkjenning av midler som har vært brukt minst 30 år globalt og minst 15 år innen EU.

Alt annet skal regnes som legemidler og godkjennes via samme omstendelige prosess. – Selv kravene under denne ”bestefarsklausulen” er så restriktive at få har søkt om godkjenning. Grunnen er at kostnadene er uoverkommelige, opplyser Klyve. – I tillegg faller all tradisjonell kinesisk urtemedisin, ayurveda og alle andre former for tradisjonell medisin fra resten av verden utenfor denne 30-/15-årsgrensen. I praksis er derfor både kinesisk og ayurvedisk medisin fra 1. mai 2011 forbudt, sier han indignert.

Forordning om helsepåstander

Den såkalte helsepåstandsforordningen ble innført i Norge i form av Forskrift av 17. februar 2010 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler. – I utgangspunktet er det nærmest et rammedirektiv i påvente av at de innsendte forslagene til helsepåstander vurderes av EFSA6 (European Food Safety Agency), sier Klyve. Han forklarer at i første omgang er bare noen få (generiske) påstander godkjent.

Disse står som et tillegg i forskriften. De fleste påstandene ble ikke godkjent.

Av de drøye 44 000 forslagene til helsepåstander som ble sendt inn, ble bare cirka
4 500 godtatt. Dette skjedde på bakgrunn av en avgjørelse om at kun forskning og dokumentasjon som hadde studert mennesker, kunne godkjennes. – Denne avgjørelsen går ut over det som klart er sagt i regulativet, og det er tvist om hvorvidt avgjørelsen er juridisk holdbar, sier Klyve. – Generelt er det imidlertid klart at kun påstander for produkter som er godkjent av europeiske matsikkerhetsmyndigheter, er lovlige å bruke. Dette gjelder på produktforpakning, i brosjyrer, i bøker og i media. Dommen mot Frede Damgaard i Danmark er et eksempel på dette. Det er også forbudt å framsette helsepåstander muntlig, fortsetter Klyve.

Homøopatiske remedier

Klyve påpeker at det reviderte medisindirektivet også forholder seg til homøopatiske midler. Det krever registrering av samtlige (ikke for hver enkelt fortynning (potens)), og det er gitt en sju års overgangsperiode for registrering i Norge til januar 2017. – Et problem er at det i utgangspunktet er lokale produsenter som står for registreringa, men i Norge har vi ingen produsenter, så det er uklart hvordan den skal gjennomføres, forklarer Klyve.

– I prinsippet kan Legemiddelverket bruke registreringer gjort i andre land, men det gjenstår å “teste” denne løsningen. Legemiddelverket er relativt positivt innstilt til homøopatiske midler i forbindelse med dette direktivet, så vi kan håpe at det løser seg, fortsetter han.

Codex Alimentarius

Ifølge Klyve er reglene i Codex Alimentarius7 langt på vei den globale versjonen av EUs direktiver og regulativer. – Dette er ikke strengt tatt korrekt, men uoffisielt heter det seg i Codex at ”det EU ønsker, det får EU”, sier Klyve. – Dette gir en pekepinn om strategiene som er i bruk. Først gjelder det å få et regelverk gjennom i EU, som representerer en samling ”siviliserte land”. Dernest er det enkelt å få resten av verden med på det, fortsetter han. Klyve påpeker at Codex’ retningslinjer (guidelines) formelt er ”frivillige”, og teoretisk gjelder dette også øvrige standarder. Med henvisning til Verdens Handelsorganisasjon (WTO),8 sier han: – I tilfelle det skulle oppstå en handelskonflikt skiller ikke WTO mellom Codex’ standarder og Codex’ retningslinjer. Deres avgjørelse vil bygge på Codex, enten det er en standard eller en retningslinje. Dette gjør at begrepet “frivillig” i sammenheng med Codex’ retningslinjer i praksis er uten betydning. WTO sier at hvis det finnes en internasjonal standard (her altså inkludert retningslinje), vil denne bli lagt til grunn for løsning av en konflikt, forklarer Klyve.

Rettssak på gang 

Forøvrig er Alliance for Natural Health,9 som norske Fritt Helsevalg10 er tilsluttet, i ferd med å forberede en sak mot urtemedisindirektivet i EU-retten, slik de gjorde med kosttilskuddsdirektivet. Klyve er spent på hvordan dette går og oppfordrer sterkt til å donere midler til denne rettssaken (anhcampaign.org). – Det er allerede reist £ 90 000 til første del av rettssaken, men veien til seier er lang, sier han.

– Jeg har skrevet om EUs direktiver og regulativer i mange år. Dessverre har utviklinga hele veien vært negativ når det gjelder tilgang til kosttilskudd og naturmidler. Det er imidlertid viktig ikke å gi opp. Denne typen rettssak er et eksempel på hvordan vi som er opptatt av fritt helsevalg, må arbeide framover, mener Klyve.


Mot et friere helsevalg

Her er Jan Klyves forslag til strategier for å få til et friere helsevalg på området naturmidler:
– Alle bevisste forbrukere må handle nå, både lokalt og internasjonalt, før det er for seint.
– Spør de folkevalgte, dine folkevalgte: Er det din hensikt, som politiker, at vi forbrukere fratas lovlig rett til helsebringende natur- og ernæringsmedisin, og at sannheten om denne medisinens betydning for helsa sensureres og undertrykkes av EFSA, som i stor grad er ”løpegutter” (og -jenter) for farmasøytisk industri?
– Spør politikerne om denne ekstreme forbudspolitikken står i forhold til den såkalte faren disse produktene representerer!
– Så lenge farmasøytiske medikamenter er den fjerde største direkte dødsårsaken i den vestlige verden, kan det være rett vei å gå og kneble alternativer innen natur- og ernæringsmedisin?

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor har vi ikke klart å stoppe disse helsefiendtlige direktivene og regulativene?

– Det ville være naturlig å tro at det er en enkel sak for helsebevisste forbrukere å få stoppet eller endret disse problematiske sakene, men som de siste ti års innsats viser, er dette ikke lett, svarer han. – Grunnen er at både EU-sakene og Codex Alimentarius kjøres fram under to bannere: Å forenkle handelen over landegrensene og å beskytte forbrukerne.

Klyve påpeker at enhver politiker nok vil “kjøpe” dette uten videre. Å forenkle handelen innen EU er det vanskelig å ha motforestillinger til. Men om disse direktivene og regulativene beskytter forbrukerne, er det stor diskusjon om. – Skal vi tro media, Mattilsynet og Legemiddelverket, er jo naturmedisin og kosttilskudd ikke bare unødvendig og uvitenskapelig, men potensielt farlig, sier Klyve lakonisk.

– Det dreier seg altså om en harmoniseringsprosess, og i de fora der diskusjonene foregår, representerer de enkelte delegasjoner sitt hjemlands eksisterende lovverk. Man diskuterer altså ikke om for eksempel kosttilskudd er bra eller dårlig for helsa. I stedet forsøker man å komme fram til et kompromiss, forteller Klyve. – I Norges tilfelle, der Legemiddelverket og Mattilsynet representerer ”norske oppfatninger”, forholder de seg til norsk lov og er fullstendig uinteressert i helse eller helseeffekter i seg selv. Dessuten vet vi jo av erfaring at begge instanser er relativt fiendtlig innstilt til “alternativ medisin”, som inkluderer både ernæringsmedisin, urtemedisin og homøopati, fortsetter han.

Politikerne

Klyve påpeker at politikerne som regel bare informeres etter at en sak er innført og derfor vet lite om hva som foregår. Han mener de neppe kan forventes å forstå nødskrikene fra folk som er opptatt av et fritt helsevalg. – En av grunnene er at de ved en forespørsel fra forbrukere henvender seg til sine faglige rådgivere. Disse kommer jo nettopp fra Legemiddelverket og Mattilssynet, som naturligvis svarer at her er ingen ting å frykte, sier Klyve.

– I siste instans er Stortinget lovgivende myndighet i dette landet, hvilket betyr at den eneste farbare veien er å gå via politikerne, uansett hvor håpløst det kan virke. Å henvende seg til Legemiddelverket eller Mattilsynet har ingen effekt: De forvalter jo bare lovverket, påpeker han.

Klyve poengterer at henvendelser til EU må gjøres gjennom EU-politikerne, og ettersom Norge ikke er medlem, har vi ingen norske representanter vi kan påvirke.

Gjelder dette bare noen få?

– Man kan stille spørsmålet om hvorvidt disse direktivene og regulativene vi her diskuterer, kun er problematiske for en liten gruppe mennesker, nemlig de som er kjent med – og forstår – natur- og ernæringsmedisin, sier Klyve.
– Hvor mange er det? Og hva med alle de andre, som får informasjon gjennom media og således aldri hører våre argumenter? For dem finnes ikke noe problem, påpeker han.

– Fritt Helsevalg har nå cirka 1 500 medlemmer. Hvis alle som forstår hva dette dreier seg om – at vi fratas lovlig tilgang på effektive natur- og ernæringsmedisinske produkter – ble medlemmer i Fritt Helsevalg, hvor mange ville vi vært da? Om vi var 150 000, skulle vi nok få politikernes øre. Men det er et stykke fram dit, medgir Klyve.

Framtiden

– Den dagen hele EU er ”harmonisert”, hvor vanskelig tror du det er å få forandret direktiver og regulativer? Hvor har da Norges selvstendighet og frihet tatt veien? sier Klyve retorisk. – Når det gjelder Codex, må vi tenke i “handelsblokker”: EU er kun én aktør av flere. Det arbeides med tilsvarende blokker verden over, kanskje ti i alt. Siden disse vil representere sine medlemsland i Codex som én blokk, hvordan tror du det da blir å prøve å “melde seg ut”? fortsetter han.

VOF oppfordrer leserne til å følge Klyves råd (se ramme) og dessuten å melde seg inn i Fritt Helsevalg så snart som mulig. Dessuten må de være forberedt på et langsiktig engasjement til beste for folkehelsa.

Kilder:

1.  www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20091218-1839.html

2.  www.lovdata.no/all/nl-19921204-132.html

3.  www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20091218-1839.html

4.  www.lovdata.no/for/sf/ho/to-19991227-1565-0.html

5.  www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040520-0755.html

6.  www.efsa.europa.eu/

7.  www.codexalimentarius.net/

8.  www.wto.org/

9.  www.anh-europe.org/

10.  www.fritthelsevalg.org/

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar