Kategorier
NPE svarer på hvorfor Heiko kun fikk kr 1 500 i erstatning etter ruinert helse
Triatlonutøver Heiko (41) fikk sin helse og økonomi ruinert etter andre dose Pfizer. Vi spurte Norsk pasientskadeerstatning hvorfor han kun fikk kr 1 500 i erstatning.
Journalist Julia Schreiner Benito
Les også:
Helsemagasinet fortalte 10. juli om ekstremsportutøveren Heiko Sepp. Hans helse og økonomi er rasert etter andre dose Pfizer i 2021.
Ingen store medier har omtalt Heikos sak, til tross for at han kontaktet dem alle. Her «svarer» NRK på våre kritiske spørsmål om hvorfor, og om dekningen av vaksineskadde generelt.
Her kan du se dokumentarfilmen om Heiko.
Her er Helsemagasinets spørsmål til Norsk pasientskadeerstatning NPE og svarene fra avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker, noe forkortet.
Betyr erstatningen på 1 500 kr at NPE anerkjenner at Sepps sykdommer og tilstander kan knyttes til koronavaksinene?
NPE:
I Sepp sin sak har vi konkludert med at det er sannsynlig at vaksinen ga han en lett og forbigående betennelse i hjerteposen. Det er ingen tvil om at betennelsen i hjerteposen ga smerter og var en ubehagelig opplevelse. Tilstanden kan oppfattes som skremmende, men heldigvis var betennelsen ikke stor og for eksempel hjertefunksjonen hans var normal.
Erstatningen han fikk fra oss, dekket utgifter han hadde i forbindelse med denne forbigående betennelsen i hjerteposen. Norske regler for erstatning er nøkterne og ved forbigående skader er det kun faktiske utgifter og tap som skal erstattes slik vi gjorde i Sepps tilfelle.
Hvorfor har NPE avslått Sepps videre krav om erstatning?
Vi må være åpne om hvorfor mennesker som har det vondt likevel ikke alltid fyller kriteriene for erstatning. I dette tilfellet konkluderte NPE med at det er sannsynlig at vaksinen ga han en lett og forbigående betennelse i hjerteposen, men vi fant ikke holdepunkter for at de vedvarende plagene Sepp beskriver var forårsaket av vaksinen eller en konsekvens av den gjennomgått hjerteposebetennelsen.
Sepp sin sak ligger nå til behandling hos klageorganet vårt, Helseklage og vi får se om deres fornyede gjennomgang av saken kommer til en annen konklusjon. I så fall vil vi selvsagt rette oss etter det.
Høyesterettsdom fastslår at det er nok at vaksinen har «årsaksevne»
Helsemagasinet:
En Høyesterettsdom fra 2015 om MMR-vaksinen fastslår at det er nok at en vaksine har «årsaksevne.» Generelt i NPEs avslag på søknader om erstatning etter koronavaksinering er ikke dette prinsippet ivaretatt. Hvorfor ikke?
NPE:
Den praksisen Høyesterett legger opp til, er førende for hvordan vi i NPE avgjør sakene. Så langt har klageorganet Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), behandlet nærmere 80 NPE-saker som omhandler koronavaksiner og gitt erstatningssøker rett til erstatning i tre av sakene. En så lav omgjøringsprosent underbygger at vi i NPE behandler vaksinesakene i tråd med praksisen fra Høyesterett.
Det første spørsmålet vi skal stille når sakene skal avgjøres, er om vaksinen kan være årsak til pasientens plager? Høyesterett sier om dette at kravet til årsakssammenheng skal ligge lavt, men at «det må foreligge en årsak som ikke bare kan forklares teoretisk, men som har en praktisk mulighet til å bli realisert. Dette betyr at årsakskonstatering må kunne underbygges med egenskaper ved vaksinen og medisinsk viten.» (se avsnitt 47 i dommen)
Sannsynliggjøre «andre årsaker»
Helsemagasinet:
Det fremkommer også av nevnte at NPE må sannsynliggjøre at sykdommer/tilstander som oppstår etter vaksinering skyldes «andre årsaker». Generelt i NPEs avslag vises det typisk i stedet til at «slike tilstander opptrer hyppig i befolkningen generelt og kan skyldes mange forhold.»
Mener NPE at den begrunnelsen ivaretar Høyesteretts dom om at det påligger NPE å sannsynliggjøre «andre årsaker»?
NPE:
Finnes det forskning på området som underbygger at det er sammenheng mellom vaksinen og gitte plager, gjør dette vurderingen av mulig årsakssammenheng veldig mye enklere. Dersom foreliggende forskning ikke gir svarene, må de sakkyndige medisinske spesialistene vurdere om det er en praktisk mulighet for at vaksinen kan gi de plagene pasienten har fått etter vaksineringen. Et ytterligere moment som skal vurderes er om plagene har kommet innen en viss tid etter at vaksinen ble satt.
«Finnes ikke studier som viser sammenheng…»
Helsemagasinet:
NPS typiske begrunnelse – også i tilfellet til Sepp – på avslag etter koronavaksinasjon, er at «studier viser ikke sammenheng mellom oppgitte tilstander/sykdommer og koronavaksinene.»
At studier ikke viser sammenheng, skyldes først og fremst at slike studier ikke er utført. Hvordan vurderer da NPE holdet i det argumentet for avslag?
NPE:
Det forskes mye på mulige bivirkninger av vaksinene og dersom ny viten underbygger at det er årsakssammenheng mellom vaksinen og en sykdomstilstand, er vi i NPE klare til å gjenåpne saker der erstatningssøkeren basert på ny kunnskap kan ha rett til erstatning.
Er det slik at vaksinen har egenskaper som kan gi de aktuelle plagene, skal det likevel ikke gis erstatning dersom en eller flere andre årsaker til plagene er mer sannsynlig enn vaksinen. Høyesterett skriver i avsnitt 52:
«Selv om det generelt kan foreligge en årsakssammenheng mellom vaksine og skade, vil staten kunne fri seg ved å påvise at det mest sannsynlig ikke er tilfelle slik de faktiske forhold ligger an, selv om staten ikke konkret kan påvise hva som er årsaken.»
Kan plagene skyldes koronasykdom?
På dette punktet må vi se om det er andre mer sannsynlige årsaker til at erstatningssøker har de aktuelle plagene; aktuelle spørsmål kan være om erstatningssøker for eksempel hadde tegn til plagene allerede før hen ble vaksinert?
Eller har det for eksempel skjedd andre endringer i erstatningssøkers helsesituasjon som er en mer sannsynlig årsak til plagene enn vaksinen?
Kan årsaken til plagene være at erstatningssøker hadde koronasykdom?»
