NRK – mikrofonstativ for helsemyndighetene og farmasøytisk industri?

NRK har på radio og på TV i en årrekke drevet propaganda mot alt som smaker av alternativ medisin. Dette gjelder blant annet programmer som ”Folkeopplysningen”, ”Forbrukerinspektørene”, ”Debatten”, ”Dagsnytt atten”, ”Desse dagar” og ”Ekko”. Bare unntaksvis ber noen av programmene om publikums meninger. ”Ekko” har gjort det, men kommer det forslag om å fokusere på alternativ medisin og samrøret mellom farmasøytisk industri, myndigheter og forskere, virker interessen minimal.

Tekst Thore K. Aalberg    

Journalister er generelt kritiske til alternativ medisin. Jeg skal underbygge dette med en del eksempler jeg har lagt merke til. Da er det relevant først å utdype min bakgrunn.

Jeg har en cand.polit. grad som innebærer hovedfag i sosialpedagogikk, samt utdanning i bl.a. sosiologi. Jeg har det meste av mitt 40-årige yrkesaktive liv vært knyttet til universitets- og høyskolesystemet, der jeg har undervist i samfunnsvitenskapelige fag. Målgruppa har primært vært lærere og helse- og sosialpersonell. Jeg har også holdt en rekke kurs for slike yrkesgrupper og ledere. Som pensjonist underviser jeg i vitenskapsteori, etikk, kommunikasjon og samfunnskunnskap (VEKS-fag) for alternative utøvere. I tillegg er jeg utdannet homøopat, der 2/3 av undervisningen besto av skolemedisinske fag. Jeg har knapt praktisert som homøopat, men har vært mangeårig styreleder og styremedlem av Norges eneste pasientforening innenfor alternativ medisin, Norsk Homøopatisk Pasientforening (NHPF). Jeg kjenner det alternative miljøet godt, både det statlige initierte SABORG¹ og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM²)/Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) og de største behandlerorganisasjonene. Til sammen er det 40 av dem. Jeg syntes at NHPF etter hvert ble for sekterisk og foreslo at pasientforeningen kunne fungere som en paraplyorganisasjon for all seriøs alternativ medisin. Dette ønsket flertallet ikke, og jeg meldte meg ut. Hva menes med ”seriøs alternativ medisin”?

Seriøs alternativ medisin

Etter min oppfatning er seriøse retninger representert ved de store, dominerende medisinske systemene som ayurvedisk, kinesisk (urter og akupunktur) og antroposofisk medisin samt homøopati. Disse behandlingsformene er dominerende eller sidestilte med skolemedisin i blant annet de mest folkerike landene i Asia. Etter min oppfatning er det en etnosentrisk holdning å avvise behandlingsformer som bygger på en annen vitenskapsforståelse enn den skolemedisinske. I Sveits er de nevnte retningene sidestilt med skolemedisin når det gjelder refusjon for pasientene. I flere land er homøopati en spesialitet for leger på samme måte som psykiatri er det i Norge. I England finnes det fortsatt homøopatiske sykehus finansiert av det offentlige. I Cuba gikk det statlige Finlay-instituttet av økonomiske grunner over til å erstatte vanlige vaksiner med homøopatisk profylakse. På Cuba fikk ingen svineinfluensa under det verdensomspennende utbruddet i 2009, men det kan selvfølgelig være andre grunner enn at befolkningen ble tilbudt forebyggende tiltak. I Nederland utviklet den nå avdøde legen og homøopaten Tinus Smits³ (1947–2010) CEASE-terapi,⁴ en homøopatisk behandling for barn som har fått autisme som følge av vaksine. Den australske legen Isaac Golden, PhD,⁵ har tatt doktorgraden på homøopatisk profylakse. Han mener at dette kan erstatte dagens vaksinasjonsprogrammer mot barnesykdommer og alvorlige epidemiske sykdommer i både Asia og Afrika.

Forbud mot homøopati?

På 1960-tallet innførte Helsedirektoratet, der legen Karl Evang (1902–1981) var direktør i 34 år (1938–1972), reseptplikt på all homøopatisk medisin som var tillatt i Norge. I realiteten ville det ha betydd full stopp for homøopatien i Norge. Norsk Homøopatisk Forening (forløperen til NHPF) gikk til rettssak mot staten og tapte i Byretten og Lagmannsretten, men vant i Høyesterett. De store avisene fulgte saken, men NRK var taus. Kan forklaringen være den mulige nære forbindelsen mellom Evang og daværende sjef for NRK, Hans Jacob Ustvedt⁶ (1903–1982), tidligere professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo (1951–1962)?

Statens legemiddelverk innførte i 2017 krav om registrering av homøopatiske legemidler. Ordningen er både tungvint, tidkrevende og kostbar og gjør det vanskeligere for pasienter å få tak i slike medisiner. Noen homøopatiske midler som det har vært mulig å kjøpe på apoteket siden helsemyndighetene tapte for over femti år siden, er det nå innført reseptplikt på. Det innebærer at fastlegen kan avgjøre hvorvidt pasienten skal kunne skaffe seg medisinen på lovlig vis.

På tysk, italiensk og australsk TV har jeg sett debatter mellom leger som representerer skolemedisin og alternativ medisin. Felles for disse debattene er at de tar seerne med på en diskurs som kan føre til økt kunnskap og refleksjon. Målet er ikke å ”korsfeste” eller henge ut dem som ikke aksepterer de etablere autoritetenes syn på ”sannheten”. I den italienske utgaven av Lancet i 2008/6 kom det fram at cirka 1,5 prosent av legemidler da var homøopatiske. Skulle andelen øke bare med en halv prosent, ville farmasøytisk industri tape milliardbeløp. Homøopatisk medisin kan nemlig ikke patenteres.

Flere norske TV-programmer nedvurderer homøopati, også underholdningsprogrammer. Den såkalte Folkeopplysningen gjør det samme. Programmet har invitert med medieskolerte skolemedisinere, mens som forsvarere av andre synspunkter velger NRK deltakere som ikke er vant til å forholde seg til media (jf. VG og ”Giske-saken”).

Arg motstander

En av de mest taleføre og argeste motstanderne av alternativ medisin, biologiprofessor Kristian Gundersen (f. 1959), ser ut til å ha ”klippekort” i NRKs debattprogrammer. Han ser på alternativ medisin på samme måte som Humanetisk forbund (HEF) og skiller ikke mellom seriøs alternativ medisin (de behandlingsformer som for eksempel er sidestilt med skolemedisin i Sveits) og såkalt useriøs alternativ behandling. Ved å sidestille Märthas engler, annen mystisisme og religion med akupunktur og homøopati er resultatet gitt. Jeg kan ikke huske at NRK har omtalt at Helsedirektoratet (HD) utarbeidet en studieplan i akupunktur og homøopati i 2004. Den ble sent over til Helsedepartementet.

Gundersen var for øvrig initiativtaker til ”Professorklagen” om ”myndighetenes alibi” når det gjelder alternativ medisin, forskningsintituttet NAFKAM og dets informasjonssenter NIFAB. Klagen gikk ut på at NAFKAM/NIFAB ”leflet” for mye med alternativ medisin. Flere innen alternativ medisin ser imidlertid helst at hele institusjonen legges ned. Det samme mener tankesmien Civita⁷ og Oxford Research, som var oppnevnt av Helsedirektoratet for å evaluere institusjonen, fant at den ikke hadde virket i samsvar med målsettingen.⁸

NRKs ensidighet

Hva er årsaken til at NRK gir en så ensidig framstilling av alternativ medisin og homøopati i særdeleshet? En mulig forklaring er at flertallet av journalistene har et materialistisk menneskesyn, det vil si en vitenskapsforståelse som innebærer at virkeligheten bare er det som kan veies, observeres, telles og kvantifiseres. En slik positivistisk vitenskapsforståelse er en motpol til fenomenologi og hermeneutikk, som innebærer at opplevelse og tolkning av blant annet tekster kommer i fokus. En konvensjonell virkelighetsoppfatning tilsier at sterkt fortynnede homøopatiske preparater er noe uforståelig og mystisk. I sterk fortynning kan ikke noe av virkestoffet, den opprinnelige materien, måles med de verktøy en har i dag. Et viktig poeng er at homøopati ikke bare er en erfaringsvitenskap basert på anekdotisk kunnskap, men også på randomiserte, kliniske forsøk, inkludert dobbeltblindforsøk. Det kommer ikke fram i NRK at deler av homøopatien er såkalt evidensbasert.

Klager til Kringkastingsrådet

Som styreleder i NHPF klagde jeg flere ganger på NRK til Kringkastingsrådet. En av klagene havnet i Pressens faglige utvalg (PFU). Da vi purret på svar, fikk vi beskjed om at PFU hadde ”glemt” klagen. Som privatperson har jeg klagd direkte til PFU når det gjelder både NRKs og TV2s partiske framstilling av blant annet kosttilskudd og har fått som svar at jeg ikke er part i saken og derfor ikke har klagerett. Blant ”ekspertene” som har uttalt seg, finner vi blant annet direktøren i Legemiddelverket, Steinar Madsen (f. 1956), og professor i biokjemi ved Universitetet i Oslo, Rune Blomhoff (f. 1955) og Christian André Drevon (f. 1945), som  er en norsk lege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

Jeg er av den oppfatning at flere organisasjoner burde klage både til det enkelte medium, Kringkastingsrådet og PFU. Det kan jo være at en dag evner en eller annen å tenke selv og stiller spørsmål ved såkalte sannheter, som i realiteten kanskje er ”falske nyheter”.

Journalister er etter mitt syn flinke til å drive med saklig og objektiv kapitalismekritikk. Det forbauser meg imidlertid at farmasøytisk industri bare unntaksvis blir kritisert. Kritikken av bruken av skolemedisin fra alternative utøvere har vært kjent lenge, men den har knapt nådd NRK. Den mest omfattende kritikken kommer fra legene selv, hvorav to av dem er Peter C. Gøtzsche (f. 1949) og Ben Goldacre (f. 1974).^9,10 I Norge er kritikken fremmet av journalisten og forfatteren Niels Christian Geelmuyden (f. 1960) i boka Pillebefinnende.¹¹ Jeg kan ikke huske å sett et debattprogram om legemiddelindustrien og pillebruken. Men det kommer kanskje i kjølevannet av ”Frisk uten medisin”, som NRK 1 viste 14.4.2019. Der ble ingen alternativer utover den kinesiske kampsporten Kung fu nevnt.

Kunnskapsløshet

Mitt inntrykk er at mange journalister fort blir såre over kritikk, mens andre virker å være immune overfor kritikk. Noen virker selvhøytidelige, selv om NRK mener at de er objektive og saklige. Jeg synes tvert imot at det ikke er tilfellet når det gjelder alternativ medisin og mener at institusjonen stadig vekk bryter Vær Varsom-plakaten.¹²

Selv om flere faktorer kan forklare mange journalisters negative holdning til alternativ medisin, mener jeg at det i hovedsak skyldes kunnskapsløshet. Enkelte kan være indoktrinerte eller driver selvsensur og fungerer dermed ubevisst som mikrofonstativ for myndighetenes helse- og ernæringspolitikk. Her har med andre ord styresmaktene et viktig ansvar for at våre statlige medier fører en balansert debatt.

Om anmelderen
Thore K. Aalberg (f. 1946) er cand.polit. (1977) med hovedfag i sosialpedagogikk, fagbokforfatter og utdannet homøopat fra Arcanum (1982). E-post: thorekaalberg@gmail.com

Kilder:

1 http://www.saborg.no/

2 http://nafkam.no/

3 http://www.tinussmits.com/3847/about-dr.-smits.aspx

4 http://www.cease-therapy.com/

5 https://immunizationalternatives.com/dr-isaac-golden/

6 https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_Ustvedt

7 Sandøy PJ. Ny rapport: Alternativ behadandling. Civita.no 26.11.2014. https://www.civita.no/2014/11/26/ny-rapport-alternativ-behandling (5.6.2019).

8 Fra minefelt til etablert forskningsområde. Oxford Research 29.10.2017. https://oxfordresearch.no/publications/?ss=&post_type=publication&y=2013&l= (11.6.2019).

9 Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013).

10 Goldacre B. Bad pharma. London: Fourth Estate, 2012.

11 Geelmuyden NC. Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? Oslo: Cappelen Damm, 2017.

12 https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/