Programleder Fredrik Solvang vektla betydningen av det frie ord. Men da Susanne Heart nevnte temaet overdødelighet, ble hun stoppet.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Redaktørstyrt sensur på NRKs Debatten: Programleder Fredrik Solvang innledet tirsdagens Debatten på NRK med å beskrive redaksjonens høyverdige idealer. I flere minutter monologet han om at programmet legger til rette for balanse, åpenhet og redelighet i sann, demokratisk ånd.

«Vi viser fram bredden av uenigheten i samfunnet.
Vi tror på åpenhet.
Vi kan ikke være forutinntatte eller politisk forpliktet.
Vi redigerer ingenting.
Vi må vite hva deltakerne kommer til å si.»

Men Solvang avbrøt Susanne Heart da hun prøvde å snakke om faktumet overdødelighet etter 2021:
– Jeg avbryter deg der, og jeg er glad du er ferdig med eksempelet, siden FHI ikke er her, sa han.

Hearts kritikk var imidlertid ikke rettet mot FHI, men mot media.

NRK ba om ett eksempel, men Heart fikk ikke bruke det

– Et par timer før sending fikk jeg beskjed om at alle de «alternative» stemmene skulle ta med én konkret nyhetssak som de ville utfordre de etablerte mediene på. Jeg svarte at poenget mitt handlet om det systemiske, og at ett eksempel ville gi et snevrere bilde. Redaksjonen svarte at dette likevel var formatet. Det ble ikke gitt noen tidsfrist, og jeg sendte dette eksempelet hvor NRK selv alarmerer om overdødelighet, men lar ekspertantakelser ta plassen til faktiske data.

– I artikkelen får publikum gjetninger om hva som kan være årsaken, i stedet for en enkel og objektiv gjennomgang av tall som kan ettergås. Saken viser tydelig hvordan meninger, gjetting og synsing fra «eksperter» presenteres som en nyhet og dermed former folks virkelighetsforståelse, sier Heart til Helsemagasinet. Kjernen i spørsmålene hun ville stille i Debatten var:

• Hvorfor stiller ingen av de etablerte mediene det grunnleggende spørsmålet til helsemyndighetene om overdødeligheten?
• Hvorfor krever de ikke å få fakta og tall på vegne av befolkningen?

Formatet var klart

– Jeg sendte eksempelet etter omtrent en halvtime og ringte for å sjekke at det var mottatt. Kort tid etter ringte NRK og sa at redaksjonsledelsen mente at saken kom for sent og var for komplisert. Jeg spurte hva som var komplisert og hvorfor mediene trengte forberedelsestid for å svare på en innvending de selv hadde bedt om. Jeg fikk ikke noe klart svar, kun at eksempelet ikke kunne brukes.

– Når sentrale spørsmål ikke stilles, og når medier fyller tomrommet med spekulasjoner fremfor fakta, blir ikke befolkningen informert, men programmert. Dette er kjernen i min kritikk, sier Heart.

Bakgrunnen for at Heart var ønsket til Debatten var at hun dagen i forveien hadde publisert en ytring om at mediene programmerer i stedet for å informere.

Ba om konkret eksempel

– Da jeg kom på lufta, spurte Solvang hvorfor jeg mener at redaktørstyrte medier river ned demokratiet. Jeg beskrev opplevelsen mange har av å bli programmert fremfor informert. Han avbrøt og ba om et konkret eksempel. Hadde han ikke spurt, ville jeg ikke tatt eksempelet fram, nettopp fordi redaksjonen hadde sagt at det ikke kunne brukes. Jeg nevnte det likevel ettersom jeg hadde forberedt det etter NRKs ønske.

– Når BBC, Reuters, AP, NRK og de store teknologiplattformene samarbeider om hvilke temaer som skal nå offentligheten og ikke, får vi ikke lenger frie medier, men et sannhetsregime.

– Det som skjedde i Debatten, illustrerte akkurat dette. Når medier velger bort innvendinger som utfordrer det etablerte narrativet, er det ikke lenger publikum som får forstå virkeligheten, men redaksjonene som designer den.

– En redaksjonsmedarbeider fra Debatten ringte meg i går og «fisket» etter hvordan jeg syntes det hadde gått. Jeg oppfattet det som at han subtilt prøvde å kjefte på meg fordi jeg ikke hadde holdt meg til planen. Han virket urolig for hvordan dette har eksplodert i sosiale medier, sier Susanne Heart på telefon med Helsemagasinet.

Fakta og bakgrunn

I kronikken Helsemyndighetene som bukken og havresekken i Tidsskriftet for Den norske legeforening TNL påpeker forfatterne at verken eksterne fagmiljøer, forskere eller uavhengige institusjoner har full tilgang til anonymiserte rådata fra FHIs nasjonale registrene. For at helsedata skal være nyttige for eksterne fagmiljøer, må de være konsistente og sammenlignbare over tid. Utdrag:

«Folkehelseinstituttet har flere ganger endret måten data fremstilles på i sine registre, ofte uten begrunnelse eller dokumentasjon. At dødsfall relatert til covid-19-vaksiner i Dødsårsaksregisteret for 2021 ble lagt sammen med de covid-19-assosierte dødsfallene, er ett eksempel: https://www.fhi.no/op/dodsarsaksregisteret/tall-for-covid-19-assosierte-dodsfall-i-dodsarsaksregisteret-i-2021/