Skip to main content

Ny oversiktsartikkel utfordrer praksis innen diabetesomsorgen

De siste årene har stadig flere leger, forskere, idretts- og ernæringsfysiologer erkjent at offisielle råd om å innta mest energi fra maten i form av karbohydrater og å unngå mettet fett, ikke er helsebringende. En omfattende ny studie representerer den siste spikeren i kista for dem som fortsatt klynger seg til gamle forestillinger om hva diabetikere bør spise.

Tekst Ralf Sundberg     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud     Foto Shutterstock

I det minste fram til 1999 kunne man lese på svenske Socialstyrelsens retningslinjer for hvordan helsevesenet skal håndtere de minst to sykdommene som går under navnet diabetes mellitus, tidligere omtalt som sukkersyke, i første rekke ved å gi råd om kost og mosjon. I senere versjoner har både Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU)1 og Socialstyrelsen mer eller mindre resignert, i det minste når det gjelder hvilket kosthold diabetikere skal anbefales.

I 2008 ble lege Annika Dahlqvist (f. 1948) frikjent. Hun hadde blitt anmeldt av to dietetikere til Socialstyrelsen for å ha gitt ”uvitenskapelige kostholdsråd” til diabetikere.2

Samtidig ble diabetesoverlegen og forskeren Jörgen Vesti Nielsen frikjent. Han hadde på sin klinikk i Karlshamn i flere publiserte studier vist at redusert inntak av karbohydrater i diabetikeres kost bedrer blodsukkerkontrollen, reduserer overvekt og behov for medisinering, og til og med reduserer dødeligheten. Anmelderen var dieteterforbundets leder Elisabet Rothenberg.

Samme år (i 2008) publiserte jeg en oversiktsartikkel i Läkartidningen sammen med fil.dr. Johan Hedbrant, Linköpings Universitet, som dels viste at de offisielle kostrådene for diabetikere fra europeiske og amerikanske ekspertgrupper var basert på feilsiteringer av vitenskapelig litteratur.3 Den forsøkte å skremme med fett, mens sukker, den komponent i det vestlige kostholdet som mest bidrar til utvikling av diabetes, ble tatt i forsvar. Interessant nok kunne vi påvise at flere av ekspertene i gruppa hadde gode forbindelser til sukkerindustrien.

LES OGSÅ  Slankeeksperter som anbefalte lavkarbo i nyere tid

Vår debattartikkel fikk en hel del publisitet. Socialstyrelsen sparket ekspertene i sin nye diabetesutredning fordi deres professorater blant annet ble finansiert av sukker- og margarinindustrien. Interessant nok uttalte ingen diabetesleger seg i debatten.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»12 teser om fordelene med lavkarbokost for diabetikere»] For høyt blodsukker er det som først og fremst er skadelig ved diabetes. Karbohydratreduksjon senker mest effektivt blodsukkeret.
Under fedmeepidemien har det økte kaloriinntaket ved vektøkning i ulike befolkninger nesten helt kommet fra et økt inntak av karbohydrater.
Redusert inntak av karbohydrater ved diabetes har fordeler også uten vektnedgang.
Selv om vektnedgang ikke er nødvendig for forbedring av diabetes, gir redusert inntak av karbohydrater best vektreduksjon.
Redusert inntak av karbohydrater tolereres minst like godt som andre dietter i de studiene som er utført, og oftest bedre.
Å erstatte karbohydrater med protein er oftest fordelaktig.
Å øke totalt inntak av fett eller såkalt mettet fett øker ikke risikoen for hjerte- og karsykdom.
Blodets nivå av mettede fettsyrer i triglyserider påvirkes mer av karbohydrat- enn fettinntaket i kosten.
Konsentrasjonen av HbA1c i blodet er den viktigste markøren for å forutse komplikasjoner til diabetessykdom.
Å redusere inntaket av karbohydrater er den viktigste faktoren for å senke det skadelige nivået av triglyserider og å øke nivået av HDL-kolesterol, faktorer som sammenlagt assosieres med redusert risiko for hjerte- og karsykdom.
Pasienter med diabetes kan redusere og i mange tilfeller helt slutte med medisiner når de følger et lavkarbohydratkosthold.
Til forskjell fra intensiv blodsukkersenkning med medikamenter, som har vist seg å øke dødeligheten, har blodsukkersenkning ved hjelp av kosten ingen alvorlige bivirkninger.[/gdlr_box_icon]

Den som skrev brevet til Socialstyrelsen og som frikjente Annika Dahlqvist, var professor Christian Berne, Uppsala Universitet. Mye tyder på at han hadde tatt konsekvensen av de vitenskapelige referansene jeg hadde sendt Socialstyrelsen, noe jeg har redegjort for i et vedlegg i min bok Forskningsfusket! Så blir du lurad av kost och läkemedelsindustrin.4

LES OGSÅ  Bedre mikro-sirkulasjon med BEMER

Etter dette deltok professor Berne på møtet til Den europeiske ekspertgruppa for diabeteskost i Potsdam i 2009. Dette møtet ble dels finansiert av legemiddelfirmaer og – interessant nok – til og med av Coca-Cola.

Seks år senere kan Annika Dahlqvist, Jörgen Vesti Nielsen og jeg fortsatt konstatere at diabetesleger, diabetessykepleiere og dietetikere ikke har endret praksis, til tross for at vitenskapelig støtte mangler for de utdaterte kostrådene som diabetikere ennå får. Verre enn som så, de diabetikerne som selv har kunnet konstatere at reduksjon av karbohydrater gir redusert behov for medisinering, motarbeides ofte i helsetjenesten.

Grunnet den manglende forståelsen til Socialstyrelsen har vi gjennom våre internasjonale kontakter i forskernettverk bidratt til en artikkel i det anerkjente, internasjonale medisinske tidsskriftet Nutrition. Hovedforfatter er professor Richard D. Feinman ved Delstatsuniversitetet i New York, som vi kjenner og regelmessig korresponderer med.5 Denne artikkelen er den hittil mest komplette gjennomgangen av fordelene med lavkarbokost ved diabetes og dens forstadier som metabolsk syndrom. I artikkelen lister vi opp tolv teser om hvorfor lavkarbokosthold er å foretrekke for diabetikere (se ramme).

I år 2008 fikk vi intet svar fra representanter for diabeteslegene. Vi har nå framlagt de vitenskapelige holdepunktene for hvorfor diabetikere bør redusere sitt inntak av karbohydrater.

Om vi skal forklare det på en litt enklere måte, kan vi uttrykke det slik at alle forstår: Diagnosen diabetes baseres på konstatert intoleranse mot karbohydrater. Én metode for å stille diagnosen er å utføre en glukoseintoleransetest. Pasienten inntar da 75 gram glukose løst i vann, og siden måles blodsukkernivået med jevne mellomrom. Blir blodsukkernivået for høyt etter to timer (7,8-11,0 mmol/L), foreligger glukoseintoleranse, forstadiet til diabetes. Ligger den enda høyere (>11,1 mmol/L), er diagnosen diabetes soleklar. Jeg utfordrer diabeteslegene til å forklare hvorfor de anbefaler glukoseintolerante å spise omtrent fire ganger den mengden karbohydrater som testen viser at de ikke tåler!

LES OGSÅ  Lavkarbokostholdets faglige begrunnelse

Et eksempel til: En diabetespasient legges inn på sykehus og har en tilstand som gjør at pasienten må faste. Man bruker da å gi pasienten en drypp-infusjon med fem prosent glukose to ganger om dagen. Infusjonen består av en liter med 50 gram glukose, altså 100 gram glukose om dagen, tilsvarende 200 kalorier. Ettersom blodet normalt ikke inneholder mer enn 30–40 gram glukose, stiger nivået hos diabetikeren så høyt at de må tilføres insulin for å holde sukkernivået normalt. Alle sykehusleger vet dette.

Hvorfor er vi leger da så blinde for at diabetikere ordineres et galt kosthold som øker behovet for medisinering? Og hvorfor forblir diabeteslegene tause? Vi krever nå svar på de tolv tesene som er gjengitt i rammen. Har diabeteslegene et bedre vitenskapelig grunnlag for at høykarbohydratskosten, som øker blodsukkeret og behovet for medisinering, skulle være sunnere, vil vi og våre pasienter få lagt kortene på bordet nå.

Kilder:

1.  http://www.sbu.se/sv/Om-SBU/

2.  Socialstyrelsen ger grönt ljus för Annika Dahlqvists kostråd. Dagens Medicin 2008.

http://www.dagensmedicin.se/nyheter/socialstyrelsen-ger-gront-ljus-for-annika-dahlqvists-kostrad/

3.  Sundberg R, Hedbrant J. Vilseledande om fätt – kritisk granskning av kostråd från expertgrupper. Läkartidningen 2008; 105: 1480-2.

http://www.lakartidningen.se/OldWebArticlePdf/9/9461/LKT0820s1480_1482.pdf

4.  Sundberg R. Forskningsfusket! Så blir du lurad av kost- och läkemedelsindustrin. Stockholm: Optimal, 2011.

5.  Feinman RD, Pogozelski WK, Astrup A mfl. Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management. Critical review and evidence base. Nutrition 2014

http://www.nutritionjrnl.com/article/S0899-9007(14)00332-3/fulltext


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner