En britisk studie viser at nær-infrarødt lys kan gi målbare effekter på synet. Studien har fått både oppmerksomhet og kritikk.

Av Bjørn Øivind Johansen
Hele artikkelen finner du i Helsemagasinets siste papirutgave, dette er en forkortet versjon. Ikke abonnent? Nå får du to velkomstgaver og to eksemplarer til kr 98,-

Her ser vi nærmere på funnene, innvendingene, og hvordan tidligere forskning kan sette resultatene i perspektiv.

I juli 2025 publiserte professor Glen Jeffery og hans forskningsgruppe ved University College i London en studie som har vakt oppsikt. De fant at nær-infrarødt lys kan trenge inn i kroppen og tilsynelatende forbedre synet. Deltakerne fikk 15 minutters lys på overkroppen, noen av dem hadde øynene og hodet tildekket av aluminiumsfolie.

Alle deltakerne gjorde det bedre på synstest dagen etter, både de som hadde aluminiumsfolie på hodet og de som ikke hadde det. Argumentet blir at lyset gir systemiske effekter, altså påvirker områder som ikke mottar lyset direkte. Øynene er spesielt aktuelle for testing, da de har høy tetthet av mitokondrier, det vil si cellenes «ATP-fabrikker» der energi omsettes.

Studien har fått kritikk

Studien støtter opp om forskning som peker på at lys kan forbedre helsen, men har også blitt møtt med kritikk, blant annet fra seniorforsker Terje Christensen. Christensen hevder at studien har «null verdi», og peker på flere ting:

• Det aller meste av lys absorberes i huden. At en bitteliten rest kan måles på baksiden av kroppen når den utsettes for lys foran, betyr ikke at det skjer noe biologisk viktig.
• Synstesten i studien kan være misvisende – deltakerne kan ha blitt bedre bare fordi de tok testen to ganger.
• Selv om mitokondriene kan reagere på lys, finnes det lite solid dokumentasjon på at rødt lys faktisk gir bedre helse.

«En underskog av alternative behandlinger»

Christensen advarer mot å trekke forhastede konklusjoner fordi forskningen er preget av dårlig metodikk. Han uttrykker også bekymring for «en underskog av  alternative rødlysbehandlinger» som lover mer enn de kan holde. For undertegnede, som er daglig leder i et rødlysterapiselskap, virker kritikken lite objektiv. 

Også for oss er det viktig å se på alle sider av saken. Har nær-infrarødt lys noen helsemessig funksjon?

Hva sier resultatene i Jeffery sin studie? I møte med kritikken fra Christensen, har Jeffery respondert til forskning.no og fastholder resultatene. At lyset kommer gjennom på den andre siden av kroppen, er i tråd med hva man vet om lyset og fysikkens lover. Man har lenge visst at lys kan trenge gjennom kroppen.

Et annet viktig poeng som framkommer i studien, er at kontrollgruppen, altså de som ikke  mottok lys, ikke viste noen forbedring i synet dagen etter. I studien vises det med graf at kontrollgruppen forble på  «baseline»; fargesynet endret seg ikke  nevneverdig. Det gjorde det derimot for dem som mottok nær-infrarødt lys. Dette  poenget kan vanskelig overvurderes og viser at Christensens kritikk her bommer.

Forbedret fargesyn burde man ha sett for alle deltakerne dersom det handlet om at de fikk øvd seg en gang, for så å ta testen om igjen, en av Christensens innvendinger. 

Kun de som fikk rødt lys, fikk bedre fargesyn

Imidlertid fikk kun de som fikk nærinfrarødt lys, bedre fargesyn. En ren læringseffekt hos deltakerne forklarer ikke funnene.

Tidligere studier har også vist slike resultater. I 2021 foretok Jeffrey og hans gruppe en liknende studie som viste at eldre som fikk rødt lys direkte på øynene, fikk forbedret fargesyn i opptil en uke.

Også i denne randomisert og placebokontrollerte studien viste ikke kontrollgruppen noen endringer i fargesynet. I 2024 rapporterte forskerne at rødt lys mot ryggen kunne dempe blodsukkerstigningen etter et måltid med nesten 30 prosent.

Rødt lys kan trolig påvirke andre organer også

Dyreforsøk antyder at rødt lys på én del av kroppen kan påvirke helt andre organer, som hjernen eller øynene – en såkalt “abscopal” effekt. En studie fra 2014 viste at lys mot kroppen ga en effekt i hjernen på mus med Parkinsons sykdom (indusert av forskerne).

Altså tolkes resultatene til at lyset beskyttet nerveceller selv om det ble belyst et annet sted på kroppen. Forskerne fant en betydelig bevaring av såkalte dopaminerge celler i hjernen kontra mus som ikke fikk samme behandling.

Forskning i en tidlig fase

At lys kan påvirke oss på en måte som mange tidligere ikke har trodd var mulig, er vanskelig å avfeie. Christensens kritikk må tas på alvor, men å avvise studien som uten verdi, er gå altfor langt.

Når den nevnte studien publisert i Scientific Reports viser at kontrollgruppen forblir uendret, mens deltakerne som fikk lysbehandling, oppnår bedre fargesyn, er det vanskelig å overse indikasjonen på at lys påvirker biologien positivt. Overser man dette punktet, overses kanskje den viktigste faktoren i studien til Jeffery. Studien står heller ikke alene i å påpeke at lys påvirker biologien positivt. 

Vi er kanskje bare i begynnelsen av å forstå lysets effekt på kroppen. 

Bjørn Øivind Johansen (f. 1973) er utdannet teolog. Han har publisert akademisk og har arbeidet med IT og digital utvikling siden 2002. Johansen er daglig leder i Soma Red Light, som selger rødlysprodukter.