Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Nye medikamenter har liten effekt

Nye medikamenter har liten effekt

Farmasøytisk industri lanserer nye medikamenter med brask og bram og framstiller dem som store gjennombrudd til glede for pasientene. En uavhengig analyse viser at rundt 85 prosent av alle nye medikamenter gir få eller ingen fordeler framfor eldre medikamenter. Dessuten medfører de økt risiko for bivirkninger.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Dette kom fram i august 2010 da sosiologen Donald W. Light i et foredrag presenterte sine funn på årsmøtet til den amerikanske sosiologiforeningen.1 Light er professor i sammenliknende helsepolitikk i New Jersey. Hans analyse avdekket at farmasøytisk industri fungerer som en selger som vet mye mer enn kjøper om et produkt og tar fordel av dette.2,3,4

I følge Light skjuler eller nedtoner farmasøytisk industri noen ganger informasjon om alvorlige bivirkninger om nye medikamenter og overvurderer medikamentenes fordeler. Industrien bruker to til tre ganger mer på markedsføring enn på forskning. Hensikten er naturligvis å overtale leger til å forskrive disse nye medikamentene. Legene kan få villedende informasjon og selv feilinformere pasientene om risikoen ved et nytt medikament.

Light mener at det er tre hovedgrunner til at mesteparten av nye medikamenter har få eller ingen fordeler framfor eldre preparater, samtidig som de har økt risiko for bivirkninger.

1. Få uavhengige studier

Det foreligger ingen uavhengige studier av nye medikamenter. Industrien er selv ansvarlig for å teste egne preparater. Det som ikke kommer som noen overraskelse, er at disse testene ofte er ufullstendige, partiske, kliniske forsøk som holder lav standard. I en evaluering av 111 sluttsøknader om godkjenning manglet 42 prosent skikkelige randomiserte forsøk, 40 prosent brukte feilaktige testteknikker for dosering, 39 prosent hadde ingen dokumentasjon om klinisk effektivitet, og 49 prosent hadde alvorlige bivirkninger.

Annonse:

2. Godt juridisk beskyttet

Farmasøytisk industri har ifølge Light fått en ufortjent rettslig beskyttelse som gjør at den slipper unna med å skjule informasjon om et medikaments mangel på effektivitet eller dets potensielle farlige bivirkninger. Industrien har i denne sammenhengen med hell arbeidet for å innføre en rekke juridiske ”brannmurer” for å beskytte seg.

Et eksempel er Avandia (rosiglitazon), som en gang var verdens mest solgte medikament mot diabetes. Rapporter indikerer nå at dets produsent, GlaxoSmithKline (GSK), holdt tilbake informasjon om Avandias potensielt dødelige bivirkninger. GSK visste om risikoene for hjertesykdom flere år før dokumentasjonen ble offentlig kjent. Allerede før preparatet ble godkjent, tydet data på risiko for hjertesykdom, og godkjenningsmyndighetene ble advart om dette. Like fullt ble Avandia sluppet ut i markedet. 

Det er beregnet at medikamentet forårsaket 83 000 hjerteinfarkter mellom 1999 og 2007. Til tross for klar dokumentasjon for å ha ført til skade og at myndighetene i både USA og Storbritannia anbefalte å trekke det, forble Avandia på markedet en god stund.4 Det ble trukket fra det norske markedet i oktober 2010.5

3. Dårlig sammenlikningsgrunnlag

Light påpekte også at terskelen for å etablere et medikaments effektivitet er satt lavt for å gjøre det lettere for firmaene å få nye medikamenter godkjent. I stedet for å sammenlikne med nåværende godkjente medikamenter, er det utviklet et testsystem der effekten av nye medikamenter sammenliknes med placebo. En systematisk oversikt viser at bare ett av sju nye medikamenter er bedre enn medikamenter som allerede er tilgjengelig på markedet.6 

Få fordeler, omfattende risiko

Lights analyse er basert på en rekke uavhengige kilder og studier fra bl.a. Canada, USA og Frankrike. Mye av stoffet ble forberedt til boka The risk of prescription drugs (Risikoen ved reseptbelagte medikamenter), som kom ut i oktober 2010.7 I boka demonstreres hvordan studier utført de foregående 40 årene viser at de fleste nye medikamenter gir få kliniske fordeler sammenliknet med eksisterende medikamenter. 

Siden nylig patenterte medikamenter gir større muligheter for inntjening, har farmasøytiske firmaer en tendens til å manipulere data for å maksimalisere dokumentasjon på effektivitet og minimalisere dokumentasjon på mulige farer. Light påpeker at pasienter derfor utsettes for større risiko for skjulte bivirkninger fordi myndighetene godkjenner nye medikamenter som trygge og effektive, mens de fra et klinisk eller pasientperspektiv ikke trenger å være noen av delene. Mange preparater viser seg etter hvert å være så farlige at de blir utstyrt med advarsler, begrensninger eller trekkes fra markedet.

Dobbeltagenter for farmaindustrien

Farmasøytiske firmaer bruker millioner av dollar på massive kampanjer for å selge nye produkter. Ifølge Light rekrutterer de også ledende leger til å bruke medikamentet ved tilstander det ikke er godkjent for (”off-label”), noe som gir økt salg. Light sammenliknet disse legene med dobbeltagenter som arbeider for å fremme salget av nye medikamenter mens de i stedet burde ha forsvart sine pasienters ved og vel.

Hva hender så hvis pasienter klager over at et medikament gjør dem dårligere og/eller gir bivirkninger? Ifølge Light viser studier av leger vanligvis overser eller avviser slike klager.

Dødelig utfall

I 1998 konkluderte en gjennomgang av flere studier med at mer enn 2,2 millioner pasienter innlagt på sykehus i USA i 1994 hadde opplevd en alvorlig bivirkning. Antallet dødsfall ble beregnet til 106000, noe som gjorde bivirkninger av medikamenter til fjerde hyppigste dødsårsak i USA. Tallene er trolig høyere i dag. Antallet bivirkninger rapportert til USAs legemiddelverk (FDA) ble nesten tredoblet mellom 1995 og 2005, og det er ingen ting som tyder på at denne tendensen har avtatt.2

Velg alternativer eller eldre preparater

Som vi skriver regelmessig om i VOF, ligger årsakene til sykdom oftest i livsstilen og livsmiljøet. Ved for eksempel å spise mer i tråd med slik våre forgjengere gjorde, vil mange plager forsvinne av seg selv. Dersom ikke en kostomlegging er nok, finnes det kosttilskudd og et vidt spekter av terapier som understøtter kroppens selvhelbredende evne.

Kosttilskudd (vitaminer, mineraler, urter, aminosyrer, fettsyrer, osv.) gir i verste fall milde bivirkninger som for eksempel løs mage ved inntak av store doser vitamin C. Hvis man likevel av ulike grunner ønsker å dempe sine symptomer (eks. en hodepine) med et medikament, viser Lights analyse at man oftest gjør klokt i å velge preparater som har vært lenge på markedet. At et medikament er nytt, betyr sjelden at det er bedre eller tryggere.

Les også:

Farmasøytisk industri under lupen

Farmaindustriens forskningsfusk og leger til salgs

Spøkelseskribenter: PR-byråer skriver artikler om medikamentforskning

Slik jobber salgsrepresentanter for farmaindustrien

Kilder:

1.  Light DW. Pharmaceuticals: A two-tier market for producing ‘lemons’ and serious harm. Presentert på det 105. årsmøtet til American Sociological Association 17. august 2010 i Atlanta, Georgia.

2.  Pharmaceuticals: A market for producing ‘lemons’ and serious harm, analysis finds. Science Daily 2010; 17 august (www.sciencedaily.com/releases/2010/08/100817111825.htm). [25.5.2011]

3.  Baker SL. New study: 85% of Big Pharma’s new drugs are “lemons” and pose health risks to users. NaturalNews.com 2010; 18. august (www.naturalnews.com/029506_Big_Pharma_lemons.html). [25.5.2011]

4.  Anonymous. The sour truth about big pharma. What Doctors Don’t Tell You 2010; 21 (7): 7-8.

5.  Oppdatert: Diabetesmidlene Avandia, Avandamet og Avaglim trekkes fra markedet (www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____82672.aspx). [26.6.2011]

6.  Light DW. What’s so great about newness? Health Affairs 2007; 26: 1793.

7.  Light DW, red. The risks of prescription drugs. New York, NY: Columbia University Press, 2010.

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar