Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Nytten av høyfettkosthold for enkeltpersoner

Nytten av høyfettkosthold for enkeltpersoner

Konvensjonelle forskere avviser gjerne rapporter om gunstige helsevirkninger eller stor vektnedgang etter omlegging til lavkarbo-/høyfettkosthold fordi de mener at kasuistikker mangler kontroller og derfor ikke kan gi vitenskapelige svar. De hevder at man kun kan trekke slutninger fra kontrollerte studier med hundre- eller tusenvis av deltakere, etter at resultatene er bearbeidet statistisk, gjerne oppsummert i metaanalyser der forskerne har slått sammen flere studier. Hvis virkningene av en omlegging er store, trengs imidlertid ikke mer enn en håndfull eksempler før man kan dra verdifulle slutninger.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Helseforskning er i etterkrigstida blitt enormt kostbart fordi standarden for hva som skal regnes for å være vitenskapelig, er blitt så snevre. For eksempel forlanger mange medisinske tidsskrifter at man kan vise til statistisk signifikante forskjeller mellom to grupper med hundre- eller tusenvis av deltakere, før de er villige til å publisere resultatene. Gjennomføring av store, internasjonale multisenterstudier kan koste flere hundre millioner kroner, og statistiske analyser av ti tusenvis av data krever deltakelse av statistikere og medisinske epidemiologer. Mediene slår ofte opp ”statistisk signifikante funn”, selv om ulike intervensjoner finner forskjeller bare på noen få prosent eller mindre.

Som de to britiske forskerne Steve Hickey (f. 1951) og Hilary Roberts (f. 1954) har vist i boka Tarnished gold,1 er ”evidensbaserte forskningsmetoder” forbundet med så mange feil at de har begrenset nytte2 for å kunne avgjøre hvordan et kosthold best kan settes sammen. Det som teller i en klinisk hverdag, er at man kan sannsynliggjøre store effekter, gjerne forskjeller på 20–30 prosent eller mer mellom dem som følger gitte anbefalinger eller ikke.

Konvensjonelle forskere deltar ofte i store studier som inkluderer tusenvis av deltakere ved ulike sentre i forskjellige land. Disse studiene er så kostbare at de sjelden kan etterprøves

Annonse:

En metode for å se om noe virker, er å se hvordan en bestemt kostholdsendring har påvirket en og en person om gangen, for deretter å summere opp erfaringene etter å ha registrert noen titalls tilfeller. Får man mange nok til å følge samme opplegg, kan man legge sammen enkelttilfellene og få statistisk gyldige svar på om det man har gjort, har fungert eller ikke. Det er følgelig ikke nødvendig å bruke 100 millioner kroner for å finne fram til et kosthold som fungerer for folk flest!

Verdenskjent løpeguru la om kostholdet

Som diskutert i Helsemagasinet i 2013,3 har konvensjonelle ernæringsmiljøer i flere tiår anbefalt inntak av store mengder karbohydrater og lite fett som helsefremmende. Dette dogmet gjentas i de fleste idrettsmiljøer fordi glukose anses som den ”raskeste” energikilden under fysisk belastning. Den verdenskjente idrettsfysiologen professor Timothy Noakes (f. 1950), forfatter av bestselgeren The lore of running (først utgitt i 1985) opplevde alvorlige helseproblemer og fant i 2011 ut at han kunne bli kvitt overflødig vekt og helbrede en begynnende diabetes med omlegging til et kosthold med lite karbohydrat og mye fett.4 Han ble en sterkt kritisert og omdiskutert person blant ledende ernæringseksperter og leger i Cape Town, men fikk støtte fra tallrike mennesker som hadde lagt om kostholdet og rapporterte om gode resultater. Disse tok han vare på og systematiserte, og i 2013 fikk han publisert en systematisk analyse i det sørafrikanske legetidsskriftet.5

Når enkelttilfeller blir statistikk

Noakes analyserer 127 tilbakemeldinger fra individer som systematisk har fulgt egen vektutvikling etter omlegging til et lavkarbo-/høyfettkosthold. Totalt mistet de omkring 1 900 kg – fra en vektøkning på 5 kg til 84 kg vekttap – med et gjennomsnittlig vekttap på 15 kg, det største som til nå er registrert med så mange. 16 personer rapporterte at kostholdet hadde ”helbredet” en eller flere medisinske tilstander (dvs. at de ikke lenger trengte medikamenter), hvorav de fleste ble kvitt sin diabetes type 2 (14 personer), mens åtte ikke lenger hadde høyt blodtrykk (8 personer) og sju fikk langt lavere kolesterol.

Dataene viste at signifikant og rask vektnedgang er mulig for de fleste som reduserer karbohydratinntaket til under 75 g/d, jf. figur 1.

Noakes beskriver fem interessante tilfeller, hvorav fire gjengis:

En 44 år gammel mann fra Cape Town fikk nesten ikke plass i flysetet på turistklasse, hvor passasjeren ved siden av ham klagde over at han opptok så mye plass. Etter ankomsten dro han rett til legen, som målte et blodtrykk på 160/100 og anbefalte ham å konsultere en dietetiker. Han lette i stedet på internett, oppdaget ”Noakesdietten” og bestemte seg for å prøve den. Resultatene lot ikke vente på seg, og etter sju måneder hadde han mistet 84,6 kg! Måneden før ble han ikke gjenkjent av sin lege, og både blodtrykk, fastende blodsukker og kolesterolverdiene var normalisert.

En annen 44-åring som drev med restaurantanmeldelser, hadde alltid vært overvektig som barn. Han deltok verken i idrett eller drev mosjon, og i oktober 2011 veide han 153 kg. Han brukte betennelsesdempende midler mot smerter i beina og ryggen og ble nektet slankeoperasjon fordi han var for tjukk. Som siste utvei forsøkte han ”Noakesdietten”, og i løpet av de neste 18 månedene mistet han 73 kg samtidig som han ble kvitt sin diabetes type 2, nerveskader og smerter i ryggen. Han driver nå regelmessig trening og har en hvilepuls på 45 mot 80 et år tidligere og bruker ingen medikamenter. Selv om han drastisk reduserte kaloriinntaket, forsvant alt sug etter mat.

En tredje som rapporterte til Noakes, var en 23-årig kvinne som trente regelmessig. Hun hadde alltid hatt vektproblemer og veide 73 kg i 9. klasse på skolen. Da hun var 13, ble galleblæra fjernet, og hun fikk diagnosen polycystisk ovariesyndrom (cyster på eggstokkene). Ingen diett fungerte for henne, siden ethvert vekttap raskt ble tatt igjen med ny vektøkning.

Hun fikk gradvis så dårlig helse at hun sluttet med idrett, og i tredje trimester av hennes første graviditet veide hun 96 kg. Hun fikk svangerskapsdiabetes og høyt blodtrykk og måtte derfor føde med keisersnitt. Etter fødselen begynte hun tvangsmessig å spise igjen og veide snart 120 kg. Sårene ble infisert, og stadig sykdom kulminerte i ansiktscellulitt som bare ble lindret av intravenøs antibiotika. Hun fikk diagnosen diabetes type 2 og ble behandlet med metformin.

På toppen av vektkurven begynte hun på ”Noakesdietten”, og i juni 2013 hadde hun gått ned 45 kg til 75 kg. Hun trengte ikke lenger medikamenter mot diabetes og hadde for første gang i sitt liv ingen problemer med ukontrollert spising.

Løping

Det fjerde eksempelet viser at selv aktiv løpetrening ikke kan forhindre vektøkning hvis man spiser mye karbohydrat. En 37-årig vitenskapsjournalist konkurrerte aktivt og fortalte at hans kroppsvekt økte fra 75 til 80 kg selv om han konkurrerte aktivt. Tross smerter i knærne løp han 70 km/uke, deltok i en rekke maraton- og ultramaratonløp. I 2012 fullførte han Two Oceans ultramaraton på dårligste tid noen gang (6:57:57) og endte på 7 668. plass.

Han begynte med høyfettkosthold 11. juni 2012. Som figur 2 viser, mistet han mest vekt mens han løp minst. Ytelsen ble stadig bedre, og 16. mars 2013 løp han Two Oceans nesten tre timer raskere enn sist og kom 7 460 plasser høyere på resultatlista.

Noakes tar forbehold om studiens begrensninger. Blant annet er de basert på egenrapportering, og det ble ikke ført nøyaktige rapporter om matinntaket. Alle rapportene beskriver resultater på kort sikt, men kostnadene forbundet med en randomisert, kontrollert studie ville blitt så høye at studien ikke hadde kunnet la seg gjennomføre.

Til tross for begrensningene er det liten tvil om at studien utfordrer de oppfatningene som de fleste medisin-utdanninger underviser i, nemlig at høyfettkosthold fører til vektøkning fordi fett inneholder mer energi enn karbohydrater og protein, at fett vil øke fettstoffer inkludert kolesterol i blodet, øke blodtrykket og vanskeliggjøre kontroll med blodsukkeret. Dataene indikerer tvert imot at sammensetningen av makronæringsstoffer er nøkkelen til å forstå vektøkning og fedme.

Studien falsifiserer (viser at de ikke stemmer) følgende påstander:

Påstand 1: Høyfettkosthold forårsaker vektøkning eller har mindre effekt enn lavkaloridietter med mye karbohydrat i å redusere vekta på lang sikt.

Påstand 2: Høyfettkosthold vil enten forårsake eller forverre abnorme lipidprofiler, særlig blant dem med hyperkolesterolemi (forhøyet kolesterolnivå).

Påstand 3: Et høyfettkosthold vil øke blodtrykket blant dem med forhøyet blodtrykk og forverre blodsukkerkontrollen til type 2-diabetikere.

Artikkelen henviser til en rekke publiserte studier som støtter hans konklusjoner: Dersom sløvhet og fråtseri alene er årsak til fedme, ville ingen av deltakerne i studien ha kunnet reversere sin overvekt, siden slike personlighetsdefekter antas å være uforanderlige.

Kilder:

1.  Hickey S, Roberts H. Tarnished gold. The sickness of evidence-based medicine. Charleston, SC: © Steve Hickey og Hilary Roberts, 2011.

2.  Hickey S, Roberts H. Evidensbasert medisin – verken god dokumentasjon eller god medisin. VOF 2012; 3 (5): 88–93.

3.  Poleszynski DV. Ernæring for idrettsutøvere. VOF 2013; 4 (5): 64–71.

4.  Noakes T. Globalt gjennombrudd for høyfettkosthold. VOF 2015; 6 (3): 66–70.

5.  Noakes T. Low-carbohydrate and high-fat intake can manage obesity and associated conditions: Occasional survey. South African Medical Journal 2013; 826–30. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24148165

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami