Skip to main content

Nyttig bok om medisinsk forskning

Jørgen G. Bramness’ bok Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning, gir et godt innblikk i den medisinske forskningens verden.

Tekst Thore K. Aalberg     

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om boka»]Forfatter: Jørgen G. Bramness
Tittel: Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning
Utgiver: Universitetsforlaget
Utgivelsesår: 2015 (144 sider)
ISBN: 978-82-15024172
Pris: Kr 249[/gdlr_box_icon]

Forfatteren er utdannet lege, professor og spesialist i psykiatri. Bokas fem deler fokuserer på ulike sider ved medisinsk forskning og omhandler blant annet hva medisinsk forskning er og bør være, hva som er spesielt med slik forskning, problemer knyttet til den og publisering.

Bramness gir et godt innblikk i den medisinske forskningens verden. Han gir både eksempler på forskningsjuks, manglende reproduserbarhet og hvordan negative resultater ikke alltid blir publisert. Han peker også på hvordan man kan unngå noen av de verste utslagene av dårlig utført medisinsk forskning. Alle som skal skrive forskningsartikler, vil kunne ha stort utbytte av kapitlet som beskriver hvordan man bør lese en medisinsk vitenskapelig artikkel.

Forfatteren er opptatt av hvordan man utvikler sin kritiske sans. Boka formidler mye interessant fagstoff som er nyttig for alle som ønsker å få innblikk i hvordan en typisk representant for skolemedisinen oppfatter forskning.

LES OGSÅ  Kunst for nybegynnere

Positivismedebatten på 1960- og 1970-tallet har gått Bramness hus forbi, det vil si at virkeligheten for mange var mye mer enn det som kunne måles, telles, kategoriseres og kvantifiseres. Forfatteren berører knapt andre forskningstradisjoner enn den hypotetisk- deduktive metoden. Fenomenologi og hermeneutikk, hvor opplevelse og tolking står sentralt, er viktige tilnærmingsmåter hvis målsettingen er å få et helhetlig og nyansert bilde av virkeligheten. Forfatteren mener at forskere er menn, nøytrale, fri for ideologi og bare er ute etter sannheten.

Bramness signaliserer hvor viktig det er å være åpen, å kunne skifte standpunkt og ikke la seg styre av forutinntatte holdninger. Dette står direkte i motsetning til hans negative oppfatning av den britiske legen Andrew Wakefields forskning på MMR-vaksinen og autisme.1

Siden forfatteren forholder seg til naturvitenskapelig og medisinsk forskning, burde bokas tittel ha gjenspeilet dette.

Bramness skriver godt og formidler egne erfaringer uten å bli privat. Boka har en oversikt over anbefalt litteratur og et stikkordsregister, men henviser ikke til referanser. Den er uten trykkfeil og har en tilfredsstillende layout.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om anmelderen»]Thore K. Aalberg (f. 1946) er cand.polit. (1977) med hovedfag i sosialpedagogikk og mellomfag i sosiologi og tysk, har faglærerutdanning i økonomi og markedsføring, grunnutdanning i medisin, utdanning i homøopati, gestaltterapi og NLP samt, skrivekunst- og guideutdanning. Han har arbeidet ved Norsk Voksenpedagogisk Forskningsinstitutt, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Dronning Mauds Minne. Aalberg har vært styreleder og styremedlem i Norsk Homøopatisk Pasientforening i over 20 år og har siden 1999 drevet Aalbergs senter for veiledning hvor han har holdt kurs i kommunikasjon, veiledning, ledelse og etikk. I tillegg er han fagbokforfatter.[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Mer moro med matte

Kilde:

1.  Mysterud I. Heksejakt på britisk vaksinekritiker. VOF 2012; 3 (1): 32–40.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner