Skip to main content

Nyttige forsvarsreaksjoner

Mange sykdomstegn som oppleves ubehagelig, kan være livsviktige. Derfor bør man ikke undertrykke dem. De bør snarere verdsettes fordi de tjener gode hensikter. Hold derfor fingrene av fatet og la naturen ordne opp selv!

Tekst Iver Mysterud

Hvorfor blir vi syke?

I VOF nr. 1 hadde vi en oversikt over evolusjonsperspektivets betydning for medisin og helse. Alvorlig syke mennesker overlever dårligere og får færre barn enn de som er friske. Da skulle vi forvente følgende: I vår forhistorie burde stadig færre mennesker blitt syke etter hvert som syke mennesker og deres arveanlegg ble ”luket vekk” gjennom naturlig utvalg. Men dagens mennesker er syke som aldri før. Hvordan kan dette forklares? Evolusjonsforskere har trukket fram minst fem årsaker til at vi blir syke. Her utdyper vi den første av dem.

1. Forsvarsreaksjoner
2. Små og raske: Mikroorganismenes korte generasjonstid
3. Gener som fører til sykdom, kan være fordelaktige
4. Historiske hendelser med skjebnesvangre følger
5. Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Vi kryper alle fra tid til annen under dyna med høy feber. Mange kvinner blir kvalme og kaster opp de første ukene av svangerskapet. Nyfødte får ofte gulsott. Slike plager bør ikke regnes som sykdommer – de er snarere hensiktsmessige mekanismer som forsvarer menneskekroppen mot skadelige mikroorganismer og farlige oksygenradikaler. Dette visste ikke legevitenskapen på mesteparten av 1900-tallet. Det var  bidragene til naturforskeren Charles Darwin (1809-1882) – evolusjonsbiologiens far – som forklarte at slike symptomer er forsvarsreaksjoner som sikret at menneskets forfedre og vår egen art overlevde fram til i dag. Isbjørnen er et godt eksempel:

Hvorfor er isbjørnen hvit?

Dette spørsmålet kan besvares på to måter: En umiddelbar (proksimat) årsaksforklaring er at isbjørnhårene mangler pigmenter eller fargestoffer. En evolusjonær forklaring er at den hvite pelsen går i ett med snø og is, slik at hvite bjørner vil ha bedre jaktlykke på sel. Dette gjorde at de overlevde bedre og dermed var bedre i stand til å formere seg. Begge typer forklaringer kan være nødvendige for å forstå naturens mysterier. Det samme gjelder for å forstå oss selv. En rekke kroppslige reaksjoner, inkludert en del psykiske reaksjoner, har gjort at våre forgjengere har overlevd bedre.1,2 En slik reaksjon er infeksjoner:

Infeksjoner

De fleste av oss har opplevd det ubehaget som høy feber eller diaré medfører. Med infeksjoner følger symptomer som økt kroppstemperatur.  Hvis man har målt en kroppstemperatur 2-3 grader over normalen (feber), øker energibehovet med ca. 20 % eller mer hos pattedyr (som rotter, mus, kuer, rådyr, rever, ulver, aper og mennesker).3 Feber ser imidlertid ut til å være en nyttig tilpasning fordi mange mikroorganismer ikke tåler høye temperaturer. De av våre forgjengere som ikke hadde evne til å få feber, overlevde infeksjoner dårligere og fikk færre barn. En slik mekanisme kalles ”naturlig utvalg”. 

Feber har trolig vært utbredt i dyreriket i flere hundre millioner år og ikke bare hos varmblodige dyr.3,4 Selv vekselvarme firfirsler utnytter høy kroppstemperatur for å bekjempe infeksjoner. Det klarer de å få til ved å oppsøke steder som er varme nok til å heve kroppstemperaturen et par grader.5,6 Blir firfisler forhindret i å forflytte seg til varmere steder, kan de i verste fall dø. Selv gullfisker, hester, katter og hunder får feber. Evnen til å øke kroppstemperaturen er faktisk et livsviktig forsvar for dyr og mennesker.

Heldigvis har kroppen mer på lur enn feber når mikroorganismene myldrer og gjør livet utrivelig: Kroppen møter infeksjoner med et koordinert sett av forsvar eller strategier som inngår i immunsystemet. Dette er dels medfødt og består av hvite blodceller som dreper og spiser inntrengerne (makrofager, granulocytter, naturlige drepeceller) og som produserer stoffer som hemmer og dreper mikrober (lysozymer, som bryter ned fremmedstoffer, og peptider, kjeder med aminosyrer).

Immunsystemet er dels så fleksibelt at det normalt kan møte trusler som kommer i stadig nye forkledninger. Et annet triks er at kroppen kan regulere konsentrasjonen av enkelte stoffer i blodet, for eksempel redusere mengden jern fordi mange bakterier har behov for jern for overlevelse og formering. Ved en infeksjon transporteres jern fra blodet til lagringsorganene (som leveren), slik at mindre jern blir tilgjengelig for bakteriene.7,8,9 Når infeksjonen er drevet tilbake, frigjøres jern i blodet.

Diaré er et av kroppens forsvar mot giftstoffer fra enkelte bakterier og virus. Ved diaré skilles nemlig giftstoffene raskere ut av kroppen. Alt dette er deler av kroppens samordnede forsvar for å møte en mikroskopisk invasjonshær.

Derfor trenger medisinen Darwin

Ifølge evolusjonsteorien er mennesket gradvis blitt tilpasset miljøet gjennom naturlig utvalg. Biologiske egenskaper som ga bedre overlevelse og muligheter for nye generasjoner i fortiden, er derfor fortsatt en viktig del av vår fysiologi og biokjemi. For eksempel fikk de av våre forgjengere som hadde best immunforsvar, flest barn og barnebarn. De som var flinkest til å utnytte maten, fikk flest etterkommere. De som var best i å unngå farlige dyr, overlevde bedre enn andre. Dette så Darwin klart, og en del medisinske forskere er i ferd med å oppdage det samme.

Medisinsk forskning har gjort store framskritt når det gjelder å forstå umiddelbare årsaker til sykdom og hvordan ulike prosesser i kroppen fungerer. Legevitenskapen har i mindre grad fokusert på hvorvidt forskjellige symptomer kan være til nytte. Dette er imidlertid i ferd med å endres. I dag anbefaler leger ikke alltid febernedsettende midler, og diaré blir ikke umiddelbart sett på som noe man bør forsøke å stanse.

Et interessant spørsmål er hvorfor organismen ikke er bedre beskyttet mot sykdom. Siden legevitenskapen hovedsakelig har lett etter umiddelbare årsaker, har den på en måte hinket rundt på ett bein. Ved å inkludere evolusjonsperspektivet får den muligheten til å stå støere på to. En biolog som kun hadde besvart spørsmålet om hvorfor isbjørnen er hvit med at pelsen mangler pigment, ville fått et snevert perspektiv på slike bjørners liv og atferd. Derfor er det tradisjon i biologien også å fokusere på hvordan gitte egenskaper kan tenkes å bidra til at individer overlever og formerer seg i miljøet. Enhver biolog vet at hvite isbjørner har fordeler av å leve i et hvitt landskap. Slike kunnskaper har gjort biologien til en solid forankret vitenskap. Nå er det medisinens tur. Årsaksforklaringene er viktige, men mynten må også snus: En rekke kroppslige og mentale reaksjoner er der fordi de har gjort at våre forgjengere har overlevd bedre.

LES OGSÅ  Infisert blod i framtida?

Atferdsendringer

Mennesket og andre dyr møter også infeksjoner ved økt søvnbehov, manglende matlyst, økt tørste og nedstemthet eller depresjon.10 For eksempel er manglende matlyst en form for selvpåført næringsbegrensning som forekommer akkurat når kroppen må opprettholde feber og andre forsvarsfunksjoner, dvs. når kroppen skulle trenge næring. Noen har lurt på om dette kan være et programmert svar for å hindre næringstilgang til de skadelige mikroorganismene man er infisert av.11 Denne forklaringen er imidlertid utilstrekkelig fordi den ikke forklarer hvorfor sykdomsframkallende mikroorganismer kan bli rammet mer enn verten. En hypotese som lettere kan testes, er at ”programmert celledød” eller ”celleselvmord” (apoptose) er et nyttig forsvar mot parasitter inne i cellene. Ved å begrense tilgangen på næringsstoffer kan man vise at cellene stimuleres til å begå ”selvmord”. Det betyr at et begrenset næringsinntak grunnet manglende matlyst ved infeksjoner bidrar til at kroppen blir kvitt infiserte celler.11,12

Selv om kroppen har et koordinert forsvar mot infeksjoner, er ikke disse strategiene perfekte eller like effektive ved alle typer infeksjoner under alle omstendigheter. For at en slik strategi som for eksempel medfører økt søvnbehov eller lavt serumjern skal bli favorisert i evolusjonsprosessen, er det nok at den ofte har gitt noen individer fordeler i forhold til konkurrentene.

Nyfødtgulsott

Nyfødte barn med gulbrun hud er like søte som andre barn, men nyfødtgulsott er i utgangspunktet ikke farlig, siden gulsott trolig også er en forsvarsreaksjon. Nyfødtgulsott kan beskytte mot frie oksygenradikaler – stoffene vi også har vitaminer og enzymer for å forsvare oss mot. Uten vitaminer eldes og dør vi fort.

Det finnes to typer gulsott: En som forekommer hos mange nyfødte og en som rammer senere. Gulfargen er et symptom som skyldes at gallefargestoffer hoper seg opp i blod og vev. Disse gallefargestoffene skilles normalt ut med urin og avføring. Ved opphopning blir huden, det hvite i øyet og slimhinnene gulaktige. Dette skyldes gallefargestoffet bilirubin, et nedbrytningsstoff fra røde blodlegemer. Nyfødte med gulsott har litt forhøyet konsentrasjon av bilirubin i blodet. 

Et viktig spørsmål er hvorfor nyfødte har så mye bilirubin i blodet. For å finne svar har forskerne kastet sine øyne på apene. Her må det blodprøver til for å konstatere gulsott, for disse dyra har som kjent pels. Men det samme fenomenet observeres hos små apebarn som hos mennesker: De har høyere bilirubinnivåer enn eldre aper. 

Grunnen til at ape- og menneskebarn har mer bilirubin, kan skyldes at dette fargestoffet fungerer som en antioksidant i likhet med vitamin C og E. Antioksidanter er livsviktige fordi de forsvarer oss mot frie oksygenradikaler. (Oksygenradikaler er ustabile, potensielt farlige oksygenforbindelser som bl.a. dannes under energistoffskiftet.) Nyfødte trenger mer bilirubin rett etter fødselen fordi deres normale forsvarssystem ennå ikke er modent. Mennesker og aper er utformet slik at nivået av bilirubin økes rett etter fødselen. Når kroppen har modnet mer, kan den tillate seg å senke forsvaret med bilirubin.13,14,15 

Nyfødtgulsott er altså også en hensiktsmessig tilpasning vi har arvet fra våre forgjengere. De som har manglet eller har hatt en dårligere regulering av bilirubin rett etter fødselen, har ikke fått like mange etterkommere som de med høyere bilirubinnivå.

Merk at nyfødtgulsott ikke nødvendigvis er et gode. Derfor blir noen barn med særlig høye nivåer av bilirubin behandet i en slags lyskuvøse. Man bestemmer hvorvidt et barn skal få lys etter å ha tatt en blodprøve og verdien er over en gitt terskel. Årsaken til at man gir slik behandling, er at erfaringen viser at for høye bilirubinverdier kan gi hjerneskade. Ikke alt i naturen er perfekt, men selv om for mye bilirubin i blodet er skadelig, skal vi være glade for at det er normalt med litt brungul hud etter fødselen, selv om man har lys hudfarge.

Hvorfor krysser bilirubin blod-hjernebarrieren?

Hypotesen dreier seg i utgangspunktet om å forstå eksistensen av et fenomen som nyfødtgulsott, ikke om hva som bør gjøres. I en nyere oppsummering om nyfødtgulsott stiller to evolusjonsforskere flere spørsmål ved dagens praksis. Snarere enn å fokusere på konsentrasjonen av bilirubin over en gitt terskel ønsker de å forstå hvorfor bilirubin slipper inn i hjernen der det kan gi skader.

Svangerskapsubehag

Mange kvinner finner trøst i at mataversjonene, kvalmen og det plagsomme oppkastet i starten av graviditeten faktisk kan beskytte fosteret og dem selv. En evolusjonær tolkning tilsier nemlig at kvalme og oppkast vil få en gravid kvinne til å unngå mat som kan være skadelig for henne eller fosteret. Svangerskapsubehaget beskytter både mor og foster mot luftbårne mikroorganismer, deres giftstoffer og bedervet mat.16,17,18 Dessuten beskytter svangerskapsubehag fosteret mot giftstoffer i visse planter (bitterstoffer). For riktig å kunne forstå bakgrunnen for slike reaksjoner må vi tilbake til den gangen våre forfedre levde som jegere og sankere. Det var da grunnlaget for svangerskapsubehag ble lagt.

LES OGSÅ  Store doser vitamin C mot virus, inkludert covid-19

Ubehag under svangerskapet forekommer hovedsakelig hos kvinner i første tredel av graviditeten og påvirker naturligvis spiseatferden. Våre sanser er utformet slik at spesielle smaker og lukter er mer frastøtende enn andre. Hundelort er for eksempel mer frastøtende enn hestemøkk, hvilket er logisk fordi hundelort er fullt av farlige bakterier, mens hestemøkk inneholder mest ufordøyd fiber og ufarlige bakterier. Når kvinnens sanser blir mer følsomme i svangerskapets tre første måneder, hindres de i å spise spesiell mat de ellers ville spise. Mange smaker og lukter som kvinner normalt ikke reagerer på, blir utålelige eller virker motbydelige i løpet av den første tredelen av svangerskapet. Disse frastøtende smakene og luktene utløser ofte kvalme og oppkast.

Hvis en gravid spør legen om hvorfor de føler seg så dårlige, vil mange få vite at det skyldes hormoner som utløses i starten på graviditeten. De får med andre ord en årsaksforklaring, jf. isbjørnens manglende pigment. Evolusjonsforskerne påpeker at man må supplere med en annen forklaring. Kanskje ubehaget har vært nyttig i vår fortid. I så fall, hva slags funksjon kan kvalme og oppkast forbundet med ulik mat ha, om noen? En forklaring er at bitter smak eller skarp lukt i ulike planter kan bety at de inneholder naturlig forekommende giftstoffer, og vond og ubehagelig lukt i dyrekjøtt betyr at det er infisert med bakterier som produserer giftstoffer. Evnen til å oppdage vond lukt eller smak forhindrer dermed inntak av potensielt skadelig mat. 

Fosteret er spesielt følsomt i svangerskapets første tredel fordi det er da organene dannes, selv om de samme stoffene bare er mildt ”giftige” for mora. Hennes følsomhet øker med andre ord for å beskytte fosteret, og dagens kvinner har arvet denne måten å reagere på i svangerskapet fra sine formødre.

Noen giftstoffer som finnes i vanlig mat, kan føre til misdannelser hos fosteret, mens andre kan utløse abort. Første gang man spiser mat med slike giftstoffer, er kroppens svar ofte kvalme, oppkast og etterfølgende aversjon mot slik mat. Oppkast fjerner giftstoffene fra magen, og kvalme og etterfølgende aversjoner forhindrer framtidig inntak av maten. En indikasjon på at dette stemmer, er at misdannelser forekommer litt hyppigere når mora ikke opplever svangerskapsubehag i første tredel av svangerskapet. Kvinner som kaster opp eller opplever alvorlig kvalme tidlig i graviditeten, får også færre spontanaborter enn kvinner som kun opplever en mild form for svangerskapsubehag. For en gravid kvinne vil det være av stor betydning å avklare hvorvidt kvalme er en naturlig forsvarsreaksjon eller en sykelig tilstand som krever legetilsyn. Som en generell regel er det kvalme og oppkast utover graviditetens første tredel som i ekstreme tilfeller krever sykehusinnleggelse. 

Selv om mange gravide har aversjon mot alkohol, ikke-alkoholholdige drikker (særlig de som inneholder koffein) og grønnsaker som inneholder bitterstoffer (giftige stoffer i naturen smaker ofte bittert), har det vist seg at gravide kvinner reagerer sterkest mot på kjøtt, fisk, fjærkre og egg.17 Forklaringen på dette er at animalske produkter kan være farlige for gravide kvinner og deres fostre fordi de kan inneholde parasitter og farlige bakterier, spesielt når de lagres i romtemperatur i varmt klima. Kvinner er særlig utsatt under graviditeten fordi immunforsvaret da fungerer dårligere enn ellers. Hvis immunforsvaret hadde fungert som før, ville det nemlig økt sannsynligheten for å avvise vev som ikke er deres eget. Siden fosteret har halvparten av genene fra faren, ville det kunne blitt utstøtt som et fremmedlegeme. Dette forklarer hvorfor kvinner er mer sårbare overfor alvorlige infeksjoner når de er gravide.

Hva Darwin kan lære oss

Evolusjonsforskningen kan gi oss svar på en rekke uforklarte fenomener, for eksempel i hvilken grad også andre utforminger ved menneskekroppen kan være hensiktsmessige. For eksempel lurer noen på om allergiske reaksjoner kan være nedarvet fra fortiden som en beskyttelse mot potensielt skadelige stoffer i miljøet.2 Mennesker er utstyrt med et sett reaksjoner som skal fjerne uønskede partikler fra slimhinnene. Øynene kan produsere mer tårevæske og klø slik at vi blunker oftere. Det fører til at øynenes overflate vaskes rene. Nesa produserer slim, og vi klør i nesa slik at vi må nyse. Dette renser nesa innvendig. I lungene produseres mer slim for å fange opp forurensninger, og luftveiene blir trangere slik at hastigheten på luften vi puster ut, blir raskere. Slike reaksjoner er nyttige når vi utsettes for støv og luftforurensning. På grunn av dårlig inneklima og økende belastning på kroppen av allergiframkallende stoffer vil denne tilstanden hos enkelte kunne bli kronisk, noe vi kaller astma og allergi. I utgangspunktet var dette hensiktsmessige reaksjoner som nå skyter over mål. Dagens farmakologiske behandling består av astma- og allergimedikamenter som undertrykker symptomene, men det kan være like effektivt å endre miljøet, for eksempel gjennom å flytte på landet eller kaste ut møkkete tepper.

Andre diskuterer om en tilstand som sjalusi kan ha forsvart våre forgjengere mot seksuell utroskap og om mye av det vi naturlig har lett for å bli redde for, kan ha vært hensiktsmessige forsvar mot de farene som lurte i fortidens miljøer (f.eks. slanger, giftige insekter, rovdyr, fiendtlig innstilte mennesker, mørke og høyder).2 Spennende perspektiver for leg og lærd ser dagens lys når man låner øre til Darwin (se ramme forrige oppslag). Evolusjonære perspektiver i medisinen er relativt nye og vil kunne få mye å si for oss alle. Poenget er å forstå hvordan mennesket er blitt formet i samspill med fortidens miljøfaktorer. Interessant nok er mange av de ubehagelige symptomene vi opplever i forbindelse med sykdom, tegn på at organismen setter i verk forsvarsreaksjoner. Disse skal hjelpe oss til å motstå sykdom og til å bli friske igjen. Da vil det som regel neppe være særlig lurt å bekjempe symptomene – det blir som å forsvare seg mot seg selv. Men noen forsvarssystemer fungerer ikke slik de var tiltenkt, og det er først da vi trenger hjelp fra leger eller andre terapeuter. 

Undertrykke eller stimulere?

Ifølge spes. i allmennmedisin Stig Bruset kommer leger ofte i et dilemma når folks plager skyldes forsvarsmekanismer som egentlig er der for å beskytte oss. Når et barn har høy feber, er dette gunstig for immunsystemet og ugunstig for mikroorganismene. På den annen side lider barnet ofte under apetittløshet og smerter i kroppen. Et kompromiss kan i følge Bruset være å begrense inntaket av febernedsettende medikamenter til et par ganger i døgnet og tilby barnet mat og drikke en halv time etter tabletten hvis de kvikner til. Ut over dette bør kroppens immunsystem få arbeide uforstyrret.19 Bruset poengterer at gravide bør begrense alkoholinntaket og helst ikke bruke medikamenter. Selv når man tar slike hensyn, kan svangerskapskvalmen bli så alvorlig at den truer helsa til mor og barn. Da kan kan alternative behandlingsformer komme til nytte. Disse tar i større grad enn konvensjonell medisin hensyn til vår innebygde evne til helbredelse. Studier har vist at for eksempel akupunktur og akupressur effektivt kan motvirke svangerskapskvalme. Ifølge Bruset har  mer enn 30 vitenskapelige undersøkelser vist at stimulering av kun ett eneste punkt (P6 eller Neiguan), effektivt demper kvalme. I følge kinesisk tankegang vil stimulering av dette punktet påvirke strømmen av livsenergi (Qi) i kroppen.

Når det gjelder allergi og astma, poengterer Bruset at dette er invalidiserende sykdommer som i sjeldne tilfeller kan være dødelige. Behandlingen med astmaspray og tabletter kan lindre, men ikke helbrede, og endret livsstil kan være like virksomt som medikamenter. Likevel velger pasienter flest fortsatt å bo i byer, og mange fortsetter å røyke. Medikamentell behandling blir i slike tilfeller ofte til livslang symptomlindring.
Det finnes flere veier til helse, og ifølge Bruset er det beste alternativet å jobbe på lag med kroppen, basert på forståelsen om at vi er utformet for steinalderen, men lever i atomalderen.

LES OGSÅ  Prisbelønt lege med helhetlig fokus på tungmetaller, stråling og kroniske infeksjoner

Kilder

1. Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: The new science of Darwinian medicine. New York, NY: Times Books, 1994.

2.  Mysterud I. Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003.

3.  Kluger MJ. The adaptive value of fever. I: Mackowiak PA, red. Fever: Basic mechanisms and management. New York: Raven Press, 1991: 105-24.

4.  Kluger MJ, Kozak W, Conn CA mfl. The adaptive value of fever. Infectious Disease Clinics of North America 1996; 10: 1-20.

5.  Vaughn LK, Bernheim HA, Kluger MJ. Fever in the lizard Dipsosaurus dorsalis. Nature 1974; 252: 473-4.

6.  Kluger MJ, Ringler DH, Anver MR. Fever and survival. Science 1975; 188: 166-8.

7.  Kluger MJ, Rothenberg BA. Fever and reduced iron: Their interaction as a host defense response to bacterial infection. Science 1979; 203: 374-6.

8.  Weinberg ED. Iron withholding: a defense against infection and neoplasia. Physiological Review 1984; 64: 65-102.

9.  Stuart-Macadam P, Kent S, red. Diet, demography, and disease: Changing perspectives on anemia. New York: Aldine de Gruyter, 1992.

10.  Hart BL. Biological basis of the behavior of sick animals. Neuroscience & Biobehavioral Reviews 1988; 12: 123-37.

11.  LeGrand EK. Why infection-induced anorexia? The case for enhanced apoptosis of infected cells. Medical Hypotheses 2000; 54: 597-602. 

12.  LeGrand EK. Implications of early apoptosis of infected cells as an important host defence. Medical Hypotheses 2000; 54: 591-6.

13.  Brett JA, Niermeyer S. Neonatal jaundice: a disorder of transition or an adaptive process? Medical Anthropology Quarterly (n s ) 1990; 4: 149-61.

14.  Brett JA, Niermeyer S. Neonatal jaundice: The cultural history of the creation and maintenance of a ”disease” of newborns. I: Scheper-Hughes N, Sargent C, red. Small wars: The cultural politics of childhood. Berkeley, CA: University of California Press, 1998: 111-29.

15.  Brett J, Niermeyer S. Is neonatal jaundice a disease or an adaptive process? I: Trevathan WR, Smith EO, McKenna JJ, red. Evolutionary medicine. New York, NY: Oxford University Press, 1999: 7-25.

16.  Profet M. Pregnancy sickness as adaptation: A deterrent to maternal ingestion of teratogens. I: Barkow JH, Cosmides L, Tooby J, red. The adapted mind: Evolutionary psychology and the generation of culture. New York: Oxford University Press, 1992: 327-65.

17.  Flaxman SM, Sherman PW. Morning sickness: a mechanism for protecting mother and embryo. The Quarterly Review of Biology 2000; 75: 113-48.

18.  Fessler DMT. Reproductive immunosuppression and diet: an evolutionary perspective on pregnancy sickness and meat consumption. Current Anthropology 2002; 43: 19-61.

19.  Bruset S. Undertrykke eller stimulere? Mat & helse 1 (2): 52.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner