Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Offisielle ernæringsråd for fall

Offisielle ernæringsråd for fall

Denne gangen presenterer vi to høyst ulike kritikere av myndighetenes ernæringspolitikk, en ung ernæringsfysiolog og en godt voksen ingeniør som konverterte til ernæring på 1990-tallet. De føyer seg inn i rekka av 28 kritiske fagpersoner som i VOF har uttalt at rådene om å spise lite fett og mye karbohydrat bidrar til dårlig folkehelse. Dessverre vitner den nylig framlagte Folkehelsemeldinga om at heller ikke helseminister Jonas Gahr Støre har forstått mye av det hele – her bebudes fortsatt satsing på nøkkelhullmerking, oppfordring til å kalorimerke måltider på restaurant og fortsatt fettfobi. Et hederlig unntak er forslaget om å forby syntetiske transfettsyrer, som forskningen allerede for 30 år siden viste kunne bidra til hjerte- og karsykdom og kreft.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto privat

Her er våre spørsmål:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?

2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?

Annonse:

3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?

4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?

5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?

6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?

7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Ernæringsfysiolog med egne meninger

Stine Pedersen Svarthe (f. 1985) fra Drammen er utdannet ernæringsfysiolog med en bachelor i ernæring fra Atlantis medisinske høgskole i 2012. Etter endt utdanning leide hun lokaler på et legesenter i Drammen for å jobbe som ernæringsfysiolog. Hun er også ernæringsansvarlig i en barnehage og studerer optimal trening og ernæring ved Tunsberg Medisinske høgskole. Stine kan kontaktes på stine.pedersen.svarthe@gmail.com.

Her er hennes svar:

1. Med anbefalingen om et karbohydratinntak på inntil 60% er staten med på å skape en generelt dårligere folkehelse med økende overvekt, fedme, diabetes og andre livstilrelaterte sykdommer. Vi er alle ulike og har derfor ulik toleranse for karbohydrater, noe som gjør at generelle råd umulig kan passe alle. Tenk økologiske, rene råvarer og naturlig fett framfor karbohydratrik, næringsfattig mat!

2. For omtrent tre år siden hørte jeg et foredrag av lege Andreas Eenfeldt,1 og da begynte jeg å tvile på hvorvidt dagens kostholdsråd var gode. Jeg forstod sakte, men sikkert at mye av det vi lærte da jeg studerte ernæring, måtte være galt. Etter dette ble det stadig vanskeligere å godta etablerte ”sannheter” som at mettet fett er årsak til hjerte- og karsykdom og at fett gjør deg feit. Med professor Christian Drevon som foreleser og en høyt hevet pekefinger over faren forbundet med fett endret jeg syn på hva som er optimal ernæring for mennesker.

3. Etter en gjennomgang av litteraturen om lavkarbokosthold leste jeg pensum på en ny måte. Jeg skrev bacheloroppgave om emnet og leste i den forbindelse mange vitenskapelige artikler. Egenerfaring, erfaring med familie og pasienter som er blitt merkbart bedre etter å ha endret kostholdet gjør at jeg ikke er i tvil om at et kosthold med lite karbohydrat og mye naturlig fett er den riktige veien å gå for å oppnå bedre helse.

4. Jeg mener at frykten for mettet fett og kolesterol er basert på utdatert forskning og at vi må åpne øynene for nyere forskning på området. Mettet fett og kolesterol er viktige for utvikling av menneskekroppen og for å opprettholde god helse, og det er derfor helt ufortjent at fett og kolesterol får dårlig omtale. Kliniske erfaringer viser dessuten at kolesterolsenkende statiner gir mange uønskede bivirkninger og ikke gir redusert dødelighet, selv om de kan ha visse gunstige effekter for enkelte med kjent hjertesykdom.

5. Spis så lite sukker og hvetemel som mulig og reduser inntaket av raffinert salt. Unngå industrielt framstilt føde, oljer med mye omega-6-fettsyrer og margariner. Reduser inntaket av ris, pasta, korn og poteter. Velg rene råvarer, gjerne økologiske, og lag maten fra bunnen. Et variert kosthold bør inneholde egg, fisk, fugl, kjøtt og vilt. Spis masse grønnsaker, bær og mindre frukt. Bruk gode fettkilder som nøtter, avokado, smør, smult, kaldpressede oljer og kokosolje. Velg fete meieriprodukter. Innta et daglig omega-3-fettsyretilskudd av god kvalitet sammen med vitamin D, og drikk rent vann.

6. Uheldigvis tar det nok lengre tid enn det burde før vi kommer til å se endringer i de statlige anbefalingene. En forutsetning for at dette skal skje er først og fremst at Ernæringsrådet fornyes. På den andre siden har en økende andel av befolkningen, og ikke minst mange fagfolk, forstått betydningen av å redusere andelen karbohydrater i kostholdet.

7. Det er alltid positivt med mer forskning, men jeg mener vi trygt kan si at det foreligger nok dokumentasjon for å endre anbefalingene vi har i dag. Se bare på økningen i overvekt, fedme og livsstilsrelaterte plager og sykdommer de siste 20 årene. Disse har økt drastisk sammen med anbefalinger om å spise mer karbohydrat og mindre fett i kosten. Noe som er viktig å legge vekt på når vi utformer kostholdsråd, er hvordan våre forgjengere spiste og at vi fra evolusjonens side er genetisk tilpasset et kosthold med lite karbohydrat og mye fett.

Ingeniøren som ble ernæringsrådgiver

Jens Veiersted (f. 1948) er bygningsingeniør fra Forsvaret (1970) og jobbet i mange år i bygg- og anleggsbransjen. Seinere utdannet han seg til ernæringsterapeut ved Institutt for optimal ernæring (ION) i London (2000) og tar for tida et masterstudium i Ernæring, helse og miljø på Høgskolen i Oslo og Akershus. Siden 2008 har han vært hovedlærer i ernæring på Tunsberg Medisinske Skole i Tønsberg, hvor han har ansvar for utdanning av kostholdsveiledere og ernæringsterapeuter. Han har praksis på klinikken Helhetshelse i Oslo, er særlig opptatt av fordøyelse og hormoner og har behandlet problemer forbundet med lite magesyre i over 10 år. Veiersted har redigert Bedre uten brød (2010) og oversatt flere bøker om ernæring og helse.

Slike formulerer Jens Veiersted seg:

1. Noen mennesker kan tåle en så høy andel karbohydrater hvis de er nøye med valg av matvarer med lav glykemisk belastning. Mange klarer imidlertid ikke å få det til og får derfor ustabilt blodsukker med et påfølgende forhøyet insulinnivå. Over tid øker dette sannsynligheten for utvikling av metabolsk syndrom og diabetes type 2. Med en reduksjon av karbohydratene og økning av fettinntaket vil de fleste oppleve et mer stabilt blodsukker og et jevnere energinivå i hverdagen.

2. Jeg startet min vei inn i ernæringens verden i 1995. Da jeg i 2000 leste en bok om hvordan kostholdet kan tilpasses metabolsk type,2 fikk jeg forståelsen for hvor forskjellige vi er og at noen faktisk må spise ”usunt” for å fungere. Etter å ha lest den engelske utgaven av boka til Wolfgang Lutz (1913-2010) og Christian B. Allen i 20013 kom jeg et skritt videre og fikk forklaring på hvorfor så mange sliter med variabel energi og overvekt. Det var da jeg forsto at begrensning av karbohydratene var en nøkkel for å sikre god helse.

3. Det viktigste er arbeidet med pasienter. Fra slutten av 2001 har mine råd gått ut på å tilpasse karbohydratinntaket til pasientens toleranse. Samtidig følger jeg med i litteraturen og har blant annet hatt ansvar for å redigere nyutgaven av boka til Lutz (se ovenfor).

4. Noe av det viktigste er at mettet fett er stabilt ved høye temperaturer. Umettet fett har tendens til å harskne selv ved kroppstemperatur. Det er en grunn til at omega-3-fettsyrer bør oppbevares i kjøleskap og at vi har behov for en jevn tilførsel av fettløselige antioksidanter. Mettet fett har heller ingen virkning på blodsukkeret og insulinnivået og kan derfor være et viktig bidrar til bedre helse ved diabetes og insulinresistens. For øvrig ble diabetikere anbefalt et karbohydratfattig, fettrikt kosthold av leger for mer enn 100 år siden.

Kolesterol er et annet interessant tema i dagens debatt. Som et av de viktigste stoffene i kroppen kan det lages i hver eneste celle. Derfor virker det litt rart om kolesterol var så farlig som det fremstilles, særlig sett i lys av studier som viser at dødelighet, både totalt og av hjertesykdom, ikke påvirkes av kolesterolnivået hos menn og faktisk reduseres ved økende kolesterolnivå hos eldre kvinner. Av en eller annen grunn ble ikke studien av Petursson fra HUNT i 2012,4 som viste akkurat dette, nevnt i media. Skal resultater som går i mot det rådende paradigmet ties i hjel?

5. Jeg tror det viktigste rådet vi kan gi, er å basere kostholdet på ferske råvarer. Kjøtt, fisk, fugl, egg, frukt, grønnsaker, nøtter og frø kan de fleste spise. Melkeprodukter, særlig ost, smør og fløte, kan benyttes i den grad man tåler det.

Det er viktig å finne ut hvilken toleranse man har for karbohydrater. Basert på det kan man benytte stivelsesprodukter som korn og poteter hvis man ellers ikke reagerer på dem. Mange bør være forsiktig med moderne kornsorter fordi reaksjoner på gluten i dem er ganske vanlig. Gamle kornsorter som for eksempel enkorn og emmer ser ut til å skape mindre problemer.

6. Skiftet er i gang, men vil ta tid. De offentlige anbefalingene kommer til å forandres, men på en måte som kun de oppmerksomme vil legge merke til. Så vil man fra det offentlige om en del år høre at ”dette har vi sagt lenge”. Vårt samfunn har ikke råd til at så mange mennesker spiser seg syke. Derfor må det endres. Jeg ser for meg en tidsramme på 8-10 år før anbefalingene er endret.

7. I prinsippet trenger vi ikke mer forskning. Det foreligger allerede så mye forskning og – ikke minst – så mange historier om positive virkninger ved omlegging av kostholdet.  Hovedutfordringen for mange som forsøker å legge om, er avhengigheten som moderne mat fører til. Å løse det er ikke lett.

Flere kommer til

Vår serie om kritikere av myndighetene fortsetter utover året. Kanskje bringer det gode nyheter, slik som nylig er rapportert fra Danmark. Her har gledelig nok en av de mest konservative høykarbohydrattilhengerne måttet kaste inn håndkleet og innrømmer offentlig at han har tatt feil med hensyn til fett. Den profilerte lavkarbotilhengeren, forfatteren Gary Taubes, møtte den danske forskeren Arne Astrup på en fedmekonferanse i San Diego 25. april i år og fikk tillatelse til å sitere at han hadde endret sitt syn på lavkarbokosthold med å uttale at ”Jeg tok feil, du hadde rett”.5 Uttalelsen gjaldt Astrups syn på sammenhengen mellom inntak av karbohydrater og fedme. Astrup mener ikke at et strengt lavkarbokosthold er noe for hele befolkninga, men at mindre og bedre karbohydrater og mer protein enn anbefalt kan være tilstrekkelig. Imidlertid har han nå ingen innvendinger mot et strengt lavkarbokosthold som behandling av fedme og innrømmer at raffinerte karbohydrater er mer skadelig for hjertet enn mettet fett, og at dette også gjelder flerumettede omega-6-fettsyrer. Hans tidligere fokus på mettet fett var følgelig feil.

Nå venter vi spent på at norske ernæringsprofessorer og myndighetene innrømmer at de har tatt feil. Vi har imidlertid ingen illusjoner om at de vil berømme alle dem som har hevdet andre synspunkter, eller at de vil bli bedt om unnskyldning for den hetsen og utestengninga som er blitt noen oss til del de siste tiårene.

Kilder:

1.  Om Kostdorktorn. http://www.kostdoktorn.se/om

2.  Wolcott W, Fahey T. The metabolic typing diet. New York: Doubleday 2000.

3.  Lutz W, Allan CB. Bedre uten brød. Oslo: Lille Måne AS, 2010.

4.  Petursson H, Sigurdsson JA, Bengtsson C mfl. Is the use of cholesterol in  mortality risk algorithms in clinical guidelines valid? Ten years prospective data from the Norwegian HUNT 2 study. Journal of Evaluation in Clinical Practice 2012; 18: 159-68. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3303886/

5.  Taubes G. ”Jag hade fel, du hade rätt”. 26. april 2013; http://www.kostdoktorn.se/jag-hade-fel-du-hade-ratt.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar