Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Øk norsk matproduksjon

Øk norsk matproduksjon

Norsk næringsvirksomhet utenom oljeservice og fiskeoppdrett er inne i en fallende trend. Vi er blitt stadig mer avhengige av å tappe nasjonalformuen i form av olje og av den industrien som betjener denne. Nødvendige, lønnsomme investeringer til å fornye og effektivisere annen produksjons- og foredlingsindustri har kommet i bakleksa.

Tekst Chr. Anton Smedshaug     Foto Ander Henriksen


Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av daglig leder Chr. Anton Smedshaug i AgriAnalyse.

Utsiktene til lavere oljepriser gjør at vi bør satse på å øke produksjonen i andre næringer. Klimaendringer tilsier overgang til mer fornybar energi, og usikkerheten om framtidig global matproduksjon gjør at vi må styrke egenproduksjonen. De siste åra har norsk matproduksjon vært synkende, spesielt av korn. Grasbasert kjøttproduksjon har stagnert, og produksjonen av melk, grønnsaker og poteter er lavere enn etterspørselen i markedet tilsier. All matvareproduksjon utenom svin og fjørfe har falt  sett i forhold til økningen i innbyggertall. Myndighetene har ikke avsatt nok midler til å opprettholde og videreutvikle et produksjonsapparat i landbruket som har gjort det mulig for produksjonen å øke verken  i takt med markedsutviklinga eller en stigende etterspørsel.

Siste landbruksmelding1 varslet både et produksjonsløft i norsk jordbruk og et investeringsløft for norske gårdsbruk. Det er et uttalt mål at matproduksjonen skal øke i takt med veksten i innbyggertallet, noe som ikke skjer fordi de økonomiske betingelsene for matproduksjon ikke er gode nok.

Annonse:

Investeringer er et viktig virkemiddel for å sikre råvaregrunnlaget til norsk foredling og videreutvikling av produksjonen slik at industrien kan dekke en økende norsk etterspørsel. Med mindre investeringsvirkemidler blir stilt til rådighet også for gjennomsnittsbruk både innen husdyr- og planteproduksjon, er det sannsynlig at produksjonen faller videre. Både korn- og grasareal vil gå ut av drift, og norsk produksjon vil bli stadig mer avhengig av importerte kraftfôrråvarer.

Dagens utvikling styres i retning av færre og større bruk. Regjeringa med landbruks- og matminister Listhaug i spissen har vedtatt å doble makskvoten på melk per bruk til 900 000 liter, noe som vil si at det legges til rette for besetninger opp til 130 melkekyr. Listhaug har varslet en økning fra 140 000 til 280 000 broilere i årsproduksjon for fjørfe – motsatt av hva vi trenger for å tilpasse produksjonen til vårt langstrakte land. Topografiske og klimatiske forhold tilsier at vi må ha mange mellomstore bruk spredt utover dersom vi skal kunne utnytte våre varierte jordressurser. Da kan vi produsere mat fra norske ressurser ved beiting av sau og ku samt bruke korn-, potet-, og grønnsakland over hele Norge. For øyeblikket går vi i motsatt retning og fremmer en utvikling mot færre og større bruk i sentrale strøk. Dette er ikke økologisk forsvarlig og øker heller ikke produksjonen over tid.

Norsk landbruk trenger et løft som inkluderer en styrking av vanlige, norske familiebruk. En slik strategi kan opprettholde og øke norsk matproduksjon fram mot midten av dette årtusen. Dette er ingen liten arv å legge igjen for en visjonær politiker. Nå brukes drøyt én prosent av statsbudsjettet til jordbruksavtalen, en nedgang fra tre prosent like før tusenårsskiftet. Små summer på statsbudsjettet til jordbruket vil gi store utslag for Norge.


Om forfatteren

Chr. Anton Smedshaug (f. 1969) har vært daglig leder i AgriAnalyse siden september 2011. Han kom fra stillingen som seniorrådgiver i Norges Bondelag, der han fra 2003 arbeidet med varierende oppgaver innenfor internasjonalt arbeid knyttet til EU og WTO, globalt landbruk, nasjonal næringspolitikk, økonomi og samfunn. Smedshaug har en doktorgrad i økologi fra daværende Norges Landbrukshøgskole (2000). Han har utgitt flere bøker, blant annet Kan jordbruket fø verden? (2. utg. 2012) og Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv (2011). E-post: [email protected]

Kilde:

1.  Meld. St. 9 (2011–2012). Landbruks- og matpolitikken — Velkommen til bords. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-9-20112012/id664980/

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier

Legg igjen et svar