Skip to main content

Økonomiske bindinger og skjulte motiver

Det er ofte nødvendig ”å følge pengene” for å forstå de bakenforliggende årsakene til mange kontroverser innenfor medisinsk forskning. Dette gjelder også Wakefield-saken.

Tekst Iver Mysterud     Foto Nigel Luckhurst

MMR-saken dreier seg primært om tapt ære og anseelse for pensjonisten Walker-Smith, mens Wakefields tap av legelisensen i Storbritannia også har fått økonomiske følger. Selv om han nå arbeider i USA, er det vanskelig for ham å få en god stilling og å få publisert resultater av sin forskning.

Uten frilansjournalisten Brian Deer hadde det aldri blitt noen sak mot Wakefield. I sine artikler i BMJ oppga han at han har fått finansiell støtte fra avisa The Sunday Times og fjernsynsnettverket Channel 4. Artiklene ble betalt av BMJ, og Deer skal ikke ha fått annen finansiell støtte.16,17,18

Interessesammenblanding

En oppnøsting av Wakefield-saken viser et nettverk av eiere og økonomiske interesser: The Sunday Times er del av Robert Murdochs medie-
imperium, og redaktør er hans sønn James. Murdoch-familien har eierinteresser i vaksineprodusenten GlaxoSmithKline (GSK), hvor James i 2009 ble medlem av styret.23 MMR-vaksiner produseres bare av GSK og Merck.

LES OGSÅ  Vesten motarbeider seg selv

The Lancet eies av Elsevier, verdens største forlag for medisinsk og vitenskapelig litteratur. Det er nære forbindelser mellom Elsevier og MMR-produsenten GSK: Elseviers leder ble i juli 2003 medlem av styret i GSK. 2, s. 111;24

Tidsskriftet BMJ har vært talerør for Deer ved å trykke en rekke av hans artikler og ved at han har levert kommentarer og redaksjonelle synspunkter. Hadde Wakefield vært en svindler, ville skriveriene selvsagt vært på sin plass. Imidlertid har det kommet fram at BMJ bevisst har trykket feilaktige opplysninger,25,26 inkludert påstanden om at Wakefield skal ha fabrikkert data. 

BMJ har inntekter fra vaksineprodusenter som kjøper annonseplass, inkludert fra GSK og Merck.27 Dette kan ha påvirket tidsskriftets avgjørelse om å sverte ryktet til en forsker hvis funn truer inntektene til dets viktige sponsorer. I Wakefield-saken har mediene oversett slike interessekonflikter,26 som ikke ble nevnt i BMJ før november 2011.27

Helsebyråkratiet alliert med industrien?

Den britiske regjering og helsemyndighetene kan ha hatt et klart motiv for ”å roe gemyttene” i forbindelse med mistanken om at MMR-vaksinen kan ha bidratt til autisme: ønsket om å spare penger. I USA har en rekke personer fått erstatning etter berettiget mistanke om at MMR-vaksinen har bidratt til autisme, noe som ikke har skjedd i Storbritannia. Diskreditering av Wakefield kan ha vært en strategi for å spare myndighetene og vaksineprodusentene for store erstatningsbeløp.

Den britiske regjering kan blant annet av økonomiske årsaker ha vært sterkt motivert til å øke oppslutningen om barnevaksinasjonsprogrammet. Ifølge en avtale må nemlig staten betale vaksineprodusentene kompensasjon dersom etterspørselen blir for lav.28

LES OGSÅ  Hvordan slippe unna med mord

Vaksineindustriens fortjenestemuligheter avhenger direkte av oppslutningen om statlige programmer. Derfor har den mye å tape på offentlig kritikk av vaksiner og vaksinering. Sammen med ulike helsemyndigheter og andre samarbeidspartnere bruker derfor industrien mye tid og penger på å imøtegå kritikk fra berørte foreldre eller fagfolk.

Troverdighet på spill

Mye står på spill i Wakefield-saken for staten, helsemyndighetene og den farmasøytiske industrien i Storbritannia. Tilsvarende institusjoner og industri i en rekke land har fulgt spent med fordi skepsis mot vaksiner, særlig mot MMR, er utbredt, spesielt i USA.

For involverte institusjoner må utfallet av GMC-høringen og tilbaketrekkingen av Lancet-artikkelen ha vært en lettelse. De har nå håp om økende oppslutning om vaksineprogrammene. Wakefield-saken er imidlertid langt fra avsluttet fordi redaktøren i BMJ har henstilt University College London, som nå har ansvar for Royal Free Hospital, om å sette i gang en ny, uavhengig granskning av saken.27,29

Les også:

Virus, vaksiner og makt

Virus i oppdrettsnæringa – et redskap til maktkonsentrasjon?

Kan fugleinfluensa smitte mennesker?

Heksejakt på britisk vaksinekritiker

Kommer vinden til å snu?

Aluminium i vaksiner – er det farlig?

Manipulert studie om autisme og kvikksølv i vaksiner


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner