Skip to main content

Oksalat – lite kjent årsak til sykdom

Mange spiser grønnsaker, nøtter og bær fordi de mener dette er sunt. Imidlertid kan disse og andre matvarer fra planteriket inneholde mye oksalater, som kan bidra til en rekke helseproblemer hos disponerte personer. Noen danner smertefulle nyresteiner, og de som spiser vegetarisk/vegansk eller følger et lavkarbokosthold med mye planter, bør være ekstra oppmerksomme på dette.

Tekst Iver Mysterud og Johnny Laupsa-Borge

Kort fortalt 
Dette er andre del av serien om antibeitestoffer i mat og første del om oksalater. En rekke planter inneholder oksalsyre/oksalat. De som over tid får i seg mer av oksalat enn kroppen kan håndtere, kan få forhøyet konsentrasjon i urinen (hyperoksaluri). Dette er en indikasjon på at man kan utvikle eller lider av en rekke symptomer eller sykdomstilstander. Hyperoksaluri er resultat av en stoffskiftesykdom mange kan motvirke ved å legge om kostholdet og ta utvalgte kosttilskudd. Et viktig tiltak er å redusere inntaket av oksalatrike planter ved å følge en såkalt lavoksalatdiett

Del 1 gir oversikt over hva hyperoksaluri, oksalsyre og oksalater er og hvorfor slike stoffer eksisterer. Vi tar opp problemer som er forbundet med hyperoksaluri og i hvilke matvarer det finnes mest oksalat. Videre ser vi på hvordan man kan redusere hyperoksaluri og dermed skader av oksalater og hvor mye vi tåler å innta.

Muskel-/leddsmerter, mage-/tarmproblemer, uforklarlige tannskader, energimangel eller ”hjernetåke” kan skyldes opphopning av oksalsyre eller oksalater i kroppen. Forskere har advart mot helseproblemer som kan skyldes oksalater i spinat, siden 1930-tallet,1 og siden 1940-tallet har mange advart mot å innta mye oksalatrike grønnsaker.2 Oksalater gir verken allergier eller andre overfølsomhetsreaksjoner. Virkningene minner mer om forgiftningsreaksjoner, som blant annet skyldes hemming av enzymer og celleskade.3 Man kan motvirke slike skader ved å redusere inntaket av oksalater og å stimulere kroppens omsetning og utskillelse av disse forbindelsene.

Den første som satte temaet oksalater og sykdom på dagsordenen i Norge, var Dag Viljen Poleszynski i en artikkel i 2007.4 Da hadde allerede lege Geir Flatabø (f. 1956) i Ulvik høstet kliniske erfaringer med lavoksalatdiett i flere år. En av oss (JLB) fulgte opp temaet i Helsemagasinet i 20115 i en oversiktsartikkel om matintoleranse og individuelle ernæringsbehov. 

Hyperoksaluri er konsekvens av en stoffskiftesykdom man i mange tilfeller kan motvirke ved å legge om kostholdet og ta utvalgte kosttilskudd. Et viktig tiltak er å redusere inntaket av oksalatrike matvarer, det vil så å følge en lavoksalatdiett. Dette kan bidra til å dempe smerter, motvirke matallergier/-intoleranser og hudproblemer og til å unngå tannskader (se senere). En lavoksalatdiett innebærer å prioritere matvarer med lite oksalater (bl.a. kjøtt, fisk, fugl og fett) og unngå matvarer med mye oksalat, blant annet kornvarer, visse grønnsaker og nøtter/frø, og være måteholden med matvarer med moderate mengder.

Er du av dem som elsker sjokolade og aldri kan få nok? Mye oksalater i en rekke matvarer påvirker smaken og gjør at vi får lyst på mer. Sjokolade er ett eksempel.

Eller er du blant dem som spiser mye fett? Dersom du kombinerer det med oksalatrik mat, kan opptaket av oksalater øke og på sikt medføre helseproblemer. Et fettrikt kosthold dominert av animalske matvarer gir imidlertid ingen slike problemer.

Hva er oksalsyre og oksalater?

Oksalsyre er en enkel organisk syre (C2H2O4). Navnet kommer fra planteslekten gjøkesyre (Oxalis), som stoffet først ble isolert fra. Det er et fargeløst, krystallinsk stoff som oppløses i vann.2 Oksalsyre brukes kommersielt til å fjerne rust fra bilradiatorer fordi frostvæske er basisk, noe som gjør at oksalationer binder seg til jern.8

Oksalsyre donerer lett protoner (H+) og danner ionet oksalat (C2O42-) og oksalatsalter (forbindelser av negativt ladde oksalationer og positivt ladde mineralioner). Disse mineralsaltene danner små krystaller. Hvis for eksempel oksalsyre er bundet til mineralet kalsium, kalles det kalsiumoksalat.9,10

Noen typer oksalatsalter (oksalater) er løselige ved lett sur pH, slik som oksalationer bundet til natrium, kalium, litium og jern, mens andre danner uløselige, faste stoffer ved nøytral eller basisk pH, for eksempel oksalationer bundet til kalsium. Både løselige og uløselige oksalater kan imidlertid forårsake problemer i kroppen.9,10 At oksalater har forskjellig løselighet, vil si at mineralet/metallet oksalsyra er bundet til, i ulik grad slippes fri ved varierende syre- og baseforhold.4

Løselige oksalater og oksalationer er giftige for pattedyr og har forårsaket dødsfall. Oksalsyre kan være vanskelig å oppdage selv i doser som raskt dreper en person, og oksalsyre ble først undersøkt i en eksperimentell toksikologistudie publisert i 1823 i England.9 Hovedgrunnen til at frostvæske er skadelig, er at den delvis omdannes til oksalat.8

Oksalsyre finnes i varierende mengder i planter, som kan inneholde frie oksalationer, løselige oksalatsalter, uløselige oksalatsalter og mineraliserte kalsiumoksalat-krystaller i ulike konsentrasjoner. Kalsiumoksalat er den dominerende formen for oksalat i jordsmonn, planter og menneskekroppen.2,9,10

Krystaller av kalsiumoksalat begynner som partikler og nanokrystaller med tendens til å vokse større. Planter utnytter dette og lager en rekke krystallformer i spesialiserte celler. Kalsiumoksalatkrystaller kan vokse til større strukturer, såkalte steiner, som kan sette seg fast i kroppen. Hvis dette skjer i urinveiene, kalles det nyrestein, et kjent eksempel på en oksalatrelatert tilstand.9

Oksalatkrystaller i urinen kan oppstå hvis urinen er sur11 eller vi ikke danner nok urin fordi vi drikker lite vann. Det skjer imidlertid ikke etter inntak av vitamin C.12 Så lenge urinen har pH høyere enn 7, får man sjelden problemer med oksalatstein i nyrene. 

LES OGSÅ  Vitamin C, oksalat og nyrestein

Til forskjell fra større mikrokrystaller av kalsiumoksalat opptas ioniske, løselige og nanokrystaller av oksalater lett i kroppen. Dermed kan et normalt inntak bidra til at oksalater lagres i andre vev enn nyrene selv om de er friske og deres kapasitet til å håndtere oksalater ikke overskrides.9 

Kroppen danner også små mengder oksalat som et biprodukt av noen stoffskifteprosesser. En gruppe av sjeldne genetiske tilstander, kalt primær hyperoksaluri, fører til overproduksjon av oksalat, noe som kan gi en rekke helseskader.9 

Hvorfor eksisterer oksalater?

Oksalsyre og dets salter er utbredt i naturen fordi de dannes av mange planter, alger og sopper13 som del av deres kjemiske forsvar mot å bli spist.14 Oksalater er skarpe og kan gi smerter og påvirke stoffskiftet til insekter eller pattedyr som spiser dem.15

Noen oksalatkrystaller kalt rafider ser ut som synåler med spiss i begge ender. Enkelte planter lagrer store mengder slike krystaller, og disse virker som et effektivt planteforsvar.13

Et eksempel er agave, som blant annet brukes til å framstille brennevinet tequila. Over 80 prosent av arbeidere på tequilafabrikker, som regelmessig håndterer agave, utvikler en karakteristisk hudirritasjon som skyldes kontakt med den krystallrike sevjen.16

I tillegg danner planter og sopper oksalatkrystaller for å øke opptaket av enkelte næringsstoffer fra jorda,17 og som beskyttelse mot tungmetaller.18

En rekke bakterier utnytter oksalater som karbon- og energikilde,11 og vi har normalt oksalatnedbrytende bakterier i tarmfloraen (se ramme). Dessuten bindes oksalater i tarmen til mineraler som kalsium og blir da ikke tatt opp i blodet. En ubalanse mellom ulike mikrober i tarmfloraen (dysbiose), for eksempel i kjølvannet av en antibiotikakur, kan øke opptaket av oksalater.

Hvordan påvirkes vi av oksalater?

Når vi spiser oksalatrik mat, kan bittesmå oksalatkrystaller feste seg til friske og skadde celler i kroppen. Hvis cellene ikke kan ta opp, oppløse eller frastøte krystallene, tiltrekker de andre tilgjengelige oksalatpartikler. Dermed vokser det fram krystallinske strukturer. Denne typen skadelig krystalldannelse er spesielt vanlig i nyrene, men forekommer også andre steder i kroppen.2

Oksalater kan gi smerter og problemer i bindevev, bidra til irritasjon og dysfunksjon i nervesystemet, påvirke immunsystemet og fordøyelsen, føre til problemer i urinveiene og kjønnsorganene, påvirke transportmolekyler i cellemembraner, hemme enzymer og bidra til fordøyelsesproblemer. Forekomsten av symptomer sammenfaller ikke nødvendigvis i tid med inntak av oksalatrik mat. Dette skyldes at symptomene kan blusse opp når kroppen frigjør lagrete oksalater (såkalt dumping), noe som skjer når man ikke spiser mye av dem.22 

I det etterfølgende omtales en del av helseproblemene forbundet med høyt oksalatnivå i kroppen.

Problemer forbundet med hyperoksaluri

Helsemagasinets artikkel oppsummerer dette som følger:5

”Hyperoksaluri er forbundet med en rekke sykdommer, plager og ubalanser, for eksempel oksidativt stress, svikt i cellenes mitokondrier, nyrestein, vulvodynia (kronisk smertesyndrom i de ytre kvinnelige kjønnsorganer), mage-/tarmproblemer (f.eks. lekk tarm), matallergi/-intoleranse, mineralmangler (bl.a. kalsium, magnesium, sink), ledd-/muskelsmerter, myalgi/fibromyalgi, kramper, hormonelle ubalanser (f.eks. hypotyreose), hudproblemer (f.eks. utslett og kløe), tannskader (erosjon av tannemalje) og psykiske symptomer”.

I tillegg er det kjent at mye oksalat kan være et problem ved sarkoidose,23 en immunsykdom der det dannes celleklumper (granulomer) i ett eller flere av kroppens organer. Det er også mulig at oksalat i kroppen kan være en del av sykdomsprosessen ved autisme.7,8,24 Et høyt oksalatnivå kan også være en underliggende årsak til epilepsi, noe man blant annet har sett etter høyt inntak av stjernefrukt.25,26,27 I disse ”vegantider” er det viktig å merke seg at høyt inntak av frukt- og grønnsaksjuicer kan gi nyreproblemer på grunn av innholdet av oksalat.28,29

Vi skal spesielt være oppmerksomme på mage-/tarmproblemer. Dette gjelder særlig inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt.30 Mange med slik sykdommer har problemer med oksalater og bør behandles med en lavoksalatdiett og/eller spesielle probiotika som inneholder oksalatnedbrytende bakterier. For øvrig er det funnet økt nivå av oksalat i kroppen etter slankeoperasjoner.31

Som nevnt i en egen ramme er det et samspill mellom mennesker og bakterien O. formigenes i tarmen, og mangel på denne bakterien kan føre til økte oksalatnivåer i kroppen. 

Normalt vil mye av oksalatene i tarmen omdannes av tarmfloraen eller forlate kroppen med avføringen. Ved problemer i tarmen, for eksempel inflammasjon, kan betydelige mengder oksalater fra maten tas opp i blodet – inntil 50 prosent mot 1–2 prosent når det ikke foreligger inflammasjon.18 

Økt opptak av oksalat kan også skje når de ”tette celleforbindelsene” mellom tarmcellene åpner opp og lar molekyler passere gjennom tarmslimhinnen. Dette fenomenet er kjent som ”lekk tarm”, som kan føre til allergier og intoleranse mot stoffer i maten.18 

I en ramme er det angitt en del symptomer og tegn på hyperoksaluri, og i tabell 1 hvordan oksalat kan angripe ulike ledd og gi forskjellige plager.

Tabell 1. Tilstander relatert til opphopning av oksalater i ulike organer.32

OrganTilstand
LeddLeddgikt
Forkalkninger i leddbrusk, menisker og mellomvirvelskiver 
Innsnevring av spinalkanalen (spinal stenose)
Leddhinnebetennelse
Seneskjedebetennelse
Betennelse i en slimpose (bursitt)
NyrerBlålig misfarging av fingre, tær og eventuelt nesa og ørene
Interstitiell fibrose (dannelse av bindevev – fibrose – i lungevevet)
Avsetning av kalsiumsalter i nyrene
Nyrestein
HjertetArytmier (hjerterytmeforstyrrelser)
Diastolisk dysfunksjon
Hjerteklaff-abnormiteter
Redusert tømming av hjertet
HudenBlårød, fiskegarnliknende misfarging av huden 
Blålig misfarging av framstikkende legemsdeler, som fingre, tær og eventuelt nesa og ørene
Knuter i ansiktet og på fingre/tær 
Sår som ikke vil gro
ØyneneAvsetning av oksalat i netthinnen med sår som ikke leges
Nerver og musklerTap av utløpere fra nerveceller (aksoner) og myelin (”nerveisolasjon”) 
Muskelsmerter
Skader eller feilfunksjon i perifere nerver og nerverøtter
TennerTannkjøttbetennelse (periodontitt) 
Oppløsning av kjeveben og tannrøtter
Løse tenner
BeinmargenAnemi som ikke bedres med tilførsel av erytropoietin-stimulerende midler
KnokleneBrudd
Falske brudd
Sklerose
Cyster i beinstrukturen

Hvor finnes oksalsyre og oksalat?

Ifølge Helsemagasinets artikkel5 finnes mye oksalsyre eller oksalater i mange kornslag (f.eks. i hvetekim og rug), belgfrukter (f.eks. soya og kakaobønner), nøtter (f.eks. mandler, peanøtter, valnøtter), frø (f.eks. sesamfrø), grønnsaker (f.eks. spinat, purreløk, persille, bladbete, gulrot, rødbete), rotvekster (f.eks. potet, søtpotet), frukt (f.eks. kiwi, rabarbra, appelsin), bær (f.eks. bringebær, jordbær), og pulverkaffe, samt i mørk sjokolade. Tabell 2 gir en oversikt over mat med mye og lite oksalater.

LES OGSÅ  Derfor blir noen syke av oksalater

Det finnes ingen offisiell liste eller oppdatert database over oksalatinnhold i matvarer, men det kommer stadig nye data.34 Ifølge Sally K. Norton finnes den beste oversikten på nettsiden til Autisme-oksalat-prosjektet, som er basert på omfattende testing ved Universitetet i Wyoming.35

Tabell 3 gir eksempler på matvarer som kan brukes i stedet for oksalatrike matvarer. Blant drikker med lavt oksalatnivå anbefaler Norton kaffe (men ikke pulverkaffe), mineralvann (Farris osv.), kefir/kefirvann, melk, eplesider/-juice, juice av sitrusfrukter, ananas, kirsebær og byggvann.1 Merk at mange av disse inneholder mye karbohydrat. Norton angir også urteteer, men vær oppmerksom på at her kan oksalatinnholdet variere en del avhengig av urten.

Indre og ytre kilder til oksalat

Vi får i oss mest oksalater gjennom mat, men ulike sopper i tarmen kan også produsere dette. 

Leveren produserer rundt 10 til 25 mg oksalat hver dag,36 og kroppen danner også oksalat ved høyt inntak av fruktose (frukt, farin).18 Derfor er ikke frukt nødvendigvis sunt for alle, slik myndighetene og mediene hevder. Egenproduksjonen av oksalat kan dessuten øke hvis man mangler vitamin B6, og noen kan ha forhøyete oksalatnivåer av genetiske årsaker. Normalt håndterer kroppen mengden egenprodusert oksalat, men en rekke faktorer kan medføre at enkeltpersoner produserer mer enn kroppen klarer å omsette.9

Det finnes fem hovedgrupper pasienter med høye oksalatnivåer i kroppen. Tre av disse har genetiske årsaker, mens de to andre skyldes henholdsvis høyt inntak fra maten eller høy produksjon blant sopper i kroppens mikroflora.

Tabell 2. Mat med mye og lite oksalat2,5,9,33

Mat med mye oksalatMat med lite oksalat
Korn (hvete, hvetekim, spelt, rug, bokhvete) Animalia (kjøtt, fisk, meieriprodukter, egg)
Belgfrukter (soya, kakaobønner)Belgfrukter (grønne erter)
Nøtter (mandler, peanøtter, valnøtter, cashewnøtter)Avokado
Frø (sesam, chia, valmue, pinjekjerner)Sopp
Grønnsaker (rabarbra, spinat, purreløk, rå persille, bladbete, gulrot, rødbete, selleri)Grønnsaker (kål, blomkål, agurk, salat, ruccola, paprika, brønnkarse, vintersquash, sikori)
Rotvekster (potet, søtpotet)Rotvekster (kålrabi, neper, pepperrot)
Frukt (kiwi, rabarbra, appelsin, fiken)Avokado
Bær (bringebær, jordbær, svartbringebær)Løk
Pulverkaffe, svart te, grønn teFett og oljer (alle typer)
Mørk sjokoladeSennepsgrønt 
Krydder (svart pepper, spisskummen, gurkemeie, kanel)Krydder (estragon, ingefær, koriander, muskat, hvit pepper, rosmarin, salvie, timian, sennep)

Tabell 3. Alternativer til mat med høyt oksalatinnhold (bearbeidet etter Norton 20151)

I stedet for:Prøv:
Rått: spinatsalat Rått: issalat, romanosalat
Kokt: spinat, bladbete eller betebladerKokt: ruccola, hodekål eller sennepsgrønt
Poteter (alle typer)Most blomkål, nepe eller vintersquash
TomatsausFløtesaus (gjerne lagd av råmelk) 
Soya, soyaprodukter og de fleste belgfrukter (unntatt noen bønner og linser)Kjøtt og fjørkre, fisk med lavt innhold av kvikksølv og andre miljøgifter, grønne erter eller svartøyebønner
Mandelbaserte drikker (melkeerstatninger) Kokosmelk eller kumelk
Nøtter og alle nøtteprodukter Spirete gresskar- og linfrø eller hvitost (gjerne laget av rå melk)
Gulrot, pastinakk eller sellerirotAgurk eller reddik
Mørk sjokolade eller karob (fra belgene av johannesbrødtre)Hvit sjokolade eller fersk frukt
De fleste helkorn eller sammalt mel (inkludert hvete, alle former for kli, quinoa og amarant)Kokosnøtt, kastanje, potetstivelse, rismel, byggryn, byggflak eller vintersquash

Hvordan få en årsaksbasert diagnose?

Ifølge Sally K. Norton er oksalatforgift-ning nesten umulig å diagnostisere med dagens testmetoder.20 Ingen effektiv test kan entydig avklare om man har høyt nivå av oksalater i kroppen. Vanligvis analyseres konsentrasjonen i urin og blod samt i vevsprøver av lårbeinet, huden og nyrene. I tillegg kan man følge en testdiett med lite oksalater for å se om man blir bedre.

Hvor stort er problemet?

Selv om et høyt nivå i kroppen kan være en medvirkende eller underliggende årsak til en rekke helseproblemer, vet man ikke hvor mange dette gjelder. Hvor stor andel av personer med fibromyalgi har for eksempel problemer med hyperoksaluri? Så vidt vi har kunnet bringe på det rene, foreligger det lite publisert forskning som viser sammenheng mellom oksalater og ulike sykdomsgrupper. 

Det er imidlertid angitt at rundt 80 prosent av alle nyresteiner inneholder kalsium, og majoriteten av disse kalsiumsteinene består primært av kalsiumoksalatkrystaller.37 En viss dokumentasjon indikerer at mengden oksalat i kosten kan øke risikoen for denne smertefulle tilstanden.35 Dette kan imidlertid motvirkes av alle som har et høyt inntak av kalsium, ved å ta magnesium kombinert med vitamin B6.38 Oksalater ser ellers ut til å være en medvirkende årsak til redusert nyrefunksjon med økende alder.39,40 

Oksalater er påvist i andre vev og organer og i arterielt plakk.41 I tillegg til nyrene kan skjoldkjertelen lagre oksalater.42 I en studie fra USA av 182 normale skjoldkjertler fra personer over 50 år fant forskerne oksalatkrystaller i 73 prosent av utvalget, og hos de over 70 år var andelen 85 prosent.43 Tidligere hadde man påvist dette hos 58 prosent av et utvalg personer over 60 år, det vil si at problemet er økende og tiltar med alderen. Studien indikerer at oksalater i normale skjoldkjertler kan være en medvirkende årsak til lavt stoffskifte. 

LES OGSÅ  Hva er mennesker best tilpasset, plantekost eller animalske matvarer?

Et annet eksempel er at oksalater normalt akkumuleres i brystvev.9 Hvis man over tid eksponerer brystceller for oksalater, kan de omdannes til svulstceller og kreftfremmende gener (onkogener) skrus på. Det kan også medføre at brystkreftceller spres (metastase). Dessuten har forskere funnet at hvis man injiserer oksalater inn i fettvev i brystregionen hos mus, utvikles kreftsvulster.44 Oksalat kan derfor være en medvirkende årsak til brystkreft.

Hvor fort blir man bedre?

Det er ikke gjennomført kontrollerte, kliniske studier som viser i hvilken grad og hvor raskt syke mennesker blir bedre eller friske på en lavoksalatdiett.9 En av oss (JLB) har gjennom arbeidet som ernæringsveileder på et legekontor erfart at bedring kan skje etter dager eller uker, men det kan ta vesentlig lenger tid hos enkelte pasienter. I en artikkel i What Doctors Don’t Tell You antydes det at avgiftning av oksalater kan ta flere år.2

Blant pasienter med genetiske varianter som gir primær hyperoksaluri, varierer tiden som kreves for bedring av hyperoksaluri etter lever- og nyretransplantasjon. Vev fortsetter å frigjøre oksalater fra minst tre til over sju år. Datamaterialet er begrenset på grunn av det lille antallet pasienter med slike genfeil, dårlig overlevelsesrate og mangel på langvarig oppfølging. De lange periodene med frigjøring av oksalater er basert på rapporter fra personer som systematisk har fulgt en langvarig lavoksalatdiett.9 

Hvor mye tåler vi?

Noen ser ut til å tolerere oksalatrik mat, mens andre ikke gjør det.13,20 Derfor erdet ikke mulig å angi et trygt inntak 

som gjelder alle. Graden av toleranse varierer med genetiske forhold, alder,
miljøfaktorer og tarmfloraens beskaf-fenhet.13 Oksalatinnholdet varierer dessuten mellom ulike sorter innen samme planteart og mellom planter av samme sort dyrket under ulike for-hold. Dermed er det vanskelig å vite nøyaktig hvor mye man får i seg. Hyperoksaluri utvikler seg gradvis over tid. Symptomene overlapper med andre tilstander, og derfor er det vanskelig å vite hvorvidt disse skyldes oksalater.20

Sally K. Norton angir at et inntak rundt 200–300 mg per dag kan være en trygg grense for friske personer, mens andre anbefales å redusere mengden til 150 mg per dag eller mindre. En artikkel i What Doctors Don’t Tell You angir at anbefalt dagsinntak bør være under 100 mg.2 Lavoksalatdietter tilfører vanligvis høyst 50 mg per dag.45

Norton anbefaler personer med mistanke om oksalatinduserte problemer gradvis å senke dagsinntaket til maksimalt 50–60 mg.1,9,32 Dette betyr i praksis høyst 20 mg per måltid. For eksempel inneholder to skiver helkornbrød av hvete 15 mg oksalat.1 I tillegg spiller det en rolle hvor stor andel av totalmengden som er løselige og ikke-løselige oksalater.

Det verdt å merke seg at en halv amerikansk/britisk kopp (1,2 dl) kokt spinat inneholder rundt 750 mg oksalater, mens en smudie kan inneholde over 1 000 mg (ett gram) når oksalatrike ingredienser som plante- eller nøttemelk, mandler, svartbringebær og bringebær inngår i oppskriften. Ifølge Sally K. Norton antar forskere at folk flest får i seg rundt 150 mg oksalater per dag. I virkeligheten kan mange innta åtte ganger mer enn dette bare i én smudie. Hvis en person i tillegg koker en stor mengde spinat som del av en omelett senere på dagen, kan man få i seg enda ett gram.2 Eksempler på innhold av oksalater i mat er presentert i tabell 4.

Gitt dagens fokus på mørke bladgrønnsaker, bær og nøtter som sunn mat, er det ikke overraskende at forekomsten av nyrestein ser ut til å øke på verdensbasis. Dette gjelder for begge kjønn, ulike etnisiteter og ulike aldersgrupper. Forandringer i spisemønstre kan være en årsak til en slik økning.46 

Det kan være verd innsatsen å holde inntaket av oksalater vedvarende lavt, selv om det krever konstant oppmerksomhet på det man spiser, drikker og tar av kosttilskudd.1 Mange som har gjort en slik innsats, er med hell blitt bedre av helseplager det har vært vanskelig å behandle eller finne årsaken til.

Avslutning

Omlegging til et plantebasert lavkarbokosthold med mye fett, som øker opptaket av oksalater, er neppe en fornuftig strategi for å bevare god helse på lenger sikt. Tilsvarende er alle som legger om til kosthold med mye planter, særlig et vegansk kosthold, også i risikosonen for å innta mer oksalater enn kroppen tåler. Det er liten tvil om at hyperoksaluri er en indikasjon på en rekke underliggende sykdommer og plager, selv om vi ikke vet hvor stort omfanget er.

Dag Viljen Poleszynski var som nevnt den første til å sette oksalater og sykdom på dagsorden på norsk i 2007, og vi avslutter med et sitat fra hans artikkel:

”Dersom alle hadde spist mer i pakt med det våre forfedre gjorde før jordbruksrevolusjonen startet for 10.000 år siden, ville oksalater vært et ubetydelig helseproblem. Med god tilgang på lavkarbokosthold basert på feite byttedyr ville inntaket av oksalater bli minimalt fordi disse stort sett finnes i matvarer med relativt mye karbohydrater (hvete, rabarbra, spinat, beter) eller er ”ny mat” (soya, sjokolade, instant kaffe, tofu).

Før jordbruksrevolusjonen inneholdt kostholdet mer kalsium, magnesium og andre mineraler enn dagens kosthold. Slike mineraler binder oksalater i tarmen og fører dem ut med avføringa. Dess-uten […] inneholdt […] ikke [fortidens kosthold] sukker. […] Sukker bidrar til overvekst av Candida albicans i tarmen. Et steinalderkosthold fungerer derfor terapeutisk eller preventivt i kampen mot et helseproblem som er langt større enn de fleste aner.”

Noen symptomer og tegn på hyperoksaluri
• Smerter
• Smertefull vannlating
• Magesmerter
• Beinsmerter
• Sandaktig avføring
• Sår hals
• Kremting
• Hudkløe
• Kløe i hodebunnen
• Diaré
• Forstoppelse
• Energimangel
• Kronisk utmattelse
• Kramper
• ”Hjernetåke”
• Lavt blodtrykk
• Tannproblemer
• Kognitive problemer
• Atferdsproblemer

Nyrestein i mumier 
Det er funnet nyrestein i en egyptisk mumie datert 4 500–5 000 år tilbake i tid,6 og behandling av nyrestein er nevnt i egyptiske, medisinske skrifter 1 500 år før Kristus. Også i en rundt 2 000 år gammel mumifisert person fra en ørken i Chile ble det påvist nyrestein. Røntgenundersøkelser viste at steinen var på størrelse med en golfball.7  Det er følgelig ikke snakk om en ny lidelse, selv om nyrestein trolig først ble utbredt etter at jordbruksrevolusjonen startet for 12 000 år siden.4

Oksalatnedbrytende bakterier i tarmen 
Bakterien Oxalobacter formigenes er en naturlig del av menneskets tarmflora. Den trenger oksalater for å overleve og bidrar derfor til å holde oksalatnivåene nede. Fôringsstudier av dyr har vist at bakterien kan bidra effektivt til å redusere oksalatnivået i urinen.19 

Det finnes tre hovedgrupper av bakteriestammen. De er følsomme mot flere antibiotika og utryddes ofte etter bare én antibiotikabehandling. Etter en slik kur blir bakterien normalt ikke rekolonisert i tarmen hos voksne.1 

Mennesker og O. formigenes lever i et symbiotisk samspill. Mangel på bakterien i tarmen kan øke graden av hyperoksaluri.1 Man kan derfor se på denne bakterien som menneskets forsvar mot oksalater i maten. O. formigenes forekommer hos 60–80 prosent av voksne. De fleste barn har den,17 og deres tarm koloniseres lettere enn voksne. Det er ikke kjent om og ved hvilken alder man eventuelt begynner å bli resistent mot kolonisering. 

Koloniseringen hos barn skjer trolig fra miljøet.20 Småbarn spiser alt rundt seg ved en viss alder, inkludert jord, hvor O. formigenes vanligvis inngår i mikrofloraen. 

Dersom bakterien Lactobacillus acidophilus ikke får nok næring i tarmen, kan også den ”spise” oksalater, mens for mye i kosten kan utrydde den. Dette kan forklare hvorfor noen har problemer med å få kolonisert denne bakterien til tross for regelmessig inntak av mat og probiotika som inneholder den.18 Dessuten kan flere Bifidobacterium-arter fra probiotiske matvarer og/eller tilskudd bryte ned oksalater.21

Kilder:

Oksalat – lite kjent årsak til sykdom / Ernæring / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Oksalat – lite kjent årsak til sykdom / Ernæring / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner