Skip to main content

Om matvareintoleranse og diagnostikk

Under tittelen ”Gransker matintoleranse” hadde VG sommeren 2015 et stort oppslag over sju sider.1,2 I kjølvannet kastet mange seg på debatten, blant annet KrF-politiker i helse- og omsorgskomiteen Olaug Bollestad, som ønsket bedre tilsyn og en gjennomgang av lovverket. Han mente at liv sto på spill og at politikerne pliktet å gripe inn: ”Vi er nødt til å stille krav til de som tilbyr slike tester, de som tar dem og hva de tilbyr av produkter”.

Tekst Fride Aasen     Foto Shutterstock

Prosjektleder i Civita Paul Joakim Sandøy skrev i VG:3 ”Rundt 1,2 millioner nordmenn tror de lider av allergi eller overfølsomhet, godt hjulpet av tester og bekymrede behandlere som vil fri oss fra våre lidelser. Problemet er at disse testene ikke har rot i virkeligheten.” Lege og epidemiolog Preben Aavitsland mente at vi sto overfor en falsk epidemi1 der smitten kom fra internett. Sandøy mente at smittekilden var ”en allianse av alternative klinikker og laboratorier”: ”Med mindre du har fått diagnosen av legen din, er sannsynligheten stor for at du ikke er matintolerant likevel. Varsellampene bør blinke allerede når man ser hvem som tilbyr testene: Akupunktører, homøopater, naturterapeuter, kinesiologer – kjente aktører i alternativfloraen som har gode intensjoner, men det til felles at de ikke er opptatt av dokumentert effekt. I stedet leverer de personlige anekdoter og avanserte begreper som gir håp om bedring, uten eksplisitt å love det”, skrev Sandøy.

Lettere forvirret

Som aktør i denne ”alternativfloraen av gode intensjoner” gjennom 30 år var jeg lettere forvirret etter å ha lest artikkelen og kommentarer. Derfor studerte jeg testene som journalisten hadde gjort tilgjengelig på avisens nettutgave. Da ble jeg ennå mer forvirret, og spørsmålet hang i lufta: Hvordan er det mulig å skrive slik på grunnlag av disse testene?

Journalisten er en frisk, ung jente som via tre terapeuter/klinikker tok tre forskjellige tester som ble sendt til laboratoriet Eu-biotek (30.9.2014, 11. og 12.2.2015). 96 matvarer ble testet hver gang. Reaksjonene ble vist med en horisontal søyle hvor testresultatene ble målt med tall fra 1 til 6. Skårer fra 4 til 6 viste rød fargekode og indikerte at det forelå intoleranse.

– Per definisjon er man syk dersom man har en matintoleranse, hevdet fagpersoner ved allergi- og overfølsomhetsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. Dette syntes jeg er en merkelig uttalelse som ikke er basert på forskning. En matintoleranse kan forårsake sykdom, men de fleste reagerer på mat med langt svakere symptomer om de har en intoleranse.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fordøyelsen»]Alle cellene i kroppen (mellom 1012 og 1016) trenger konstant tilførsel av næringsstoffer. Hele matvarer må først brytes ned i munnen, mage- og tarmkanalen slik at enklere molekyler kan tas opp i blodet og brukes som byggemateriale (aminosyrer, fettsyrer, mineraler) og energikilder (fettsyrer, glukose). Denne jobben gjøres av fordøyelsessystemet.

Nedbrytning av matvarer til de mange millionene molekyler kroppen trenger hver dag, starter med enzymer i munnhulen, og fortsetter med syre i magesekken og enzymer i tynntarmen. Dette skjer også ved hjelp av tarmbakteriene, hvorav mesteparten befinner seg i tykktarmen.

85 prosent av maten vi spiser, tas opp gjennom tynntarmen. En del ufordøyelige fibre blir fermentert av bakterier i nederste del av tynntarmen og i tykktarmen. Denne fermenteringen danner syrer (derfor kalles noen av tarmens bakterier for melkesyrebakterier) som danner et ugunstig miljø for skadelige og uønskede bakterier, sopp og parasitter. Maten danner grunnlag for et naturlig miljø for tarmbakteriene, som igjen produserer stoffer kroppen trenger for å opprettholde helsa (kalles symbiose).

LES OGSÅ  Schizofreni, infeksjon og proteinallergi

Matrestene i fordøyelseskanalen er fortsatt utenfor kroppen. De må passere gjennom tarmslimhinna for å komme inn i blodet og/eller via lymfen, for deretter å fraktes til alle kroppens celler. Tarmslimhinna er en naturlig barriere som skal hindre skadelige stoffer å slippe inn i kroppen. Den er altså både en transportør og barriere på samme tid.[/gdlr_box_icon]

Matintoleranse versus -allergi

Intoleranse betyr at mat i den formen den blir presentert for cellene i immunforsvaret, ikke tolereres. Dette er ikke det samme som ekte allergi, 4 da samme matvare godt kan tolereres en dag du spiser den sammen med noe annet som bidrar til å bryte den ned. Derfor kan en person med matintoleranse noen ganger tåle en matvare bedre enn andre ganger.

Hvis man er allergisk mot en matvare, vil man straks reagere om man inntar den, og reaksjonen er lik hver gang. En som er allergisk mot egg, reagerer hver gang enten de får i seg lite eller mye. Graden av intoleranse påvirkes blant annet av fordøyelsen og dens evne til å bryte ned en matvare ved hjelp av enzymer og bakteriefloraen.5

På nettsiden til European Food Information Council (EUFIC) står blant annet følgende:6

”Matintoleranse kan gi tilsvarende symptomer som en matvareallergi (inkludert kvalme, diaré og magekrampe), selv om kroppens reaksjon ikke involverer immunsystemet på samme måte. Matintoleranse opptrer når kroppen ikke fullstendig klarer å fordøye en matvare eller del av en matvare. Mens mennesker med ekte allergi helt må kutte ut en matvare de reagerer på, kan ofte de som har en matintoleranse, tolerere små mengder av matvaren eller delen av matvarer uten symptomer.” En intoleranse gir med andre ord ikke nødvendigvis sterke symptomer.

Immunreaksjon

For å få en immunreaksjon (dannelse av antistoffer) må et antigen møte immunceller. Huden og slimhinnene er førsteforsvaret mot fiendtlige stoffer utenfor kroppen. Neste barriere finnes i mage-/tarmkanalen, der maten fordøyes (nedbrytes) ved hjelp av enzymer og slimhinnene normalt motvirker opptak av uønskede molekyler. Optimalt skal slimhinnene beskytte oss fra alt truende samtidig som de absorberer nyttige næringsstoffer.

Immunsystemets viktigste oppgave er å skille mellom fremmedstoffer og ”selv”. Mat som ikke brytes tilstrekkelig ned i tarmen og opptas i blodet, oppfattes av immuncellene som fremmed. Da starter kroppen en immunreaksjon som skal forsvare kroppen mot ”fienden”.

Graden av intoleranse avhenger av fordøyelsen. Spiser vi hovedsakelig mat som brytes ned, tåler vi bedre mat vi er intolerante for i samme måltid. Inntar vi derimot på samme tid mange matvarer som fordøyelsen ikke klarer å bryte ned, kan vi reagere på samme matvare som vi tålte måneden før. Slike forhold gjør det vanskelig å finne ut hva folk reagerer på.

De fleste pollenallergikere vet at selv om de tåler epler mesteparten av året, klør det i øynene (eller hvor de nå får utslag) hvis de spiser epler i pollensesongen. Det betyr at vi er mindre tolerante overfor en matvare hvis vi samtidig utsettes for andre ting vi ikke tåler, noe som også viser seg på tester. Terapeuter bruker ikke millimetermål når de leser testresultater for mulig intoleranse. Det viktigste er å ta hensyn til de matvarene vi reagerer sterkt på.7

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Tester for matvareintoleranse»]Intoleranse overfor stoffer som laktose (melkesukker) er noe annet enn intoleranse overfor protein, slik som for eksempel gluten eller kasein. Laktoseintoleranse innebærer mangel på eller for lite av enzymet laktase, som i tynntarmen spalter laktose til glukose og galaktose. Intoleranse overfor gluten/gliadin opptrer blant annet ved cøliaki og er langt mer alvorlig. Ut over dette måles ekte allergier ved hjelp av påviste IgE-antistoffer i blodet.

En matintoleransetest måler antistoffene IgA og IgG mot mange matvarer. Test av IgA og IgG er ennå ikke anerkjent innen konvensjonell medisin, men er utbredt innen biologisk medisin, som i stor grad fokuserer på livsstilsplager.

LES OGSÅ  Immunterapi ved allergi

IgA- og IgG-tester måler kroppens immunrespons mot proteinrester. Derfor vil det være mest korrekt å betegne denne typen tester som proteinintoleransetester. Både allergi- (IgE) og matintoleransetesting (IgA/IgG) benytter  ELISA-metoden, som brukes over hele verden av både naturterapeuter og leger.

Måling av IgA og IgG er å anse som et kart eller en veiledning. Behandleren vurderer kroppens symptomer og historikk sammen med reaksjoner og utslag som framkommer av testen, setter sammen et individuelt opplegg for å sikre mot underernæring og en individuelt tilpasset elimineringsplan.

Testen analyserer blod fra en fingertupp (kapillærprøve). Terapeuten tar noen dråper på en innsamlingsstripe som sendes til laboratoriet som utfører testen, for eksempel US BioTek Laboratories, som gir jevnlige kurs om temaet. Alle testene blir analysert minst to ganger for å garantere minimum 96 prosents reproduserbarhet. Dette sikrer en meget høy kvalitet.

Matintoleranse (IgA/IgG) bestemmes ved å teste 96–160 vanlige matvarer, og reaksjonene graderes fra 0 (ingen reaksjon) til 6 (ekstremt sterk). Testresultatet bør alltid vurderes av en terapeut som kan forklare eventuelle kryssreaksjoner og andre sammenhenger, samt sette inn tiltak for å få bukt med årsaken til matintoleransen. [/gdlr_box_icon]

Testen nevnt i artikkelen

De tre testene har stor grad av reproduserbarhet. Test 2 og 3 (som ble tatt to dager etter hverandre) viste vel 95 prosents likhet med hverandre – av 96 matvarer viste over 90 samme resultat.8

Til tross for over 90 prosent reproduserbarhet påsto Paul Joakim Sandøy at testene ikke hadde rot i virkeligheten. Det var litt større forskjell fra den testen som ble gjort noen måneder tidligere, men fortsatt stor grad av resultatlikhet. – Jeg syntes at reproduserbarheten var veldig lik i testene, uttalte NAFKAM-direktør, dr.med. Vinjar Fønnebø. Han mente imidlertid at testen var ubrukelig uten å gi noen begrunnelse.

Kritikkverdig

Det mest kritikkverdige i VGs reportasje var et utsagn fra en terapeut som mente at journalisten var veldig syk. Testen viste svært små utslag og kan neppe vurderes som alvorlige. Dette rokker med andre ord ikke ved testens troverdighet, slik artikkelen og kommentarene påstår. Terapeuter som behandler mennesker, må kunne vurdere slike tester og ta syke i kur. En soneterapeut/homøopat/akupunktør har ikke nødvendigvis tilstrekkelige kunnskaper for å vurdere slike tester, noe som krever medisinske kunnskaper om fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og om naturlige variasjoner i hva man tolererer.

Dessverre finnes ingen bedre tester enn dem Eu-biotek utfører. Mange leger bruker disse testene, men det er feilaktig å tro at alle leger har gode kunnskaper på området. Siden tester for å kartlegge allergier og intoleranse er vanskelige å fortolke,9 burde terapeuter samarbeide og dele kunnskap og erfaring i stedet for å krangle om enkeltsaker.

Etter min oppfatning gir artikkelen i VG en gal definisjon av matintoleranse. Journalisten burde ha oppsøkt flere kilder, da mange relevante fagartikler og studier belyser temaet. I tillegg ble selve testene vurdert feil. De viste tydelig at journalisten ikke kunne ha store problemer med matintoleranse.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Immunforsvaret»]Omkring 70 prosent av kroppens immunforsvar befinner seg i tarmen fordi den er vårt svakeste punkt når det gjelder mulighetene for fiender fra miljøet til å trenge inn i kroppen. Hvis sykdomsframkallende mikrober kommer inn i kroppen, kan de forårsake livstruende tilstander. Kroppen har derfor utviklet et komplisert immunforsvar for å beskytte oss mot sykdom, og mesteparten av disse immuncellene holder vakt rundt fordøyelseskanalen.

Immunforsvaret fungerer på mange nivåer. Immuncellene består av ”soldater”, ”strateger”, ”offiserer” og angripere. Forsvaret er utstyrt med tallrike komplekse funksjoner, og en av de viktigste er å skille mellom ”selv” og ”fiender”.

Hva kan skje hvis maten ikke blir brutt ned slik den må være for å kunne sive gjennom tarmslimhinna? Da står mange ”soldater” på andre siden av slimhinna og roper ”krig” – vi har en inntrenger! For lite magesyre, enzymmangler, mangelfull og gal tarmbakterieflora kan oppstå etter sykdom, behandling med antibiotika, konserveringsstoffer i maten mm. Hemmet nedbrytning av maten forårsaker en mengde lidelser, ikke bare matvareintoleranse.

LES OGSÅ  Mindre allergi med kjæledyr

Stoffer som oppfattes av kroppen som ”fiender”, kalles med et fellesuttrykk antigener. Kroppen danner antistoffer eller immunglobuliner for å bekjempe antigener. Det finnes mange forskjellige typer antistoffer med forskjellige egenskaper, slik at vi skal kunne forsvares i alle tilfeller og overalt i kroppen (blod, lymfe, vev, slimhinner).[/gdlr_box_icon]

Hvordan naturterapeuter tenker

Naturterapeuter forsøker alltid å stimulere kroppen til å regenerere seg selv for å opprettholde likevekt og helse (homøostase). Fra naturens side har mennesker sterk evne til selvregulering, både fysisk og psykisk. Vi blir syke dersom summen av de belastninger vi blir utsatt for, overskrider kroppens iboende evne til selvregulering. Følgende faktorer kan forstyrre likevekten i kroppen:

● Psykisk stress, sorg, bekymring, sinne, angst, depresjoner og liknende.

● Medfødte svakheter, slik som særlige ernæringsbehov.

● Mikroorganismer/infeksjoner. For mange sykdomsfremkallende mikroorganismer og for få ”gode bakterier” som beskytter huden og slimhinnene.

● Miljøgifter truer også kroppens likevekt. Vi deler temaet inn i:

3 Manglende avgiftningskapasitet (underskudd)

3 For stor giftbelastning (overskudd)

3 Begge disse tilstander er uunngåelige konsekvenser av dagens livsstil. Moderne jordbruksmetoder bruker kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel (NKP) som gjør at produktene blir mindre næringsrike enn ved økologiske dyrkningsmetoder. Maten tilsettes en rekke ulike stoffer som skal få den til å holde seg, smake godt og se bra ut. Jo flere kjemiske tilsetningsstoffer et menneske får i seg, desto flere næringsstoffer, vitaminer og mineraler trenger det for å skille dem ut. Siden dagens matvarer ofte er næringsfattige, hoper giftstoffene seg opp i kroppen og belaster avgiftningsorganer og vev.

● Kroppen belastes også av fysisk stress, mangel på søvn, mosjon og frisk luft. I tillegg påvirkes mange av stråling fra mikrobølgeovner, TV, datamaskiner, mobiltelefoner og kraftledninger. Mange rapporterer også at de blir syke av moderne byggematerialer og tett inneklima.

For å gjøre kroppen i stand til å opprettholde god helse må vi fjerne så mange faktorer som belaster kroppen som mulig. I tillegg kan vi innta næringskonsentrater for å understøtte kroppens selvregenererende evne.  En matintoleransetest kan være til stor hjelp til å fjerne stoffer som igangsetter immunreaksjoner, for derved å øke kroppens evne til selvhelbredelse.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Fride Aasen (f. 1949) er fagansvarlig for naturmedisin ved Tunsberg Medisinske Skole og hovedlærer i biopati. Hun har drevet egen praksis som biopat og akupunktør siden 1988 og har blant annet vært leder i Norsk Biopatforbund (1992–1994), leder i Sentralrådet for Norske Naturterapeuter (1993–1994) og nestleder i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) (1994). Aasen var redaktør og skribent i bladet Naturmedisin og helse 1996–1998. Hun har også undervist ved blant annet Biopat- og Urteskolen (1997–2004) og Akademiet for Biologisk Medisin (2005–2011), hvor hun også var rektor. Hun er registrert biopat i NNH. E-post: frideaas@online.no[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Moen MK, Larsen-Vonstett Ø. ”Synd at en så ung jente som deg kan være så syk”. VG 1.7.2015. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/synd-at-en-saa-ung-jente-som-deg-kan-vaere-saa-syk/a/23456914/ (19.2.2015).

2.  Moen MK. Her er Maries (21) testresultater. VG 1.7.2015. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/her-er-maries-21-testresultater/a/23457054/ (19.2.2015).

3.  Sandøy PJ. Matintoleransebløffen. VG 1.7.2015. http://www.vg.no/nyheter/meninger/matintoleranse-og-allergier/matintoleransebloeffen/a/23481289/ (19.2.2015).

4.  Matintoleranse. http://www.funksjonellmedisin.no/matintoleranse (18.2.2016).

5.  Ortolani C, Pastorello EA. Food allergies and food intolerances. Best Practice & Research Clinical Gastroenterology 2006; 20: 467-83. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16782524

6.  Food allergy and food intolerance. The basics 06/2006. http://www.eufic.org/article/en/expid/basics-food-allergy-intolerance/ (18.2.2016).

7.  Spilde I. Allergimysteriet løst? Forskning.no 2.11.2005. http://forskning.no/bakterier-menneskekroppen-immunforsvaret-allergi/2008/02/allergimysteriet-lost

8.  Moen MK. Her er Maries (21) testresultater. VG 1.7.2015. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/her-er-maries-21-testresultater/a/23457054/.

9.  Farup PG. Matintoleranse – en diagnostisk nøtt. Tidsskrift for Den norske legeforening 2007; 127: 3056. http://tidsskriftet.no/article/1618329


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner