Skip to main content

Omega-3-fettsyrer er fortsatt helsebringende

I de siste årene har en del forskning sådd tvil om nytten av tilskudd av omega-3-fettsyrer for å gi god helse og forebygge spesifikke sykdommer. I boka Superfuel viser James DiNicolantonio og Joseph Mercola at vi ikke kan feste lit til denne forskningen. Én av flere grunner er at tilskudd av en dose omega-3-fettsyrer ikke er nok til å oppveie et høyt inntak av omega-6-fettsyrer fra soya-, solsikke- og maisolje. Det er imidlertid liten tvil om at et balansert inntak av både omega-3- og omega-6-fettsyrer er viktig for god helse.

Tekst Iver Mysterud

Omega-3-fettsyrer er fortsatt helsebringende / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Bokfakta

Forfatter: James DiNicolantonio 
og Joseph Mercola
Tittel: Superfuel: Ketogenic keys to unlock the secrets of good fats, bad fats, and great health
Utgiver: Hay House, Inc.
Utgivelsesår: 
2018 (237 sider)
ISBN: 979-1-4019-5635-6
Pris: £15,47 (innbundet), £9.99 (heftet; www.amazon.co.uk)

Superfuel vitner om at DiNicolantonio og Mercola er erfarne skribenter. Boka er oversiktlig, pedagogisk bygd opp og lett å lese. Den inneholder en innledning, ni kapitler, konklusjoner, sluttnoteliste og stikkordregister.

Innledningen gir en nyttig oversikt over hva fett er, ulike fettyper/-syrer, sammensetningen av ulike fettsyrer i vanlig fett og oljer, hva vegetabilsk olje er og ulike typer omega-3-fettsyrer. Forfatterne mener at de offentlige ernæringsrådene om fett både er foreldet og feilaktige. De ønsker med boka å gi leseren en oversikt over hvordan man egentlig bør forholde seg til fett.

LES OGSÅ  Fysisk aktivitet som behandling? Ja takk!

Kapittel 1 gir en historisk oversikt over offisielle kostholdsråd. Kort sagt blir mettet fett demonisert, der utgangspunktet er feilaktige hypoteser om hva som forårsaker hjerte- og karsykdom. Forfatterne gir eksempler på studier som ikke kan festes lit til og andre studier som finner mer troverdige resultater. De uttrykker klart at et kosthold med lite fett og mye karbohydrat øker risikoen for hjerte- og karsykdom i stedet for omvendt. De oppsummerer også årsakene til at en del studier med tilskudd av omega-3-fettsyrer ikke er nyttige ved hjerte- og karsykdom: bruk av for lave doser omega-3-fettsyrer, for høyt inntak av omega-6-fettsyrer, interaksjoner med medikamenter så omega-3-fettsyrene ikke får effekter, for kort oppfølgingsperiode og for få studiedeltakere (lav statistisk styrke). 

Mange av tidligere studier av tilskudd av omega-3-fettsyrer er ikke beheftet med slike problemer, og de viser nytte ved hjerte- og karsykdom. Kapitlet avsluttes med råd om hva forfatterne anbefaler å spise, kalt et syklisk, ketogent spisemønster, som sammenliknes med offisielle kostholdsråd.

Transfett

Kapittel 2 gir en oversikt over kunstig transfett og hvordan denne fettypen kom inn i kostholdet vårt med margarin tidlig på 1900-tallet, takket være sterk markedsføring i USA. Stadig mer forskning har underbygget at kunstig transfett er helseskadelig og trolig har ført til tap av millioner av menneskeliv. Først i 2003 forbød Det amerikanske mat- og medikamentdirektoratet (FDA) transfett, i Norge skjedde dette først i 2014.1 

Optimal balanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer

Kapittel 3 viser at menneskets forgjengere evolusjonært er blitt tilpasset en definerbar balanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer. I dag spiser vi relativt sett alt for mye omega-6-fettsyrer, og dette bidrar til kroniske sykdommer og psykisk uhelse. Forfatterne anbefaler økt inntak av omega-3-fettsyrer og å unngå industrielt produserte frøoljer til fordel for naturlige matvarekilder til omega-6-fettsyrer.

LES OGSÅ  Slik manipulerer industrien oss

Inflammasjon, sykdommer og vektkontroll

I kapittel 4 tar forfatterne opp hvordan ulike typer fett bidrar til inflammasjon i kroppen. Kapittel 5 fokuserer på hjerte- og karsykdom og hvordan ulike typer fett bidrar til eller motvirker slike sykdommer. I kapittel 6 skriver forfatterne om fettets betydning for hjernens utvikling. Dette handler om betydningen av fett i svangerskapet og nyfødtperioden for hjernen og sykdomsrisiko senere i livet. I tillegg oppsummeres fettets betydning for sykdommer som rammer sent i livet, slik som Alzheimers sykdom. Kapittel 7 handler om vektkontroll og fettforbrenning.

Ulike typer tilskudd

Fiskeolje/tran er det meste kjente omega-3-tilskuddet. I kapittel 8 gir forfatterne en oversikt over andre typer fett og tilskudd, som mellomlange, mettede fettsyrer (MCT-olje og kokosfett). I tillegg fokuserer de på hvor lett ulike typer fettsyrer forbrennes (oksideres). De tar også opp hvilke omega-3-tilskudd man bør velge, slik som oljer fra fisk og krill Forfatterne skriver også om hvordan omega-6-fettsyren gammalinolensyre (GLA) og arganolje (olje fra argantrær i Marokko) påvirker ulike sykdommer.

Matvarer

Kapittel 9 handler om fettsyreinnhold i ulike matvarer, som fisk, nøtter og frø, ulike typer matoljer og kjøtt fra dyr som har spist gress kontra korn/kraftfôr. De anbefaler 1) fisk og sjømat fra områder med rent vann og 2) kjøtt, meieriprodukter og egg fra dyr som har spist naturlig mat. Videre anbefales 3) inntak av nøtter og frø i moderasjon, 4) å bruke linfrø i maten og 5) å unngå kunstig transfett og industrielt bearbeidede frøoljer.

I konklusjonen gis det et tilbakeblikk, der forfatterne vektlegger at 1) omega-6-fettsyrer øker inflammasjon og oksidasjon og 2) at et høyt inntak av omega-6-fettsyrer øker kreftrisikoen, mens omega-3-fettsyrer reduserer den. 3) Omega-3-fettsyrer reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, mens 4) omega-6-fettsyrer øker sultfølelsen og fettlagringen. 5) Omega-3-fettsyrer øker muskelmassen og fettforbrenningen. 

LES OGSÅ  Blir det BEDRE etter 50, sier du?

Vurdering

Jeg har gjennom årenes løp lest mye om temaer som dekkes i boka og synes Superfuel ga en fin oversikt og oppdatering. Den er velskrevet og oversiktlig, og hvert kapittel avsluttes av et nyttig, punktvist sammendrag. Temaene er fortsatt så aktuelle at jeg antar at mange av våre lesere vil ha utbytte av å lese boka.

Om bokforfatterne

James DiNicolantonio (f. 1986) har en doktorgrad i farmasi, er en anerkjent forsker på hjerte- og karsykdom og ekspert på helse og ernæring. Han har publisert mer enn to hundre vitenskapelige artikler i den medisinske litteraturen og flere populærvitenskapelige bøker, inkludert The salt fix (2017). Saltboka er viet flere artikler i Helsemagasinet.2,3,4

Joseph Mercola (f. 1954) fra USA er utdannet osteopat (DO) og har i mange år arbeidet som familielege. Han har sin grunnutdanning fra Universitetet i Illinois i Chicago (1972–76) og utdanning i osteopati fra Midwestern universitet (1978–82). Mercola har skrevet en rekke bøker om et vidt spekter av helserelaterte temaer, inkludert Fat for fuel (2017).5 Han driver verdens største nettside om ”naturlig helse”. 

Nettside: www.mercola.com

Kilder:

1 Brøyn MB. Norge forbyr farlig transfett. Stavanger Aftenblad 8.4.2014. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1VydK/norge-forbyr-farlig-transfett

2 Poleszynski DV. Bruken av salt i historisk perspektiv. VOF 2018; 9 (7): 30–3.

3 Poleszynski DV. Er salt en viktig årsak til høyt blodtrykk? VOF 2018; 9 (7): 34–9.

4 Mysterud I. Kan saltmangel bidra til sukker- og narkotikaavhengighet? VOF 2018; 9 (7): 44–6.

5 Mysterud I. Viktig bok om høyfettkosthold. VOF 2017; 8 (7): 34–6.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner