Omtrent 80 prosent av sykdommene vi behandler i rike land, har sammenheng med livsstil. Milliarder av kroner brukes på å behandle sykdommer som kunne vært unngått. De viktigste grepene du kan ta for å unngå å bli syk, er gratis. Kunnskapen om at vi kan bli sjef over egen helse, er ny.

Forfatteren har gjennom 25 år vært frilanselege. Han har hatt over 100 000 konsultasjoner over hele landet. Færø er allmenn- og legevaktslege samt dokumentarfilmskaper, fotograf, forfatter, globetrotter og livsnyter. Han er en av mange leger som ser betydningen av ernæring, fysisk aktivitet, god søvn, stressmestring, sauna, isbading og avslapningsteknikker for å kunne forebygge og behandle sykdommer og plager. Forfatteren av Pulskuren påpeker at det er mulig å følge rådene i den siste boka uten å bruke pulsklokke.

Færø skriver at tidligere tenkte vi annerledes om livsstilens påvirkning av helsa. Hvis vi levde sunt, ville vi kanskje leve et par å lengre. Men hva var vitsen med det når det tok to år med ekstra søvn, trening, yoga og matlaging fra bunnen av for å få det til? Vinninga gikk opp i spinninga. Ikke minst tenkte vi: Er bare et par år ekstra på sykehjemmet noe å trakte etter? Nå ser vi at det er langt større gevinst å hente for investeringen. Ikke bare kan vi leve lenger, men de siste årene kan vi også være friskere. De grepene som gir deg velvære i øyeblikket, god helse over tid og et langt liv, er de samme. Forfatteren anslår at 10–20 prosent av alle sykdommene vi rammes av, har en genetisk årsak.

Boka er full av forskningsrapporter som dokumenterer det forfatteren skriver. En av dem er en studie av amerikanske veteraner som anslår at de kunne få 24 års ekstra levetid ved å ha gode sosiale relasjoner, være fysisk aktive, ha god søvn, godt kosthold, minimalt med stress, ikke å drikke mye alkohol, røyke eller misbruke opiater.

Forfatteren kritiserer medisinstudiet hvor de knapt lærte noe om hvordan de skulle forebygge sykdom. Han sier også at det vel neppe er tilfeldig at det kalles medisinstudium og ikke et helsestudium. Medisinsk behandling er svindyrt og krever mange ansatte. Boka er full av eksempler på medikamenter som skader. Noe av det verste er bruken av antikolinergika mot mentale lidelser. De kan føre til søvnproblemer, depresjon, angst, psykose og ADHD og foreskrives også ved allergi, hjertesykdom, Parkinson, KOLS, overaktiv blære og inkontinens og mageplager. En studie fra sykehjem viste at slike medikamenter mot depresjon økte dødeligheten med omkring 30 prosent. Risikoen for demens økte med 50 prosent. Færø lister opp en rekke bivirkninger av medikamentene. Det gjør han også når det gjelder protonpumpehemmere mot for mye magesyre. Mange av brukerne har betennelsestilstand i magesekk og spiserør.

Boka er full av gode råd for å kunne få best mulig utbytte av ulike tiltak for bedre helse. Når det gjelder søvn, anbefales blålysblokkbriller om sommeren, daglyslampe om vinteren, yoga, å unngå skjermbruk og ikke spise de siste timene før leggetid og ingen kaffe etter klokka 12. Han anbefaler å legge seg og stå opp til faste tider og ikke å bruke alkohol som sovemedisin. Selv om mange opplever det som avslappende med et glass vin eller flere om kvelden, viser pulsklokka at kvaliteten på søvnen svekkes. Det er gunstig å få dagslys i øynene så tidlig som mulig om morgenen.

Å utsette kroppen for store temperaturforskjeller kan være helsefremmende. Ved å tåle det ukomfortable blir vi komfortable. For de som ikke har muligheter for isbading eller ikke har badekar, er dusjing et godt alternativ. Færø anbefaler 15 sekunder kalddusj første gangen og deretter å øke med 15 sekunder en gang i uka til dusjen varer i to til tre minutter. De første 30 sekundene er verst. På det varmeste om sommeren er det gunstig å være ute med minst mulig klær. Sauna er også fint for å svette.

Forfatter Torkil Færø kritiserer medisinstudiet hvor de knapt lærte noe om hvordan de skulle forebygge sykdom. Det er vel neppe tilfeldig at det kalles medisinstudium og ikke et helsestudium.

Et gjennomgående tema i hele boka er HRV eller hjerteratevariasjon. Varierer den nok, er det tegn på god helse. Det motsatte er tilfelle hvis variasjonen er liten. Ulike former for faste øker HRV. Det samme skjer når man søker skogens ro, leker og er jordet. Det siste innebærer å gå barbeint i gresset. Et annet tema som også settes i søkelyset, er betydningen av gode sosiale relasjoner.

Færø skriver fornuftig om mat. 70 prosent av immunforsvaret er organisert rundt tarmen. Ultraprosessert mat er ofte en blanding av sukker, fett og kunstige smaksforsterkere og gir oss et kortvarig dopamin-kick. Ultraprosessert mat er utviklet for å skape mat vi blir avhengige av. Matindustriens aksjonærer blir rike på bekostning av vår helse. Har du en sykdom eller utmattelsestilstand, er det første og viktigste rådet fra Færø å kutte ut alkohol totalt.

Forfatteren skriver usedvanlig velformulert. Han forklarer de medisinske uttrykkene som er nødvendige for å forstå det som ligger til grunn for alle de gode rådene og illustrerer sine råd med en rekke pasientkasus. Færø er ærlig med det som skjedde etter at han gjennom sin første bok ble nærmest en kjendis over natta, hvilket han ikke hadde noe ønske om.

Boka har 30 noter, sju anvendte artikler og en oversikt over anbefalt og anvendt litteratur samt anbefalte podkaster. I tillegg har han boktips som Ultraprosessert av Chris van Tulleken, Autofagi av Berit Nordstrand, Alt jeg ikke lærte på skolen av Erling Kagge og Krenkede barn blir syke voksne av Anna Luise Kirkengen. Færø har også noen mikro- og makropauser hvor leseren kan reflektere eller bruke avslapningsteknikker. To av dem er: «Tenk deg tilbake til en lykkelig stund i barndommen» og «Lukk øynene og pust rolig».

Thore K. Aalberg (f. 1946) er cand.polit. (1977) med hovedfag i sosialpedagogikk, fagbokforfatter og utdannet homøopat fra Arcanum (1982). E-post: thorekaalberg@gmail.com