Onde ånder, besatte personer og spredning av smitte

Ifølge en ny studie kan troen på onde ånder/krefter ha fungert som en måte å hindre spredning av smitte og derfor infeksjoner i tidligere tider.

Tekst Iver Mysterud

Sykdomsframkallende mikroorganismer utgjør en trussel mot menneskets helse, og mennesket har til alle tider brukt en rekke strategier for å motvirke at de gjør oss syke. En stor gruppe forskere fra mange land har samarbeidet for å teste en hypotese om at troen på onde ånder/krefter har redusert eksponering for og dermed motvirket spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer. De har gjennomført to analyser med historiske data og én analyse med et nytt datasett.¹

Begge analysene med historiske datasett indikerer at troen på onde ånder/krefter er større  i geografiske områder der man vet at det historisk har vært særlig høye nivåer av sykdomsframkallende mikroorganismer. I den tredje analysen analyserte forskerne et datasett som inkluderte 3 140 deltakere fra 28 land og fant at historisk høyere nivåer av patogener korrelerte med overbevisningen om at onde ånder/krefter er til stede i tilværelsen. Alle tre studier underbygget derfor samme konklusjon.

Forskerne konkluderte at troen på onde ånder/krefter kan være en hensiktsmessig (ubevisst) strategi for å unngå smitte, noe som kan forklare framveksten av troen på at onde ånder/krefter opererer i vår tilværelse. Hvis slik (over)tro har oppstått av andre årsaker, kan høye sykdomsbyrder ha forsterket en slik tro. Uansett kan (over)tro ha bidratt til at smitte vanskeligere er blitt spredd blant mennesker. Logikken er at man tror en person kan bli ”besatt” av noe ondt som igjen kan spres til andre mennesker. Ved å unngå kontakt med en ”besatt” person, som i virkeligheten er infisert av sykdomsframkallende mikroorganismer, vil effekten være redusert smitte av en selv og andre. 

Slike forestillinger er blitt til i en tid da man ikke forsto at bakterier og virus var årsak til mange sykdommer. Syke personer ser annerledes ut eller oppfører seg annerledes enn friske. Hvis slike ytre tegn blir tolket som at man er ”besatt” av noe ondt som kan smitte over på deg selv eller andre, vil unngåelse av den ”besatte” medføre redusert spredning av smitte og risiko for å bli syk.

Kilde:

1. Bastian B, Vauclair C-M, Loughnan S mfl. Explaining illness with evil: pathogen prevalence fosters moral vitalism. Proceedings of the Royal Society B 2019; 286: 20191576. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31662082