Kategorier
Ønsker Diabetesforbundet å avskaffe diabetes?
Diabetesforbundet ble stiftet i 1948 og hadde ved utgangen av 2017 hele 33 908 medlemmer, en nedgang på 988, fordelt på 18 fylkeslag og 117 lokallag. Organi-sasjonen ønsker å øke antallet medlemmer og driver et aktivt kartleggingsarbeid. Deres mål er å være en ”troverdig, hjelpsom og modig organisasjon”.1 De har ikke som mål verken å redusere forekomsten av diabetes eller å bidra til at diabetikere minimaliserer bruken av tekniske hjelpemidler eller medikamenter.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Dag Viljen Poleszynski . Foto Shutterstock
Et fellestrekk med frivillige organisasjoner som vokser seg store, er at de bygger opp en administrasjon av lønnet personell som – naturlig nok – ønsker å beholde jobben og vokse seg større. Dette gjelder også Diabetesforbundet, som i 2017 fikk vel kr 33 millioner i kontingenter fra ni medlemskategorier.2 Potensialet for flere medlemmer virker stort, siden Diabetesforbundet anslår at omkring 350 000 personer har diabetes type 2, halvparten uten å vite om det.
Nasjonal og internasjonal prestisje
Diabetesforbundet nyter stor tillit hos norske myndigheter, og samarbeider tett med dem. I 2017 fikk forbundet gjennomslag for utarbeidelse av Nasjonal diabetesplan 2017–2021,3 som helse- og omsorgsminister Bent Høie lanserte under et besøk på barneavdelingen ved Ullevål universitetssykehus 13. desember.
På Verdens diabetesdag 2017 delte Diabetesforbundet ut en forskningspris på kr 100 000 til professor i pediatri ved Universitetet i Bergen, barnelege Pål Rasmus Njølstad, som forsker på genetikk og epidemiologi forbundet med diabetes type 1. Generalsekretær Bjørnar Allgot ble på Det internasjonale diabetesforeningens (IDF) generalforsamling i Abu Dhabi tildelt en ærespris for sitt livslange engasjement med diabetes foran delegater fra 160 land. Han har hatt type 1 diabetes i 45 år, har vært ansatt i 29 år og generalsekretær siden 1992.
Med sitt omfattende engasjement over hele landet høster forbundet stor anerkjennelse blant folk for den støtten medlemmene får og vennskap som utvikles mellom likesinnede. Dette er trolig en viktig drivkraft og motivasjon for de mange ansatte i Diabetesforbundet, som i 2017 avholdt 19 kurs, konferanser, møter og samlinger. Vi tviler ikke på at ansatte ønsker å hjelpe diabetikere og at mange har et idealistisk engasjement. Tatt i betraktning at diabetes type 2 er en sykdom som skyldes feil livsstil, kan man imidlertid undres over at så lite gjøres for å påvirke politikere, helsebyråkratiet og næringslivet til å endre de underliggende årsakene.
Djevelens advokat
Den katolske kirken brukte fra 1587 til 1983 en kirkelig embetsmann til å finne argumenter for at en gitt person som ble ansett som hellig, ikke skulle bli oppnevnt til helgen (kanonisert). Han ble kalt Djevelens advokat (advocatus diaboli) og var motparten til prosessens forsvarer, Guds advokat (advocatus Dei).4 Hvis vi påtar oss rollen som Djevelens advokat, vil vi hevde at Diabetesforbundet bør nedlegges fordi forbundet ikke gjør det som burde være et åpenbart mål: å bidra til at det blir stadig færre diabetikere med type 2 og at de med type 1 og 2 bruker minst mulig medikamenter. Strategi 2016-20181 gjengir visjonen, som dreier seg om ”å mestre … og å ha et bedre liv – helst uten diabetes.”
Vi har lett gjennom nettsider, årsmelding og strategidokumentet uten verken å finne en plan for å avskaffe diabetes type 2 eller å minimalisere bruken av insulin og andre medikamenter ved type 1, selv om ord som ”kunnskap og mestring” går igjen.
Diabetesforbundet og Helsedirektoratet har sammen utarbeidet to trykksaker: Diabetes. Brukerversjon av nasjonal faglig retningslinje5 og Veiviser: God egenbehandling av diabetes.6 Førstnevnte er en forenklet utgave av den nasjonale diabetesplanen, mens sistnevnte blant annet gir ”tips og råd til hvordan man kan leve et godt liv med diabetes”. Diabetesplanen nevner følgende ”påvirkbare risikofaktorer” for diabetes type 2:7:7
- Overvekt og fedme
- Fysisk inaktivitet
- Kosthold
- Tobakksbruk
- Tidligere svangerskapsdiabetes
Myndighetene har åpenbart ikke forstått at overvekt og fedme har samme årsak som diabetes og at fysisk inaktivitet i seg selv ikke fører til diabetes. Vi søkte forgjeves etter ord som ”insulinresistens”, ”insulinfølsomhet”, ”karbohydrater”, ”vitamin D” og ”tarm”, hvilket bekrefter inntrykket av en manglende forståelse av grunnleggende årsaker. Det er derfor kanskje ikke så rart at Diabetesforbundet heller ikke viser slik forståelse. Dette gjenspeiles i de rådene forbundet gir om kosthold for diabetikere.
Kostholdsråd ved diabetes type 2
På diabetes.no finnes en liste med spørsmål og svar fra Diabeteslinjen (lett redigert av undertegnede) for å veilede diabetikere i hva de bør spise.7 En nylig diagnostisert person lurer på følgende:
- Kan man bruke for eksempel soyaolje i matlaging?
- Kan jeg spise potetlefse, medisterfarse?
- Skal man holde seg helt unna poteter?
- Kan jeg spise potetstivelse, hvetestivelse eller maisstivelse?
- Er det lurt å lage for eksempel en glutenfri pizzabunn, hvis jeg ikke har mulighet til å lage fullkornbunn?
Personer med diabetes type 2 skal ifølge Diabeteslinjen spise et vanlig, sunt kosthold, men det er lurt å sette seg inn i hvordan karbohydrater påvirker blodsukkeret slik at du får god kunnskap om hva som er bra for deg. Det kan være lurt å spise regelmessig. Enkelte føler at de får et lettere regulerbart blodsukker ved å spise mindre til hvert måltid og oftere, men dette er individuelt. Prøv deg fram og finn ut hva som passer best for deg. Du kan teste matens effekt på blodsukkeret slik:
– Mål blodsukkeret rett før måltidet (skal helst være 4–7 mmol/l) og cirka 2 timer etter at du startet å spise.
– Stiger blodsukkeret mer enn 3 måleenheter og ligger over 10 mmol/l cirka 2 timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke insulin-/tablettdosen.
– Hvis blodsukkeret ligger <10 mmol/l, kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen.
Gjenta dette noen ganger før du gjør store endringer. Mange faktorer spiller inn, og disse kan variere fra dag til dag.
Maten bør ifølge Diabeteslinjen bestå av grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fisk, kjøtt, fjærkre, egg, frukt, bær og grønnsaker. Fordi forskjellige matvarer inneholder ulike næringsstoffer, er variasjon viktig.
Slik besvares ovennevnte spørsmål:
Bruk gjerne olje, men det er lurt å velge raps- eller olivenolje framfor soyaolje.
- Potetlefse og medisterfarse kan brukes av og til, men velg heller rent kjøtt, hvitt kjøtt, fisk og fiskefarsemat i stedet for kjøttfarsemat til hverdags.
- Du trenger ikke å holde deg helt borte fra poteter, men velg kokte eller bakte poteter i stedet for pommes frites og stekte poteter. Bruk godt med grønnsaker til både middag og andre måltider. Bytt gjerne en del av potetene med grønnsaker, så vil du ikke få så rask blodsukkerstigning.
- Matretter med mye stivelse av alle slag kan lett gi rask blodsukkerstigning, så her er det lurt å begrense seg litt. For eksempel gir både ris og pasta rask/stor blodsukkerstigning.
- Glutenfrie produkter inneholder minst like mye eller mer karbohydrater enn vanlige kornprodukter. Om du ikke har mulighet til å bruke sammalt mel i pizzadeigen, kan du like gjerne bruke en vanlig pizzabunn og spise litt mindre. Velg gjerne tynn bunn. Husk å spise salat eller råkost til pizzaen, så får du et fullverdig måltid.
Observante lesere vil legge merke til at rådene i hovedsak følger rådene som Nasjonalt råd for ernæring gir til hele befolkninga. Her står intet om forholdet mellom protein, fett og karbohydrat eller at det er fullt mulig å unngå blodsukkerstigning etter et måltid ved å spise fettrikt. For å illustrere tankegangen til Diabetesforbundet har Kenn Hallstensen regnet ut sammensetningen av makronæringsstoffer i noen forslag til måltider.8
Måltidsberegninger
Tabellene nedenfor er basert på andel gram protein, fett og karbo-hydrat per porsjon. Forholdstallene tar utgangspunkt i protein = 1, og energiinnholdet i ett gram protein, fett og karbohydrat satt til henholdsvis 4, 9 og 4 kcal/g.
Våre beregninger viser at opp-
skriftene langt fra inneholder optimale forhold mellom protein, karbo-hydrat og fett, dersom man ønsker å ha et normalt lavt, stabilt blod-
sukker. Et optimalt måltid i henhold til den polske legen Jan Kwaśniewski (se egen sak) ville gitt omkring 10–12 energiprosent fra protein, 75–80 prosent fra fett og ikke mer enn 5–10 energiprosent fra karbohydrat. Dette er i tråd med erfaringer og forskning som viser hvordan man kan unngå insulinresistens.
Proteininnholdet i oppskriftene er i henhold til Kwaśniewski alt for høyt, med unntak av den siste, der karbohydratinnholdet er alt for høyt. Dette er trolig en konsekvens av
fettfobi fordi vissheten om at et høyt karbohydratinntak er uønsket, uvegerlig fører til økt proteininntak. Den best sammensatte oppskriften er skinke- og pastasalaten, men heller ikke den er optimal for verken diabetikere eller andre med insulinresistens. Samtlige porsjonsstørrelser gir svært lite energi (260–680 kcal), noe som er i tråd med myndighetenes og Diabetesforbundets oppfatning om at man bør spise mange måltider per dag. Som diskutert i en egen sak, er det bedre å la magen hvile i mange timer enn å spise 4–6 måltider hver dag. En som trenger omkring 2 500 kcal/dag, ville for eksempel måtte innta fire rødbeteburgere, noe som ville medført et inntak på 56 g protein (ok), 140 g fett (for lite) og over 200 g karbohydrat (alt for mye).
Konklusjon
Diabetesforbundet er en mektig organisasjon som i stor grad påvirker myndighetenes syn på diabetes og hvordan folk flest oppfatter sykdommen. De har imidlertid intet mål om å avskaffe seg selv og gir råd som for diabetikere er i tråd med dem Nasjonal råd for ernæring gir: spis ofte, innta lite mettet fett og moderate mengder fett og mye karbohydrat. Etter vår oppfatning bør Diabetesforbundet vedtektsfeste at de på lang sikt ønsker å avskaffe seg selv eller i det minste bli en organisasjon som prioriterer dem med diabetes type 1. Målet burde være
å endre de underliggende årsakene til insulinresistens i befolkningen og dermed diabetes type
2, ikke å gi råd om hvordan folk kan leve ”normalt”, det vil se med et kosthold som for mange vil føre til insulinresistens med alle de medfølgende helseproblemene.
Skinke- og pastasalat – to porsjoner9
200 g kokt skinke i strimler
200 g pasta
6 reddiker
150 g sukkererter
1 rødløk
2 ss olje
½ dl ristede pinjekjerner
453 kcal per porsjon.
Næringsstoff |
Vekt (gram) |
Forholdstall |
Energiprosent |
Protein |
27 |
1 |
32 |
Fett |
25 |
0,8 |
55 |
Karbohydrater |
31 |
0,4 |
13 |
Bringebærsalat med kylling
3 kyllingfileter
Salt og pepper
200 g hjertesalat
1 dl mangochutney
250 cottage cheese
1 kurv bringebær
260 kcal per porsjon.
Næringsstoff |
Vekt (gram) |
Forholdstall |
Energiprosent |
Protein |
36 |
1 |
55 |
Fett |
4 |
0,1 |
14 |
Karbohydrater |
20 |
0,6 |
31 |
Rødbeteburger med grønnkål – fire porsjoner11
Rødbeteburger med grønnkål – fire porsjoner
500 g rå rødbete
150 g gulrot
1 rødløk
2 båter hvitløk
2 grønne chili
100 g blader fra grønnkål
1 boks hermetiske nyrebønner
2 ½ dl lettkokte havregryn
2 ss maisenna
4 ss olje
1 ts salt
½ ts pepper
Salatblanding
1 pk Snøfrisk naturell
4 fiberrike hamburgerbrød
641 kcal per porsjon.
Næringsstoff |
Vekt (gram) |
Forholdstall |
Energiprosent |
Protein |
23 |
1 |
14 |
Fett |
25 |
1,1 |
35 |
Karbohydrater |
81 |
3,5 |
51 |
Brokkoli- og ertesuppe med torsk – fire porsjoner10
800 g torskefilet
1½ ts salt
¾ ts pepper
1 løk
½ brokkoli
2 ss margarin
8 dl fiskekraft eller fiskebuljong
400 g frosne erter
1 dl matfløte
Egenlagd topping/dressing
351 kcal per porsjon.
Næringsstoff |
Vekt (gram) |
Forholdstall |
Energiprosent |
Protein |
45 |
1 |
51 |
Fett |
11 |
0,2 |
28 |
Karbohydrater |
18 |
0,4 |
21 |
Kilder:
1. https://www.diabetes.no/om-oss/
2. Diabetesforbundet. Årsberetning 2017. https://issuu.com/knutjarle/docs/a_rsberetning_2017_
3. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal diabetesplan 2017–2021.
4. Djevelens advokat. https://no.wikipedia.org/wiki/Djevelens_advokat (25.7.2018)
5. https://www.diabetes.no/contentassets/696f73f536a44174a5096ab8785fa1f4/brosjyre-behandlingsretningslinjer-for-diabetes.pdf
6. https://www.diabetes.no/nettbutikk/brosjyrer/veiviser-god-egenbehandling-av-diabetes/
7. https://www.diabetes.no/kosthold/ofte-stilte-sporsmal/sporsmal-og-svar-sunn-kost-ved-diabetes-type-2/
8. https://www.diabetes.no/kosthold/
9. https://www.matprat.no/oppskrifter/sunn/skinke–og-pastasalat/
10. https://www.matprat.no/oppskrifter/familien/brokkoli–og-ertesuppe-med-torsk/
11. https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/rodbeteburger-med-gronnkal/