Skip to main content

Oppskrifter til småbarn

Her er noen få utvalgte oppskrifter til småbarn som har begynt med fast føde.

Puré med avokado, banan og tunfisk

Når barnet er litt eldre, kan man ha tunfisk i avokado-bananpureen.

½ spisemoden avokado
½ banan
1 spiseskje tunfisk (nedlagt i vann)

Slik gjør du: 

Mos ingrediensene med en stavmikser eller gaffel og server retten umiddelbart.

Ovnsbakt fisk og grønnsaker

Ovnsretter er takknemlig å ty til i en travel hverdag. De er raske å lage med det man har for hånden. Framfor alt er ovnsbaking en sunn måte å steike kjøtt, fisk og andre råvarer på. Ingrediensene kan legges i en leirkrukke eller pakkes inn i aluminiumsfolie. Hvis familien lager en rett med fisk og grønnsaker, kan du plukke ut noe av ingrediensene når retten er ferdig, og mose dette til passe konsistens sammen med krafta som dannes under tilberedning. Her er et konkret forslag til små sjarmtroll som tåler fisken godt:

smør/olje
50 gram fiskefilet (ørret, laks, torsk e.a.)
2 buketter brokkoli
2 buketter blomkål
1/2 ts persille, finhakket
litt kokt ris

Slik gjør du:

Smør et stykke aluminiumsfolie og legg på en renset fiskefilet sammen med brokkoli og blomkål. Pakk folien godt sammen og legg den i ovnen ved 180° i 10–15 minutter eller la pakken dampkoke over litt vann. Pakk opp folien når fisken er ferdig, og ta vare på krafta. Mos fisken og grønnsakene til passe konsistens sammen med krafta og eventuelt litt kokt ris.

Avokado-bananpuré

Denne pureen er delikat, smakfull og rik på næringsstoffer, blant annet verdifulle fettsyrer fra frukten avokado. Retten spises rå og er enkel å tilberede når man er ute og reiser. Det er bare å kjøpe en avokado og en banan, helst økologisk, og mose ingrediensene med en gaffel eller annet på stedet.

½ spisemoden avokado
½ moden banan

Slik gjør du:

Mos ingrediensene med en stavmikser eller gaffel og server retten umiddelbart.

Grønnsakmos med kjøttkraft

I denne retten kan man bruke en eller flere grønnsaker, avhengig av hvor gammelt barnet er og hva det liker. Prøv for eksempel med gulrot, selleri, brokkoli og blomkål. Grønnsakene bør dampkokes. Det tar bedre vare på næringsstoffene enn vanlig koking i vann. I retten kan man tilsette en eggeplomme for å øke innholdet av essensielle aminosyrer og verdifulle fettstoffer.

100 gram grønnsaker
kjøttkraft
1–2 ts smør/olje (oliven- eller rapsolje)

Slik gjør du:

Vask og skrell grønnsakene. Dampkok dem til de er møre. Mos grønnsakene med en stavmikser og spe med kjøttkraft til passe konsistens. Tilsett smør og/eller olje, eventuelt litt eggeplomme.

Kjøttkraft – grunnoppskrift

Dette er en klassisk grunnoppskrift på kraft hvor det blir brukt bein fra kalv, lam eller vilt, eventuelt noe fra kje. Bruk gjerne bein fra ulike dyrearter. God, tradisjonell kjøttkraft inneholder næringsstoffer som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjeletettsystemet og forebygger sykdom. Dette er mat og medisin i ordets rette forstand og bør utgjøre en basis i barnematen, for eksempel i grønnsakmos.

3 kg knoker, føtter og margfylte bein, oppdelt
1 kg ribbebein eller nakke, oppdelt
1/2 dl vineddik
1 ts tangmel
vann
2 laurbærblader
4 gulrøtter, i tykke skiver
1 brokkoli, i buketter
2 ss krydderurter (løpstikke, timian, merian, oregano, rosmarin, salvie, sar e.a.)
1 bunt persille

Slik gjør du:

Ha knoker, føtter, margbein og kjøttfulle bein i en stor gryte sammen med eddik og tangmel. Tilsett kaldt vann til væska akkurat dekker beina. La det stå i en time.

Kok opp sakte uten lokk. Fjern skummet som samler seg på toppen med en skje. Hell eventuelt i en kopp kaldt vann, det bringer skummet bedre fram. Tilsett laurbærblader. Ha på lokk.

LES OGSÅ  Frøloff uten melk og gluten

Etter oppkok settes gryta på rist over laveste varme. Kjøttkraft skal ikke koke, men hele tida trekke under lokk ved 80–90°. Passe varme oppnår du ved å ha tre kronemynter mellom kraftgryta og kokeplata. Fortsett med å skumme krafta godt den første halvtimen. La krafta trekke i minst 3 timer, gjerne 8–12 timer.

La grønnsakene trekke med den siste tida slik at de blir så vidt møre.

Fjern beina fra kraftgryta med en tang eller sleiv og avkjøl. Sil krafta i en stor bolle. Ha krafta tilbake i gryta.

Fjern kjøtt og marg fra beina. Skjær kjøttet i små biter og ha det oppi en matmølle (food processor) sammen med grønnsakene. Kjør ingrediensene til en puré og ha det oppi krafta.

Press margen gjennom en sil og ha det oppi krafta.

Tilsett krydderurter og persille. Kok opp og la det trekke en halvtime på rist.

Ha krafta på glass (f.eks. norgesglass) som kjøles ned på benken og deretter i kjøleskapet før du fryser det som skal lagres i lengre tid. Pass på å ikke fylle glassene helt opp. Kjøttkraft holder seg ca. en uke i kjøleskapstemperatur.

Kraft som skal brukes til barnemat, kan fryses i små glass eller i poser for isterninger.

Startkultur for surgrøt

Først må vi lage en startkultur for surgrøten, det vil si et gjæringsmiddel hvor de gunstige melkesyrebakteriene og gjærsoppene er oppformert. Startkulturen kan også brukes hvis du skal bake surdeigsbrød.

Bland sammen i et glass litt lunkent vann (ca. 2 dl) og sammalt rug (ca. 2 dl) til en tynn grøt. Dekk glasset med et tøystykke og sett det mørkt på et lunt sted (18–23°). La stå 1–2 døgn til du kjenner en syrlig duft og ser små bobler i blandinga. Rør i massen av og til. Tilsett så litt mer rugmel (ca. 1 dl) og la blandingen stå ytterligere ett til to døgn til den er blitt sur og full av lufthull. Nå er surdeigskulturen klar til bruk og full av aktive melkesyrebakterier og gjærsopper.

Ha kulturen i et glass uten lokk (eller med huller), strø et tynt lag med mel på toppen og sett umiddelbart i kjøleskapet det du ikke bruker. Forny starteren jevnlig ved å blande en spiseskje av kulturen med lunkent vann og mel i et rent glass. Dette bør du gjøre en gang i uka eller gjerne oftere i forbindelse med grøtlaging eller brødbaking.

Du kan også tørke deler av surdeigskulturen for langtidslagring. Da legger du et tynt lag på en asjett i kjøleskapet og vender massen daglig. Etter noen dager er den tørr og kan oppbevares i et glass med lokk. For å vekke kulturen til live blander du litt av den tørre massen med lunkent vann og mel og lar det stå lunt et par dager. Det er også en god idé å fryse ned litt surdeigskultur som en ekstra forsikring i tilfelle opphavet skulle bli dårlig eller ganske enkelt dø ut i mangel på godt stell. En surdeigskultur som har stått i kjøleskap i månedsvis uten tilsyn, kan eventuelt livnes opp igjen med litt førstehjelp, som i praksis er lunkent vann og mel. I aktiv tjeneste kan surdeigen over tid bli bedre og bedre når det gjelder gjæringskvaliteter og smakssetting. Et glutenfritt alternativ kan lages med ris- og hirsemel.

Surgrøt

Morgen:

1 dl lunkent vann
1/2–1 ts surgrøtkultur
ca. 2 dl (100 gram) mel (f.eks. havre, ris, hirse, amarant, quinoa, spelt, rug)
(1 liten knivsodd tangmel)

Bland sammen ingrediensene til en passe tykk grøt (tynnere enn deigen til et surdeigsbrød). Ha i så mye mel at blandingen tilfredsstiller følgende gaffeltest: Grøten skal falle nokså lett av en gaffel i én klump. Sett det til syrning på et lunt sted (18–22°) fram til frokosttid neste morgen. Rør litt i blandinga om kvelden og juster konsistensen med litt mer vann eller mel hvis det trengs.

Neste morgen:

LES OGSÅ  Lekser skaper trøbbel uansett hvem som styrer landet

2–2,5 dl kokende vann
rå surgrøt
1–2 ts lønne-/agavesirup/honning (ikke honning til småbarn)
1–2 ss smør/olje (oliven-/rapsolje/Udo´s Choice)
1 ss knuste/malte frø (f.eks. lin-/sesam-/solsikkefrø)
frukt/bær
(krydder)

Ta først vekk litt av den rå surgrøten på en gaffel (dette blir den nye startkulturen) og bland sammen ingrediensene til morgendagens grøt. Hell så resten av den rå surgrøten opp i det kokende vannet etter at gryta er tatt av plata, og visp kraftig sammen. Sett gryta på plata og la grøten bare koke opp til den tykner. Hvis grøten er tilfredsstillende syrnet, er det ikke nødvendig med ytterligere koking for å unngå melsmak. La så gryta stå på rist over svak varme eller bare på ettervarmen. Bland i litt honning, lønnesirup eller et annet uraffinert søtningsmiddel etter smak. Tilsett litt smør, olje og malte frø rett før servering. Det tilfører essensielle fettsyrer og fettløselige vitaminer. Ha på grøten noe som barnet liker og tåler. Et lite dryss kanel og noen klatter rørte tyttebær gjør ofte godt. Hvis grøten blir for syrlig, kan du halvere gjæringstida og bare syrne den over natta eller fra morgen til kveld.

Syrnet barnegrøt (surgrøt)

Surgrøt, det vil si melkesyregjæret mel og vann, er mer næringsrik, smakfull, mettende og lettere å fordøye enn vanlig, ugjæret grøt. Hvis man velger å gi småbarn grøt fra 4–6-månedersalderen, er det altså langt bedre å servere surgrøt enn bare mel kokt i vann eller melk. Barn har et stort næringsbehov og trenger lettfordøyelig mat som gir et best mulig næringsopptak.

Aromastoffene og de organiske syrene som dannes under gjæringa, gjør at surgrøt smaker bedre og har en mer delikat konsistens enn ugjæret grøt. Surgrøt er samtidig rask å lage fordi den trenger ingen koking på grunn av gjæringa. Framgangsmåten er enkel, men det tar som regel litt tid å finne de gode komposisjonene som barnet vil ha.

Velg meltyper, søtningsmiddel, frø og fettstoffer ut i fra hva barnet tåler og liker. Vær forsiktig med honning til barn under ett år, og velg glutenfrie kornsorter ved mistanke om intoleranse. Et glutenfritt alternativ kan lages av ris-, hirse-, bokhvete- og amarantmel i forskjellige kombinasjoner. Pass også på eventuelle reaksjoner mot nøtter og frø. I helsekostforretninger selges økologisk mel beregnet til barnegrøt som på forhånd er skånsomt varmebehandlet og malt på steinkvern. Det gir en bedre grøt enn vanlig mel fra dagligvarebutikken. Unngå barnegrøt med tørrmelk.

Hvis du ikke vil bruke tid på å syrne grøten, er det uansett viktig å la melet svelle i vann flere timer før koking for å fremme fordøyelsen og næringsopptaket.

Kilder

1.  Price WA. Nutrition and Physical Degeneration. New Canaan: Keats Publishing, 1945/1989.

2.  Barnes B, Bradley SG. Planning for a healthy baby. Essential preparation for pregnancy. London: Ebury Press, 1990/1994.

3.  Horta BL, Victora CG. Long-term effects of breastfeeding: a systematic review. Geneva: World Health Organization, 2013. http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/79198/1/9789241505307_eng.pdf

4.  Stuebe A. The risks of not breastfeeding for mothers and infants. Reviews in Obstetrics & Gynecology 2009; 2: 222-31. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20111658

5.  Bjørke Monsen AL, Ueland PM, Vollset SE mfl. Determinants of cobalamin status in newborns. Pediatrics 2001; 108: 624-30. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11533328

6.  Bjørke Monsen AL, Vollset SE, Refsum H mfl. Hematological parameters and cobalamin status in infants born to smoking mothers. Biology of the Neonate 2004; 85: 249-55. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14739552

7.  Horta BL, Bahl R, Martines JC mfl. Evidence on the long-term effects of breastfeeding: systematic reviews and meta-analysis. Geneva: World Health Organization, 2007. http://whqlibdoc.who.int/publications/2007/9789241595230_eng.pdf?ua=1

8.  Kramer MS, Kakuma R. Optimal duration of exclusive breastfeeding. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003517.pub2/abstract

9.  World Health Organization. 55th World Health Assembly. Infant and young child nutrition. World Health Organization, 2002. http://apps.who.int/gb/archive/pdf_files/WHA55/ewha5525.pdf

10.  Fewtrell M, Wilson DC, Booth I mfl. Six months of exclusive breast feeding: how good is the evidence? BMJ 2011; 342: c5955. http://www.bmj.com/content/342/bmj.c5955

LES OGSÅ  Melkefrie lavkarbooppskrifter

11.  Kwasniewski J. Optimal nutrition. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 1999.

12.  Kwasniewski J, Chylinski M. Homo optimus. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 2000.

13.  http://www.wpg.com.pl

14.  Laupsa-Borge J. Kraft i bein og armer. Helsemagasinet vitenskap og fornuft 2012; 3(6):58-71.

15.  Wijga AH, Smit HA, Kerkhof M mfl. Association of consumption of products containing milk fat with reduced asthma risk in pre-school children: the PIAMA birth cohort study. Thorax 2003; 58: 567-72. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12832666

16.  Norris JM, Barriga K, Klingensmith G mfl. Timing of initial cereal exposure in infancy and risk of islet autoimmunity. JAMA 2003; 290: 1713-20. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14519705

17.  Norris JM, Barriga K, Hoffenberg EJ mfl. Risk of celiac disease autoimmunity and timing of gluten introduction in the diet of infants at increased risk of disease. JAMA 2005; 293: 2343-51. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15900004

18.  Poole JA, Barriga K, Leung DY mfl. Timing of initial exposure to cereal grains and the risk of wheat allergy. Pediatrics 2006; 117: 2175-82. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16740862

19.  Det amerikanske akademiet for barneleger kommer jevnlig med politiske uttalelser og kliniske retningslinjer for ulike tema innen pediatri, inkludert amming.

20.  Eidelman AI, Schanler RJ, Johnston M mfl. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 2012; 129: e827-e41. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22371471

21.  Folkehelseinstituttet. Fakta om folattilskudd og svangerskap. http://www.fhi.no/artikler/?id=51398

22. Chantry CJ, Howard CR, Auinger P. Full breastfeeding duration and risk for iron deficiency in U.S. infants.
Breastfeeding Medicine 2007; 2: 63-73. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17661577

23.  Lozoff B, Jimenez E, Hagen J mfl. Poorer behavioural and developmental outcome more than 10 years after treatment for iron deficiency in infancy. Pediatrics 2000; 105: E51. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10742372

24.  Halterman JS, Kaczorowski JM, Aligne CA mfl. Iron deficiency and cognitive achievement among school-aged children and adolescents in the United States. Pediatrics 2001; 107: 1381-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11389261

25.  Farrow L. The iodine crisis. New York: © Lynn Farrow, 2013; DevonPressNY@aol.com.

26.  Sternglass EJ, Bell S. The 1983 SAT scores and their link of nuclear fallout. Phi Delta Kappan 1984; 5: 372. http://connection.ebscohost.com/c/reports/12872052/1983-sat-scores-their-link-nuclear-fallout

27.  Dahl L, Johansson L, Julshamn K mfl. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutrition 2004; 7: 569-76. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15153264

28.  Curl CL, Fenske RA, Egelthun K. Organo-phosphorus pesticide exposure of urban and suburban preschool children with organic and conventional diets. Environmental Health Perspectives 2003; 111: 377-82. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12611667

29.  Lu C, Topel K, Irish R mfl. Organic diets significantly lowers children’s dietary exposure to organophosporus pesticides. Environmental Health Perspectives 2006; 114: 260-3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16451864

30.  Henriksen HB, Kolset SO. Sukkerforbruk og folkehelse. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2007; 17: 2259-62. http://tidsskriftet.no/article/1579639

31.  Poleszynski DV, Mysterud I. Syk av sukker – frisk av fett. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2014.

32.  Totland TH, Melnæs BK, Lundberg­-Hallén N mfl. Norkost 3: en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18­70 år, 2010­11. Oslo: Helsedirektoratet, 2012. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar/Publikasjoner/norkost-3-is-2000.pdf

33.  Johansson L, Solvoll K. Norkost 1997: landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Oslo: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, 1999. http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/tall-og-undersokelser/Documents/norkost-1997.pdf

34.  Øverby NC, Kristiansen AL, Andersen LF mfl. Spedkost – 6 måneder. Landsomfattende kostholds- undersøkelse blant 6 måneder gamle barn. Oslo: Helsedirektoratet, 2008.

35.  Haug A, Hostmark A, Harstad O. Bovine milk in human nutrition: a review. Lipids in Health and Disease 2007; 6: 25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17894873

36.  Parodi PW. Milk fat in human nutrition. The Australian Journal of Dairy Technology 2004; 59: 3-59. ftp://s173-183-201-52.ab.hsia.telus.net/Inetpub/wwwroot/DairyScience/Resources/NTS/AJDT59_3.pdf

37.  Se bl.a. nettsidene til Norsk Gardost: http://norskgardsost.blogspot.no.

38.  Daniel KT. The whole soy story. Warsaw (IN): New Trends Publishing, Inc., 2005.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner