Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Osteopati i mitt hjerte

Osteopati bør bli den neste autoriserte helseprofesjonen. Det er på tide å utvide det offentlige behandlingstilbudet for det største helseproblemet i vår 6tid, nemlig muskel- og skjelettplager!

Tekst Helge Skåtun     Foto Sveinung Bråthen

Da jeg begynte å studere osteopati i 2000, oppdaget jeg nye muligheter for å undersøke og behandle pasienter. For 13 år siden ante ingen i min krets hva osteopati var, og mange var skeptiske. I dag vet de fleste at vi gjør mer enn å avhjelpe vonde rygger og nakker. Stadig flere oppsøker osteopat fordi de har sett, hørt eller lest positive ting om slik behandling.

Synlighet er fortsatt en viktig oppgave for Norsk Osteopatforbund (NOF),1 og våre medlemmer er de beste ambassadørene til å spre budskapet. NOF har nesten doblet medlemsmassen de siste fem åra til 370 per 1. november. Etter at osteopatutdanning ble innlemmet i Campus Kristiania2 og fikk NOKUT-godkjenning,3 ønsker stadig flere å bli osteopat. Dette er gledelig, men samtidig kan arbeidsmarkedet by på utfordringer om noen år fordi studentkullene er doblet de siste to inntakene.

Vi har også andre utfordringer som må løses før osteopatien har fått den anerkjennelsen og formelle statusen vi mener den bør ha. Forbundsstyret har de siste åra vært svært opptatt av å få osteopati innlemmet i autorisasjonsordninga for helsepersonell. Organisasjonens viktigste oppgave er å få autorisasjon med tittelen osteopat, noe som har krevd stor innsats.

Annonse:


Osteopatiens opprinnelse

Osteopati kommer fra ordet osteo, som betyr bein, og patos, som betyr lidelse, og var det begrepet legen Andrew Taylor Still8 (1828-1917) valgte da han formulerte osteopatikonseptet i USA på 1870-tallet. Han var lidenskapelig opptatt av hvordan kroppen fungerte og mente at om man kunne opprette god sirkulasjon og funksjon i ett område, ville den reparere seg selv.

Hvorfor autorisasjon?

Autorisasjonsordninga for helsepersonell omfatter 29 yrkesgrupper. Alle som ønsker å jobbe i et av disse yrkene, må ha autorisasjon av ​Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Det gir pasientene trygghet for at for eksempel en lege man møter på sykehuset, er utdannet lege med nødvendige kvalifikasjoner. Ved for eksempel hjerteoperasjoner er det stor risiko for alvorlig skade, og helsemyndighetene må derfor ha kontroll med at de som utfører slike inngrep, har nødvendig kompetanse. Alle som jobber innenfor et autorisert yrke, kan miste autorisasjonen dersom de ikke opprettholder nødvendig kvalitet, og de mister dermed retten til å bruke yrkestittelen.

Siden osteopat ikke er en beskyttet tittel, er pasientene ikke sikret at osteopatene de går til, har den kompetansen som NOF og osteopatiutdanningen mener de bør ha. NOF stiller strenge krav til medlemskap. Vi krever at medlemmene har godkjent utdanning, forholder seg til våre etiske retningslinjer og holder seg faglig oppdatert. Våre regler strenge, og flere andre forbund krever ikke vedlikehold av kunnskapene etter bestått utdanning og innvilget autorisasjon. Vi kan ikke nekte noen å kalle seg osteopat og har ingen sanksjonsmuligheter overfor dem som står utenfor forbundet. Siden antallet osteopater øker og antallet behandlinger har passert en halv million per år, mener vi at hensynet til pasientsikkerheten tilsier strengere offentlig regulering av osteopati. Selv om pasientene ser fordelene av å velge en osteopat som er medlem av NOF, mener vi at en offentlig regulering og autorisasjon vil sikre pasientene bedre. Inntil det skjer, anbefaler vi pasientene å gå til en Osteopat MNOF og å finne en i nærheten der de bor på våre hjemmesider.1


Hva er osteopati?

Osteopati er en unik metode basert på en grundig fysisk undersøkelse som leder til behandling av plager som vondt i ryggen, nakken, mm. Osteopati baserer seg på anatomi, fysiologi, biomekanikk, nevrologi og sykdomslære. Behandlinga tar utgangspunkt i at god funksjon og god helse avhenger av at skjelett, muskler, sener, nervesystem, sirkulasjonssystem og bindevev fungerer godt sammen. En osteopatisk behandling fremmer kroppens evne til å hjelpe seg selv. Behandlinga er trygg, skånsom og tilrettelegges for hver enkelt i alle aldre.

En lang prosess

Arbeidet med å innlemme osteopati i autorisasjonsordningen har pågått siden vi først søkte om autorisasjon i 2005. Søknaden ble behandlet av en arbeidsgruppe nedsatt av daværende Helse- og sosialdirektoratet, men ble avslått med følgende begrunnelse:

● Skolen var ikke akkreditert av NOKUT.

● Det var for få osteopater i Norge.

● Dokumentasjonen knyttet til osteopatiens forklaringsmodeller var mangelfull.

I 2009 fikk NOF anledning til å søke på nytt, og vi fremmet en forbedret søknad som ble levert Helse- og omsorgsdepartementet i mars 2010. Samtidig gjorde osteopatiskolen en fantastisk jobb blant annet med arbeidet for å få NOKUT-akkreditert skolen. I 2011 ble NAO, som skolen da het, tatt opp av stiftelsen Campus Kristiania – Norges helsehøyskole – som osteopatiutdanninga nå er en del av. I april 2012 fikk osteopatiutdanninga endelig NOKUT-godkjenning.


I juni 2012 fikk vi beskjed om at søknaden om innlemming i autorisasjonsordninga var avslått av Helsedirektoratet (HDIR). Begrunnelsen var hovedsakelig todelt: For det første ble det vist til at studiet ikke var NOKUT-akkreditert. For det andre mente direktoratet at osteopati ikke oppfylte alvorlighetskriteriet, som innebærer at dersom en yrkesgruppe skal innlemmes i autorisasjonsordninga, må det være fare for alvorlig skade for pasientene ved feilbehandling.

Sistnevnte begrunnelse er vi uenig i. Begrunnelsen for at søknaden i det hele tatt ble sendt, var vår bekymring for at pasienter kan påføres skade ved behandling hos ufaglærte «osteopater». I likhet med autoriserte behandlingsformer som manuellterapi og kiropraktikk, innebærer osteopatisk behandling blant annet manipulasjon av korsrygg og nakke. Selv om det heldigvis er liten risiko for alvorlige komplikasjoner ved osteopatibehandling,4,5 er et like vektig argument at en faglært osteopat vet når han ikke skal behandle pasienten, samt når han må henvise pasienten til lege. Slik kompetanse er avgjørende for at behandleren og behandlingene ikke skal forhindre pasientene i å få den undersøkelsen og oppfølginga de trenger.

Kan pasientens hodepine skyldes høyt blodtrykk? Kan et hjerteinfarkt gjøre at venstre skulder er så vond? Kan smertene og nummen-heten i beinet skyldes noe som kommer fra ryggen og som krever øyeblikkelig hjelp for å unngå irreversibel skade? Osteopater er drillet i å foreta grundige undersøkelser av kroppen og gjør mange tester for å oppdage behov for annen medisinsk ekspertise og henvisning videre. De arbeider som primærkontakt for sine pasienter. Man kan gå til en osteopat uten å ha vært hos lege først, noe som medfører et stort ansvar, og pasienten forventer at kompetansen samsvarer med ansvaret.

NOF fikk svare på direktoratets vurdering av søknaden og tilbakeviste flere feil og mangler. Blant annet ble utdanninga akkreditert av NOKUT rett etter direktoratets vurdering av søknaden, og studiet kvalifiserer for lån i Statens lånekasse for utdanning. Det kommer også stadig ny forskning på effektene av osteopatisk behandling, særlig fra Storbritannia og USA, og Norges Helsehøyskole NHCK har en stor osteopatisk forskningsavdeling.2 Verdens helseorganisasjon (WHO) anerkjenner osteopati som en unik og selvstendig fagprofesjon,6 og stadig flere land anerkjenner osteopati som behandlingsform og innfører offentlig regulering.7 Dette gjelder blant annet Storbritannia, Finland, Island, Frankrike, Sveits og Malta.

I skrivende stund har Helse- og omsorgsdepartementet ikke avgjort vår søknad, selv om vi i vår ble forespeilet svar før sommeren. Kanskje er svaret uteblitt fordi avgjørelsen enda ikke er tatt, eller fordi den nye politiske ledelsen i departementet velger å ta på alvor at stadig flere benytter utradisjonelle behandlingsformer.

Antallet autoriserte helseprofesjoner er ikke blitt utvidet siden 1988, og mye har skjedd siden den gangen. Mange helsepolitikere har lenge etterspurt en utvidelse av autorisasjonsordninga. Helsebyråkratiet har så langt ikke etterkommet dette, og mange anser dagens 29 yrkesgrupper som et «hellig» antall. Heldigvis ser det nå ut til at manuellterapeutene får egen autorisasjon og blir nummer 30 i rekka. Dette er viktig for dem, men også gunstig for helsemyndighetene, som ivaretar politikernes ønske uten at det medfører dramatiske endringer av ordninga fordi manuellterapeuter allerede har autorisasjon gjennom sin fysioterapiutdanning.

Vi tror at mange pasienter som ville ha hatt god nytte av osteopatibehandling, ikke får mulighet til det fordi osteopati ikke er en offentlig regulert helseprofesjon. Vi deler ikke bekymringen enkelte har framsatt om at en utvidelse av antallet autoriserte yrkesgrupper vil utvanne helsetjenesten. Tvert imot tror vi at det virke berikende og være til fordel både for samfunnet og pasientene. Muskel- og skjelettplager er en av vår tids store utfordringer. Med flere faglige tilnærminger til slike problemer er det sannsynlig at flere kan komme tilbake i arbeid uten slike plager.


Osteopati i Norge

Den første norske osteopaten var Siri Aaneland (1867-1959), utdannet i Kirksville USA i 1904. Hennes nevø Knut Aaneland (1904-1999) drev en osteopatiklinikk i Kristiansand fra 1930 til 1999. Fra midten av 80-tallet begynte flere å fatte interesse for osteopati, og Osteopatihøgskolen i Norge ble opprettet i 1992 og forbundet i 1993.

Osteopatistudiet er et 4-årig høgskolestudium i Oslo ved NHCK, fordelt på en 3-årig bachelorutdanning pluss 1 år med klinikk og diplomoppgave.2


Om forfatteren

Helge Skåtun (f. 1967) er leder i Norsk Osteopatforbund (NOF). Han er utdannet ved den norske skolen i 2005, har ledet NOF siden 2010, driver egen praksis og følger opp Norges beste herrehåndballag på Nøtterøy. E-post: [email protected]; nettside: www.osteopati.org

Kilder:

1.  http://www.osteopati.org

2.  Norges Helsehøyskole http://www.nhck.no/studietilbud/Bachelor-i-Osteopati/

3.  http://www.nokut.no/no/NOKUTs-kunnskapsbase/NOKUTs-publikasjoner/Bachelorstudier/Osteopati---Norges-Helsehoyskole/

4.  CROaM-studien Clinical Risk Osteopathy and Management (CROaM) project http://www.bso.ac.uk/postgraduate-cpd/croam-methods-and-findings/

5.  http://uit.no/nafkam

6.  WHO: Benchmarks for training in osteopathy. Genève: WHO Press, 2010: http://apps.who.int/iris/bitstre
am/10665/44356/1/9789241

599665_eng.pdf

7.  www.forewards.eu

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/Osteopathy#Osteopathic_principles

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar