Oversiktsbok om hvordan vi påvirkes av musikk

De to musikkinteresserte nevrologene Are Brean og Geir Olve Skeie gir i Musikk og hjernen en utmerket presentasjon av hva musikk gjør med hjernen og hvordan musikk kan brukes terapeutisk ved en rekke sykdomstilstander.

Tekst Iver Mysterud     Foto Anna-Julia Granberg (Blunderbuss)

Forfatter: Are Brean og Geir Olve Skeie
Tittel: Musikk og hjernen: om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen
Utgiver: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2019 (250 sider)
ISBN: 978-82-02-56972-3
Pris: kr 399 (veiledende), kr 350 (www.dappelendamm.no)

Forfatterne kjenner ikke til en eneste folkegruppe som ikke har utviklet og tatt i bruk musikk. Musikk er en grunnleggende menneskelig aktivitet, og musikalitet er en grunnleggende menneskelig egenskap. I tillegg kan enn rekke dyr ha visse musiske evner. De eldste musikkinstrumentene man kjenner til, er omtrent 40 000 år gamle – på alder med tidlige hulemalerier. Imidlertid lagde representanter for vår art allerede for 100 000–200 000 år siden enkle instrumenter som trommer og fløyter, og de kan ha spilt sammen i grupper. Slik aktivitet bidrar til sosial tilhørighet, kommunikasjon og samarbeid. Kanskje var også musikken viktig i evolusjonen av språk. Spedbarn kan allerede ved fødselen gjenkjenne og skjelne ulike rytmer, intervaller og tonerekker, i likhet med akustiske karakteristika ved stemmer og melodien i språket. Småbarns vei inn i språket går gjennom den musikalske delen av kommunikasjonen.

På denne bakgrunnen er det lett å følge Brean og Skeie i at musikk er et viktig og interessant fenomen, og det er definitivt verd en oversiktsbok som Musikk og hjernen. Den er tredelt, der hver del inneholder henholdsvis seks, fire og fem unummererte kapitler. Boka er gjennomillustrert med svart-hvitt-tegninger og -figurer av Iben Sandemose. En del litteratur er spesifikt nevnt i teksten, og bakerst står all litteratur som er brukt, presentert i tematiske bolker. Boka er utstyrt med to registre – et sakregister og et personregister. Dette gjør det lett å finne fram eller slå opp spesifikke temaer og personer.

Hva hjernen gjør med musikk

Dette er tema i del 1, som følger prosessen fra lydsignaler i luft til musikalsk opplevelse. Her forklarer forfatterne hva som skjer i øret når trykkbølger, som er mekanisk energi, blir omformet til elektriske signaler som sendes til hjernen. Videre tar de opp hva som skiller lyd og tone (musikalsk lyd). Videre tar forfatterne opp forutsetningene for konsonans og dissonans i hørselsapparatet og videre i hjernen. Dernest forklares hvordan melodi og rytme skapes ved at flere toner settes sammen i ulike tidsmessige og harmoniske strukturer. Dette er prosesser som involverer mange områder i hjernen. Videre tar forfatterne opp hvordan musikk har en unik evne til å framkalle et rikt spekter av følelser, som gjerne er ledsaget av fysiologiske endringer.

Hva musikk gjør med hjernen

Del 2 handler om hva som karakteriserer musikeres hjerne. Dette dreier seg om hvordan musikk endrer strukturen og funksjonen i hjernen til musikere og hvilken betydning dette har. Her er det altså snakk om å studere endringer etter utallige timers øving på sitt instrument (inkludert stemmen) over mange år – helt til man har nådd et profesjonelt nivå.

Musikk som medisin

Del 3 omhandler hvordan musikk kan brukes i behandling av en rekke sykdommer knyttet til hjernen og nervesystemet. De fem kapitlene beskriver utviklingsforstyrrelser, hjerneslag, psykiske lidelser, smertetilstander og demens og Parkinsons sykdom.

Målgruppe

Brean og Skeie har i mange år undervist i musikkens nevrobiologi på henholdsvis Norges Musikkhøyskole i Oslo og Griegakademiet i Bergen. Begge erfarte at det ikke finnes noen lærebok om dette temaet, og studentene måtte lese et pensum av tunge og lite tilpassede nevrovitenskapelige fagartikler. For å bøte på dette og lage en pensumbok til sine musikkstudenter, skrev de Musikk og hjernen. Samtidig har de hatt mål om å tilrettelegge dette temaet for et enda bredere publikum. Dette er derfor en bok som også er ment for deler av allmennheten. 

Dersom man overhodet ikke er interessert i eller kan noe om musikk, vil man lett falle av lasset av alle faguttrykkene i boka. Det er ikke en kritikk av forfatterne, som er flinke til å forklare faguttrykk. Men de kan ikke forklare faguttrykk hver gang de nevnes, og mange vil kunne gå surr i begreper som oktaver, overtoner, halvtoner, terser, kvinter, absolutt gehør og bladspill – for ikke å snakke om navn på anatomiske strukturer i hjernen og øret.

Mozart-effekten

Forfatterne bruker to sider på å presentere og kritisere en studie som i 1993 mente å ha påvist at ungdommer som lyttet til Mozarts ”Sonate for to klaverer i D-dur” (K.448) i ti minutter hadde bedre resultater på en intelligenstest enn ungdommer som lyttet til avslapningsmusikk eller satt i stillhet. Denne studien har metodiske svakheter, og etterfølgende forskning har ikke klart å påvise noen positive langtidseffekter på intelligenstester. Forfatterne skriver (s. 155): ”Alt i alt må Mozart-effekten sies å være tilbakevist som en spesifikk effekt av Mozarts musikk på menneskets intelligens.” 

Seinere i boka diskuterer de musikk og psykoselidelser, og der nevnes også Mozarts sonate K.448. Forfatterne skriver i en parentes (s. 195): ”Ja, det samme stykket som var utgangspunkt for den herostratisk berømte ”Mozart-effekten”, som vi gjør vårt beste for å avlive i kapitlet Effekten av musikk.”

Det er vel og bra å kritisere forskning uten holdbare konklusjoner, men uinnvidde lesere sitter igjen med at lytting til én spesifikk Mozart-sonate ikke kan ha noen musikkterapeutisk effekt – selv om generell lytting til Mozart-musikk kan være avslappende. Dette gir imidlertid et fordreid bilde av faglitteraturen. Nettopp Mozarts K.448 er i en rekke studier vist å kunne ha effekt ved epilepsi, noe vi tidligere har vist i Helsemagasinet.¹ Effekter ved epilepsi burde i det minste vært nevnt med én setning for å balansere inntrykket. Jeg finner det ellers merkelig at de ikke tar dette opp over noen sider, all den tid de presenterer musikkterapeutisk forskning på en rekke andre nevrologiske sykdommer og tilstander.

Æres den som æres bør

På meg virker det litt merkelig å skrive en hel bok om musikk og hjernen, der en tredel vies terapeutisk bruk av musikk, uten en eneste gang å nevne eller sitere Norges pioner på dette feltet, spesialist i allmennmedisin, Audun Myskja, PhD (f. 1953). Han har vært talsmann for terapeutisk bruk av musikk i flere tiår, har skrevet flere fagartikler (også på norsk, i Tidsskrift for Den norske legeforening, der Brean nå er sjefredaktør^2,3,4) og bøker^5,6 om emnet og har til og med en doktorgrad om musikkterapi.⁷ I avhandlingen viser han spesifikt til arbeid med pasienter med nedbrytende sykdommer i nervesystemet, som demens – sykdommer som også omtales over en rekke sider i Musikk og hjernen. Det er også litt bemerkelsesverdig at den musikkbaserte metoden som er valgt av Helsedirektoratet til nasjonal femårig implementering i demensomsorgen, ikke blir nevnt med ett ord. Denne metoden er utviklet av Myskja og er nevnt i Regjeringens eldremelding som framtidens miljøbehandling for demens.

At ”musikkterapiens far”, den franske legen Alfred A. Tomatis (1920–2001), heller ikke er nevnt ved ett ord, er også merkelig. Han er selve pioneren når det gjelder å bruke Mozart-musikk terapeutisk og startet sin behandlingsmetode i 1958.⁸ Tomatis brukte lytting til musikk som et redskap for å hjelpe personer med autisme – en pasientgruppe Brean og Skeie ellers omtaler på bred basis.

Det er greit å bruke metodisk gode artikler og oversiktsartikler som primære kilder, men man bør ikke bli historieløs av den grunn.

Anbefales!

Uavhengig av dette gir Musikk og hjernen en god og viktig oversikt over de ulike temaene som blir belyst. Den er gjennomarbeidet, teksten flyter godt, forfatterne er flinke til å forklare faguttrykk og bruke ”bilder” for å forklare ulike forhold og sammenhenger. Iben Sandemoses illustrasjoner er kjempegode og gjør lesingen til en fornøyelse. Med mitt faglige ståsted applauderer jeg at de en rekke ganger i teksten trekker inn den evolusjonære bakgrunnen for ulike fenomener.

Trolig vil alle som er interessert i musikk, ha utbytte av å lese bokas to første deler, mens mange som er interessert i helsespørsmål, vil like delen om musikkterapi. Hvis man både er interessert i musikk og i terapi, er dette definitivt en bok man bør sette av tid til å lese.

Om bokforfatterne

Are Brean (f. 1965) er nevrolog, PhD, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening og førsteamanuensis ved Norges Musikkhøyskole, der han underviser om musikk og hjernen. Han har vært overlege ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, leder av Norsk nevrologisk forening og styremedlem i Hjernerådet. Brean har skrevet en lang rekke fagartikler, bokkapitler og to kokebøker.

Geir Olve Skeie (f. 1964) er nevrolog, PhD, overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og professor II ved Griegakademiet i Bergen, der han underviser om musikk og hjernen. Han er i tillegg utdannet pianist fra Griegakademiet. Skeie har over 100 internasjonale publikasjoner og har blant annet forsket på musikkens påvirkning på hjernen og bruk av musikk ved Parkinsons sykdom og hjerneskader.

Kilder:

1 Mysterud I. Sliter du med epilepsi? Lytt til Mozart! VOF 2019; 10 (1): 24–30.

2 Myskja A, Lindbæk M. Hvordan virker musikk på menneskekroppen? Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: 1182–5. https://tidsskriftet.no/2000/04/medisin-og-musikk/hvordan-virker-musikk-pa-menneskekroppen

3 Myskja A, Lindbæk M. Eksempler på bruk av musikk i klinisk medisin. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: 1186–90. https://tidsskriftet.no/2000/04/medisin-og-musikk/eksempler-pa-bruk-av-musikk-i-klinisk-medisin

4 Myskja A. Bruk av musikk som terapeutisk hjelpemiddel i sykehjem. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005; 125: 1497–9. https://tidsskriftet.no/2005/06/tema-sykehjemsmedisin/bruk-av-musikk-som-terapeutisk-hjelpemiddel-i-sykehjem

5 Myskja A. Den musiske medisin. Oslo: Cappelen, 2003.

6 Myskja A. Den siste song: sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2006.

7 Myskja A. Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2012.

8 https://www.tomatis.com/en/history (25.2.2019).