Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > På ski over Grønland på høyfettkost

På ski over Grønland på høyfettkost

Canadiskfødte Pierre Theriault (46) fra Stavanger gikk på ski med pulk over Grønland i 23 dager. Dagsrasjonene var på 5000 kcal, og 80 prosent av energien kom fra fett. – Det fungerte helt perfekt, sier den livsglade mosjonisten.

Tekst Iver Mysterud     Foto Privat

I tidsrommet 16. april til 9. mai krysset Pierre Theriault og en rekke andre friluftsfolk Grønland fra Kangerlussuaq til Isortoq. Dette er litt lenger nord enn den såkalte Nansen-ruta, som Fridtjof Nansen som den første gikk fra nær Isortoq til Nuuk i 1888. Pierre var med på en utfordrende tur med Fram Expeditions, der 16 deltakere inkludert guider skulle krysse Grønland på 20-25 dager med 60-70 kg store pulker.

Gruppa besto av vanlige friluftsinteresserte folk fra store deler av landet i alderen 30-50 år. Totalt gikk de 600 km på ski. Pierre forteller at man må regne med å miste 2-3 dager på grunn av dårlig vær og eventuelt skader grunnet den store belastningen det er å gå 8-12 timer per dag. 

– Jeg hadde et personlig mål om å gå hele turen på høyfettkost og planla dagsrasjoner på rundt 5000 kcal der 80 prosent av energien kom fra fett. Jeg tok med et par kilo ”søtsaker” i tilfelle jeg måtte spe på med karbohydrater underveis. Dette viste seg å være unødvendig, sier han fornøyd.

Annonse:

Trening og forberedelser

Hvordan trener du til vanlig, og hvordan hadde du forberedt deg fysisk til ekspedisjonen?

– Jeg trener som regel 5-10 timer i uka, noe jeg har gjort i mange år. For det meste driver jeg ulike utholdenhetsaktiviteter som løping, sykling og ski, ved siden av noe styrketrening, svarer Pierre.

Han begynte cirka én måned før turen å trene mer spesifikt mot ekspedisjonen ved å trekke bildekk på stranda 2-3 ganger i uka, 1-2 timer om gangen. Poenget med dette var å trene opp hoftene og setemuskulaturen spesielt. – Det viste seg å være viktig trening, påpeker Pierre.

– Disse muskelgruppene bør være godt ”stimulert” den første halvdelen av turen fordi pulken er tung og skifellene bestandig er på, fortsetter friluftsmannen. I tillegg hadde han over lengre tid prioritert å trene opp kjernemuskulaturen. – Dette er også en viktig ”forsikring” og gir ellers en stor helse- og holdningsgevinst i hverdagen og under alle typer aktivitet og sysler, mener Pierre.

Kosthold

Hvordan hadde du forberedt deg når det gjelder kosthold?

– Jeg har pleid å spise ganske fettrikt, men trolig ikke mer enn 50-60 prosent av energien fra fett. I tre uker før turstart begynte jeg å spise 75-80 energiprosent fett (E%) i kosten, forklarer han. – Et par dager spiste jeg den grønlandske dietten som ventet meg. Alt i alt fungerte det bra før avreise, og jeg hadde bra med energi og kunne trene som normalt, sier Pierre.

Han forteller at det imidlertid ble veldig vanskelig å legge på seg slik han hadde planlagt, til tross for et inntak på mer enn 4000 kcal/dag. Heldigvis gikk det bedre med det den siste uka slik at han kunne starte turen med 4 kg over matchvekta. Pierre målte 15 % kroppsfett før avreise.

– Jeg opplevde ellers at kroppen genererte mye varme, og jeg ble litt engstelig for om denne labre energiutnyttelsen skulle fortsette under turen og gi veldig høy forbrenning og ditto rask forbruk av kroppsfettet i reserve. Som gevinst ville i alle fall forbrenninga gi god kroppsvarme, hvilket ikke var noen ulempe på Grønland der temperaturen kan krype under minus 30 og vinden er et evig tilstedeværende element, påpeker han.

Mat på turen

Pierre hadde bestemt å ta med helt vanlig turmat, både fordi det er praktisk, smaker godt og ikke minst kan gi inspirasjon til andre om at det er fullt mulig å spise høyfett/lavkarbo på tur uten at det går ut over smak og matopplevelse. Det ble mysli til frokost, nøtteblanding utover dagen og Real Turmat til middag.

Hvordan var dagsmenyen?

– Det ble hjemmelagd mysli til frokost som jeg tilberedte med kokende vann. Den besto av ulike typer frø, havregryn, nøtter, Sukrin, kanel, litt rosiner, og 75 gram Cocosa kokosfett som jeg hadde delt opp i små biter. Små biter kokosfett er en nødvendig detalj i mange kuldegrader, poengterer Pierre. – Denne frokosten ga meg en god start på dagen med 1500 kcal og 80 % fett inkludert de energiraske, mellomlange fettsyrene i kokosfettet. Til mellommåltidene spiste jeg en nokså stor pose med nøtter (mandler/hasselnøtter/valnøtter), lavkarbo delfiakake (100 g) og litt rosiner og sjokolade. Dette utgjorde nærmere 2000 kcal til sammen og 80-85 E% fett, forklarer han. – Til middag ble det Real Turmat med 100 gram smør, som ble smeltet lett i det kokende vannet, en fordel som bidrar til at maten ennå er god og varm når man begynner å spise. Dette måltidet besto også av spekemat og litt chips til “forrett”. Totalt besto middagen av 1500-2000 kcal eller 75-80 E% fett. Noen dager ble det kjøttsuppe i termosen, som variasjon til teen eller det varme vannet, sier Grønlandsfareren.

Aldri sulten

Pierre forteller at dietten fungerte utmerket. Han gikk på 78-82 E% fett hele turen (daglig gjennomsnitt 80 E%), med 4900-5400 kcal/dag (gjennomsnitt 5300 kcal). – Jeg følte meg aldri sulten, spiste fordi jeg måtte, ikke fordi jeg følte at jeg var veldig sulten. Unntaket var de siste dagene. Da hadde jeg gått ned cirka 4 kg, noe jeg anser som helt normalt. I tillegg hadde vi våre lengste arbeidsdager da med 12 timer på ski. Kroppen tålte påkjenningene veldig bra, sier Pierre.

 Hva spiste de andre?

– De andre hadde en dagsmeny som var nokså lik min, men i stedet for fokus på fett ble det satt fokus på karbohydrater. Til frokost spiste de en søt blanding av grøt/mysli med en smørklatt for ekstra energi. Til mellommåltidene hadde de en blanding av sjokolade, kjeks, tørket frukt, søtsaker, noe nøtter og suppe hver andre/tredje dag. For middagen ble det Real Turmat uten ekstra fett, samt litt spekemat og chips. De fikk trolig i seg rundt 3500 kcal/dag, forklarer Pierre.

 Hvordan slo forskjellene ut?

– De klarte seg bra ernæringsmessig den første halvdelen av turen, men mange ble mer og mer lei maten sin på slutten, kanskje spesielt mellommåltidene/lunsjposen, sier Grønlandsfareren. – De andre fortalte at de ble mer og mer sultne generelt sett. Noen fikk også i seg for lite energi fra maten, noe de spesielt merket mot slutten av dagen. Basert på tilbakemeldinger etter hjemkomsten kan det se ut som de fleste gikk ned 5-10 kg i vekt. Det er ellers vanskelig å bedømme om kosten i seg selv hadde innvirkning på energinivået og overskuddet underveis, noe forskjellen i energiinntaket mellom min og deres mat utvilsomt hadde, mener Pierre.

Rådgivere

Hvilke rådgivere har du brukt på kostholdsdelen av ekspedisjonen?

– Jeg fikk noen gode råd fra ernæringsrådgiver Karin Hvoslef, som blant annet anbefalte å bruke Cocosa kokosfett. Dere i VOF foreslo 80 E% fett. Ellers satt jeg sammen menyen mer ut fra hva jeg trives med av turmat og av praktiske årsaker, enn av vitenskapelige årsaker, forklarer Pierre.

Andres erfaringer

Pierre hadde også tatt kontakt med polfareren Børge Ousland før avreise, og han mente at 80 E% fett trolig ville gå fint over Grønland, men at han ikke ville prøvd dette for en lengre og mer krevende poltur. Ousland har brukt cirka 55 % av energien fra fett på sine krevende turer, noe de fleste ekspedisjoner i polare strøk også gjør. Han mener at så mye som 80 E% fett kan føre til dårligere energiutnyttelse under hardt arbeid over lang tid, og dermed bli en ekstra risiko man ikke behøver utsette seg for.

– Det er selvfølgelig individuelle forskjeller med i bildet, men jeg kan være enig i at det ikke er gitt at man får veldig høy energiutnyttelse av alt fettet, og dette er vel også støttet i faglitteraturen. Det ble mye avføring på turen, noen dager to ganger, og dette tyder kanskje på at kostholdet ikke var helt optimalt. Utover det fungerte kostholdet, som sagt, helt perfekt, sier Pierre. 

Med hensyn på energiutnyttelse lurer Pierre på om man kan trenge en veldig lang tilvenningsperiode for å kunne fungere optimalt på fettforbrenning og nyttegjøre seg all inntatt energi. – Jeg er ikke i tvil om at den eventuelt litt dårligere energiutnyttelsen mer enn veier opp for den ekstra vekta som karbohydratrik mat utgjør i forhold til fettrik mat. Man får en gevinst i form av lettere oppakning, og dessuten er det en fordel å kunne gå på fettforbrenning fra første stavtak, mener han. – Min konklusjon er at dersom det lønner seg å dra eller bære minst mulig på en planlagt ekspedisjon, er det vel verd å prøve et kosthold med veldig mye fett og lite karbohydrater cirka en måned før avreise. Da kan man få erfaringer for hvordan kroppen reagerer. De fleste vil nok få en positiv opplevelse etter én til to uker, avslutter den engasjerte friluftsmannen Pierre Theriault.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar