Skip to main content

Palmeolje og ”livsfarlig” mettet fett

I 2012 startet Regnskogfondet og Grønn hverdag en kampanje mot salg av palmeolje, en tropisk olje som brukes av matvareindustrien blant annet i margarin, snacks, taco, nudler, sjokoladepålegg og kjeks. Argumentet mot slik bruk er at store plantasjer med oljepalmer fortrenger regnskog og at palmeolja inneholder helseskadelige, mettede fettsyrer. Det første argumentet er delvis korrekt, det andre direkte galt.

Tekst Dag Viljen Poleszynski og Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Oljepalmen (Elaeis guineensis) har opprinnelse i Vest-Afrika, hvor den har vært brukt i mer enn 5 000 år uten påviselige helseskader, selv om olja inneholder vel 50 prosent mettet fett, hvorav 45 prosent er palmitinsyre (n16:0) og 5 prosent stearinsyre (n18:0).1:117-8 Nær 40 prosent av fettsyrene består av den samme fettsyra som dominerer i olivenolje, dvs. omega-9-fettsyra oljesyre, som mange hevder er særlig helsebringende. Resten (ca. 9 %) består av omega-6-fettsyra linolsyre, som i debatten ikke har fått noen som helst oppmerksomhet.

Mangelen på omega-3-fettsyrer er den eneste ulempen med palmeolje fordi et kornbasert, vestlig kosthold generelt inneholder alt for mye linolsyre i forhold til omega-3-fettsyra alfalinolensyre og lengre fettsyrer i samme serie. Som kjent virker et kosthold dominert av omega-6-fettsyrer betennelsesfremmende,2 og derfor er det gunstig å balansere et kosthold hvor palmeolje inngår, med fisk og/eller tilskudd av omega-3-fettsyrer.

Utbyttet av olje per dyrket arealenhet er større for palmeolje enn noen andre vegetabilske oljekilder, noe som gjør at oljepalmer gir viktige energitilskudd i en verden hvor mange sulter. Dette er følgelig økologisk gunstig, i motsetning til hva som hevdes i debatten, som legger ensidig vekt på at nye palmeoljeplantasjer kan føre til nedhogging av regnskog.

Palmeolje inneholder store mengder betakaroten og andre karotenoider og er derfor rød i uraffinert tilstand. Olja inneholder dessuten rikelige mengder vitamin E (4 tokoferoler og 4 tokotrenioler), totalt omkring 1 200 mg/kg. Disse antioksidantene er i klinisk praksis og i flere kontrollerte studier vist å beskytte mot en rekke sykdommer (se VOFs artikler om ortomolekylær medisin). Viktigere er at flere tusen års erfaring har vist at folkeslag som bruker store mengder palmeolje, har god helse uten å rammes verken av hjerte- og karsykdom eller kreft.3 Det samme gjelder for øvrig kokosolje,4,5 som inneholder hele 85-92 % mettet fett.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Sukker – et skadelig molekyl»]Myndighetene viser liten forståelse for menneskets fysiologi, som er innrettet slik at vi blir beskyttet mot store mengder sukker i blodet. Glukose er så reaktivt at det skaper betennelser og frie radikaler, øker aldringsprosessen og ødelegger innsiden av åreveggene. Naturen er innrettet så viselig at dersom blodsukkernivået overstiger et visst nivå, skiller vi ut glukose i urinen. Samtidig bruker de fleste cellene så mye glukose de kan til å danne ATP, kroppens viktige energimolekyl. Bukspyttkjertelen skiller raskt ut insulin etter inntak av karbohydrater, slik at overskytende blodsukker lagres i musklene og leveren som glykogen. Blir det noe til overs, danner leveren fettsyrer som sendes til fettvev for å lagres der. Litt fett på kroppen er ikke farlig og gir et energilager å tære på hvis maten skulle utebli noen dager eller uker…[/gdlr_box_icon]

Galt om helsefare

Norske ernæringsmyndigheter har i årtier påstått at mettet fett er farlig og at et kosthold med lite fett generelt og mettet fett spesielt reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Deres påstand gjentas med pavloviansk forutsigbarhet av journalister i store media. Den er ikke desto mindre fullstendig feil, selv om Nasjonalt råd for ernærings kostråd i 2011 legger all sin prestisje i å påstå at dokumentasjonen for årsakssammenheng er på ”nivå A”.6 Nyere studier viser imidlertid at det er gunstig å erstatte ”raske” karbohydrater med mettet fett, og at mettet fett i verste fall har en nøytral virkning (og til og med kan bedre utsiktene) ved hjerte- og karsykdom og kreft7 fordi det reduserer kreftcellenes tilgang på glukose.8 Et hederlig unntak i mediehetsen er Fitnessbloggen, som 8. mars 2013 publiserte en godt dokumentert artikkel med tittelen ”Ingen grunn til å frykte palmeolje”.9 Den oppgir 18 relevante artikler til støtte for at palmeolje ikke er helseskadelig, selv om opprettelse av nye plantasjer kan true regnskogen.

LES OGSÅ  Økt fettinntak uten melkefett

Norske myndigheter har i sine kostholdsråd demonstrert en totalt manglende innsikt i evolusjonsteori,10 som gir et ypperlig grunnlag for å forstå hvilke matvarer mennesket trolig er blitt best tilpasset å spise. Mettet fett har vært en stor del av kostholdet til mange av våre forgjengere de siste 2,5 millioner årene, og mange tradisjonelle folkeslag spiser langt mer mettet fett samtidig som dødeligheten av hjerte- og karsykdom er så lav at den i mange tilfeller ikke kan registreres. Dette gjelder for eksempel inuitter,11,12 kvegnomader (masaier,13 samburuer14) og nordamerikanske indianere,15 som tradisjonelt har levd som jegere/fiskere og sankere og har tilstrebet et fettrikt kosthold som ofte inkluderte langt mer mettet fett enn vi får i oss.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fordøyelsen av fett»]Fett som inntas via maten, fraktes via lymfekanalene til blodet. Der sirkulerer det til leveren, som spalter fettsyrene fra glyserolskjelettet de er festet til. Fettsyrene fraktes med blodet til musklene og hjertet, og et eventuelt overskudd fraktes til fettcellene for lagring og bruk seinere. Spiser man svært lite karbohydrat, omdanner leveren fettsyrer til ketoner, som sendes til hjernen og andre vev for nedbrytning til energimolekylet ATP. Mettet fett er lite reaktivt og gjør ingen skade på blodårene, og det ”legger seg” heller ikke rundt eller i verken hjertet eller blodårene. Fett har heller ingen direkte virkning på insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen, det vil si at fett ikke utløser insulin og derfor holder insulinnivået på et nivå som gjør fettinnlagring vanskelig.20 Insulin er som kjent kroppens viktigste lagringshormon som dessuten påvirker omkring 50 enzymer som blant annet kontrollerer tilgangen til kroppsfett (et høyt insulinnivå blokkerer tilgangen, et lavt nivå ”åpner” kroppens fettreserver til energibruk og gjør at man føler seg mindre sulten).[/gdlr_box_icon]

Bidrar palmeolje til hjerte- og karsykdom?

Mediene har vært ivrige til å videreføre påstanden fra Regnskogfondet om at ”den tyktflytende palmeoljen er langt mer helseskadelig enn annen vegetabilsk olje, fordi den legger seg rundt hjerte og blodårene.”16

En av kildene til feilinformasjon er professor Christian Drevon ved Universitetet i Oslo.17 Han hevder blant annet at palmitinsyra i palmeolje, en mettet fettsyre med 16 karbonatomer, virker sterkt kolesteroløkende. Dette er imidlertid en sannhet med visse modifikasjoner. For det første er ikke kolesterol farlig, det er tvert imot et livsviktig molekyl vi ikke kan leve uten. Han glemmer dessuten å nevne at mettet fett øker konsentrasjonen av det ”gode” HDL-kolesterolmolekylet og bare øker den delen av LDL-kolesterolet (de store, løse molekylene) som ikke er funnet å ha noen som helst negative virkninger.18 Dessuten reduserer fett blodets konsentrasjon av triglyserider (fett), en viktig indikator på hyperinsulinemi (forhøyet insulinnivå i blodet) forårsaket av et høyt inntak av sukker og stivelse.

”Palmeoljekampanjen” mangler et evolusjonært perspektiv og solid dokumentasjon, men ikke desto mindre har avisene videreformidlet dette i en strøm av artikler de siste månedene uten å konsultere fagfolk med et annet syn på saken. En artikkel i A-magasinet19 viser til at norsk import av palmeolje har gått ned fra 26 000 tonn i 2005 til 5 000 tonn i 2012. En rekke norske bedrifter har gradvis faset ut bruk av palmeolje i sine produkter, inkludert Mills, Stabburet, Quality Hotel i Fredrikstad (Norges første palmeoljefrie hotell) og innen 2014 alle 170 hotellene i Choice-kjeden, og gradvis også Sætre kjeksfabrikker. Siden 2011 er inntaket av palmeolje i Norge blitt redusert med 2/3, fra omkring 3 til 1 kg per innbygger.

Produksjon og forbruk

Rød palmeolje utvinnes av fruktkjøttet fra oljepalmetreet, som opprinnelig vokser vilt langs elver og bekker i Vest-Afrika, men som nå dyrkes mye også i andre tropiske strøk. Fra Vest-Afrika ble produksjonen spredt til Nigeria, Zaïre, Malaysia, Indonesia og Kina, hvor produksjonen nå foregår kommersielt på store plantasjer. De største produsentene er Indonesia og Malaysia, som forsyner omkring 85 % av verdensmarkedet. Globalt forbruk er fordoblet siden 2000, og de nevnte landene ønsker å doble produksjonskapasiteten. Andre land som satser på økt produksjon, er Brasil, Papua Ny Guinea, Kongo, Ecuador og Paraguay.

Palmeolje fra disse plantasjene er en av de mest brukte vegetabilske oljene på verdensbasis, og det er en vanlig ingrediens i en rekke halvfabrikata og ferdigprodukter samt kosmetikk og sjampo. Dessuten er det et viktig råstoff til biodiesel, noe som i utgangspunktet er positivt. Imidlertid er den utstrakte og intensive produksjonen av palmeolje blitt et betydelig miljøproblem. I dyrkinga av oljepalmetrær brukes store mengder gjødsel og giftige sprøytemidler, og enorme områder med regnskog hogges og brennes for å gi plass til de svære plantasjene. Dette reduserer det biologiske mangfoldet og medfører store utslipp av klimagassen karbondioksid.

LES OGSÅ  Deilig fett – energigivende, livsnødvendig… men likevel fryktet

Produsenter av økologisk, rød palmeolje (se egen boks) tar helt andre miljøhensyn. Ifølge det belgiske firmaet Noble-House nv,21 som står bak produktserien Amanprana, produseres deres palmeolje i Colombia (ikke Indonesia eller Malaysia), og de lokale produsentene der er SA8000-sertifisert.22 Det betyr at de følger et sett globale, etiske standarder som blant annet skal sørge for gode arbeidsforhold ved å forby barnearbeid og umenneskelige arbeidstider. Amanprana økologisk, rød palmeolje kommer fra mindre plantasjer som totalt dekker et område på rundt 4 500 hektar, hvorav 2 000 av disse eies og drives av små kooperativer av uavhengige bønder.. Produsentene har blant annet Rainforest Alliance-23 og ProForest-sertifisering24  og gir tilbake en del av overskuddet fra oljesalget til lokalsamfunnets skoler, helsestasjoner og infrastruktur. Siden produktet er økologisk, bruker de heller ingen skadelige sprøytemidler.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Rød palmeolje«]Rød palmeolje utvinnes av fruktkjøttet fra oljepalmetreet som annen palmeolje, men den er uraffinert. Den fyldige, røde eller oransje fargen kommer av at det uraffinerte palmefettet inneholder store mengder antioksidanter av typen karotenoider, som også bidrar til den rike og særegne smaken. Karotenoidene, som vi finner i den gul-oransje-røde delen av fargeskalaen, omfatter mer enn 1 000 fargestoffer i plante- og dyreriket.27 Ca. 50 av dem finnes i vanlige matvarer, og av disse har man funnet at rundt halvparten tas opp i blodbanen. De viktigste karotenoidene er alfa- og betakaroten, betakryptoxantin, lykopen, lutein og zeaxantin. Gulrøtter og tomat er kjent for sin høye konsentrasjon av henholdsvis betakaroten og lykopen, men i rød palmeolje har man funnet mye mer av disse helsefremmende fargestoffene. Dessuten inneholder palmefettet mange andre sekundære plantestoffer, blant annet polyfenoler og squalen, og i tillegg er fettet rikt på vitamin E, både tokoferoler og tokotrienoler. Disse forbindelsene fungerer som antioksidanter og beskytter oss til en viss grad mot celleskader eller såkalt oksidativt stress forårsaket av frie radikaler. Sistnevnte er ustabile molekyler som angriper cellene og trolig er involvert i mer enn 100 forskjellige sykdommer. Vitamin E, karotenoider og andre plantestoffer kan gi et visst vern mot skadelige stråler (f.eks. ved overdreven soling av lys hud), og i store doser kan de blant annet forebygge hjerte- og karsykdommer og ulike former for kreft.

Fettsyresammensetningen i rød palmeolje fordeler seg grovt sett slik: 50 prosent er mettete, 40 enumettete og 10 prosent er flerumettete. Kaldpresset, uraffinert palmefett inneholder ikke skadelige transfettsyrer. En del av det mettete fettet består av de mellomlange fettsyrene kapryl-, kaprin- og laurinsyre. Disse er lettfordøyelige og spaltes raskt i cellene, noe som fører til rask produksjon av energirike molekyler (ATP). Dessuten har de flere helsefremmende egenskaper. Blant annet kan de hemme bakterier, virus og sopp i tarmen, og forsøk har vist at de kan ha immunstimulerende og krefthemmende egenskaper.28,29

Både fettsyresammensetningen og det høye innholdet av antioksidanter gjør rød palmeolje til en relativt stabil fettkilde som tåler oppvarming, men helst ikke høyere enn 160–180° (dette gjelder generelt for alle matvarer). Antioksidantene hemmer oksidasjon (harskning) av umettete fettsyrer og dannelse av skadelige stoffer under steking. Prøv derfor rød palmeolje neste gang du vil lage en wokrett som skal varme i vinterkulda. Rød palmeolje kan brukes som pålegg og til baking, woking og steking av for eksempel kjøtt, grønnsaker og rester av kokt ris. På den måten tilføres maten en pikant farge og smak samt en rekke helsefremmende næringsstoffer. Man kan også smelte palmefettet på lav varme og blande det med kokosfett, olivenolje, klaret smør eller annet fett for å variere smaken og egenskapene. I Norge selges blant annet rød, kaldpresset og økologisk palmeolje fra Amanprana via helsekost- og nettbutikker.[/gdlr_box_icon]

Går palmeoljebruk ut over regnskogene?

Selv om palmeolje har vært brukt i årtusener og ikke er helseskadelig, har Regnskogfondet  og Grønn Hverdag advart mot at en stadig utvidelse av plantasjedriften kan gå på bekostning av verdifull regnskog. På bakgrunn av rapporter om rasering av regnskog til fordel for palmeoljeplantasjer kartla de innholdet av palmeolje i 900 norske matvarer og gikk bredt ut i en kampanje for å informere forbrukere og produsenter at plantasjene går ut over regnskog, særlig i Indonesia og Malaysia. Dette er selvsagt et argument vi bør ta på alvor.

LES OGSÅ  Truer skolemedisinen folkehelsa?

Imidlertid finnes det store plantasjer som allerede produserer palmeolje, og det er fullt mulig å øke dyrkingsarealet på andre områder enn der hvor det vokser verdifull regnskog. Palmeolje som kjøpes fra plantasjer som driver økologisk og ikke ekspanderer, er imidlertid fullt forsvarlig. Både på grunn av det høye energiinnholdet i oljepalmene og fordi det har nøytrale eller positive helsevirkninger, kan det være ønskelig å erstatte dyrking av sukkerrør med dyrking av oljepalmer.

I stedet for å forfølge et (i global sammenheng) ubetydelig landbruksprodukt som palmeolje, burde Grønn hverdag, Regnskogfondet, Framtiden i våre hender og andre idealistiske organisasjoner fokusere på helseskadelig sukker. Sukker er nemlig verdens desidert største landbruksprodukt og krever omkring 23,8 millioner hektar land i mer enn 90 land, som samlet høster omkring 1,7 milliarder tonn25 (2009). Til sammenlikning var den globale produksjonen av palmeolje på ikke mer enn 48 millioner tonn,26 mindre enn 3 % av produksjonen av sukker. Te og kaffe er luksusprodukter som kunne fortjent oppmerksomhet fra ideelle organisasjoner fordi disse vekstene opptar verdifulle arealer som kunne vært brukt til dyrking av matvarer, palmeolje inkludert.

Kilder:

1.  Enig MG. Know your fats: The complete primer for understading the nutrition of fats, oils, and cholesterol. Silver Spring, MD: Bethesda Press, 2000.

2.  Simopoulos AP. The importance of the ratio of omega-6/omega-3 esstial fatty acids. Biomedicine and Pharmacotherapy 2002; 56: 365-79. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12442909

3.  Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: The Price-Pottenger Nutrition Foundation 1939, 18. utgave 2008.

4.  Prior IA, Davidson F, Salmond CE mfl. Cholesterol, coconuts, and diet on Polynesian atolls: a natural experiment: the Pukapuka and Tokelau Island studies. American Journal of Clinical Nutrition 1981; 34: 1552-61. http://ajcn.nutrition.org/content/34/8/1552.long

5.  Müller H, Lindman AS, Blomfeldt A mfl. A diet rich in coconut oil reduces diurnal postprandial variations in circulating Tissue Plasminogen Activator antigen and fasting lipoprotein (a) compared with a diet rich in unsaturated fat in women. Journal of Nutrition 2003; 133: 3422-7. http://jn.nutrition.org/content/133/11/3422.long

6.  Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring, Oslo 2011; http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Sider/default.aspx

7.  Siri-Tarino P, Sun Q, Hu FB mfl. Saturated fat, carbohydrate, and cardiovascular disease. American Journal of Clinical Nutrition 2010; 91: 502-9. http://ajcn.nutrition.org/content/91/3/502.long

8.  Taubes G. Unraveling the obesity-cancer connection. Sciencemag.org NewsFocus. Science 2012; 335: 28-32. http://www.sciencemag.org/content/335/6064/28.

9.  Christine SJ. Ingen grunn til å frykte palmeolje. 8. mars 2013; http://fitnessbloggen.no/ingen-grunn-til-a-styre-unna-palmeolje/

10.  Poleszynski DV. Nasjonalt råd for ernæring: Gammel vin på nye flasker. VOF 2011; 2 (2): 64-71.

11.  Ho KJ, Mikkelson B, Lewis LA mfl. Alaskan Arctic Eskimo: responses to a customary high fat diet. The American Journal of Clinical Nutrition 1972; 25: 737-45. http://ajcn.nutrition.org/content/25/8/737.long

12.  Draper HH. The Aboriginal eskimo diet in modern perspective. American Anthropologist, New Series 1977; 79 (2): 309-16. http://ww.jstor.org/stable/673842

13.  Masai people. http://en.wikipedia.org/wiki/Maasai_people#Diet

14.  Samburu people. http://en.wikipedia.org/wiki/Samburu_people#Food_and_Society

15.  Phinney SD, Wortman JA, Bibus D. Oolichan grease: a unique marine lipid and dietary stable of the North Pacific Coast. Lipids 2009; 44: 47-51. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18853216

16.  Hva er problemet med palmeolje? http://www.regnskog.no/bevisst-forbruker/palmeolje/hva-er-probleme-med-palmeolje

17.  Jørgensen KK. Derfor bør du styre unna palmeolje. Helse, forbruk og livsstil, NRK 22.04.2012; http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8084572

18.  Ravnskov U. Lipoproteinene – immunforsvarets helter. VOF 2012; 7 (3): 14-7.

19.  Lee I. Ikke lenger ett fett. A-magasinet 11.1.2013: 32-7.

20.  Robertson D, Henderson RA, Vist GE mfl. Extended effects of evening meal carbohyrate-to-fat ratio on fasting and postprandial substrate metabolism. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 75: 505-10. http://ajcn.nutrition.org/content/75/3/505.full.pdf+html

21.  http://www.noble-house.tk

22.  http://www.noble-house.tk/html/engels/Columbia_Red_palm_plantage_eng/index_columbia_red_palm_eng.htm

23.  http://www.rainforest-alliance.org

24.  http://www.proforest.net

25.  Sugarcane. http://en.wikipedia.org/wiki/Sugarcane#Production

26.  Palm oil. http://en.wikipedia.org/wiki/Palm_oil

27.  Blomhoff R. Antioksidanter og oksidativt stress. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2004; 124: 1643-45. http://tidsskriftet.no/article/1033377

28.  Hijova E, Chmelarova A. Short chain fatty acids and colonic health. Bratislavske Lekarske Listy 2007; 108: 354-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18203540

29.  Cook SI, Sellin JH. Review article: short chain fatty acids in health and disease. Alimentary Pharmacology & Therapeutics 1998; 12: 499-507. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9678808


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner