Forside > Arkiv > 2011 > Paracetamol – potensielt farlig smertelindring

Paracetamol – potensielt farlig smertelindring

Etter at myndighetene i 2003 tillot salg av reseptfrie medikamenter på bensinstasjoner og i dagligvarehandel, har bruken av besteselgeren paracetamol økt kraftig. Medikamentet er ikke så ufarlig som mange tror.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Paracetamol markedsføres med navnet Paracet, som er et smertedempende, febernedsettende medikament som siden introduksjonen i 1953 (se ramme) er blitt det mest brukte av alle tilsvarende preparater. Et annet kjemisk navn på paracetamol er acetaminofen.1 Før var det kun tillatt solgt i apotek, men nå selges det fritt i dagligvarehandelen, som i 2010 omsatte 48 % av totalen2 mot 34 % i 2005.

Opptak og dosering

Biotilgjengeligheten (andelen som opptas i blodet) av paracetamol er 100 %, og 90-95 % av nedbrytningen skjer i leveren og utskillelsen via nyrene. Midlet brukes mot hodepine og mindre smerter og er tilsatt flere andre medikamenter mot forkjølelse og influensa. Virkningen av oralt inntak inntreffer etter vel 10 minutter, og halveringstiden er 1-4 timer (den tiden det tar før halvparten av inntatt dose er skilt ut).

Anbefalt dosering for voksne er maksimalt 1000 mg for enkeltdoser og 4000 mg totalt per dag. Akutt overdose kan føre til dødelig leverskade, noe som også kan ramme særlig følsomme personer selv om de holder seg under anbefalt maksimalinntak.

Annonse:

Veksten i salget av paracetamol har vært formidabel, og antallet solgte døgndoser per 1000 innbyggere steg fra omkring 12 til mer enn 30 døgndoser per 1000 innbyggere per dag i perioden 1990-2008.5 s. 97 Til sammenlikning økte salget av Ibuprofen fra omkring 2,5 til 18 døgndoser i samme periode, mens salget av acetylsalisylsyre falt fra vel 5 til under 1.

Astma, eksem, allergier 

Allerede i 2008 rapporterte Dagbladet at regelmessig bruk av paracetamol hos barn tredobler risikoen for astma, eksem og allergiske bihuleproblemer.6 Dette kom fram i en internasjonal studie publisert i det internasjonalt anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.7

Studien inkluderte 205 487 barn i alderen 6-7 år fra 31 land i Afrika, Midtøsten, India, USA, EU og New Zealand8 og viste at de fleste av dem hadde fått paracetamol en eller flere ganger i løpet av første leveår.

Risikoen for å få astma økte med 46 % for barn som hadde fått paracetamol i løpet av første leveår. Barnelege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Per Lagerløv uttalte at studien virket overbevisende, men at den ikke påviser kausalitet (årsak-virkning).


Salg utenom apotek

Forskrift om omsetning av visse reseptfrie legemidler utenom apotek av 14. august 20033 ble innført for å øke tilgjengeligheten av og konkurransen mellom midler som Paracet, Ibuprofen og diverse produkter mot røykeavvenning med innhold av nikotin (plaster, inhalatorer, tyggegummi, sugetabletter, osv.).4
I alt 39 medikamenter og 8 kosttilskudd (vitaminer, mineraler) ble med i ordningen, og salget i dagligvarehandel, inkludert bensinstasjoner og kiosker, startet for fullt i 2004.5 Paracetamol er det mest solgt reseptfrie medikamentet med en omsetning på kr 289 millioner i 2009, langt foran nikotinprodukter på 2. (244 millioner) og Ibuprofen på 4. plass (212 millioner). Rangert etter antallet døgndoser kom Paracetamol på 4. plass etter natriumfluorid, vitamin C og Xylometazolin (mot tett nese).

Misdannete kjønnsorganer

En dansk forskergruppe undersøkte i 2010 virkningene av paracetamol på gravide hunnrotter.9 De fant at paracetamol hadde samme hormonforstyrrende virkninger som ftalater (mykgjørere i plast), som kan bidra til menns synkende sædkvalitet, testikkelkreft og barnløshet.

Gravide som bruker paracetamol, ibuprofen eller acetylsalisylsyre, løper økt risiko for å føde guttebarn med testikkeldannelser. Den danske studien trakk konklusjoner etter kontrollerte forsøk utført på rotter og data fra mennesker.

Rotteforsøkene viste at det for hodepinetabletter ikke fantes noen sikkerhetsmargin, dvs. at forskerne fant skadelige effekter på kjønnsorganene også ved vanlig brukte doser. Ifølge seniorforsker Ulla Hass er det uvanlig å finne hormonforstyrrende effekter i dyreforsøk med doser som ligger så nær det folk flest bruker.

Henrik Leffers og kolleger undersøkte gravides inntak av hodepinetabletter og sammenholdt det med undersøkelse av testiklenes plassering hos nyfødte. De fant en klar kobling til kryptorkisme, dvs. at testiklene ikke falt helt ned i ungen, og skadene økte i takt med inntatte doser. Ifølge forskerne forsterkes effekten om man tar flere ulike medikamenter samtidig. I slike tilfeller økte risikoen hele 22 ganger, fra 2,5 ganger for kvinner som hadde tatt hodepinetabletter i 4.-6. måned av graviditeten.

Genetiske skader

Et særlig alvorlig problem forbundet med paracetamol er muligheten for at det kan føre til genetiske skader. Ifølge statsstipendiat Olav Albert Christophersen10 har det vært kjent siden 1980-tallet at paracetamol kan forårsake genetiske skader (er mutagent).

Christophersen har foretatt et systematisk litteratursøk på PubMed11 etter artikler som omhandler mutagene effekter eller hemming av DNA-reparasjon forårsaket av paracetamol (acetaminofen) i forsøk på både dyr og mennesker samt i befolkningsstudier. Han har også lett etter kjemiske forklaringsmekanismer.

Konklusjonen er at slike skader helst oppstår i cellenes mitokondrier (”energifabrikker”) fordi disse organellene er særlige sårbare. Virkningen av skader på mitokondriene er framskreden aldring, dvs. at noen organer kan eldes raskere enn resten av kroppen.

Norske forskere rapporterte i 1984 at acetaminofen virker mutagent.12 Senere er det kommet til ytterligere sju studier som støtter et slikt funn og forklarer mulige virkningsmekanismer for ulike bivirkninger.13,14,15,16,17,18,19


Historisk bakgrunn

Paracetamol er et av verdens mest brukte febernedsettende og smertedempende medikamenter.1 Det tilhører en gruppe kjemiske forbindelser som ble syntetisert i 1877 og først testet på pasienter i 1887. I 1893 undersøkte en tysk, klinisk farmakolog Joseph von Mering (1849-1908) virkningene på pasienter av paracetamol og fenacetin. Han mente at paracetamol kunne ødelegge røde blodlegemer og argumenterte for bruk av fenacetin, som ble markedsført av Bayer, som ble et ledende farmasøytisk firma.
Von Merings tese ble ikke testet igjen før i 1947, da to forskere fant at paracetamol ikke ga rotter de rapporterte skadene. Videre studier førte til en ”gjenoppdagelse” av paracetamol, som kom på markedet i USA i 1953 med navnet Tylenol. Paracetamol ble inkludert i British Pharmacopeia i 1963 og selges i dag med forskjellige merkenavn over hele verden.

Politisk treghet

Mistanken om at paracetamol kan føre til alvorlige bivirkninger hindret ikke norske politikere i å slippe fri omsetningen i 2003, 19 år etter at norsk forskning hadde vist at medikamentet kunne være mutagent.

Imidlertid begynte etterpåklokskapen å gjøre seg gjeldende blant politikerne sju år etter at smertestillende midler som Paracet ble tillatt solgt i dagligvarehandelen. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) er lege og har følgelig faglig bakgrunn for å kunne vurdere hvorvidt slike medikamenter kan medføre uakseptable bivirkninger.

I februar uttalte Toppe til Avisenes Nyhetsbyrå:20 – Paracet og andre smertestillende tabletter bør ikke selges i butikker. Disse medisinene bør helst tilbake til apotekene. Hun viste til at regelmessig inntak av paracetamol kan gi varige leverskader.

Toppe uttrykte bekymring for den store salgsøkningen og særlig for den store bruken blant barn og unge. Per Lagerløv og kolleger publiserte høsten 2010 resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant 367 tiendeklasser av 626 elever fra seks ungdomsskoler i Drammen.21 Den viste at hver fjerde elev brukte medikamenter som Paracet og Ibuprofen daglig eller ukentlig og at bruken av slike tabletter er doblet siden 2000. Jenter på samme alder bruker i gjennomsnitt 30 % mer enn da.

Forfatterne viste til at medikamentindusert hodepine er en vanlig bivirkning og tilrådde å finne årsakene til ungdoms smerteplager, ”slik at legemiddelbruken kan reduseres”.

Tenåringer får gjerne reseptfrie medikamenter hjemme, og foreldrene er barnas læremestre i selvmedisinering.22 Blant de elevene som mente at slike midler kunne brukes hver gang de opplevde smerte, hadde 91 % brukt slike medikamenter siste fire uker, mot 50 % som mente at smertestillende ikke burde brukes. 77 % av barn med vestlig bakgrunn og 62 % av ikke-vestlige elever kunne ta smertestillende medikamenter uten å spørre, og bare et mindretall (7-9 %) hadde kjøpt slike midler på apotek.

En pille for alt som er ille?

Undersøkelsen fra Drammen indikerer at smerteterskelen blant unge er lav. I stedet for å lete etter årsakene til smerte og gjøre noe med dem, tyr stadig flere til syntetiske medikamenter for å dempe smerter som i andre kulturer neppe ville ha blitt oppfattet som et problem. Indikasjoner for bruk av slike medikamenter er mageknip, menssmerter, smerter i hele kroppen, ryggen, nakken eller skuldrene, svak eller sterk hodepine.22, s. 1452 

Smertelindring er til uvurderlig hjelp ved skader, under og etter operasjoner og ved tilstander som galle- og nyrestein og under fødsler. Noen lever også med kroniske smerter av årsaker de ikke er herre over. I mange tilfeller finnes imidlertid naturlige, bivirkningsfrie alternativer til syntetiske, kroppsfremmende medikamenter som ofte brukes mot mindre eller kortvarige smerter.

Den økende bruken av paracetamol og andre smertelindrende medikamenter er en foruroligende trend ikke bare fordi slike preparater har en rekke bivirkninger, men i like stor grad fordi smerter er et signal om at kroppen er i ubalanse.

En naturlig tilstand er å være smertefri, og smerter fungerer som et signal på at man bør rette opp ubalanser. Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge smerter er å leve i pakt med vår genetiske arv, både når det gjelder kosthold, fysisk utfoldelse, kontakt med andre mennesker og miljøet vi lever i.


Aktivt virkestoff

Virkestoffet i Paracet er acetaminofen med det kjemiske navnet n-(4-hydroksifenil)acetamid. Det består av en benzenring koblet til en nitrogenforbindelse. Paracetamol lages med utgangspunkt i en hydroksilert (tilknyttet OH) fenolring som tilføres natriumnitritt i en løsning av svovelsyre. Paracetamol hemmer et enzym som kalles syklooksigenase (COX) og trolig også COX-2. De smertedempende og febernedsettende virkningene kan sammenliknes med aspirin og andre ikke-steroide betennelsesdempende midler.

Kilder:

1.  http://en.wikipedia.org/wiki/Paracetamol

2.  www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=Area_5774&MainArea_5661=5565: 0:15,2675: 1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5774:0:15,2675:1:0:0:::0:0& Area_5774=5544:88177::1: 5776:1:::0:0

3.  www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____82783.aspx

4.  Per 1. januar 2011 ble også tradisjonelle, plantebaserte legemidler sidestilt med naturlegemidler når det gjelder omsetning utenom apotek.

5.  Rønning M, Sakshaug S, Strøm H mfl. Legemiddelforbruket i Norge 2005-2009. Folkehelseinstituttet, Oslo: Nordberg Trykk AS, mars 2010.

6.  www.dagbladet.no/dinside/2008/09/19/547385.html

7.  Beasley R, Clayton T, Crane J mfl. Association between paracetamol use in infancy and childhood, and risk of asthma, rhinoconjunctivities, and eczema in children aged 6-7 years. Lancet 2008; 372: 1039-48.

8.  http://isaac.auckland.ac.nz/

9.  Kristensen DM, Hass U, Lesné L mfl. Intrauterine exposure to mild analgesics is a risk factor for development of male reproductive disorders in human and rat. Human Reproduction 2011; 26: 235-44.

10.  Christophersen OA. Paracetamol – et viktig mitokondrielt mutagen? Upublisert manuskript, Oslo 2010. Forfatterens e-postadresse: [email protected]

11.  www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/

12.  Dybing E, Holme JA, Gordon WP mfl. Genotoxicity studies with paracetamol. Mutatation Research 1984; 138: 21-32.

13.  Das J, Ghosh J, Manna P mfl. Acetaminophen induced acute liver failure via oxidative stress and JNK activation: protective role of taurine by the suppression of cytochrome P450 2E1. Free Radical Research 2010; 44: 340-55.

14.  Yoon M, Madden MC, Barton HA. Extrahepatic metabolism by CYP2E1 in PBPK modeling of lipophilic volatile organic chemicals: impacts on metabolic parameter estimation and prediction of dose metrics. Journal of Toxicology and Environmental Health 2007; 70: 1527-41.

15.  Rogers LK, Moorthy B, Smith CV. Acetaminophen binds to mouse hepatic and renal DNA at human therapeutic doses. Chemical Research and Toxicology 1997; 10: 470-6.

16.  Streeter AJ, Dahlin DC, Nelson SD mfl. The covalent binding of acetaminophen to protein. Evidence for cysteine residues as major sites of arylation in vitro. Chemical and Biological Interactions 1984; 48: 349-66.

17.  Cover C, Mansouri A, Knight TR mfl. Peroxynitrite-induced mitochondrial and endonuclease-mediated nuclear DNA damage in acetaminophen hepatotoxicity. Journal of Pharmacology and Experimental Therapy 2005; 315: 879-87.

18.  Knight TR, Ho YS, Farhood A mfl. Peroxynitrite is a critical mediator of acetaminophen hepatotoxicity in murine livers: protection by glutathione. Journal of Pharmacology and Experimental Therapy 2002; 303: 468-75.

19.  Yan SL, Wu ST, Yin MC mfl. Protective effects from carnosine and histidine on acetaminophen-induced liver injury. Journal of Food Science 2009; 74: H259-65.

20.  http://pub.tv2.no/dyn-nettavisen/printversion/article.jsp?id=2827190

21.  Lagerløv P, Holager T, Helseth S mfl. Selvmedisinering med reseptfrie smertestillende legemidler hos 15-16-åringer. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 129: 1447-50.

22.  Holager T, Lagerløv P, Helseth S. Holdninger til reseptfrie smertestillende legemidler blant 15-16-åringer. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 129: 1451-4.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar