Skip to main content

Patrick Moores oppgjør med Greenpeace

Patrick Moore (f. 1947) fulgte et PhD-program ved Universitetet i Britisk Columbia (UBC) i 1971 da han ble medstifter av Greenpeace, som ble en altoppslukende aktivitet i 15 år. Da hadde han fått nok av organisasjonens ensidige pengejakt og uetterrettelige metoder. I boka Fake invisible catastrophes and threats of doom anklager han mange miljøaktivister og for å sjonglere med sannheten for å finansiere sin virksomhet.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Patrick Moores oppgjør med Greenpeace / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Bokfakta

Tittel: Fake invisible catastrophes and threats of doom
Forfatter: Patrick Moore
Forlag: Ecosense Environmental Inc., publisher; Comox, B.C., Canada
Utgivelsesår: 2021 (207 sider)
ISBN: 979-85685955-02
Pris: Heftet £15,74 (omkring kr 160) fra amazon.co.uk

Ifølge Moore ble Greenpeace for opptatt av pengeinnsamling og skremselspropaganda i stedet for miljøproblematikk og vitenskap. Da organisasjonen drev kampanje for å forby klorid globalt, meldte han seg ut. Klor er et viktig sporelement både for offentlig helse og medisinsk og gjør blant annet at svømmehaller verken sprer virus eller bakterier.

Forfatteren har en bachelor i skogbruksvitenskap og en PhD i økologi. Etter utmeldingen fra Greenpeace er han blitt kritisert for å bli betalt av atomkraftindustrien, tømmerselskaper og bioteknologiselskaper og for å benekte farer forbundet med det mange regner å være menneskeskapte klimaendringer.1 Personangrep har imidlertid ingen plass i en fagdebatt, og etter vår vurdering oppgir Moore troverdige referanser for å underbygge sine påstander. Vi er ikke enige i alt han skriver, men argumentene hans fortjener plass.

Bokas oppbygning og innhold

Teksten på 200 sider er delt opp i 11 kapitler, som hver tar opp påstander han gransker nøye. Etter hans oppfatning står samtlige påstander til stryk, og kildehenvisninger gjør det mulig å etterprøve hans konklusjoner.

Er baobabtrærne døende?

Kapittel 1 gransker en påstand fra USA Today 2018 om at Afrikas eldste baobabtrær dør ut i rask takt på grunn av klimaendringer. Avisen gir ingen historiske data om tidligere dødelighet, men Moore fant en fagartikkel der karbondatering forelå for 60 eldre trær. Det eldste treet viste seg å være 2 500 år gammelt, og åtte av de eldste trærne hadde dødd i løpet av 13 år – litt over ett tre hvert andre år. Med et beregnet antall på omkring 10 000 trær som i gjennomsnitt lever i 1 500 år, betyr et frafall på 6,7 trær i året at antallet holder seg konstant. ”Den urovekkende nyheten” ble likevel kringkastet verden over fra Fox News og 150 andre nyhetskanaler.

great barrier reef
Australias berømte rev, Great Barrier Reef, lever i beste velgående.

Forsvinner korallrevene?

Kapittel 2 tar opp diskusjonen om de gigantiske korallrevene utenfor kysten av Australia (Great Barrier Reef, GBR). I 2016 kringkastet Huffington Post at 93 prosent av revene praktisk talt var døde og at jordas største økosystem ødelegges av klimaendringene. Da Moore foretok nærmere undersøkelser, fant han ingen henvisninger til hvordan de 93 prosentene var beregnet.

I boka viser Moore kart over GBR av en nordlig, midtre og sørlig sektor med totalt 911 undersøkte rev, klassifisert i henhold til andeler som var alvorlig eller ikke bleket. Funn av «alvorlig bleket» oppgis til 81, 10 og 25 prosent, men ikke hva «alvorlig bleket» betyr.

The Guardian kringkastet i april 2017 at revene var ”døende” (”terminale”). Bare 18 måneder senere kom imidlertid overraskende nyheten om av revene viste tegn til å komme seg. Newsweek og Scientific American meldte at revene definitivt ikke var døde, men utover 2019 hevdet flere forskere i Australia at revene kom til å dø ut. Sistnevnte påstand ble offentlig imøtegått av fysikeren Peter Ridd, professor ved James Cook universitet i Queensland. Universitetsledelsen reagerte da med å gi ham en reprimande for ”kollegiale” uttalelser og utstedte en ordre om ”knebling” der han fikk forbud mot å diskutere saken, inkludert med sin kone. Etter ytterligere 25 ”lovbrudd” fikk han sparken. Imidlertid gikk dr. Ridd til sak, og i september 2019 ble universitetet dømt til å betale ham A$1,8 millioner som kompensasjon for 18 lovbrudd begått i universitetets navn. Imidlertid anket universitetet dommen til en føderal domstol, som ga universitetet medhold i deres påbud. 

Ridd fikk saken gjenopptatt i Høyesterett 23. juni 2021, og endelig dom er ventet senere i år.2 Australsk institutt for marin vitenskap (AIMS) publiserte samme dag nye undersøkelser som viste at mengden koraller i 2020 satte ny rekord. Revene har vokst kraftig i løpet av de siste 10 årene etter en gradvis nedadgående trend siden 1980-tallet. Målinger av pesticider fra landbruket er nå så lave at de ikke oppdages selv med de mest følsomme metodene.3 Unesco vedtok 23. juli å fjerne revene fra listen over verdensarv i fare og gikk dermed imot et tidligere vedtak av 22. juni.4 Dette viser klart at andre mekanismer enn CO2 kan påvirke tilstanden i ulike økosystemer.

Endring i temperatur
Endring i temperatur 1888–2013 viser varierende klima uavhengig av atmosfærisk CO2. Merk temperaturfallet 1943–1978 tross økende CO2-nivå i atmosfæren

Skremmende klimautsikter?

Kapittel 3 er bokas mest omfattende (42 sider) og omhandler klimadebatten, kalt ”Et klima av frykt og skyld”. Moore innleder kapitlet med å beskrive nyhetsmedienes skremsler om dersom man ikke bidrar til å motvirke klimaendringene som skyldes at konsentrasjonen av CO2 gradvis øker, imøtegår vi en katastrofe der alt liv på jorda trues. Dette skyldes en usynlig gass som er livsnødvendig og som bare utgjør 0,0415 prosent av atmosfæren. 

Det er en illusjon å tro at klimaet kan holdes konstant, og det er ikke mulig å forhindre at dramatiske endringer i klimaet kommer til å skje også i framtiden. Mediene har lenge drillet inn i hodene på dem som våger å følge med i nyhetsbildet, at menneskeskapte (antropogene) klimautslipp er årsak til omkring 20 negative konsekvenser (samtlige med oppgitte kilder): høyere eller lavere temperatur, mer snø og snøstorm, tørke, brann og oversvømmelser, raskt stigende havnivå, smelting av polarisen, masseutryddelse av livsformer, villere og våtere vær, skogdød, døende korallrev og skalldyr, livstruende hetebølger, tynnere svin, fetere hester, avlingssvikt, forsuring av verdenshavene med utrydding av marint liv, milliarder av klimaflyktninger, økt forekomst av flere sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdom, psykiske lidelser, lungesykdom), og ikke minst, ødeleggende virkinger på franskprodusert vin!

Ifølge Moore finnes det ingen dokumentasjon på at noen av de nevnte konsekvensene skyldes menneskeskapte CO2-utslipp. Advarslene er basert på datasimuleringer med programmer utviklet av forfattere for å vise mulige konsekvenser. Milliardene som er investert i slike modeller, gir ingen sikre svar på hvordan klimaet kommer til å utvikle seg i framtiden.

Menneskets utvikling skjedde i et ekvatorialt klima der temperaturen sjelden var under 20 grader om natten eller over 35 grader om dagen, mens temperaturene varierte langt mer utenfor ekvatoriale strøk. Da jorda ble kjøligere for omkring 3 millioner år siden, streifet gigantiske kameler omkring på Canadas skogkledde, arktiske øyer. Våre forgjengeres migrasjon ut av Afrika fra omkring to millioner år siden og senere spredning til hele kloden var mulig på grunn av kontroll over ild, klær og husly. De samme betingelsene gjelder i dag.

Moore kritiserer at mye av klimadebatten baseres på konsensus, som ikke er en vitenskapelig metode. Selv om mange er enige om noe, har de ikke nødvendigvis rett, jf. at fysikere i årevis var enige om brødrene Wilbur (1867–1912) og Orville Wright (1871–1948) umulig hadde utviklet en maskin som kunne fly.5

grønnere jordklode
NASA har dokumentert at jorda ble grønnere 1982–2015.

Forestillingen om en forestående ”klimakatastrofe” er basert på at vi slipper ut for mye CO2 i atmosfæren og at dette vil varme opp atmosfæren til så mye at det blir uforenlig med liv. 

Imidlertid falt konsentrasjonen av CO2 langsomt og sikkert i 150 millioner år fra omkring 2 000 til 2 500 ppm (deler per million) og nådde et minimum under siste istid på 180 ppm, det laveste nivået på 400 millioner år og bare 30 ppm høyere over nivået som er nødvendig for at ikke planter skal dø ut. Det er nytt for folk flest at atmosfærens fallende CO2-nivå skyldtes at en rekke skalldyrarter ekstraherte milliarder av tonn CO2 for å danne skall og koraller av kalsiumkarbonat, som igjen førte til produksjon av stein, en prosess som hele tiden pågår.

Etter siste istid førte oppvarming av verdenshavene til atmosfærisk utslipp av CO2 og økte nivået til 280 ppm, tilsvarende nivået omkring 1850. Forbrenning av fossil energi har senere økt nivået til omkring 415 ppm, det vil si 0,0415 prosent av atmosfærens gassinnhold. I geologisk tid er dette lite, lavere enn på 570 millioner år. I geologisk tid har det heller ikke være noen sammenheng mellom temperaturen på jorda og konsentrasjonen av CO2.

Kapitlet gjennomgår jordas karbonkretsløp og avkrefter at dagens nivå utgjør noen som helst fare. Tvert imot er det økte CO2-nivået etter 1850 gunstig for plantevekst; særlig siden 1950 har planter vokst raskere enn tidligere og dermed økt avlingene i store deler av verden. Det er ingen fare for forsuring av havene, der pH er basisk. 

LES OGSÅ  Militæret – en miljøversting

De viktigste klimagassene er vanndamp, CO2 og metan (CH4). Førstnevnte bidrar med 65–90 prosent av klimaeffekten, men blir sjelden omtalt. Forfatterens detaljerte gjennomgang av forholdene som regulerer klimaet og den globale energibalansen mellom solinnstråling og jordas utstråling, viser at han har satt seg godt inn i alle kjente mekanismer.

planter vokser fortere
Med mer CO2 i atmosfæren vokser planter fortere, får tykkere stammer og flere røtter.

Laboratorieforsøk viser at planteveksten øker proporsjonalt med økende CO2-innhold i lufta. Nyere data viser at vårt bidrag til økningen har økt klodens biomasse med 31±4 prosent. Likevel hevder en biolog fra Princeton universitet at økningen i CO2 kan komme til å utløse en pandemi av feilernæring. Argumentet er at planteveksten vil føre til lavere innhold av essensielle næringsstoffer. Dette kan lett avvises, siden planter vokser dårligere hvis de mangler næringsstoffer. Dessuten kan man gjødsle plantene mer intensivt, hvilket gjøres i drivhus der det optimale CO2-innholdet ligger på 800–1 200 ppm for optimal avkastning.

Resten av kapitlet foretar en grundig gjennomgang av klimaendringene under den geologiske epoken pleistocen, som startet omkring 2,6 millioner år siden og varte til 11 700 år, da jorda opplevde en rekke istider. Da isdekket på Antarktis begynte å dannes, var gjennomsnittlig global temperatur omkring 6°C varmere enn i dag. Ifølge Moore er det illusorisk å tro at en temperaturøkning på 2°C vil få isen til å smelte.

Moore gjennomgår flere forhold som dagens debatt overser, men som har stor betydning for klimaet. På 1920-tallet beregnet den serbiske astrofysikeren Milutin Milanković (1879–1958) at gravitasjonskreftene særlig fra Jupiter og Saturn forårsaket regelmessige sykluser i jordas bevegelser. En syklus på 100 000 år endret jordas bane rundt sola fra mer til mindre elliptisk; en annen syklus på 41 000 år endret jordas helningsvinkel mot sola fra 22,1 til 24,5 grader, noe som resulterte i mer eller mindre sollys mot polene. En tredje endring der jordas helning ”spinner” rundt sin egen akse, har en syklus på 26 000 år.

Et annet interessant funn vises ved å studere forholdet mellom CO2-konsentrasjonen og temperaturen siste fem millioner år, basert på prøver av sedimenter på havbunnen: økningen i temperatur har i gjennomsnitt skjedd 800 år før økningen i CO2. Dette vises også tydelig av kjerneprøver fra isbreer datert fra 50 000 til 2 500 år siden. Et annet argument som taler imot en kommende katastrofe for kystnære folkegrupper, er at havnivået for 400 000 år siden var 20 meter høyere enn i dag, mens CO2-nivået bare var 280 ppm.

Alt i alt mener Moore at et økende CO2-nivå er gunstig, men at restriksjoner i bruken av rimelig fossil energi som rike land ønsker å innføre, vil ramme fattige land særlig hardt fordi de ikke har råd til å ta i bruk kostbar ”grønn” energiteknologi.

flere isbjørner
I 1973 undertegnet fem lands regjeringer en traktat som begrenset adgangen til jakt på isbjørn. Årlige beregninger av isbjørnpopulasjonen viser at bestanden gradvis har økt fra mellom 6 000 og 12 000 dyr til mellom 22 000 og 31 000 eller høyere – 4–5 ganger flere enn i 1973.

Stadig flere isbjørner

Kapittel 4 om isbjørnenes skjebne på grunn av klimaendringer er på 15 sider og gir en grundig bakgrunn i bjørnenes opprinnelse. Forløpere til disse mektige dyrene var europeiske brunbjørner som innvandret til Nord-Amerika samtidig med de første menneskene via det islagte Beringstredet for 15 000 år siden. Før dette hadde isbjørner utviklet seg som en egen art fordi hvit pels ga dem en fordel som jegere i landskap dominert av hvit snø og is. Isbjørner ville ikke eksistert i dag, hadde det ikke vært for en nedkjøling av kloden med start for omkring 50 millioner år siden, en utvikling som skjøt fart for 5 millioner år siden på den nordlige halvkule.

I debatten om antallet gjenværende isbjørner overser mange at fem lands regjeringer i 1973 undertegnet en internasjonal traktat som sterkt begrenser adgangen til jakt: blant annet nedla Norge totalforbud, mens for eksempel Canada innførte sterke begrensninger. Resultatet har vært at bestanden gradvis har økt fra et antall på mellom 6 000 og 12 000 dyr til mellom 22 000 og 31 000 eller høyere – 4–5 ganger flere enn i 1973.

Det er heller ikke slik at mer is automatisk betyr at det blir flere seler og isbjørner. Tross minkende isdekke i arktiske strøk i noen perioder viser bestanden ingen tegn til å bli mindre. En rekke kontroverser mellom forskere om isbjørnenes skjebne glemmer gjerne å ta i betraktning at isbjørner først oppsto for 350 000 år siden, og at de har overlevd tre mellomistider som var langt varmere enn den nåværende. Dagens isbjørnbestand har god helse med voksende antall individer tross reduksjon i isdekket sommerstid.

uryddet art
Data fra 2019 viser at antallet arter som er utryddet hvert tiår siden 1870, er blitt gradvis mindre. Siden ingen vet hvor mange uoppdagede arter som finnes på jorda, er det ikke mulig å beregne hvor mange gjenlevende arter som finnes.

Er jordas artsmangfold i fare?

Kapittel 5 tar for seg påstanden om at én million arter snart vil dø ut på grunn av klimatiske endringer. Moore gjør kort prosess med påstanden, som synes lett å falsifisere fordi ingen vet hvor mange arter som eksisterer på jorda. Beregninger av hvor mange som kommer til å dø ut av arter vi ikke en gang vet hvorvidt eksisterer, må derfor bli svært unøyaktige. 

I mai 2019 deltok Moore og Marc Morano (f. 1968), en tidligere republikansk rådgiver som ledet en nettside som var kritisk til den rådende klimadebatten,6 i en kongresshøring med tre representanter for en miljøorganisasjon (IPBES7) underlagt FNs miljøprogram (UNEP). IPBES ble opprettet i 2012 og har 100 medlemsstater. Deltakerne fra IPBES skulle på vegne av FN legge fram data fra deres forskere, som hevdet at en million arter kom til å dø ut på grunn av ”klimakatastrofen” og rydding av land for jordbruksformål.

Ifølge Moore er totalt omkring 1,74 millioner arter identifisert, navngitt og karakterisert, inkludert omkring 1 million insekter. Nye arter oppdages hele tiden, noen år flere hundre. Hvis 250 nye arter oppdages hvert år, vil det ta 27 840 år for å oppdage ytterligere 6,96 millioner arter for å nå et totalt antall på 8,7 millioner. Overraskende nok var dette antallet som BBC i 2011 rapporterte at fantes på kloden med henvisning til IPBES, som på sin nettside publiserte en udatert forklaring på hvordan de kom fram til dette antallet. De viste til en artikkel de hadde skrevet og at studier ”antydet” at det fantes 8,7 millioner arter, pluss minus 1,3 millioner. Forfatteren av studien hevdet på nettsiden at 10 000 nye arter ble oppdaget hvert år, vesentlig flere enn de 226 nye artene som ble rapport om i 2018.

Hvis én eller to millioner av de 6,96 millioner uoppdagede artene skulle bli utryddet, ville det være umulig å verifisere. Moore og Morano påpekte for kongresskomiteen at det globale biologiske artsantallet nå er større enn noen gang siden livet på jorda oppsto, tross fem store katastrofer som utryddet tallrike arter. I løpet av siste 100 år er antallet utryddete arter blitt redusert med omkring 80 prosent ifølge internasjonale rødlister.8

Etter høringen i kongresskomiteen bestemte det demokratiske flertallet seg for å avholde et nytt møte i en annen komité der Moore og Morano ikke var invitert. Referatet fra dette møtet ble til et offisielt dokument der innleggene fra begge var utelatt.

søppel på strand
Søppel kastet på havet flyter i land på strender verden over.

Fiktiv plastforsøpling

Kapittel 6 handler om plastforsøpling av Stillehavet. Ifølge CNN fløt i mars 2018 et enormt flak med søppel, mesteparten plastikk, på et område dobbelt så stort som Texas eller tre ganger Frankrikes areal. En nettside illustrerer imidlertid søppelflaket med et fotografi av havområdet etter jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan i 2011. Andre kilder viser illustrasjoner som skal forestille det enorme, flytende søppelflaket. 

Selv om verdenshavene er forsøplet av plast, skriver en stor andel seg fra fiskenett, liner og annet utstyr som stort sett befinner seg langt under overflaten. Satellittfotografier har ikke klart å finne søppelflaket. Enkelte hevder at flaket ikke kan observeres fordi det for det meste består av gjennomsiktig plast.

Selv om plastpartikler ikke hører hjemme i naturen, er de i noen tilfeller nyttige. Reportasjer om albatrosser som er funnet med plast i magen og har gulpet opp plastkuler og liknende nær redet, underslår det faktum at slike plastbiter kan være nyttige. Ifølge David Attenborough (f. 1923) har albatrosser gitt helseskadelig plast i stedet for mat til kyllingene, men ingen opptak viser at dette skjer. Til forskjell fra pattedyr har ikke fugler tenner og svelger derfor maten uten å tygge den. Maten fordøyes i to mager, hvorav den første (kroen) inneholder magesyre, mens den andre (kråsen) er en muskelmage der småstein hjelper til å male opp føden. 

Etter at hardplast ble introdusert i miljøet, bruker mange sjøfugler små plastbiter der det er mangel på småstein. De mater heller ikke ungene med plastbiter fordi de tror det er mat, men for å bidra til bedre fordøyelse, og de gir heller ikke unger plastposer. Så snart ungene er store nok til å fly, gulper de opp ”ballast” for ikke å bli tynget ned. Dette gjøres både med plastbiter og småstein, som blir liggende igjen i redet.

albatross

Ifølge Greenpeace er en albatrossart i ferd med å dø ut fordi de forveksler plast med mat. Imidlertid har det vært kjent siden 1960-tallet at mange sjøfugler jevnlig svelger naturlige, ufordøyelige materialer som hjelp til fordøyelsen. I tillegg svelges plastbiter som i gjennomsnitt veier et gram. 

LES OGSÅ  Mer CO2 i lufta kan ikke ta livet av koraller

En albatrossart som finnes i det nordlige Stillehavet, var i 1920 nesten utryddet fordi jegere drepte den for å få tak i fjærene. Etter jaktforbud har fuglepopulasjonen økt fra noen få titusen til over 600 000.

Moore leste i juni 2017 at Hendersonøya i Stillehavet var ”verdens mest plastforurensede”, illustrert med et fotografi av en strand full av plastsøppel. Øya ligger så langt utenfor allfarvei at det er umulig for de fleste å reise dit for å verifisere sannhetsgehalten. Moore logget seg inn med Google Earth og zoomet seg innpå strendene (jeg gjorde det samme), som ligger hvite og fine uten synlige spor av plast også på østsiden, som angivelig skulle være mest forurenset.

Ifølge Moore er den beste løsningen for å bli kvitt plastavfall og annet brennbart materiale å bruke det i industrielle anlegg som produserer elektrisitet og varme med en virkningsgrad på mellom 75 og 90 prosent.9 Dette er en langt bedre løsning enn å deponere avfallet eller å bruke plast om igjen på grunn av tekniske vanskeligheter forbundet med å sortere plast i ulike kvaliteter til gjenbruk. Forbrenning er alt i alt en mer miljøvennlig og praktisk metode, noe blant annet Kina har tatt konsekvensen av ved blant annet å bygge 339 forbrenningsanlegg med en kapasitet på 7,3 gigawatt siden slutten av 2017. 

I USA og Canada blir slike tiltak motarbeidet av miljøbevegelsen, som ikke bare er imot bruk av fossil energi, men å forbrenne avfall som ikke er egnet til gjenbruk eller resirkulering.

Gul ris
Genetisk modifisert ris (Golden Rice) inneholder betakaroten, som er viktig for synet. Selv om GMO kan innebære potensielle farer, virker risen å være et godt alternativ til vanlig ris, som ikke inneholder betakaroten.

GMO – pluss eller minus?

Kapittel 7 diskuterer genmodifiserte planter (GMO), som Moore generelt anser å være ikke bare harmløse, men i de fleste tilfeller helsebringende. Jeg fulgte i 1998 debatten om GMO i forbindelse med utforskning av virkninger av genmodifiserte poteter med rotter av den ungarske forskeren Árpád Pusztai10 (f. 1930) ved Rowett forskningsinstitutt (RRI). Hans advarsler om at GMO-potetene inneholdt lektiner som skadet mage-tarmkanalen til rotter,11 skapte en debatt som til slutt gjorde at han ble avsatt.12,13 Vi kjenner ikke til humanstudier som viser at GMO-poteter utgjør en helsefare for mennesker, men det er uansett ikke akseptabelt å avsette en forsker fordi han publiserer funn som regnes som kontroversielle.14

Moore konkluderer kategorisk at ”etter 25 års genetisk modifisering av mange organismer dyrket og spist globalt i milliarder av måltider, er det ikke dokumentert ett eneste skadetilfelle”. Han mener at dagens GMO-organismer ikke kan skade og at debatten som ble lansert i 1992 om ”Frankensteinmat”, var grovt misvisende og usaklig. Moore tar også avstand fra skremslene i forbindelse med GMO-såfrø fordi de ikke kan brukes til nye avlinger, men må kjøpes hvert år. Ifølge Moore gir dagens hybridfrø mye mindre avlinger om de brukes flere ganger, og en rekke planter inneholder ingen frø, slik at bøndene uansett kjøper nye hvert år.

global vitamin a-mangel
Kart over global vitamin A-mangel. Betakaroten kan omdannes til vitamin A og er særlig viktig i land der befolkningen ikke inntar animalske kilder til vitamin A.

Moore påpeker at organismer er blitt genetisk endret helt siden de første bakteriene oppsto for 3,5 milliarder år siden. Mennesker har krysset ulike arter for å frambringe bedre egenskaper i flere tusen år. For eksempel finnes mer enn 400 kjente hybrider av sjøfugl, og genetiske endringer under kontrollerte betingelser er langt mer presise enn naturlige, tilfeldige genetiske endringer som oppstår på grunn av radioaktivitet eller andre ytre påvirkninger. Han trekker fram en hybridris som eksempel på en gunstig GMO. Mangel på vitamin A er et globalt helseproblem fordi omkring 250 millioner førskolebarn inntar for lite. Vitamin A-mangel rammer 250 000–500 000 barn hvert år, hvorav halvparten dør innen 12 måneder og resten mister synet. Det var følgelig gode nyheter da to sveitsiske forskere i 199915 hadde utviklet en risplante som inneholdt betakaroten, en forløper til vitamin A. Mange hevdet at en slik genmodifisert plante var skadelig, og selv etter lovende dyrkningsforsøk uttalte en talsperson fra Greenpeace i 2004 at en slik plante var ”miljømessig uansvarlig, utgjorde en helserisiko og ga redusert matvaresikkerhet”. 

I 2013 rapporterte Greenpeace at filippinske bønder hadde ødelagt et forsøksfelt fordi de fryktet at den nye rissorten ville ”forurense” deres egne rismarker. Greenpeace fraktet inn unge miljøaktivister med eksplisitt mål om å ødelegge forsøksavlingene, og hundrevis av anti-GMO-grupper over hele verden drev aktive kampanjer – ingen av dem gjorde unntak for den nye risvarianten. 

I desember 2019 godkjente den filippinske regjeringen den nye risvarianten for mennesker og til dyrefôr. Greenpeace sendte inn en klage på avgjørelsen, som raskt ble imøtegått av en internasjonal menneskerettighetsgruppe, som ikke fant noe potensial for skade ved bruk av risvarianten.16,17

Frykten for radioaktivitet

Kapittel 8 omhandler radioaktive utslipp fra atomanlegg. Kapitlet forklarer hva radioaktiv stråling er og virkningene av henholdsvis alfa-, beta- og gammastråling. En atomkraftarbeider i USA mottar omkring 150 millirem (mrem) per år, mens innbyggerne generelt mottar 620 mrem fra ulike kilder. Ifølge Moore er det ikke funnet negative helsevirkninger av stråling under 10 000 mrem (10 rem). Han mener at atomenergi er en av de sikreste teknologiene for å generere energi, basert på antallet dødsfall per produsert energienhet.

Tidligere antok man at økende radioaktiv stråledose førte til økende alvorlige helseskader fra null og oppover. Nyere forskning viser at dette ikke er tilfellet. Alt liv på jorda blir utsatt for varierende mengder bakgrunnsstråling og synes ikke å ta skade av det. Forskere flest er i dag enige om at små stråledoser eller giftstoffer i små mengder kan være gunstige, noe som kalles hormese. Denne effekten kjennetegner mange biologiske prosesser: en viss dose virker gunstig ved å styrke organismer, mens økende doser bare er gunstige inntil et visst nivå der virkningen etter hvert blir sterkt negativ og til slutt dødelig.

giftdose
Figur 1: En liten giftdose kan være positiv, men en stor dose ta liv.
Forbigående negativ påvirkning
Forbigående negativ påvirkning grunnet psykisk og fysisk stress, giftstoffer i matvarer og medikamentmisbruk har en rekke positive virkninger på hjernen, hjertet, musklene og generelt mange celler i kroppen.

More bruker argumentet om hormese i diskusjonen av tre kjente reaktorulykker: Three Mile Island (Pennsylvania 26.3.1979), Tsjernobyl (Ukraina 26.4.1986) og Fukushima (Japan 11.3.2011).

Three Mile Island-ulykken besto i en delvis nedsmelting av kjernen i TMI-2 og førte til utslipp av radioaktiv gass et par dager etter uhellet. Ifølge Moore ble ingen alvorlige helseskader registrert etter ulykken.

Tsjernobyl-ulykken var langt mer alvorlig etter en brann og påfølgende nedsmelting av en reaktor, med store utslipp av radioaktive gasser som spredte radioaktivitet over store landområder, inkludert i Norge. Blant ansatte og hjelpepersonell som forsøkte å slukke brannen og rydde området, ble 134 diagnostisert med strålesyke, hvorav minst 29 døde. Av 4 000 barn som fikk skjoldkjertelkreft etter ulykken, døde 15, og 340 000 fastboende ble evakuert til leiegårder i utkanten av Kiev. De dårlige boforholdene førte til en rekke problemer, inkludert selvmord, rusmisbruk, vold, ekteskapsbrudd, psykiske lidelser og traumer.

Tsjernobyl-ulykken skjedde etter et eksperiment under drift, der kommunikasjonen mellom operatørene og ingeniørene sviktet. Dette førte til at de mistet kontroll over reaktoren, som bare etter åtte sekunder eksploderte og sendte en sky av radioaktive gasser ut i atmosfæren.

atomanlegg
Bygging av atomanlegg forårsaker CO2-utslipp, og i drift fører de til termisk forurensning av miljøet. 100 prosent av levert energi omgjøres til varme som slippes ut i atmosfæren.

Tre andre reaktorer samme sted ble holdt i drift til 2001 og ble da stengt, mens den ødelagte reaktoren ble innkapslet i en stor betongkonstruksjon og området avstengt for godt. Ytterligere 10 liknende reaktorer er i drift i Russland, og med diverse tekniske endringer ser Moore liten grunn til at ulykken vil kunne gjentas. Den nyeste reaktoren ble klar i 1990 med planlagt drift til 2050.

Fukushima-ulykken hadde helt andre årsaker enn TMI og Tsjernobyl: den ble utløst av at et kraftig jordskjelv inntraff 150 km utenfor østkysten av Japan og som én time senere ble fulgt av en 15 meter høy flodbølge som skyllet inn over land. I dagene som fulgte, gikk det meste galt: Fukushima mistet elektrisiteten, noe som koblet inn dieseldrevne nødaggregater. Da tsunamien skyllet inn over området, skylte den bort aggregatene og brenselstankene til tre av fire reaktorer, slik at nedkjøling av reaktorene ikke fungerte. Reaktorkjernene ble overopphetet med påfølgende hydrogeneksplosjoner, mens reaktor 5 og 6 forble intakte fordi de lå høyere og ikke ble rammet av vannmassene.

Nesten 20 000 personer døde som resultat av tsunamien, men det ble ikke påvist noen dødsfall som følge av radioaktive utslipp. Derimot ble det registrert 2 259 dødsfall i forbindelse med at 150 000 mennesker ble evakuert.

Moore mener at demoniseringen av fossil energi er uberettiget og at det er rasjonelt å ta i bruk bedre løsninger økonomisk og teknisk, dersom de finnes. Han slår dermed et slag for utbygging av atomkraft, som han anser som det tryggeste alternativet, inkludert til bruk i skip. Her er han på linje med mange som advarer mot økende CO2-utslipp fra bruk av fossile energikilder. Imidlertid nevner han ikke at også atomenergi er forbundet med en rekke andre problemer,18 inkludert at 100 prosent av energien som omdannes til elektrisitet og spillvarme, ender opp i atmosfæren og dermed bidrar til global oppvarming.

planlagt skogbrann
Søylene viser skogområder brent ned 1926–2017 (millioner acre).

Ukontrollerte skogbranner

Kapittel 9 diskuterer årsakene til skogbranner. Forårsakes de av klimaendringer og ikke av trær? Branner i skog, kratt og gress har følgende hovedårsaker: lynnedslag, leirbål og mordbrann og kontrollert brenning av skogforvaltere. Dramatiske meldinger om skogbranner i Australia, USA og Canada har vist hvilke forferdelige konsekvenser ukontrollert brann kan ha på boligområder og de som bor der. Da er det lett å glemme at skogbrann kan være gunstig og at folkegrupper har brukt brann i kontrollerte former i forebyggende øyemed og for å bryte nytt jordbruksland, i stedet for å la naturen gå sin gang.

LES OGSÅ  Nei til klimaavgift på husdyrprodukter

Konsekvensene av brann er i vår tid blitt langt mer alvorlige på grunn av utbygging av store landområder til boligområder på steder der man kan forvente brann. Statistiske data over nedbrente arealer i USA siden 1926 til 2017 viser imidlertid en topp på over 50 millioner acre (drøye 200 km2) med et fall på 90 prosent 1950–2000, og deretter en stigning til 20 prosent av nivået i 1926.

Ifølge Moore skjer flest ukontrollerte skogbranner i offentlig eide områder med bartrær på vestkysten av USA, mens områder med kommersiell hogst på sørøstkysten, sjelden opplever ukontrollerte branner. Ifølge Moore skyldtes det bedre forvaltning med kontrollert brenning, samtidig som miljøgrupper særlig i byene vant fram med argumenter om at skogbrann er naturlig og at naturen selv skal rydde opp.

skogbrann
Mange skogbranner kunne vært unngått ved å jevnlig tynne ut skogen.

Boligstrøk bør aldri plasseres i områder med bartrær, noe innbyggerne i Paradise, California, erfarte i 2018. Da gnist fra en elektrisk ledning tente på skogen, forbrant store deler av området med tallrike boliger.

Ifølge Moore skjøt reduksjonen av skogområdene fart i Europa på 1800-tallet, noe som førte til at bare 10 prosent av området var skogkledd. Endring av praksis har økt området til omkring 42 prosent, og også i USA og Canada har skogarealene økt. Vi har mye å lære av urbefolkningene i Australia og Nord-Amerika, som brant kontrollert for å holde skogområdene friske.

Han avliver påstanden fra tyske ARD om at avskoging siden 2016 har økt 49 prosent i Sverige, Finland og Baltikum på grunn av en trend for bruk av fornybar energi, noe man kan verifisere med selvsyn ved hjelp av Google Earth. Samtlige land framstår som dekket av vegetasjon, og fra norsk debatt vet vi at skogområdene har økt kraftig i løpet av de siste tiårene.

pH-reduksjon

Gjør CO2 verdenshavene sure?

Kapittel 10 avliver effektivt forestillingen om at verdenshavene forsures av globale CO2-utslipp. Forestillingen ble først vanlig fra 2003, da en rekke artikler i tidsskrifter, ukeblader og etermedier begynte å kringkaste påstanden om at pH i verdenshavene i løpet av kommende århundre ville endres raskere enn i de foregående 300 årmillioner. Påstanden om en mulig ”forsuring” av verdenshavene er sterkt misvisende, da pH der varierer mellom 7,5 og 8,3, hvilket betyr at sjøvann er mer basisk enn humant blod. Bekreftelse av ”forsuringshypotesen” ville innebære katastrofale følger for blåskjell, østers, snegler, krabber, reker, hummer og korallrev og en rekke andre arter som spiser nevnte dyr.

Koblingen mellom ”forsuring”, CO2-utslipp og global temperatur fikk seg imidlertid en alvorlig knekk i perioden 1995-2004, da ”den globale oppvarmingen” tok seg en pause tross historisk høye, globale CO2-utslipp.

En miljøgruppe19 spådde i 2009 at konsekvensene ville bli alvorlige for marint liv og nevnte for eksempel av stillehavsøstersen ikke hadde formert seg siden 2004. Imidlertid økte produksjonen fra 156 000 tonn i 1950 til mer enn 4,4 millioner tonn i 2016. Moore diskuterer fem faktorer som motsier forestillingen om at forsuring av verdenshavene truer livsbetingelsene til kalkdannende arter og konkluderer som følger: ”Menneskeskapte utslipp av CO2 kan resultere i en liten reduksjon i havets pH og som er langt mindre enn historiske nivåer der kalkdannende arter har overlevd og til og med blomstret”. 

De fem faktorene er følgende: 

  • Historiske data over CO2 og atmosfærens temperatur
  • Konsentrasjonen av CO2 i geologisk tid og temperaturendringene
  • Artenes tilpasningsevne til miljøendringer
  • Sjøvannets bufferkapasitet
  • Ulike arters kontroll over biokjemien i forkalkningsområder

Moore diskuterer også påstanden om at oppvarming av verdenshavene vil føre til at de frigir CO2 til atmosfæren. Havet inneholder omkring 38 000 milliarder tonn, 45 ganger mer enn atmosfærens 8 509 milliarder tonn. Imidlertid vil et økende atmosfærisk CO2-nivå gjøre at mer CO2 absorberes tilbake. Ingen har foretatt nødvendige regnstykker som gir endelige svar på en slik hypotese.

Når det gjelder ulike sjødyrs mulighet til å danne kalk, foreligger 1 103 studier der pH er brukt som avhengig variabel. Samtlige studier med økt CO2-opptak i vann viser gunstige effekter på marint liv.

Moores konklusjon er tindrende klar: Det foreligger ingen holdepunkter for at forsuring av sjøvann utgjør en trussel for marint liv. Viktigst av alt er at de som slår alarm på et slikt grunnlag, glemmer å ta i betraktning at levende vesener har unike evner til å tilpasse seg betydelige endringer i livsmiljøet.

hvalross
Hvalross er blitt så beskyttet mot jakt at populasjonen nærmer seg en øvre bærekraftgrense. Det betyr at bestanden ikke er truet av klimaendringer, men varierer i takt med naturlige begrensninger i deres levevilkår.

Attenborough om hvalrosser

Kapittel 12 diskuterer en Netflix-film i serien Vår planet av David Attenborough, der en dramatisk scene viser hvalross som faller ned fra en 76 meter høy klippe til en sikker død. Attenborough hevder at dette var forårsaket av klimaendringene og uttalte: ”Deres naturlig hjem er ute på sjøisen”, og ”de [søker seg til] strendene i ren desperasjon, ikke fordi de ønsker det”. 

Ifølge Moore er dette ren løgn, siden hvalross har samlet seg på land helt fra de ble utviklet for mer enn 20 millioner år siden. Det finnes ingen bevis for at hvalross trenger is for å overleve, og påstanden om at hvalrossene hadde kjempet seg opp den bratte klippen på grunn av manglende isflak, viste seg å være feil. Russiske kilder opplyste i oktober 2017 at 5 000 hunner med unger pleide å samles på den aktuelle klippen, som for øvrig var 38 meter høy (halvparten av det Attenborough opplyste om). En nærliggende landsby ble invadert av isbjørner, som skremte hvalrossene slik at de falt til en sikker død – hvoretter isbjørner kunne fråtse i døde hvalrosser ved foten av klippen.

Tilsvarende drama ble rapportert i årene 1994–1996 av Direktoratet for fisk og vilt20 (US FWS) der an hvalrosskoloni på over 12 000 dyr på strendene i en nasjonalpart i Alaska, der tallrike hvalross falt utfor en klippe til en sikker død.

Ifølge Verdens naturfond (WWF) opptar hvalrosser en begrenset økologisk nisje med adgang til et havdyp på inntil 90 meter for å finne mat og ”passende is eller land når de trekker seg tilbake”. Ifølge den kanadiske forskeren dr. Susan Janet Crockford21 (f. 1954) er hvalross blitt så beskyttet mot jakt at populasjonen nærmer seg en øvre bærekraftgrense, hvilket betyr at bestanden ikke er truet av klimaendringer, men varierer i takt med naturlige begrensninger i deres levevilkår.

Moore utfordrer Attenborough til å imøtegå det han har skrevet om sjøfugler, plastikk, hvalross og isbjørn. Vi har ikke funnet indikasjoner på at han har tatt opp hansken.

Konklusjoner

Patrick Moore har skrevet en bok som sikkert provoserer alle som er overbevist om at menneskeskapte klimagasser utgjør en stor fare for alt liv på jorda, dersom vi ikke snart vedtar drastiske tiltak for å redusere dem. I denne debatten er det imidlertid ikke grunnlag for skråsikkert å stå på sitt, og vi mener følgelig at ulike synspunkter må gis anledning til å bryne seg på hverandre med saklig argumentasjon. Inntil vi vet mer, er vi selvsagt tilhengere av å sette i verk strengere tiltak for å redusere tap av artsmangfold, helseskadelige forurensninger, utslipp av giftstoffer i miljøet og plastforsøpling og sløsing med naturressurser.

To ting virker for oss klart: 

1) Det finnes ingen enkle motargumenter til alle spørsmål som reises av Patrick Moore, og 

2) alle som ønsker å delta i debatten om hvordan klimaet påvirker oss, bør forplikte seg til å vurdere alle data med et åpent sinn. 

Vi planlegger å skrive flere artikler der vi systematisk gjennomgår faktorer for å finne områder der det finnes vitenskapelig enighet, og vil etter beste evne presentere argumentene slik at våre lesere selv kan vurdere grunnlaget.

Det viktigste spørsmålet som krever avklaring, er etter vår oppfatning følgende: I hvilken grad påvirkes klimaet av menneskeskapt CO2, som i 2020 ble beregnet å utgjøre 0,04142 prosent22 av jordas atmosfære?

Kilder:

1 https://en.wikipedia.org/wiki/Patrick_Moore_(consultant)

2 https://www.hcourt.gov.au/cases/case_b12-2021

3 Ridd P. Recovery of Great Barrier Reef exposes false claims by China and climate alarmist. The Australian 18.7.2021.

4 Readfearn G. World Heritage Committee agrees not to place Great Barrier Reef on ´in danger´ list. The Guardian 23.7.2021. https://www.theguardian.com/environment/2021/jul/23/world-heritage-committee-agrees-not-to-place-great-barrier-reef-on-in-danger-list?mc_cid=c01fc9ff9e&mc_eid=58f0e66099

5 https://en.wikipedia.org/wiki/Wright_brothers

6 https://en.wikipedia.org/wiki/Marc_Morano

7 https://ipbes.net/members-observers

8 https://www.iucnredlist.org/

9 https://snl.no/kraftvarmeverk

10 https://en.wikipedia.org/wiki/%C3%81rp%C3%A1d_Pusztai

11   Ewen SWB, Pusztai A. Effects of diets containing genetically modified potatoes expressing Galanthus nivalis lectin on rat small intestine. Lancet 1999; 354: 1353–4.

12 The royal Society, juni 1999. https://royalsociety.org/~/media/royal_society_content/policy/publications/1999/10092.pdf

13 O´Sullivan K. Scientist suspended over misleading information on genetically modified food. 13.8. https://www.irishtimes.com/news/scientist-suspended-over-misleading-information-on-genetically-modified-food-1.182446

14 https://en.wikipedia.org/wiki/Pusztai_affair

15 https://en.wikipedia.org/wiki/Ingo_Potrykus

16 https://www.philstar.com/business/2019/12/31/1980883/international-group-backs-philippine-approval-golden-rice

17 ICABR_Golden Rice for public health. Oppdatering 12.3.2021 http://www.goldenrice.org/PDFs/Golden%20Rice%20ICABR%202020%20-%20Dubock%20upd%20Mar%202021.pdf

18 (snm). Nei til atomkraft. Risiko for liv og miljø – et energipolitisk blindspor. Oslo: Pax Forlag AS, 1974.

19 Natural Resource Defense Council. https://www.nrdc.org/

20 https://www.usa.gov/federal-agencies/fish-and-wildlife-service

21 https://en.wikipedia.org/wiki/Susan_J._Crockford

22 https://energiogklima.no/klimavakten/co2-i-atmosfaeren/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner