Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Pattedyr trenger åtte sukkerarter

Pattedyr trenger åtte sukkerarter

Ved siden av glukose trenger dyreceller åtte sukkerarter som kan lages i kroppen og eventuelt suppleres via maten. Genetiske feil, giftstoffer eller annet kan gjøre at noen av oss ikke lager nok slike sukkerarter, og da vil kroppen ikke fungere optimalt. Tilskudd kan da være gunstig.

Tekst Dag Viljen Poleszynski    Foto Shutterstcck

De nevnte åtte sukkerartene kalles glykonæringsstoffer (glyko = søt). Selv om de smaker søtt, påvirker de ikke blodsukkeret og derfor heller ikke insulinutskillelsen, og de har en rekke viktige oppgaver i kroppen, inkludert å

  • hemme vekst av kreftceller
  • stimulere og effektivisere immunapparatet
  • markere ulike celletyper
  • lege ødelagt vev
  • dempe leddbetennelse
  • reparere bruskvev
  • stimulere hjerneaktiviteter
  • øke beintettheten
  • beskytte og reparere slimhinnene
  • dempe overaktiv immunrespons (autoimmunsykdom)

Lærebøker i biokjemi, for eksempel Harper’s Biochemistry,1 gir detaljerte beskrivelser av kroppens ulike sukkerarter, deres strukturelle oppbygning og forbindelser de inngår i. Sukker bundet til protein danner glykoproteiner, og bundet til fettsyrer dannes glykolipider. Analyser av pattedyrs cellemembraner indikerer at omtrent 5 % utgjøres av karbohydrater bundet slik, og karbohydrater finnes også i lipoproteiner som LDL (low density lipoprotein).

Hvordan celler kommuniserer

Alle kroppens celler har markører eller ”antenner” som identifiserer deres funksjon. Disse sitter på overflaten og binder seg spesifikt til lektiner, en gruppe glykoproteiner som særlig finnes i planter (korn, bønder). Lektiner binder seg spesifikt til de sukkerartene som finnes på enden av blodtypeantigener, altså de molekylene som identifiserer blodtypen (A, O, B, AB).

Annonse:

Antigenene på de røde blodlegemene gjenfinnes i spytt og bukspytt hos omkring 85 % av oss. Utskillerstatus sier noe om hvorvidt man skiller ut antigenene (de kalles utskillere) eller ikke (kalles ikke-utskillere). Forekomsten av antigener i kroppsvæskene påvirker hvordan vi reagerer på mat og ulike mikroorganismer. Ulike blodtypeantigener og sukkerarter binder seg nemlig mer eller mindre sterkt til mikroorganismer som virus, bakterier, sopp og parasitter.

Generelt er det en fordel å være ”utskiller” fordi det gir et ”førstelinjeforsvar” mot uønskede mikroorganismer utenfor kroppen (munnen, mage- og tarmkanalen), inkludert bakterier i munnhulen. De har derfor mindre tannråte enn ikke-utskillere, som i større grad må bekjempe virus, bakterier og andre mikroorganismer inni kroppen. Utskillerstatus kan forklare hvorfor ikke alle blir like syke hvis de smittes av en gitt, sykdomsframkallende mikroorganisme.

Den amerikanske naturopaten Peter J. D’Adamo har i flere tiår utforsket i teori og praksis hvilke lektiner som binder seg til kroppens ulike sukkerarter og hvilke virkninger det kan ha for helsa. Dette er en del av grunnlaget for den forskningen som ligger til grunn for å kunne si hvilke matvarer som personer med ulike blodtyper tåler i større eller mindre grad.2

Hvordan få nok

Mange forhold kan gjøre at kroppen ikke danner optimale mengder av alle sukkerarter som trengs for kommunikasjon mellom alle kroppens celler eller som strukturmolekyler for å bygge ulike vev. Blant disse finnes genetisk betingede enzymdefekter, kjemiske stoffer eller et kosthold som er så ensidig eller raffinert at det mangler glykonæringsstoffer.

Tilgangen på slike nødvendige sukkerarter kan sikres ved å spise animalske produkter i sin helhet, dvs. inkludert innmat (lever, nyre, binyrer, hjerte, milt, lunge), beinmarg, brusk og hud (hønseføtter, svinelabber), sener og skinn, reker og andre skalldyr (inneholder kitin).

Mange planter er også gode kilder til nødvendige sukkerarter.3,4 Disse finnes for eksempel i Aloe vera (en kaktusplante), i mer enn 200 sopparter som Cordyceps sinensis, Agaricus blazei, reishi og shiitake, rød solhatt (Echinacea purpura), astragalus (en urt), gjær, saft fra trær (xylitol), tang og tare, pektiner (akaciagummi), cerealer, mais.

Naturlig nok er den viktigste kilden til glykonæringsstoffer morsmelk, som inneholder mer enn 130 ulike kombinasjoner oligosakkarider satt sammen av sukkerarter som bl.a. glukose, galaktose og fukose. Morsmelk gir spedbarn rikelig tilførsel på en gruppe molekyler som bidrar til et effektivt immunapparat, til å bygge sterke bein og en velfungerende hjerne.

Trenger vi kosttilskudd?

Firmaet Mannatech i Texas lager et produkt som kalles Ambrotose med alle 8 sukkerarter utvunnet fra Aloe vera, arabingalaktaner fra lerketre og andre gummisukkerarter. Disse selges som pulver eller i kapsler.

En rekke andre produsenter leverer produkter med ett eller flere isolerte sukkerarter, slik som for eksempel glukosamin og kondroitin (mot leddslitasje), kitin og kitosan (utvunnet fra rekeskall), forskjellige blandinger av sopp, konsentrerte fruktsafter, kapsler med betaglukaner (nbg24, Immiflex, Living North, Bio Strath, Activated barley).

Flere studier indikerer gunstige effekter av Ambrotose. En australsk studie med 109 middelaldrende som enten fikk 3,6 g Ambrotose per dag i 12 uker eller et uvirksomt stoff, viste at Ambrotose signifikant bedret hukommelse og velvære.5 

Imidlertid er det foretatt svært få uavhengige studier med glykonæringsstoffer, og det foreligger derfor ikke et endelig svar på hvilket potensial kosttilskudd med ulike glykonæringsstoffer måtte ha i å lindre eller helbrede sykdom. Åpenbart er mer forskning påkrevd før vi vet hvilket potensial slike sukkerarter kan tenkes å ha i sykdomsbehandling.

Det er foreløpig liten grunn til å tro at friske personer som spiser variert, ikke vil ha nok av de nevnte sukkerartene i kroppen. Syke personer bør etter vår oppfatning først optimalisere kostholdet ved å spise lite karbohydrater og mye naturlig fett, fjerne kjente allergener og undersøke ernæringsstatus med henblikk på å tilføre de næringsstoffene som måtte mangle. I tillegg kan det være gunstig å justere kostholdet til sin blodtype og å gå over til økologiske produkter. I en del tilfeller kan også en DNA-test gi nyttig informasjon. 

Kilder:

1.  Murray RK, Granner DK, Mayes PA, mfl. International edition. Harper’s biochemistry. 25th edition. New York: McGraw-Hill, Appleton & Lange, 2000.

2.  D’Adamo PJ, Whitney C. Eat right for your type. Complete blood type encyclopedia. New York: Riverhead books, 2002.

3.  Mondoa EI, Kitei M. Sugars that heal. New York: Ballantine Books, Then Random House Publishing Group, 2001.

4.  Elkins R. Miracle sugars. Orem, Utah: Woodland Publishing, 2003.

5.  Evans J. Product focus. Glyconutrients. What Doctors Don’t Tell You 2010; 21(7): 23-4.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar