Kategorier
Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning
Hvis man ikke har system i tankegangen, blir det kaos i hodet. Hvis man ikke har et organisert tankesett, er det vanskelig å gjenkjenne og kode informasjon, å huske og å finne igjen. Før man kan lære fag og teori, må man derfor ha noe helt annet på plass: En god, grunnleggende begrepsforståelse.
Tekst Anne Lene Johnsen Foto Shutterstock
For et barn er det viktig å vite hvorfor noe er en firkant og noe en trekant, og de må kunne beskrive forskjellen. Dette er viktig for å forstå hva som hører sammen, se sammenhenger, og ikke minst: Klare å lagre informasjon og hente den riktig fram igjen. Dette er viktig for også voksne: Tenk å skulle gi en instruks til sjefen din hvis du ikke har ord å forklare med – ord som betyr det samme for deg som for ham/henne. For å klare dette må vi ha begreper. Uten begreper klarer vi ikke å sortere informasjon og systematisere. Uten system i informasjonen klarer vi ikke å analysere og tenke og komme fram til riktige løsninger. Alt blir et eneste rot, og ingenting gir mening. Og det blir slett ikke enkelt å skille verken ordklasser, byer i Belgia eller geometriske former fra hverandre.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Systematisk begrepsundervisning etter Nyborg
Systematisk begrepsundervisning er en pedagogisk metode som er utviklet gjennom mange tiår av de norske pedagogene Ragnhild og Magne Nyborg.1 Professor, dr.philos Magne Nyborg utviklet en modell for ferdighetslæring som viser en svært konstruktiv holdning til læring med mål om å gjøre læringen mye mer sammenhengende og ved å gjøre eleven i stand til å huske og å forstå større mengder informasjon.
Magne Nyborg definerer kunnskap som summen av viten og ferdigheter. Han mente at problemet ved lærevansker ikke lå hos eleven, men at utilstrekkelig læring kan skyldes dårlig undervisning.2 Nyborg-ekteparets forskning og arbeid har vist at man ved å tilrettelegge en mest mulig komplett innlæring av begreper og begrepssystemer sammen med språkferdigheter for å forklare disse begrepene, bidrar til en enorm forbedring av den enkeltes læreevne.
Nyborgs systematiske begrepsundervisning har vist seg å gi svært gode resultater for elever med mange typer lærevansker, bedre enn mye annen spesialundervisning.
– En viktig grunn til at annen spesialundervisning ikke viser seg effektiv, kan blant annet være at den tar for gitt at grunnleggende begrepsforståelse er på plass, sier spesialpedagog og eksdyslektiker Elin Natås, som arbeider daglig med barn, unge og voksne med store lærevansker.
En annen årsak til at spesialundervisningen gir for dårlige resultater, mener Natås, er at annen spesialundervisning ikke er grundig nok, og at betydningen av grunnleggende begreper ikke kommer godt nok fram. – Undervisningen ligger ofte på et for høyt nivå. Med det menes at undervisningen fokuserer mye på konkrete og abstrakte fagbegreper og det tas for gitt at de grunnleggende begrepene er lært.
Natås har erfaring for at de elevene som sliter med læring, nesten alltid mangler grunnleggende begreper i mer eller mindre grad. De mangler da redskapene for å gjøre analyser og klassifisere kunnskap og får også store problemer med å forstå, tenke og kommunisere. Ofte er mye frustrasjon knyttet til manglende kommunikasjonsferdigheter. Lærerne føler ofte at de kommer til kort, men prøver å finne andre metoder for å lære bort det faglige innholdet. De engasjerer seg heller i for eksempel ulike læringsstiler og forsøker å finne ulike undervisningsmetoder istedenfor å bygge opp fortsetninger for analytisk koding. Mange har en tendens til å tenke at det er noe galt med eleven, ikke med undervisningen.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om Magne og Ragnhild Nyborg»]Fra han i 1971 forsvarte sin doktoravhandling, forsket professor dr. philos. Magne Nyborg (1929-96) på læring som en vesentlig faktor i menneskers utvikling. Fram til 1992 arbeidet han ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. I 1988 startet han Stiftelsen Institutt for Anvendt Pedagogikk (INAP). I 1992 søkte han avskjed fra universitetet, og arbeidet nå på fulltid ved INAP. Her hadde han følge av kona Ragnhild Hope Nyborg (1938-96), som også var sterkt engasjert i dette arbeidet og arbeidet mye med dysleksiforskning. Magne Nyborg står som forfatter eller medforfatter av 18 fagbøker, flere av dem sammen med Ragnhild.5
INAP drives i dag av deres sønn Magnus Nyborg og fortsetter å formidle informasjon og forskning rundt systematisk begrepsundervisning til skoler, barnehager, pedagoger, foreldre og andre interesserte. Nettside: www.inap.no/.[/gdlr_box_icon]
Konkret tilnærming til analytisk tenkning
Systematisk begrepsundervisning er et verktøy nettopp for å lære analytisk koding. Nyborg har definert en rekke grunnleggende begreper, og hvert begrep består av et helt system, som for eksempel ”form”, ”farge”, ”retning”, ”funksjon” og ”plass”. Disse er utgangspunktet i hans begrepsundervisningsmodell (BU-modellen). Når læreren og eleven arbeider i samsvar med denne modellen, blir eleven trent i å forbinde gjenstander som har de ulike egenskapene som beskrives i de grunnleggende begrepssystemene med de riktige begrepene.
Elevene trener på å gjenkjenne gjenstander som har en bestemt form, for eksempel rund. Dette kalles selektiv assosiasjon. Deretter skal de skille ut gjenstander som har rund form fra gjenstander som ikke har rund form (selektiv diskriminering), og til slutt analysere seg fram til hvilke gjenstander som er like i at de har den samme formen (selektiv generalisering). På denne måten kan man se likheter og forskjeller for så å gruppere ting i hodet, noe som fremmer hukommelse, læring og overføring av læring.
Natås gikk i lære hos ekteparet Nyborg i flere år og benytter deres systematiske begrepsundervisning i sitt arbeid. Hun sammenlikner evnen til å bruke begreper aktivt med metoder man bruker for å løse IQ-oppgaver: Det er ved hjelp av begreper man klarer å se mønstre i informasjon, å identifisere sammenhenger, likheter og forskjeller, og til slutt klarer man å komme fram til løsninger.
De grunnleggende begrepene er redskapene vi trenger for å kunne sortere og analysere informasjon. Hvordan kan noe så viktig overlates til tilfeldighetene? – Det er viktig å bevisstgjøre alle pedagoger og foreldre på hvor viktig det er å klare å gjøre slike analyser og klare å klassifisere informasjon, poengterer Natås.
Lekene til små barn omhandler ofte mange av disse begrepene, til og med pekebøkene hvor vi hermer etter dyrelyder for det lille barnet. Det som mangler, er en veiledning til foreldrene hvor de blir gjort oppmerksomme på hvor viktig det er å navnsette det som sanses. For eksempel: ”Denne klossen med rød farge har firkantet form og skal ha plass her”.
For en som ”instinktivt” skjønner betydningen av både form og plass, virker det kanskje pussig at disse begrepene skulle by på problemer.
– I motsetning til hva pedagoger og andre ser ut til å tro: Dette er ikke noe som ”dannes automatisk” i personligheten; det må læres og trenes på. Har man ikke dette grunnlaget, blir det vanskelig og kaotisk å skulle lære fakta og teori og forståelse for andre fag, forklarer Natås.
Etter at forståelsen av begreper er på plass, er det viktig å trekke de grunnleggende begrepene inn i andre fag – nettopp fordi dette er verktøyene for å tenke analytisk. Gjør vi ikke det, kan resultatet bli full forvirring. La oss se på for eksempel et fag som historie: Her er tidsbegrepet særlig viktig å forstå. Ifølge Natås har mange elever store problemer med dette begrepet og med å forstå hva det innebærer at hendelser skjer på ulike steder på en tidslinje.
Det samme gjelder plassbegrepet: Hvor skjedde dette? Plassbegrepet er viktig blant annet også i matematikken: Nora på 8 år skulle lære pluss og minus med tierovergang, men fikk det ikke til. Betydningen av plass hadde ingen verdi for henne! Hun hadde aldri lært at tallenes verdi bestemmes av hvilken plass de har i posisjonssystemet. Det har selvfølgelig en hel del å si om et tall står på enerplassen, tierplassen eller for å gjøre det enda mer komplisert: tiDELSplassen (altså det som kommer etter et desimaltegn). Men før man kan presse slik lærdom inn i et hode, må dette hodet naturligvis først ha lært hva ”plass” betyr. Grunnleggende begreper er nødvendig for å gjøre dette tenkearbeidet.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Grunnleggende begrepssystemer«]FARGE, FORM (linje, flate rom), STILLING (vannrett, loddrett, skrå), STØRRELSE (lengde, høyde bredde, dybde), PLASS (plass i rekken av hendelser, rekkefølge), ANTALL (antall deler, et hele, del av det hele)
MØNSTER, RETNING (omfatter bevegelse), BRUKES TIL (FUNKSJON), STOFF (art, egenskap), LEVENDE / IKKE LEVENDE, LYD (språklyd), OVERFLATE, TEMPERATUR, SMAK, LUKT, TID, FORANDRING, FART, VEKT, KRAFT (tyngdekraft, elektromagnetiske krefter, trykk, lufttrykk etc.), VERDI, KJØNN.
Listen er kanskje ikke fullstendig, men har ifølge Magne Nyborg vist seg å være tilstrekkelig for våre undervisningsformål.[/gdlr_box_icon]
Kritikken og metoden
Magne Nyborg har fått kritikk for at den systematiske begrepsundervisningen er for grundig, for omfattende, for tidkrevende og for detaljert. Han ble også kritisert for påstanden om at modningen av et analytisk tankesett må læres, i motsetning til at denne vokser fram av seg selv, slik noen utviklingspsykologer mener.3
Et eksempel: Arbeidet med BU-modellen må gjøres veldig systematisk, og elevene må svare læreren med fullstendige setninger. Når elevene har lært symbol, antall, form, størrelse, stilling og plass, kan et spørsmål være som følger: Hva er bokstavene b, d og p like i? Elevene må svare: ”De er like i at de er symboler for lyder i språket vårt, de består av to deler, alle har en del med rettlinjet form i loddrett stilling og stor størrelse sammenliknet med bueformen, og alle har en del med liten størrelse som har buet form og liten størrelse sammenliknet med den rettlinjede formen”.
På samme måte må elevene lære å sette ord på forskjellene. De kan høres ut som ”papegøyer”, noe mange reagerer på. Dette er forståelig, men metoden er like fullt effektiv, og resultatene av slik undervisning, svært gode, noe blant andre Andreas Hansen har vist.4
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Grunnleggende begreper er like i at de»]1. ligger til grunn for å analysere de fleste sansbare fenomener i form av etter hverandre, følgende (suksessive) abstraksjoner og tilsvarende oppmerksomhetsinnretning.
2. ligger til grunn for praktisk talt all videre læring, inkludert videre begreps- og ferdighetslæring.
3. klasser av fenomener som ligger til grunn for å lære dem, finnes i omgivelsene og kan erfares gjennom sansene fra første stund av og gjennom hele livet.
4. lagres først som intuitivt dannede begreper og
5. kan bli gjort mer tilgjengelige for den enkelte ved systematisk begrepsundervisning som omfatter å lære å bruke navn på grunnleggende begrepssystemer og ved språklig å bevisstgjøre likhets- og forskjellsoppdagelser.
Ni grunner til at læring av begreper er av avgjørende betydning i menneskets utvikling:6
1. De inngår som viktige i bl.a. skolens kognitive mål om undervisning, opplæring og oppdragelse (dvs. som viktig langtidsminneinnhold).
2. De er hovedkomponenter i faglig læring der de inngår som hovedkomponenter for å motta og bruke faglige symboler.
3. De gir et viktig grunnlag for å forstå og bruke språk, noe som igjen danner grunnlag for menneskelig kommunikasjon og sosial samhandling.
4. De er viktige for menneskers intellekt og danner basis for valg av handlinger i ulike situasjoner.
5. De er viktige redskaper i overføring av læring.
6. Sammen med begrepssystemer er de en hovedforutsetning for å kunne flate den preoperasjonelle perioden, og utvikles videre til konkret – og senere formell – operasjonell periode (jf. den sveitsiske psykologen Jean Piaget7).
7. Sammen med språkferdigheter danner de basis for analytisk koding i persepsjon.
8. Sammen med språkferdigheter danner de basis for utvidelse og forlengelse av korttidsminnekapasitet.
9. De utgjør viktige former for kompetanse som del av et godt selvbilde ved at eleven får økt sin kompetanse og har større mulighet for å lykkes. Ens emosjoner og motivasjoner kan bli mer positivt ladd for å lære.[/gdlr_box_icon]
Positivt menneskesyn
Ragnhild og Magne Nyborg er også kjent for sitt positive menneskesyn og holdning til undervisningen, som forteller om at alle elever har evnene til å lære, og at det er undervisningen som feiler hvis læring ikke skjer. Dette er en holdning som er helt avgjørende å ha med seg i arbeidet med elever som av andre ofte blir sett på som mindre opplæringsdyktige.
– Jeg har opplevd å høre ting som at ”ikke alle er født med like mye i bagasjen”, ”denne elevene kommer aldri til å få mer enn 2 i matte” eller ”denne eleven kommer aldri til å greie norsk rettskriving”, forteller Elin Natås. – Om man har et slikt menneskesyn, bør man ikke være lærer. Ragnhild og Magnes fremste mål var å lære elever til å tenke selv. Det er denne ferdigheten som bygges med de grunnleggende begrepene i bunn.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mer informasjon om begrepsundervisning«]Institutt for Anvendt Pedagogikk (INAP): www.inap.no.
Materiell og produkter: www.i-see.no
Tell forlag, som utgir blant annet læreverket Tuba Luba: www.tell.no
Noen barnehager har innført begrepsundervisning som del av sitt pedagogiske opplegg. Flere spesialpedagoger er også trent i begrepsundervisning. [/gdlr_box_icon]
Les også:
Hvorfor læring ikke bare sitter i hodet
Hvor skal vi lete? Det vestibulære systemet
Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”
Synet – den siste sansen som utvikles
God læring krever riktig næring
Kilder:
1. Nyborg M. Pedagogikk. Studiet av det å tilrettelegge best mulige betingelser for læring – hos personer som kan ha høyst ulike forutsetninger for å lære. Oslo: INAP-forlaget 1994.
2. Hofgaard K. Ekteparet Nyborgs pedagogiske testament. Nationen, 7. mars 1997.
3. Hofgaard K. Ekteparet Nyborgs pedagogiske testament. Nationen, 7. mars 1997.
4. Hansen A. The concept teaching model: A curriculum for the teaching of basic conceptual systems (BCS) and related basic concepts in kindergarten and primary school. Kan lastes ned fra www.inap.no/artikler/A%20Curriculum%20for%20teaching%20Basic%20Conceptual%20Systems%20per%2015.2.pdf
5. Se bl.a. www.haugenbok.no/resultat.cfm?stipr=aktoer-0_2004.
6. Frøyen W. Ansvar for andres læring. Læreren, en tilrettelegger for andres læring. Oslo: Tano Aschehoug, 1998.
7. http://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Piaget