Pensum for vitebegjærlige nr. 4 2011

Svensk lege på feit lavkarbokost

Spesialist i allmennmedisin Andreas Eenfeldt er en av de store stjernene på den svenske lavkarbohimmelen. Hans nyoversatte bok vil garantert befeste stillingen som en av Sveriges mest kunnskapsrike og dyktige formidlere av lavkarbobudskapet, jf. at hans blogg kostdoktorn.se, som startet i desember 2007, har hatt over 7,5 millioner besøk.

Boka er pedagogisk inndelt i tre: Del I forklarer logikken bak påstanden om at vår art er best tilpasset å spise de matvarene som fantes før jordbruksrevolusjonen og hvorfor høyglykemisk mat som sukker og kornprodukter er skadelige. Del II dokumenterer hvordan vår tids store helseproblemer kan motvirkes og behandles (diabetes, epilepsi, fettlever, kreft, overvekt, lavt blodsukker, hormonubalanse, osv.). Her presenteres en rekke nyere studier som effektivt avliver oppfatningen om at det ikke finnes nok dokumentasjon. Del III er en pedagogisk veiledning inn i lavkarbohydratverdenen med nyttige hverdagstips.

Eenfeldt har skrevet en lettlest og velskrevet bok som samtidig inneholder rikelig med dokumentasjon og et fyldig stikkordregister. Fint presangtips til skeptikere!

Eenfeldt, Andreas. Matrevolusjonen. Oslo: Lille Måne Forlag AS, 2011. 255 sider innbundet fra www.lillemaane.no for NOK 349.

En bok til å bli klokere av

Peter Atkins, britisk kjemiprofessor ved Universitetet i Oxford, presenterer det han regner som de viktigste ideene innen vitenskapens historie fra og med den italienske astronomen Galileo Galilei (1564-1642). Han belyser klassiske vitenskaper og trekker trådene tilbake til den greske antikken og starter logisk nok med menneskets utvikling, siden ”intet i biologien gir noen mening før vi ser det i lys av evolusjonen” (Theodosius Dobzhansky).

Senere følger oppdagelsen av DNA, forståelsen av energi, entropi, atomenes oppbygning, symmetri, kvanter, kosmologi, romtiden og aritmetikken. Boka er samtidig både krevende og lettlest og gir innføring i en naturvitenskapelig forståelse som de fleste burde være fortrolig med, men som bare få behersker.

Atkins, Peter. Galileos finger. Vitenskapens ti største ideer. Oslo: Humanist Forlag, 2. opplag 2004. 390 sider, NOK 348: www.humanistforlag.no.

Økonomen som ble treningsekspert

72-årige Arthur de Vany startet med vekttrening da han var 14 år og var som 16-åring muskuløs og veide 90 kg; det samme som i dag. Ambisjoner om å bli baseballspiller ble avbrutt pga. sviktende syn, og han valgte å studere ved Universitetet i California, Los Angeles, hvor endte opp med en doktorgrad i sosialøkonomi.

Interessen for ernæring ble fanget da hans sønn utviklet diabetes type 1 (insulinavhengig), trolig etter en virusinfeksjon som utløste en autoimmunreaksjon som angrep betacellene i bukspyttkjertelen, hvor insulin produseres. Han oppdaget snart at legene rådet gutten til å spise matvarer med mye karbohydrater og lite fett, akkurat det man som diabetiker tåler dårligst. Dette førte de Vany på sporet etter det kostholdet vår forgjengere spiste for 40 000 år siden. De jaktet etter så feite byttedyr som mulig til lavest mulig energikostnad.

Etter flere tiårs studier mener de Vany at den mest effektive treningsformen må baseres på vårt liv i steinaldere, hvilket betyr kaos (variasjon) og ekstrem innsats i korte intervaller, avbrutt av hvile. Vår art er ikke skapt for maraton, men for hurtig gange og kortvarig, intenst arbeid. Hans egen fysikk vitner om at han har mye å lære bort.

De Vany, Arthur. The new evolution diet. New York: Rodale, Inc., 2011. 213 sider innbundet ca. NOK 130, heftet fra NOK 80: www.amazon.co.uk.

Hva er menneskelighet?

Æresdoktor ved Lunds universitet Lasse Berg har siden 1960-tallet arbeidet i Asia og Afrika, hvor han har søkt etter menneskets opprinnelse og utvikling. Resultatet har blitt en serie bøker og tv-programmer, reportasjer og radioprogrammer. Hans siste bok tar leserne med på en reise gjennom tid og rom og gir en pedagogisk innføring i det evolusjonære grunnlaget for Homo sapiens, som trolig først dukket opp i Afrika for omkring 200 000 år siden. Berg mener at vi fortsatt er genetisk best tilpasset et liv som jegere og sankere, slik våre forgjengere levde inntil for 10-15 000 år siden, da jorda ikke huset mer enn noen tusen individer av vår art.

Selv om det har foregått genetiske tilpasninger siden den gangen, er mennesket genetisk sett fortsatt på steinaldernivå og fungerer ikke optimalt i vår tid. Overgangen til jordbruk og den seinere framveksten av bysamfunn har ført til endringer i ernæring og livsstil som har gjort oss syke, ført til vold mellom mennesker og nasjoner og fremmedgjort oss for naturen inkludert oss selv. En forutsetning for å skape en bedre verden er at vi forstår vår fortid, inkludert de betingelsene som gjorde at vi kunne utvikle vår menneskelighet, de trekk som gjorde at vi skilte oss fra resten av dyreverdenen. Et 17 siders vedlegg med kommenterte sluttnoter og et detaljert register gjør boka godt egnet til videre studier.

Berg, Lasse. Skymningssång i Kalahari. Hur människan bytte tilvaro. Stockholm: Ordfront förlag, 2011. 313 sider SEK 249: www.ordfront.se; forlaget@ordfront.se.

 Er kjøtt og kjøttproduksjon skadelig?

Forfatteren Simon Fairlie har 20 års erfaring fra landbruk, som gjeter, fisker, husbygger og murer før han ble medredaktør i det britiske miljøtidsskriftet The Ecologist. Han leder nå Chapter 7, som gir råd til småbrukere og andre lavinntektsgrupper på landet, og er redaktør for tidsskriftet The Land. Originalt nok tjener han til livet med å selge ljåer. Vi håper at hans bok blir en salgssuksess, viktig som den er:

Her diskuteres helse- og miljøargumentene av landbruk og inntak av kjøtt i rike og fattige land. Fairlies argumenter er basert på omfattende forskning. Han analyserer effektiviteten i moderne landbruk, den politiske debatten og argumentene for og imot vegetarkost og kjøttspising og landbrukets økonomiske aktører, fra bøndene via matvarekjedene til kjemisk industri og globale energiselskaper.

Forfatteren gjør en så grundig jobb at det etterpå er blitt en pine å lese lettvinte avisinnlegg om den ”helse- og miljøskadelige kjøttproduksjonen”. Ikke bare viser Fairlie at tallene for miljøkostnadene for å ale fram kjøtt er grovt overdrevet, det finnes dessuten alternativer som er helse- og miljøvennlig overlegne dagens stordrift og som utnytter jordas ressurser bedre enn om man hadde nedlagt all kjøttproduksjon.

Les boka grundig, og du får uslåelige argumenter i debatten om at jordas klima og kjøttproduksjon og hvorvidt flere munner kan mettes uten kjøtt. Boka er særdeles godt dokumentert og inneholder et stikkordregister på hele 22 sider.

Fairlie, Simon. Meat. A benign extravagance. UK: Permanent Publications, Hyden House Ltd., 2010. 322 sider, heftet: www.amazon.co.uk ca. NOK 140.

 Myten om den sunne vegetarkosten

Boka slår beina under helseargumentene til fordel for vegetarkost. Lierre Keith var selv veganer i nesten 20 år og var hellig overbevist om at alt annet var moralsk forkastelig og helsemessig uforsvarlig. Gradvis sviktende helse gjorde at argumentene for å leve vegetarisk falt ett om gangen. Bare ett argument gjenstår: Dagens fabrikkjordbruk er ikke opprettholdbart og heller ikke helsebringende. Imidlertid finnes det alternativer basert på hva mennesket er best tilpasset å spise. Ifølge Keith er mennesket best tilpasset et ”steinalderkosthold”. Kjøtt har stått på menyen i omkring 2 millioner år, og verken korn, bønner eller kumelk kan gi grunnlag for bedre helse.

Vegetarianere har tendens til å overdrive: Noen aktivister påstår at to voksende kyllinger legger beslag på 3,8 mål jord, men erfaringer med bærekraftig landbruk viser at 250 kyllinger kan vokse opp der. En miljøforfatter anslo at konverteringen av kraftfôr (korn) til storfekjøtt bare var 12-16 : 1. Kyr i rotasjonsbruk med variert produksjon produserer imidlertid kjøtt uten noen tilskudd av slik ”menneskemat”.

Keith gjennomgår vegetarianeres moralske, politiske og helsemessige argumenter og viser at ingen av dem er holdbare. I siste del av boka skisserer hun hvordan matproduksjonen kan organiseres slik at flere får god helse og vi tar vare på miljøet.

Dette er nok en veldokumentert bok med 13 sider referanser, men mangler dessverre stikkordregister. Les den likevel og besøk forfatterens hjemmeside: www.lierrekeith.com.

Keith, Lierre. The vegetarian myth. Food, justice and sustainability. Oakland, CA: Flashpoint Press, 2009. 309 sider, heftet: www.amazon.co.uk ca. NOK 100.