Kvinners helse kan ikke vente på langsom politikk. Nå knytter enda en studie PFAS til hormonforstyrrelser. Likevel er stoffene fortsatt tillatt i en rekke produkter.

Av journalist Julia Schreiner Benito

Evighetskjemikalier i hverdagen – når kommer politikken etter forskningen?

Kvinners hormonhelse ofres for «praktiske» kjemikalier: En ny studie publisert i JAMA Network Open viser at såkalte PFAS-stoffer kan gi hormonforstyrrelser. Allerede vet vi at PFAS-kjemikalier vedvarer, hoper seg opp i kroppen og er biologisk aktive. Med denne studien knyttes de også tydeligere til hormonforstyrrelser hos kvinner.

Forstyrrelser i kjønnshormoner kan påvirke menstruasjonssyklus, eggløsning og fertilitet. Flere studier finner sammenhenger mellom PFAS og nedsatt fruktbarhet.

Tidlig overgangsalder

PFAS er dessuten assosiert med tidligere overgangsalder, endret nivå av østrogen og progesteron, samt økt risiko for hormonrelaterte plager. Hos gravide er PFAS knyttet til lavere fødselsvekt, svangerskapskomplikasjoner og påvirkning av fosterets hormon- og immunsystem.

I tillegg viser forskning at PFAS kan påvirke stoffskiftet og skjoldkjertelen, noe som er særlig relevant for kvinner fordi flere rammes av stoffskiftesykdommer enn menn. Det finnes også indikasjoner på sammenheng mellom PFAS og økt risiko for hormonrelaterte kreftformer, et område som undersøkes videre.

Kvinners hormonhelse som akseptabel risiko

Effektene kan oppstå ved langvarig eksponering for lave nivåer, og fordi PFAS brytes svært sakte ned, kan belastningen vare lenge. Likevel brukes stoffene i mange hverdagsprodukter i Norge og EU, blant annet for å gjøre produkter fett-, vann- og smussavvisende. De finnes også i matemballasje, regntøy, kosmetikk og stekepanner.

Kunnskapen er der. Reguleringen er et politisk valg.

Nøkkeltall fra studien publisert i JAMA

• Deltakere: ~2 000 kvinner
• Datagrunnlag: NHANES (USA)
• Periode: 2015–2020
• Analysert: Flere PFAS-stoffer + kjemikalieblandinger
• Hovedfunn:
  • Økte PFAS-nivåer → økt risiko for hormonell dysfunksjon
  • n-PFOS viste sterkest sammenheng
  • Blandinger kan forsterke hormonpåvirkning
• Utbredelse: PFAS påvises hos nesten hele befolkningen

Hvor ble det av «føre var»?

I Norge og EU er føre-var-prinsippet formelt forankret i politikken. I beste fall brukes prinsippet først når skaden er godt dokumentert og vanskelig å reversere.

Regelverket for kjemikalier er typisk bygget rundt vurdering av enkeltstoffer. I virkeligheten eksponeres vi for komplekse blandinger hver dag, hele livet. Når dokumentasjonen til slutt blir «god nok», er stoffene allerede spredt i miljøet, i kroppene våre og til kommende generasjoner.

I mellomtiden individualiseres ansvaret: For å bøte på den jobben våre myndigheter ikke gjør, må vi lete etter bedre produkter i et marked der slike knapt finnes og prøve å forstå kjemiske betegnelser.

Fra forbrukeransvar til politisk handling

Vi rådes til å lese ingredienslister, velge «PFAS-fritt» og redusere eksponering, men det er umulig å velge seg helt bort fra kjemikalier som finnes i emballasje, tekstiler og innemiljø.

Hormonhelse kan ikke overlates til individuelle valg!

Reguleringen må ligge foran forskningen – ikke komme nølende etter. Hvor lenge skal kvinners hormonhelse ofres for «nyttige» kjemikalier?

Hvor mange studier må til før helse prioriteres høyere enn kjemisk bekvemmelighet?