Skip to main content

Placebo uten lureri

I medikamentforsøk observeres ofte at kontrollgruppa som får et antatt uvirksomt stoff, den såkalte placebogruppa, også merker bedring i sine symptomer. Det antas at slike responser kun kommer når pasientene tror at de får aktive virkestoffer. Imidlertid er det ofte slik at de fleste plager over tid blir bedre enten man gjør noe med dem eller ei. Slik ”narrebehandling” er omstridt blant annet fordi denne metoden er særlig godt egnet for å utføre forsøk med isolerte virkestoffer som finnes i farmasøytiske medikamenter.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.


En gruppe nordamerikanske forskere ønsket å teste om placebo kan ha virkning selv om pasientene vet at de får placebo. De valgte ut 80 personer (hvorav 56 kvinner) med irritabel tarmsyndrom. Det ble trukket lodd om hvem som skulle få slik ”åpen” placebo og hvem som skulle være kontrollgruppe uten behandling. ”Åpen” placebo ble presentert som ”placebopiller lagd av uvirksomt stoff, som sukkerpiller, som i kliniske studier er vist å gi bedring i symptomer på irritert tarm gjennom selvhelbredende prosesser i kropp og sinn.” Disse skulle tas to ganger daglig. Forskerne gjorde det ikke bare helt klart for pasientene at disse pillene ikke hadde aktive ingredienser og var lagd av uvirksomme stoffer, de trykket også ”placebo” på boksene. De fortalte pasientene at de ikke trengte å tro på en placeboeffekt, det viktige var å ta pillene. Pasientene ble undersøkt etter tre uker. Nesten dobbelt så stor andel av den åpne placebogruppa rapporterte om bedring i symptomene sammenliknet med kontrollgruppa (59 vs. 35 %). Også på andre måter doblet placebogruppa sin bedring på en måte som tilsvarer det man kan observere hos de kraftigste medikamentene for denne lidelsen. IM

LES OGSÅ  Kan vi stole på Wikipedia?

Kommentar: Det er flere problemer med bruk av “placebo”. Blant annet er det teoretisk umulig å gi et stoff som ikke har noen som helst virkninger fordi alt vi putter i munnen, kan påvirke oss fysiologisk. Alle stoffer har en elektromagnetisk egenresonans som kan påvirke celler eller vev, og det kan finnes virksomme stoffer som har biokjemiske effekter. Sukker har kjente virkninger, og sukkerpiller vil derfor ha fysiologiske virkinger, selv om disse virkningene er små. Det er kjent at psykologiske faktorer kan påvirke kroppslige funksjoner, inkludert mage- og tarmfunksjon. Etter vår oppfatning er det mest korrekt å kalle virkningene i det nevnte forsøket psykosomatiske. DVP

Kilde: Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM mfl. Placebos without deception: A randomized controlled trial in irritable bowel syndrome. PLoS One 2010; 5 (12): e15591.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner