Hva foregår i hodet på et menneske som plutselig får ansiktsskader for livet? Etter 4. august 2020, da flere tusen tonn ammoniumnitrat¹ eksploderte i Beiruts havn, er Libanon et land fullt av arr. Kirurgen Nabil Fakih² utfører gratis plastisk kirurgi til noen av de omkring 5 000 som ble skadd i eksplosjonen.

Tekst Linnea Fehrm     Foto Hasan Shaaban     Bearbeidet/oversatt Dag Viljen Poleszynski

Trykkbølgen fra de 2 750 tonnene ammoniumnitrat som eksploderte i Beiruts havn, dro med seg vinduer flere kilometer fra ulykkesstedet. Tusentalls pasienter strømmet inn på de offentlige sykehusene, og stressede leger sydde sammen deres ansikter i ekspressfart. I dag bruker Nabil Fakih en stor del av sin tid til å korrigere provisoriske operasjoner fra de kaotiske dagene. Han plukker fortsatt ut glassbiter fra sine pasienters barn.

En del pasienter spør gang på gang om arrene kommer til å forsvinne. Jeg svarer at ingen arr forsvinner, men jeg kan gjøre dem mindre synlige, sier Fakih.

– De fleste har flere skader i ansiktet enn på kroppen, majoriteten har splintskader. Halvparten er traumatisert. Jeg kjenner det, jeg kjenner deres smerte, sier Fakih.

Forskning har vist at personer med synlige arr ofte lider av depresjon og angst og at det finnes en kobling mellom utseendekomplekser og posttraumatisk stress etter en brannskade. 

Unge kvinner har det vanskeligst

Ifølge forskere er depresjoner og angst på grunn av ansiktsskader vanligst blant kvinner og personer under 50 år. Nabil Fakih mener at det ikke er overraskende i dagens Instagram-samfunn, der kvinnelighet likestilles med skjønnhet.    

– I libanesisk kultur er det særlig hardt press på kvinner om å være vakre. Jeg har bodd i Spana, USA, Brasil og andre land. Ingen steder utenfor Libanon har jeg sett fjortenåringer bestille helkroppsdepilasjoner. Det er ikke uten grunn at Beirut er en plastikkoperasjonenes hot spot, sier han og fortsetter:

– Jeg ser at pasienter mellom ti og tretti har det vanskeligst.Pasienter over femti kan være forfengelige, foreta ansiktsløftninger og liknende, men de har lettere for å akseptereforandringer på sine kropper.

Nabil Fakih mener at en del av vanskelighetene for de unge er at arbeidsgivere i Libanon ofte ansetter etter utseendet, dersom det ikke oppveies av erfaring og kontakter.

– Synlige arr genererer en følelse av undervurdering fra samfunnet. De med et godt selvbilde klarer seg uten slike utfordringer med psyken intakt ifølge det jeg har sett. De som er nøye med hvordan de kler seg, pedantiske personlighetstyper får oftere psykiske problemer.

Forrige høsten slo den verste finanskrisen i Libanons moderne historie til. De som fortsatt har jobb, får nå bare en åttendedel av den lønna de fikk for et år siden, samtidig som prisen på mat er mer enn fordoblet. Den usikre politiske og økonomiske situasjonen har hatt stor innvirkning på befolkningens psykiske helse. 

For mange som har gjennomlevd år med krig og konflikt, ble eksplosjonen et traume som vekket til live gamle traumer. Fortsatt er det en vanlig oppfatning blant eldre generasjoner som har vært gjennom den 15 år lange borgerkrigen, at de ikke behøver hjelp. Selvmordsraten har økt, samtidig som psykisk uhelse og sykdom er omgitt av stigma i Libanon.

Selvbildet gikk tapt

Antonin Guinche har ansvar for Leger uten grensers program for psykisk helse i Libanon. Fram til desember 2019 koordinerte han en gruppe psykologer som tilbød gratis rådgivning i ulike deler av Beirut. 

– Libanesere har et kollektivt selvbilde av å være sterke og utholdende og å kunne komme seg gjennom hva som helst med hverandres hjelp, sier Guinche.

Han mener at det ar vanskelig å trekke et skarpt skille mellom rekken av traumer som har belastet libanesernes psyke de siste årene – politiske uroligheter, økonomisk krise og så eksplosjonen og alt den førte med seg.

– Eksplosjonen liknet derimot ingenting vi tidligere har gjennomlevd. Den var så uventet at folk ikke visste hvordan de skulle reagere. Håndterningsmekanismer fra tidligere hendelser fungerte ikke, og folk kunne ikke hjelpe hverandre. Nå lever ofrene med traumer innprentet i deres fysiske kropper gjennom arrdannelser, hvilket kan være traumatiserende i seg selv.

En psykologisk teori av de britiske forskerne Tim Moss og Ben Rosser beskriver huden som en beskyttelsesbarriere mellom jeget og omgivelsen. Et arr kan derfor føles som en invadering – barrieren er ikke lengre hel, og jeget er eksponert. En slik invadering kan være vanskelig å akseptere som en ny del av seg selv. Pasienter må sørge over det som er tapt, og ofte mangler en naturlig overgang mellom de to selvbildene.

Blant annet psykologen Ruth Macleod har vist a pasienter har tendens til å idealisere jeget før de fikk arrene og nedvurdere jeget etterpå, hvilket tyder på at selvbildet forverres etter at arrene oppsto. MacLeod og andre forskere har beskrevet hvordan personer med synlige arr foretrekker å være ensomme og unngår aktiviteter der de kan iakttas av andre, hvilket i sin tur viser betydningen av støtte fra familie og venner.

Par forteller at skadene førte dem sammen

Ikke sjeldent leder arr i ansiktet til dårligere sosiale forhold, for eksempel fordi andre stirrer på arret istedenfor å holde øyekontakt.Det kan i sin tur lede til følelse av skam, aggresjon og unnvikende atferd. Nabil Fakih kjenner det igjen hos sine pasienter og sier at de med støtte hjemmefra, ser ut til å bære på mindre traumer etter ansiktsskadene.

– I et forhold tror jeg det viktigste er å forsøke å forstå. Det samme gjelder plastikkirurger. Jeg må vise mine pasienter at jeg forstår hvordan de har det, at jeg gjør mitt aller beste og at jeg gjør det for dem. Det viktigste for en lege eller kirurg er å prate med pasienten.

Han forteller om unge pasienter som har sagt at deres arr markerer noe viktig som hendte i Libanon, og at det har blitt en del av dem.

– Det kommer par som forteller at deres felles skader har ført dem sammen. For dem blir arrene et slags symbol for hva de har gått gjennom sammen. En ung, kvinnelig pasient sa til meg at hun fridde til kjæresten etter eksplosjonen.Vi erment for hverandre fordi vi overlevde dette, sa hun.

Om artikkelorfatteren

Linnea Fehrm fra Smygehamn i Sverige (f. 1986) er utdannet journalist med base i Sør-Amerika. Hun er sterkt engasjert i de sosiale forskjellene i og politiske prosessene som har skjedd i ulike land og har oppholdt seg i lengre tid blant annet i Venezuela, som de siste åra har gjennomgått en alvorlig økonomisk krise. Hun hadde en artikkel om forholdene i Venezuela i Helsemagasinet nr. 2/2019.
E-post: fehrm.linnea@gmail.com

Kilder:

1 https://omni.se/myndigheternas-forklaring-2-750-ton-ammoniumnitrat/a/qL2BlO

2 http://www.drnabilfakih.com/